Kommunal søppel-fiasko
Forrige nummer av Universitetsavisa trekker den konklusjon at
Trondheim kommunes program for avfallsreduksjon har mislykkes («Kommunal
søppel-fiasko»).
Å beskrive avfallsystemet som en fiasko er misvisende.
Selv om Trondheim kommune ønsker en reduksjon i
avfallsmengden, er første skritt å redusere veksten i
avfallsmengden. Her er mitt inntrykk at prosjektet er kommet godt
igang, selv om det er for tidlig å trekke bastante
konklusjoner. Det andre målet var å sortere mer av
avfallet for gjenbruk eller forbrenning, og at det miljøskadelige
avfallet kunne få en mer betryggende behandling. Som det
fremgår av reportasjen, så kan vi allerede konkludere
med at dette målet blir nådd.
Men reportasjen kommer også inn på hvordan Lokal
agenda 21 spiller inn - med andre ord hvordan byens innbyggere kan
oppmuntres til å engasjere seg selv i miljøspørsmål
og endre sin egen miljøadferd. På den ene siden vises
det til at kommunen gjorde for lite gjennom å sette for
strenge rammer for prosjektet og at den politiske ledelsen ikke
fulgte opp prosjektet, mens det på den andre siden sies at
kommunen gjorde for mye i og med at Lokal agenda 21 skal være
et «grasrotinitiativ».
Nå er jeg uenig i at kommunen eller den politiske ledelsen
har gjort for lite, men i alle fall har ikke kommunen både
gjort for lite og for mye. Og Høyres oppfatning er at
«grasrotinitiativ» for et bedre miljø kan ikke
vedtas og gjennomføres av offentlig ansatte koordinatorer,
selv om det offentlige kan bidra med informasjon, råd, hjelp
og tilrettelegging. Kildesorteringen har sine feil og mangler, men
den gjør det mulig for byens innbyggere å sortere
gjenbrukbart, brennbart og miljøfarlig avfall - nå er
det opp til «grasrotengasjementet» hvor vellykket
sorteringen skal bli, og om flere prøver å redusere
avfallsmengden ved å unngå varer med unødvendig
mye emballasje etc.
Nå er heldigvis innbyggerne i Trondheim opptatt av miljøspørsmål
og nærmiljøspørsmål i en lang rekke
saker, selv om dette ikke nødvendigvis kalles «Lokal
agenda 21» eller lignende. For min del trenger vi knapt
internasjonale konvensjoner som «Lokal agenda 21» for å
forstå at initiativ fra innbyggere må tas seriøst
av offentlig sektor og at vi alle må prøve å ta
mer ansvar for hva våre egne handlinger betyr for miljøet.
Uten at jeg dermed er imot slike kampanjer en gang imellom.
Men etter å ha lest reportasjen, må jeg få
stille spørsmål om hva i all verden er det Lokal
Agenda 21 har med Reinaområdet («Svartlamon») å
gjøre? En ting er at Reina ikke var omfattet av de områdene
som ble utpekt til prøveområder for Lokal Agenda 21 på
Lademoen, og ligger langt unna det området som var utprøving
for kildesortering. Men hvis det er slik at noen tror at Lokal
Agenda 21 betyr at en aksjonsgruppe kan gjøre krav på
å få 35 millioner i subsidier (hittil), at samfunnet
skal kaste vrak på overordnede planer for en god byutvikling
og effektivitet med korte transportavstander imellom industri,
jenbane, vei og havn - ja da har man rett og slett ikke skjønt
hva Lokal Agenda 21 dreier seg om.
At flertallet i Bystyret mot Høyres stemmer valgte å
gi etter i Reina-saken, får være noe de må ta
ansvar for uten noen «Lokal agenda 21» retorikk.
Lars Magnussen,
Kommunalråd (Høyre)
|