Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Da jeg etter hvert har oppnådd en viss fartstid her på Dragvoll, mener jeg å ha tilstrekkelig grunnlag til å kunne uttale meg litt om forholdene her. Selv om jeg rent generelt trives veldig godt på Dragvoll, er det en del sider ved driften som helt klart kan diskuteres: 

EDB-tjenesten på Dragvoll 

Den av aktørene som det er mest nærliggende å begynne, med er EDB-tjenesten. Den 2. november 1998 medførte EDB-tjenestens omlegging av internett-tilkoblingene at det med ett ikke lenger var mulig å logge seg på nettet fra noen av maskinene på HF-fakultetets hovedfags PC-lab 6314. Dette fikk EDB-tjenesten raskt beskjed om. Til tross for både denne og flere påfølgende påminnelser fra brukernes side skjedde intet før 18. desember. EDB-tjenesten kan kanskje ha hatt sine grunner til å drøye slik med dette. Uansett synes jeg at de godt kunne gått ut med informasjon om hva som hadde skjedd, hvor saken sto og hvordan vi skulle klare oss inntil problemet ble løst. 

Selv ikke etter at de nye internettilkoblingene var på plass, fungerte de. Hvorfor EDB-tjenesten ikke umiddelbart fikk rettet opp denne åpenbare feilen i forbindelse med installasjonen, har jeg ingen formening om. Men feilen var på sett og vis deres egen, i og med at den ganske enkelt skyldtes at EDB-tjenestens egne «rigide» restriksjoner som gjelder for disse maskinene medførte at maskinene ikke ville godta filnavnet på de nye snarveiene. Dette var imidlertid ikke verre enn at brukerne selv fikset dette den 6. januar. Da hadde vi imidlertid vært uten internetttilkobling i 66 døgn. 

Ellers kan jeg nevne at det interne nettverket på samme PC-lab har hatt en tendens til ligge nede med jevne mellomrom (særlig i helger) slik at ingen av PCene på den laben kan benyttes. Dette synes jeg er for dårlig, særlig etter som det er en hovedfags-PC-lab vi her snakker om. Man kan jo lure på når vi egentlig vil få den samme service, og driftssikkerhet som i de største PC-labene? 

En annen sak er at EDB-tjenesten var så grundig i sin iver etter å rydde opp på maskinene på PC-lab 4402, at den klarte å slette programvare den selv har lagt inn på en av maskinene for at det skal være mulig å benytte scanneren som står ved siden av den. Også i dette tilfellet tok det flere klager, påminnelser og uforholdsmessig lang tid før problemet ble løst. 

Toalettene på Dragvoll 

EDB-tjenesten er imidlertid ikke eneste instans hvis virke har klare rom for forbedringer. De ansvarlige for driften av toalettene har såvist også sitt å ta fatt i. Av forståelige grunner har jeg imidlertid bare kjennskap til situasjonen på herretoalettene. Der har det ikke vært brukt luktfjernere i pissoarene på flere år (er dette for å spare penger?). Etter mitt syn bør alle offentlige steder med respekt for seg selv benytte luktfjernere i sine pissoarer. Situasjonen slik den er nå, opplever jeg som litt ekkel fordi langt fra alle brukerne er like grundige når det gjelder å skylle pissoaret etter bruk. Ofte er det derfor en ubehagelig lukt på herretoalettene. Et annet problem i forbindelse med toalettene er at mange av varmlufts-håndtørrerne som ble installert for noen år siden (for å spare tørkepapir), ikke virker i det hele tatt, eller virker dårlig. 

Telefonkataloger ved de offentlige telefonboksene på Dragvoll 

Et tredje område hvor situasjonen for tiden er godt under pari her på Dragvoll, er tilbudet av telefonkataloger ved de offentlige telefonene. For det første er dette utvalget per i dag særdeles mangelfullt fordi ingenting blir gjort for å kompensere det svinnet man må regne med gjennom tidens løp. For det andre er de katalogene som fremdeles finnes, gamle (de fleste er fra 1995 og 1996, den eldste jeg har observert, er faktisk så gammel som 1992/93 og opererer med 6-sifrede telefonnumre) og i til dels dårlig stand, grunnet flittig bruk over flere år. Slik jeg ser det, bør alle telefonkatalogene skiftes ut minst annet hvert år, aller helst årlig. 

TV-tilbudet på Dragvoll 

En fjerde ting som hører med når jeg først er i gang, er TV-tilbudet i velferdsrommet. For det første finnes det kun ett apparat (tidligere fantes det faktisk to, hvor har det andre tatt veien mon tro?). For det andre så merkes det at dette apparatet nok har sett sine aller beste dager. Det tar i hvert fall urimelig lang tid å starte det skikkelig opp. Videre kan det nevnes at det ser ut til at man ikke får inn NRK2. 

Som et minimum synes jeg at det bør være minst to apparater tilgjengelig, ett i hver del av kantinen på nivå 3. Eller kanskje røykekantinen i nivå 4 kan gjøres om til en trivelig TV-stue? Videre bør alle eter-kanalene NRK1, NRK2, TV2 og TV-Norge kunne tas inn på disse apparatene. Dette er som nevnt det jeg anser som et minimum. Det ideelle er at TV-apparatene også har Tekst-TV og at det sørges for tilknytning til kabel/parabol + eventuelt et videoapparat. Dette for å oppmuntre studentene til å følge med i nyhetsutviklingen. For selv om vi har tilgang til Internet her på huset, blir det likevel aldri helt det samme som å få f.eks CNN, BBC eller Discovery direkte på skjermen. I tillegg ville det garantert vært et særdeles populært tiltak dersom man hadde gått til anskaffelse av TV3, slik at alle studentene ville fått lik mulighet til å se Champions League og andre sentrale sportsbegivenheter den kanalen har sikret seg rettighetene til. 

Åpningstidene på Dragvoll 

I tillegg til alt dette vil jeg trekke frem åpningstider som et femte område man burde se på. I perioder med lite aktivitet på Dragvoll er åpningstidene gjerne svært begrensede. Særlig er det stengetidspunktet som justeres. Dersom det er behov for kortere åpningstider i enkelte perioder, bør man også kunne justere åpningstidene om morgenen (det er ikke alle som er A-mennesker og morgenfugler). I stedet for å ha åpent fra 08:00 til 15:30 like over nyttår, kunne biblioteket på Dragvoll heller holdt åpent i perioden 09:00 til 16:30 (akkurat like mange timer, men langt bedre for brukerne, som tross alt utgjør et langt større antall enn de ansatte). Også posten kunne med fordel hatt åpent minst en time lenger, i hvert fall i perioder med stor aktivitet. Det hadde de sikkert også hatt dersom ledelsen ved Dragvoll hadde talt studentenes sak og bedt dem om det. 

SiTS-kantinen på Dragvoll 

I en gjennomgang av denne typen hører en vurdering av SiTS-kantinen naturligvis med. Rent arkitektonisk og interiørmessig er SiTS-kantinene og Grillen på Dragvoll greie steder å spise. Men trivelige omgivelser gjør ikke god mat i seg selv. Den maten vi får servert her, er etter mitt skjønn jevnt over OK, dersom man bare tar i betraktning at mye av den ikke lages fra grunnen av på Dragvoll, og at det tross alt er en universitetskantine vi har med å gjøre, ikke en restaurant. For øvrig må det nevnes at pizzaen som serveres i Grillen, har blitt betydelig bedre i det siste - godt jobbet!!! 

Når dette er sagt, er det likevel ting å sette fingeren på: 

Dragvoll ligger vitterlig i Trøndelag, hvorfor serveres det da aldri sodd i kantinen på Dragvoll? Sodd er både godt og burde egne seg for servering i kantinen. Til sammenlikning serverer (det gjorde de i hvert fall da jeg gikk der) kantinen ved Høgskolen i Stavanger komle (=klubb/raspeball) hver torsdag. 

Videre hadde det vært en meget god idé om SiTS kunne blitt noe romsligere med tilbehøret til de ulike rettene. Særlig savner jeg smeltet smør som tilbehør til kokt eller dampet fisk, som et alternativ til rømmen som i dag ofte er eneste valgmulighet. 

Videre ville det også innebære en heving av nivået hos SiTS dersom Thousand Island Dressing hadde blitt servert som tilbehør til de ulike salatene etter samme prinsipp som den rømmen som i dag følger med laksen. For å unngå sløsing (for jeg antar at det er derfor SiTS i dag tar seg ekstra betalt for dressingen) kan SiTS begynne å håndtere dressingen på samme måte som de nå gjør med rømmen, nemlig å la servitøren håndtere den bak disken. 

Dette leder meg til siste kommentar om SiTS. I løpet av de siste årene har de satt prislapper på alt fra engangs-teskjeer og pappkrus til ketchup, sennep og dressing. Kan hende skyldes dette at «fattige» studenter er en gruppe som gjerne tar godt for seg av slike ting, dersom de er gratis. Jeg har imidlertid liten sans for disse «tilleggsavgiftene» slik de praktiseres i dag. Slik det er nå, kan man jo begynne å lure på hvor grensen egentlig går og om vi snart også må betale ekstra for salt, pepper og servietter? Slik jeg ser det, bør systemet endres noe. I stedet for å betale for tilbehøret uansett hvor lite man bruker, burde man ha visse kvoter. I dag er det slik at man slipper å betale for pappkrus ved kjøp av kaffe/te. Hvorfor ikke innføre samme prinsipp for Thousand Island, ketchup og sennep ved kjøp av retter der dette hører naturlig med? Problemet med ketchup/sennep kan også løses ved å ha dette i store beholdere som studentene kan tappe av (jfr. MacDonald's) da burde forbruket komme såpass under kontroll at dagens tilleggspriser for dette kan fjernes. 

Konklusjon: 

Som vi har sett, er Dragvoll et flott sted å studere, men at det også finnes enkelte ting vi som studenter/brukere/kunder på Dragvoll ikke bør si oss helt fornøyd med. Slik jeg ser det, burde det være mulig å bedre situasjonen merkbart dersom studentorganisasjonene og ledelsen ved NTNU engasjerer seg mer i denne typen saker. 

Skal jeg gi noen velmente råd, må det være mer satsing på: 

* Innhenting av informasjon om situasjonen slik den forholder seg for brukerne. Da vil man bedre vite hva de aktuelle problemer består i, og hvor behovet for innsats til en hver tid er størst. 

* Vedlikehold og oppgraderinger der behovet er størst. 

* Innføring av offisielle kvalitetsmål. Det bør f.eks være begrenset hvor lenge EDB-tjensten skal kunne somle med å rette opp betydelige feil. 

* Postkasser hvor studentene kan legge lapper med tilbakemeldinger. Dette finnes alt hos SiTS, så jeg tenker i dette tilfellet mest på postkasser for tilbakemeldinger om feil og problemer på PC-labene, toalettene, etc. 

En idé kan være å opprette en egen «servicetjeneste», med eneste oppgave å passe på at de ulike andre instansene gjør jobben sin godt nok. Jeg vil tippe at dersom vi hadde hatt en slik «servicetjeneste» som i fjor høst kunne sagt til EDB-tjenesten at: «situasjonen på PC-lab 6314 er ikke tilfredsstillende og må rettes på så snart som mulig», ville vi 
aldri ha trengt å vente i 66 døgn på å få internettilkoblingen vår i orden igjen.