Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

I et rundskriv til fakulteter, institutter og faglærere, datert 27.01.99, gjør studiedirektøren oppmerksom på at f.o.m. våreksamen 1999 skal eksamensoppgavene som hovedregel gis på begge målformer (nynorsk og bokmål). Brevet fra Lauritzen viser til §11a i «Forskrift om eksamen ved NTNU» av 19. juni 1997. Denne paragrafen, som ble tilføyd av Kollegiet ifjor høst og derfor ikke kan spores i «Studiehåndbok 1998-99», henviser til Kulturdepartementets (KD) «Forskrift om målform i eksamensoppgaver» av 7. juni 1987, der bestemmelsen forkynnes i §2. Det er videre gått ut informasjon til studentene på sivilingeniør-, sivilarkitekt- og doktoringeniørstudiet om at disse heretter vil få eksamens-oppgavene på den målform de selv ønsker. 

Tilbudet om eksamen på begge målformer avviker fra innarbeidd praksis på Gløshaugen, der faglærer utformer oppgavene på den målform hun selv foretrekker. Denne praksis er både rasjonell og ressursbesparende. Ordningen har lenge vært kjent i KUF ? uten innsigelser fra det hold. Men andre målvektere har vært på «krigsstien». Norsk Språkråd har gjentatte ganger klaget over at NTNU/NTH's praksis bryter med gjeldende forskrift, og Studentmållaget i Nidaros har klaget universitetet for brudd på «Lov om målbruk i offentleg teneste» og manglende respekt for studentenes rettigheter, (jfr. Under Dusken, nr.8/98). 

Studieavdeling og Kollegium har åpenbart finstudert KD's forskrifter til loven av 11. april, Nr. 5, 1980 - den om målbruk i offentlig tjeneste. Men har de lest loven? For her står det vitterlig i §2 at; «I Den norske kyrkja, i undervisningsverksemd og i rettsstellet gjeld lova berre den administrative delen av verksemda». Dette er da ikke til å misforstå?«Mållovens» bestemmelser om plikt til «... å nytta bokmål og nynorsk etter dei reglane som til kvar tid gjeld for målbruk i statstenesta» (§4) gjelder m.a.o. ikke for den faglige virksomheten ved NTNU. Den innarbeidde praksis på Gløshaugen (hva angår målform på eksamensoppgavene) ligger således godt innenfor lovens rammer. De «målbevisste» skrivekarle og -kvende i KD har ingen frihet til å forme bindende forskrifter uten forankring i loven. 

Nå kan man naturligvis hevde at utforming av eksamensoppgavene hører under «den administrative delen av verksemda». I lyse vårkvelder, når fristen for innlevering nærmer seg med lynets fart, kan nok dette være en besnærende tanke. Men ingen faglærer tror vel for alvor at administrasjonen v/studiedirektøren og hans mannskap er beredt (eller kompetent) til å overta denne oppgaven? Eksamensoppgavene hører i min verden til den faglige siden av NTNU's virksomheten og er således unntatt fra «Mållovens» krav. 

Rett skal være rett. Departementets forskrift åpner for unntak fra hovedregelen (om eksamensoppgaver på begge målformer), og studiedirektøren opplyser også om dette i sitt rundskriv datert 27. januar. Blant annet kan lærestedet gjøre unntak dersom (§3c) «fagterminologi manglar eller er ukjend for kandidatane i ei målform, og det derfor kan vere fare for mistydinger» eller dersom «særleg omfattande eksamensoppgåver må lagast på svært kort tid på grunn av nye reglar eller andre spesielle tilhøve». Slik er det vel nesten bestandig, så denne bestemmelsen virker i utgangspunktet ganske romslig. Men reglene for unntak er strenge, heter det. Når du som faglærer leser dette, kan det alt være for sent med tanke på våreksamen. For vedtak om unntak må være fattet senest 3måneder før den aktuelle eksamen, skriver studiedirektøren. Vedtak fattet på et senere tidspunkt er ugyldig. 

På sivilingeniørstudiet bruker vi allerede i dag betydelige ressurser på eksamensavvikling. Den nye paragraf i eksamensforskriftene (§11a) betyr ytterligere øding av ressurser på denne oppgaven til fortrengsel for primæroppgavene - som er undervisning og forskning. Utforming av eksamen både på nynorsk og bokmål (og dessuten ofte på engelsk) er ikke gjort ved noen enkle tastetrykk. En eksamensoppgave er et offentlig dokument med krav til kvalitetssikring, herunder presis språkbruk. Og mens begge målformer er kurant å lese (om man legger litt godvilje til) for alle som behersker norsk, er det noe ganske annet sak å skrive på sidemål - og da spesielt når dette er nynorsk. Vi skal få se mye tvilsom norsk i eksamensoppgavene heretter, dersom §11a skal etterleves. Forskriften representerer et målstrev uten rasjonell mening og er trolig mer til skade enn til gavn for nynorsken. Det dobbeltarbeid som §11a legger opp til er likevel min fremste innvending mot reformen. Jeg kunne nok gå med på å skrive eksamen på nynorsk fra tid til annen - for den gode saks skyld. Men da ikke på bokmål i tillegg! 

Studiedirektøren har nå lovet studentene at de f.o.m. våreksamen 1999 vil få oppgavene på den målform de selv ønsker. Det er et dristig løfte - med troverdighet på linje med Julenissen? Jeg vil anbefale at NTNUs ledelse revurderer §11a i eksamensforskriften og forsvarer den praksis vi har fulgt ved NTH gjennom alle år. I tillegg må man gjerne appellere til faglærere som kjenner seg hjemme i nynorsk om å benytte denne målform også på eksamen.