Trøste
og bære!
Universitetsavisa nr 1 1999
inneholder mange oppslag - bl.a. om utenlandske universiteter som
fester grepet om Norge, budsjettkutt, tanker fra en utgått
instituttbestyrer - som alle tyder på at framtidige
medarbeidere ved NTNU vil stilles overfor store utfordringer som må
løses i fellesskap.
Så fanges oppmerksomheten
av uttalelser fra en innleid ORGUT-konsulent på seminar for
nyvalgte instituttledere. Konsulenten «erklærte omsvøpsløst
at en leders lojalitet går oppover og bare oppover»
..... «at i forhold til en underordnet skal ikke en leder føle
lojalitet, men tillit» mens - og merk dette,
grasrotprofessorer - «at det er irrelevant om de
underordnede har tillit til sjefen».
«Trøste og bære»
var det svakeste av de uttrykk som falt meg inn. Her har jeg for
ikke lenge siden lyttet til en meget respektert
universitetspresident som i sin forelesningsserie om
organisasjoner for framtidige amerikanske ledere hevdet at
virkelig autoritet tildeles en leder fra hans/hennes underordnede,
og ellers stiller spørsmål ved mange trekk ved
tradisjonell amerikansk lederstil. Denne preges jo bl.a. av
nettopp slike prinsipper som ORGUT-konsulenten framførte -
som overskrifter i herværende aviser rapporterer noen
konsekvenser av:
«Suit/Business group says
employers have right to lie» - også rett opp i
ansiktet på en ansatt som f.eks. stiller et direkte spørsmål
om sin jobbstatus og framtid i bedriften.
Selvsagt skal NTNU hente
impulser utenfra for å bli bedre både faglig og
administrativt. Ingen systemer kan forbedre seg selv uten slike
impulser. Men hent dem ikke fra USAs multinasjonale konsern som måler
velstand og lykke etter New York-børsens index. Gjør
vi det, blir neste trinn å ansette vitenskapelige og andre
medarbeidere på åremål og med en ikke alt for
lang oppsigelsestid i perioden. Da går det kanskje ikke så
lenge før vi kan lese noe liknende som dette også i
norske aviser: «Deborah» - he said «you're such
a good worker. Everywhere we've sent you, you've done good work.
But we don't need you anymore. This is your last day.»
Framtidens NTNU-professorer
skal altså - også på et anerkjent internasjonalt
nivå - utføre tverrfaglig kreativ grunnforskning og
konstruktiv samfunnnskritisk analyse, være inspirerende
pedagoger og effektive pengeinnsamlere, alt dette uten tillit til
sine nærmeste overordnede ledere fordi slik tillit er
irrelevant for dem - deres lojalitet går jo bare oppover.
Hadde det enda vært til Vår Herre - men jeg er redd
den stopper i Departementet.
At det går an - å
foreslå noe slikt. Vennlig
hilsen
Asbjørn
Aune
pr
Blacksburg, USA |