Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Bibliotek finnes på mange steder i samfunnet, og alle er der for å tjene bestemte formål for sine eiere. Det er gode grunner til at høgskoler, kommuner, grunnskoler og forskningsinstitusjoner oppretter bibliotek for sine elever, ansatte og innbyggere. 

Bibliotekene er kraftreservoarer, fylt til randen med alt vi verdsetter ved samfunnet vårt: sosiale og vitenskapelige erfaringer, kulturskatter fra fortid og samtid og den frie debattens møter mellom tanker. På lydspor, mellom stive permer og i flagrende avispapir møter verden oss, hver dag, i bibliotekene. 

Bibliotekene er drikkevannskilder, fordi de taler til de innerste behovene i våre liv. Behovet for å lære noe nytt, trangen til å stille nysgjerrigheten, lysten til å la seg forføre av eventyret og drømmen om det storartede som kan bli virkelig. 

På disse måtene og mange andre måter dekker bibliotekene viktige behov i samfunnet og hos den enkelte. Og den som tenker etter, vil aldri slutte å glede seg over og forundres over det vidunderlige ved å ferdes i bibliotekene. 

Denne ettertanken utfordrer også to seiglivede myter om bibliotekarene og bibliotekene: forsagtheten og hysj-mentaliteten. 

Noen later til å tro at bibliotekarer er bistre damer som sitter stille i en krok og lar livet gå fordi utenfor. Det kunne ikke vært galere: De lever jo midt i livet! 

En annen myte er at det må være stille i biblioteket. Tvert imot er det helt umulig å få det stille i et bibliotek - den som går lyttende mellom reolene, vil høre mange lyder: en symfoni av stemmer fra bøkene i reolene blander seg med suset fra tankene hos leserne. Disse lydene blander seg så med med et stille «åh» fra en ettertenksom leser, og uenighet rundt et bord hvor en gruppe elever har oppdaget nye fakta som gjør virkeligheten mer virkelig enn de først trodde. 

Dette skulle egentlig være et sint innlegg av typen «bibliotekene-får-ikke-nok-ressurser». Men drømmen om bøkene tok luven fra sinnet: Bibliotekene kan ikke knekkes, bibliotekene er for vakre, for sanne, for stolte til å bukke under. Vi er på parti med virkeligheten og med framtiden - bibliotekene representerer det beste vi har å leve av og det beste vi har å leve for. Til og med politikerne har forstått det. Det er sjelden vi hører noen si noe vondt om bibliotekene - tvert i mot er det ros over hele linja. Og når vedtak og budsjetter går i mot oss - for det hender! - da skjer det forhåpentligvis fordi de akkurat der og da ikke skjønner bedre. 

Kanskje de rett og slett leser for lite, og drømmer for lite. 

Leve bibliotekene! Lev i bibliotekene!