NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet   
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes   

Teknisk ansvarlig:   
Erik Prytz Reitan

 
Universitetsavisaª   

banker på hos   

Guri Eggan   

Jobber: Ved NTNUs internasjonale avdeling, med NUFU (Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning) som ansvarsområde.   

Alder: 53   

Sivilstand: Enslig, ingen barn   

Bor: Kuhaugen  

- Hvor liker du å feriere?   

- I Trøndelag.   

- Og du jobber i Internasjonal avdeling?   

- Jeg har da reist mye før.   

- Så du synes du har reist nok nå?   

- Mjaa, det er mer at jeg har ikke tida. Dessuten har jeg hage.   

Guri Eggan har reist en del i sitt liv. I 1971 dro hun ut som ung fredskorpsdeltaker. Turen gikk til hovedstaden Kampala i Uganda. Også senere har hun vært på farten. Gjennom engasjement i internasjonale foreninger her i Trondheim skaffet hun seg etter hvert venner rundt om i verden. Flere reiser gikk med til å besøke dem. Men i de senere år har altså urtehagens ve og vel fått en mer fremtredende plass i hennes liv.   

- Hvordan var Kampala?   

- Spennende. Jeg jobbet som public relation officer i en kontor med flere frivillige organisasjoner, deriblant Redd Barna, som drev med barnehjem. Men etter hvert ble det litt for spennende, for å si det sånn. Idi Amins skrekkvelde var i ferd med å feste grepet. Først ble asiatene masseutvist. Stemningen ble etter hvert svært skremmende. Det som gjorde utslaget for mitt vedkommende, var et radioinnslag hvor Amin kunngjorde at enhver soldat eller politimann som påtraff en person som kunne mistenkes for å drive med undergravende aktiviteter, hadde rett til å drepe vedkommende. Jeg sa opp jobben samme dag.   

Det ble med andre ord et kortvarig opphold - ni måneder var det hun fikk.   

Etter Kampala jobbet hun som journalist en stund, men ble lei av det og begynte å studere - grunnfag i medisin, litt kjemi og fysikk, og hovedfag i biologi - ferskvannsøkologi.   

- Så du sluttet med å være journalist, men er ikke det toppen, selve endemålet i karrieren?   

- Vel,vel. For mitt vedkommende ble det litt mye kvinnestoff, dra rundt og dekke møter i diverse foreninger og sånn. Det var morsommere på universitetet.   

Det fins mange grunner til at folk vil ut og reise. Vi har pakketuristen, som foretrekker at det meste er som det er hjemme på Skatval, bare varmere og med mer sol. Så har vi Interraileren, som elsker jernbanestasjoner (som stort sett ser likedanne ut overalt). Og endelig har vi globetrotteren, som er motivert ut fra spenningssøken, samt noe hun eller han foretrekker å tro er kulturell nysgjerrighet.   

Guri Eggan tilhører antakelig sistnevnte gruppe ettersom hun har reist mye i både Europa, Asia og Afrika med billigbillett og svært enkel innkvartering.   

Guri Eggan svarer høyt og tydelig når vi spør om hennes alder. Så vi hopper like godt i det:   

- Hva mener du om livet?   

- At det blir bedre og bedre for hvert år som går.   

- Det heter «når jeg blir seksogseksti» så begynner det å svinge for alvor, men det starter kanskje litt før?   

- I grunnen har det vært OK hele tida. Men ? det er mer det at når årene legger seg på, blir ting litt enklere. Du vet mer om hva du vil og hva du ikke vil.   

- Hvordan blir sekstiårsfesten?   

- Akkurat som femtiårsfesten. Bare enda mer av alt.   

 
TEKST: TORE OKSHOLEN