NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Datastudiet:

Fortsatt firkantet

Med rundinger som lokkemat, begynte jentene å studere data. Men frafallsprosenten er stor. Hvor ble det egentlig av rundingene?

- Man har ikke lykkes med å endre fagstudiet i tråd med det bildet reklamen viste. Her er det mange tekniske og tunge fag som ikke indikerer rundinger, men derimot firkanter. Dermed kan man si at det var overmot å invitere jentene som tenker og lager rundinger, inn i et fag hvor firkantene fortsatt dominerer, sier Vivian Anette Lagesen Berg, stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, etter at hun har skrevet hovedoppgave basert på intervjuer av kvinnelige dataingeniørstudenter på NTNU.

 

 

 

 

 

 

Faksimile fra NTNUs reklame. Jill-Hege Olsen etter to år på datastudiet:-Når det gjelder rundingene og firkantene som NTNU reklamerte for, så må jeg si at jeg ikke så så mye annet enn «firkanter».

 

Teknikken underkommunisert

Bakgrunnen for reklamekampanjen var at gutter og jenter er forskjellige og tenker forskjellig: Forskning viser at jenter er mer opptatt av datasystemenes nytte og bruk, mens gutter henger seg opp i teknikk og detaljer. Jenter liker å jobbe med mennesker, de er flinke til å lytte og til å snakke sammen.

Departement, næringsliv og læreinstitusjoner, alle er skjønt enige om at begge kunnskapene - både rundinger og firkanter - må være med i utviklingen av systemer og programvare innenfor dataindustrien. Likevel ser det ut til at Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ikke makter å gi rom for «rundingene».

I reklamekampanjen for datafaget gikk det fram at man ikke trengte å være så teknisk interessert - man trengte ikke være nerd. Det ble i stedet fokusert på mellommenneskelige verdier og det å kommunisere. De tekniske sidene ved faget ble sterkt underkommunisert. Ifølge brosjyren behøvde man ikke kunne noen ting om data for å begynne, forteller Berg.

- Når man tenker på at faget de to første årene overhodet ikke legger vekt på kommunikasjon og nettverk, men derimot teknikk, programmering og løsrevne faktakunnskaper, kan det virke som en slags kalddusj for de studentene som begynte på faget på grunnlag av runding-diskursen.

Systemering ingen prestisje

Fag ved det tidligere NTH er ikke kjent for å tenke sammenheng og helhet. De to første årene på datafaget er selve bøygen for de jentene som begynner på datastudiet. Det blir undervist i teori, men studentene må selv stå for øvinger og gjøre de praktiske øvelsene som skal til for å tilegne seg fagkunnskapene.

- Når vi vet at mange av guttene allerede fra før de kommer på studiet, kan veldig mye om datamaskin og programvare, vil det for jentene innebære et stort handicap -ikke minst med hensyn til motivering. De sammenligner seg med guttene, og mange jenter velger bort programmering. Akkurat dette faget blir regnet som kjernen i datafaget. I stedet for programmering velger jentene gjerne systemering som handler om systemer, organisering og menneskelig kommunikasjon. Dette faget blir imidlertid ikke sett på som et «rent» datafag. En tidligere undersøkelse gjort av Tove Håpnes og Bente Rasmussen (Insitutt for sosiologi og statsvitenskap), viste at systemeringsfaget er en perifer del av faget og lite prestisjefylt, sier Berg.

Datakultur - overtidskultur

Vivian A. L. Berg har merket seg at enkelte seniorer på instituttet mener at studentene bør jobbe og lese minst 60 timer i uka. Berg ser på dette som en ulempe for studenter som ønsker å ha et liv utenfor studiet.

- Dette er et syn som kan overføres til kulturen i enkelte datafirma. Undersøkelser gjort ved Senter for teknologi og samfunn, viser at konsulentfirmaer som for eksempel Andersen Consulting i høy grad opererer med en overtidskultur. Med dette i tankene, kan man stille seg spørsmål om hva databransjen vil ha? Og hva er det egentlig jentene vil? Kanskje det er noe med hele databransjekulturen som ikke appellerer, og som gjør at noen jenter velger seg bort fra datafaget?, spør Vivian A. L. Berg. Hun tar nå til med en doktorgrad hvor hun vil se på kvinnelige dataingeniører i andre land hvor jenteandelen er høy på datastudiene, for å kunne sammenlikne med norske forhold.

Rundingene godt gjemt

Mye er gjort for å rekruttere jenter til datafaget. Men hva er egentlig gjort for at faget skal være tilpasset jenter? Finnes rundingene?

Med prosjektet «Jenter & Data», lovnad om rundinger, en pc-sal for jenter og en jentekvote på 30 ekstra plasser på linja for datateknikk skulle jenteandelen på datafaget ved NTNU opp. Jill-Hege Olsen var en av jentene som bet på agnet. Hun gikk to år på datateknikklinja før hun sluttet.

Kjedelig

- At jeg tok imot tilbudet, har jentedagen en del av skylda for. Faget hørtes spennende ut, og med så mange lovord var det jo nesten dumt å ikke ta utfordringen, sier Jill-Hege Olsen som ikke fant så mange rundinger de to første årene på studiet.

Da Jill-Hege Olsen begynte, opplevde hun at datalinja hun gikk på, ikke var spesielt tilrettelagt for jenter.

- Jeg syntes det rett og slett var kjedelig. Kanskje det ble kjedelig fordi det var teknisk og vanskelig, og at jeg oppdaget at jeg hadde andre interesser, forteller den tidligere NTNU-studenten. Hun fant ut at det ikke var dataingeniør hun ville bli. Hun ville gjøre noe mer kreativt og spennende, som å jobbe med grafikk, layout, multimedia, web og 3D-modellering. Nå tar hun en høyere utdanning innen grafikk og skal bli grafisk ingeniør.

Kommer etter hvert

- Rundingene finnes, men kommer litt senere i studiet, forteller instituttleder på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Kjell Bratbergsengen. Han innrømmer at det er nesten bare firkanter de to første årene ved datastudiet, men påpeker at rundingene kommer med tilvalgsfagene i siste del av utdanningen.

- Det er i realiteten ikke plass til rundingene i det hele tatt i de første to årene. En sivilingeniørstudent skal ha en rekke basisfag. Vi kan vanskelig kompromisse på basisfagene - det vil nødvendigvis gå utover de faglige kvalifikasjonene. Det vi håper å gjøre noe med, er å gjøre tredje årskurs mer fleksibelt. Vi er klar over at vi har et ansvar, og at vi kunne ha gjort mer, sier Bratbergsengen. Han synes likevel ikke at frafallet er så oppsiktsvekkende

Spesielt tilpasset jenter?

Øystein Nytrø underviser i programmering for førsteklassingene på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Han trekker fram den prosjektbaserte undervisningen som et eksempel på at faget er blitt gjort «mykere». I tillegg er fagtilbudet IT-intro med delemnet «Kjenn ditt fag», et fagtilbud som er tilpasset jenter. Her får studentene besøke bedrifter, og jentene møter kvinnelige dataingeniører som kan fungere som rollemodeller.

- Jentene faller ikke fra på grunn av manglende forbilder. De faller fra av samme årsak som andre studenter: I første klasse er fagene løsrevet fra en sammenheng, og man skal gjennom mye faktakunnskap. Dette kan virke meningsløst og teknisk. Mange jenter har et mer målbevisst forhold til hva de studerer og ønsker å utdanne seg til, sier Nytrø. Han påpeker det paradoksale i at man i starten på grunnkurset trenger mest oppfølging, mens det er her de har minst ressurser og lærerkrefter å sette inn. Dette slår spesielt uheldig ut for jentene, mener Øystein Nytrø.

Prosjektleder Kristin Karlsen mener at faglærerne kunne ha gjort mye mer for å tilpasse datastudiet til jenter.

- Faglærerne kvier seg og er redde for å endre fagtilbudet, og med det risikere å miste anseelse for datastudiet ved NTNU. De er også en del som uttaler at de ikke tror det vil være noen god idé å sy puter under armene på jentene. Ved å si dette, viser de at de har misforstått hva hele jenter&data-prosjektet går ut på, sier hun.

Frafall på 16,7%


Siden oppstart i 1997 har jenteandelen på sivilingeniørstudiene datateknikk og kommunikasjonsteknologi vært på over 30 prosent. Nå viser det seg at frafallsprosenten på jentene er 12,5, mens frafallsprosenten for guttene er på 8,5. Den
gjennomsnittlige frafallsprosenten på sivilingeniørstudiet er til sammenligning på ca. 10. Hvis man regner med jenter som ikke har betalt semesteravgift og som ikke har oppgitt grunn for manglende betaling, som sluttet, vil frafallsprosenten for jenter i
3. klasse være på 16,7.

En intern undersøkelse viser imidlertid et frafall på
22 prosent. I dette tallet inngår også de jentene som har permisjon eller går ett årstrinn under fordi de har valgt å gå ett år om igjen.

 


KAREN ANNE OKSTAD