- Petter, du lyver!

Intervjuet med dekanus Petter Aaslestad ved Det historisk-filosofiske fakultet gjorde meg svært forundret. Uttalelsene i Universitetsavisa var drøy kost fra en av nordiskfagets egne professorer. Han etterlyser debatt rundt nordiskfaget, det ser det ut som han vil få. Det er lenge siden Aaslestad sist underviste et grunnfagskull på Nordisk, og det kan godt tenkes at han tilbød sine studenter en gammelmodig og uakademisk nasjonal identitetsskapning. Det vet jeg ikke, han har aldri undervist meg. Men det fagmiljøet jeg kjenner og den undervisningen jeg har fått de tre siste årene, har dreid seg om noe helt annet.

Torsdag fortalte jeg en kollokviegruppe med grunnfagsstudenter hensikten bak det vi gjør i timene. Min oppgave er å innføre dem i bruken av en grammatikkmodell utviklet av en professor ved Nordisk. Denne skal gi studentene innsyn i språksystemet i moderne norsk, samtidig som de skal forstå språket som del av vår allmenne og mentale kognitive utrustning. Modellen bygger på den grammatiske tradisjon fra Noam Chomsky, som i dag har det største internasjonale fagmiljø innenfor syntaksforskning. Studentene på grunnfag blir bare kort orientert om det egentlige mål for denne vitenskapsgreinen, men innføringen gjør dem i stand til å fortsette med hardere teori på mellom- og hovedfagsnivå.

Nordisk institutt i Trondhjem var det første morsmålsinstitutt ved landets universitet og høyskoler som, etter prinsipp om at undervisningen ved universitetene skal være forskningsbasert, innførte en generativ-light modell på grunnfagsnivå. Modellen er senere tatt i bruk i Bergen. Når verdens generative lingvister søker å forstå hvordan menneskets medfødte grammatikkunnskap fungerer, er det viktig å kartlegge alle verdens språk. Uten de nordiske morsmålsinstitutter ville de nordiske språk forblitt uutforskede, særlig siden det ved landets institutt for allmenn lingvistikk er svært laber interesse for forskning på skandinavisk. Å få være med som del av et av verdens største og mest aktive forskningsmiljøer i studiet av menneskets språkevne, det er å studere det nasjonale i en internasjonal kontekst.

Nordisk er selvfølgelig bundet av at studentene skal ha undervisningskompetanse for den videregående skolen, men også innenfor de tradisjonelle disiplinene legges det på grunnfag spirer til senere forskning. Når det undervises i både norrønt og moderne norsk, etterstreber foreleserne å vise sammenhengen mellom to språk med såvidt ulik syntaks. 1000 år gammelt tekstmateriale gir nordister en unik mulighet til å studere den konstante endringen menneskespråk er i. Det blir skrevet både hovedfagsoppgaver og avhandlinger hvor norrønt språk møter generativ lingvistikk, samtidig som det skrives tradisjonelle filologiske oppgaver. At grunnfagsstudentene leser de norrøne tekstene med både grammatiske og litteraturteoretiske briller, er en forutsetning for nyskapende hovedfags- og doktorgradsarbeid på tekster som bl.a. tilhører den fellesgermanske litterære kanon.

Interessen for dialekter er utbredt, selger godt, og brukes til tider som underholdning på TV. På grunnfag innføres studentene i både den tradisjonelle talemålsdisiplinen og sosiolingvistikken. Mellomfagskurset i sosiolingvistikk er ledet av en av landets fremste forskere på området. Det skrives hovedfagsoppgaver og avhandlinger innenfor feltet. Sosiolingvistikken studerer språkutviklinga i det moderne samfunnet, i en tid hvor utbredt flytting, massemedier og ny teknologi har gjort hjembygd og geografi til sekundære identitetsmarkører. Nordiskfaget skjeler ikke til samfunnsutviklingen for øvrig, det forplikter seg på den.

Dette semester tilbys et emne om Vesterhavsøyene, undervisning i samfunnshistorie, arkeologi, runer, orknøyesagaen, stedsnavn og språkkontakt, med forelesere fra både Nordisk og Historisk institutt. Kurset avsluttes med ekskursjon til Orknøyene. Hvis dette ikke er en insistering på gammelmodig identitetsbygging, passer det godt inn i NTNUs tverrfaglige profil.

Grunnfagskurset i litteratur tar sikte på å oppøve studentenes tekstkritiske kompetanse, samtidig som de skal kjenne kulturarven. For å oppøve et forhold til litteratur trengs det tekster. Disse hentes fra de litteraturhistoriske epokene og gjenspeiler de litterære genrene. At den nasjonale litterære kanon kontinuerlig bør debatteres og revideres, er en selvfølgelighet. Jonas Lie er ikke lenger obligatorisk. Men å si som Lisa Olstad at «på grunnfag leser man om igjen og om igjen den samme gamle, nasjonale litteraturen», er like tåpelig som å kritisere historie for stadig å vende tilbake til de samme kjedelige krigene og revolusjonene. Man leser sin Edda, man leser sin Ibsen.

Gjennom fire semester, siden studentene arrangerte fagkritisk dag, har det pågått et kontinuerlig arbeid med å reformere faget. Nordiskstudentene opplever at de får være med på å utvikle faget, og fagkritisk dag er tatt inn i instituttets strategi- og handlingsplan som et årlig evenement. Forelesernes ønske om hurtigst mulig å oppøve den metodiske bevisstheten, og studentenes ønske om skrivetrening og konkret analysearbeid, førte til en omlegging av grunnfaget. Litteraturdelen har nå eget metodekurs. En skoleeksamen er erstattet av hjemmeeksamen. Nordiskfaget ser det nettopp som sin oppgave å utdanne tekstkompetente, førsteklasses analytikere og strategiske samfunnsaktører.

Det er svært viktig at den nyere teoretiske utviklingen brukes og etterprøves såvel på de nordiske språk som den nordiske litteratur. Igjen vil jeg poengtere at dette ikke blir gjort ved instituttene for allmenn lingvistikk og litteraturvitenskap, og at vi knapt kan forvente at nordiske institutter utenfor Norden skal påta seg hovedansvaret for dette. Når vi i tillegg ser at de hovedoppgaver som leveres på Nordisk i Trondhjem, med studentenes brede bakgrunn, på ingen måte står tilbake for det som leveres på allmenn litteratur eller lingvistikk når det gjelder teoretisk modenhet og intellektuell refleksjon, vil det for meg være tragisk om Petter Aaslestads mytebygging skulle føre til at dette viktige arbeidet ikke ble gjort.

Jeg skal imidlertid gi Aaslestad rett i at «instituttet i for liten grad minner potensielle studenter om at nordisk er et seriøst og intellektuelt utfordrende fag som forvalter norsk språk og litteratur i alle deres fasetter.» PR-arbeidet har begynt. Jeg vil avslutte med å henvise interesserte til våre blå hjemmesider.