Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Ja, visst er det noe galt med nordiskfaget!

Det er med en viss undring jeg leser artikkelen om den synkende interessen for nordiskstudiet på NTNU (Universitetsavisa 2/00). Både instituttlederen og HF-dekanus er på banen med sine uttalelser, og hva slags fornuftige ting har de å si om problemet? Tilnærmet ingenting: Etter artikkelen å dømme ser instituttleder Britt Mæhlum ingen feil med nordiskfaget. Hun skylder på at andre fagkretser, som f.eks. mediefag, opplever økende popularitet og at humanistiske fag generelt opplever en nedgang i antall studenter. Dekanus ved HF-fakultetet Petter Aaslestad nevner bl.a at studenter av i dag ikke ønsker 'nasjonal identitetskaping', at det er 'gammelmodig og uakademisk' og at Nordisk institutt har problemer med å reflektere over sin egenart og å henge med i samfunnsutviklingen.

Det synes slik at disse høytsvevende personer til en viss grad mangler bakkekontakt. Med all respekt å melde så tror jeg ikke det er mange studenter, som står foran et valg av grunnfag, som funderer så mye over de overnevnte problemstillinger. Det er mulig disse kan anvendes på mellomfagstudenter som vurderer hvorvidt de skal ta hovedfag i nordisk eller ikke. Men på 'grasrotplan' ? blant studenter som 'snuser' på forskjellige grunnfag og kanskje vurderer dem opp mot hverandre - er det helt andre ting enn nasjonal identitetsskaping og gammelmodighet som skremmer folk bort fra grunnfaget.

Jeg er selv grunnfagsstudent i nordisk, og jeg har snakket med både studenter som har tatt grunnfaget og de som ikke våger seg på det (selv om de har veldig lyst). Og når jeg snakker med dem om hva som skremmer potensielle nordisk-studenter vekk fra grunnfaget, er det klart og tydelig at det er TRE årsaksforklaringer som hyppig blir nevnt. At ingen av disse ble nevnt i artikkelen er meg ubegripelig. Det sier bare litt om hva som skjer med folk når de hever seg fra bakkenivå og ser oppover og til siden men aldri nedover. Som en service til de på Nordisk institutt som lider av høydeskrekk, vil jeg herved presentere de TRE faktorene som fra en pre-grunnfagsstudents perspektiv er hovedårsaker til at folk skremmes bort fra nordisk grunnfag:

At grunnfagsstudentene må skrive den ene eksamenen på hovedmål og den andre på sidemål er én ting (og forsåvidt grei nok), men at begge eksamenene må skrives UTEN muligheter til å bruke ordbok er, for å si det mildt, ytterst beklagelig og hinsides all fornuft.

Det er noen studenter som er så heldige å beherske begge skriftmålene ? ære være dem for det, men det er også mange som virkelig sliter. Det synes slik at de høytsvevende personer i Bygg 3 på Dragvoll ikke ser at vi faktisk har med to forskjellige språk å gjøre (selv om de er aldri så like). Dersom jeg går opp på instituttet og klager mine arme råd og spør hvorfor jeg ikke kan få lov til å bruke ordbok på eksamen og hvorfor det ikke arrangeres sidemålsundervisning på grunnfaget, vil jeg garantert bli møtt med skyhøy arroganse og få høre den samme regla: 'Men kjære deg. Nynorsk skal du jo ha lært på grunnskolen og i den videregående skolen. Dessuten er nynorsk offisielt språk i Norge'.

Ja visst lærte jeg nynorsk på skolen. Jeg lærte det sammen med andre språk som engelsk og fransk. Bruk av ordbøker var tillatt i alle tentamener og eksamener i alle tre språkene. På NTNU i dag er det fremdeles tillatt å bruke ordbok i fransk- tysk-, engelsk-, italiensk-, latin- og gresk-eksamen; men det er altså IKKE tillatt å bruke det til sidemålseksamen! Og når dårlig bruk av sidemål på eksamen kan føre til at karakteren blir kraftig nedsatt, blir tanken om å ta grunnfag ekstra skremmende for mange. Det er mange med meg som vil karakterisere denne politikken som et åpenbart OVERGREP fra instituttets side. Noen finner seg i overgrepet, mens andre rett og slett ikke makter det og smertelig finner seg et annet grunnfag.

Dessuten: bokmål og nynorsk er offisielle språk i Norge. Men så er også samisk; hvorfor blir samisk ignorert? Jeg savner litt konsekvens blant de høytsvevende personer på Nordisk institutt.

Det norrøne språket kan så absolutt være til nytte i noen sammenhenger, f.eks. ved oversettelse av gamle tekster og ved å se hvordan det norske språket har endret seg over tid. Men hvorfor må norrønt språk være OBLIGATORISK? Hvorfor kan ikke norrønt være f.eks. et valgfritt emne i mellomfagstillegget? Også her har jeg mange med meg når jeg sier at jeg ikke kan fatte det store poenget med å tvangslære seg norrønt. På pensumlisten står det oppført at vi må velge minst 15 sider norrøn litteratur på originalspråket, og det virker på meg som om denne faktoren alene blir brukt til å rettferdiggjøre at norrønt språk er obligatorisk. På fransk grunnfag skal man gjennom over 10 000 franskspråklige sider, på engelsk grunnfag skal man gjennom over 10 000 engelskspråklige sider osv.; og da er det naturligvis en forutsetning at man klarer å beherske henholdsvis fransk og engelsk. Men 15 (!) sider da!?! Også her vil jeg gå så langt som å kalle norrøn-tvangen som et overgrep fra de høytsvevende personer i Bygg 3. Hvor på instituttet finnes fornuften? Hvorfor skal man bli tvunget til å lære seg et nytt språk med all medfølgende problematikk og grammatikk bare for å klare å kunne oversette de usle 15 sidene? Når får jeg bruk for norrønt i det praktiske liv (bortsett fra oversettelse av tekster som allerede er oversatt)? Hvor kan jeg dra for å prate norrønt?

Til Island? (Nei, for islandsk er kommet like langt unna norrønt som norsk.)

Heldigvis (og det skulle bare mangle) får vi bruke ordbok på eksamen, og man kan også 'gamble' bort norrønt i håp om å få velge noe annet å svare på under eksamen. Som oftest kan man gjøre det med vellykket resultat, men får man norrønt på muntlig eksamen er man sjanseløs. Uansett: dersom instituttet kutter ut norrøn-tvangen (og de 15 sidene) og heller overfører norrønt språk over til mellomfagsnivå (som en valgfri del), vil lysten til å melde seg på nordisk grunnfag komme tilbake til mange betenkte grunnfagskandidater.

Her er jeg personlig enig med instituttleder Britt Mæhlum. Omfanget på grunnfagspensum er stort, men nødvendig. Men likefullt: om ikke jeg blir direkte skremt av 10-15 000 sider pensum (30-45 sider pr. dag), så er det mange andre som blir det. Det er heller ingen tvil om at det er pensumets omfang som skremmer flest studenter unna grunnfaget, og har instituttet virkelig LYST til å sikre rekrutteringen til nordiskfaget, så vet de hva de har å gjøre.

Det siste utsagnet leder meg til konklusjonen på mitt innlegg: De høytsvevende personer på Nordisk institutt kan hvis de vil. Dersom de begynner å se litt nedover og begynner å bevege seg på bakkenivå og slutter å spørre HF-dekanuser om hva som er problemet; og dersom de kvitter seg med den fag-arrogansen som henger som et spindelvev over kontorene i Bygg 3; så skal vi få se om ikke også nordisk får oppleve sin renessanse.

Men akkurat nå graver de sin egen grav.