Landskap i endring

Det er aktuelt å bygge vindmøllepark på Hitra, og spørsmålet er om det blir tatt nok hensyn til landskapet. Moderne vindmøller er opptil 50 meter høye, og vil være synlige i en radius på 10 km. Statkraft, Hitra kommune og Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlige.

Statkraft bruker landskapsarkitekter, men legger mest vekt på vindmålingsresultater og økonomi. - Vi er nødt til å tenke mer økonomi når vi skal planlegge vindmølleparker, enn for eksempel Danmark. Vindforholdene avgjøres av landskapet, og Danmarks flate landskap gir andre muligheter. Derfor blir det vindmålingene som avgjør plasseringen av møllene, sier informasjonssjef Geir Fuggelseth i Statkraft.

Usynlige vindmøller?

- Poenger er vel å få vindmøllene til å gå i ett med landskapet, mener informasjonssjefen. Han er skeptisk til å bruke kunstneriske utsmykninger av møllene. - Det vil jo i så fall være å framheve dem. I dag er det leverandørene som avgjør utformingen, og møllene blir ikke en del av landskapsarkitektenes arbeid.

Landskapsarkitektene kommer inn etter at avgjørelsen om plasseringen er tatt. I dag har Statskraft stående målemaster på Eldsfjellet, men den arkitektoniske prosjekteringen er ikke startet ennå. Først når målingene foreligger, begynner arbeidet med hvordan møllene skal plasseres i terrenget. Til nå har Statskraft studert eksempler på vindmølleparker i utlandet.

Dataverktøyet 3D-DAK vil bli benyttet for å visualisere prosjektet. Dette er et dataprogram der vindmølleparken legges inn i terrenget, og man kan se hvordan parken kommer til å se ut fra ulike vinkler.

«Skjønnhetsparagrafen»

Hitra kommune er påbudt etter den nye Plan- og bygningsloven å se til at ethvert arbeid blir «planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene». - Vi tar ikke stilling før vi har fått det ferdige prosjektet på bordet, men vi er med i prosessen, sier Johannes Fjeldvær i Hitra kommunes planavdeling. 
- Planavdelingen vil forlange bildemanipulasjoner fra ulike vinkler, der vindmøllene er lagt inn. Da har vi et konkret visuelt bilde av hvordan denne parken vil ta seg ut. Dette vil brukes som grunnlag for den estetiske vurderingen. Kommunen kan da komme med krav om tiltak dersom den ikke er fornøyd med utformingen. Planavdelingen har blant annet studert de fem vindmøllene i Rørvik for å være i forkant av saksbehandlingen.

Norges vassdrags- og energidirektorat gir ingen retningslinjer for utformingen, men vurderer søknadene i hver enkelt sak.

Estetikk viktig

NVEs formål er å sikre en samfunnsmessig rasjonell utbygging, der også estetikken er viktig. Utformingen av både vindmøllene og tilførselsanlegg vurderes. Reklame har for eksempel blitt fjernet fra andre anlegg etter påbud fra NVE.

Foreløpig har NVE kommet med melding om konsekvensutredning. Dette er en melding som foreslår hva selve konsekvensutredningen skal inneholde. Høringsfristen for NVEs melding er 19. februar 1999.