Utdanning må være lønnsomt
Rettferdig lønn for langtidsutdannede, hva er det? Dette spørsmålet
var det LO stilte i fjor sommer da de satte ned et utvalg som skulle se
nærmere på dette. Utvalget ble ledet av LOs nestleder Gerd
Liv Valla.
La oss fastslå at dersom du taper økonomisk på å
skaffe deg utdanning, er det en klar urettferdighet som LO må gjøre
noe med. Dette uttalte Gerd Liv Valla på konferansen «LO og
langtidsutdannede» som ble arrangert i Oslo 6. januar i år.
Vi er nå midt inne i overgangen fra «Industrisamfunnet»
til «Kunnskapssamfunnet». Det er vanskelig å fastslå
når denne overgangen begynte og når den ev. vil slutte, men
dagens og morgendagens samfunn vil etterspørre mer og annen kunnskap
enn det gårdagens samfunn etterspurte. Derfor må vi legge forholdene
til rette slik at vi kan ha/ skaffe fram denne kunnskapen. Her vil lønn
være et av virkemidlene til å ivareta den kunnskapen vi har
og til å fremskaffe ny.
Vi har flere forskningsrapporter på 90-tallet, som viser at langtidsutdannede
i staten har kommet svakere ut lønnsmessig, enn det private næringsliv
(med noen få unntak) Staten er en stor forbruker av folk med langtidsutdanning,
og da er det naturlig og viktig at LO/ LO Stat har en lønnspolitikk
som også ivaretar denne gruppen.
Hva er en rettferdig lønn? Lønnsforskjeller har vi alltid
hatt, og det vil vi også måtte leve med i fremtiden. Men hvor
store må de være? Dette er et spørsmål jeg ikke
finner noe direkte svar på. Men én ting som må kompenseres,
er den investeringen hver enkelt gjør i forhold til sin utdanning.
Flesteparten tar opp lån for å finansiere sine studier, og
dette må de få igjen gjennom høyere lønn, slik
at de i et livsløp kommer ut likså godt som de som ikke har
tatt høyere utdanning. Studielånsordningen vil også
her være en meget viktig faktor.
Det er vel aksept i arbeidslivet for at kompetanse er av flere kriterier
som kan belønnes.
Vi må skape en forståelse for å rette opp de skjevheter
som har fått utvikle seg. Da må vi også aksepterer at
noen grupper til sine tider får mer enn andre. Her vil bl.a. videreføring
av LO Stats likelønnspolitikken være viktig. (bl.a. å
legge til rette for flere kvinner i ledende stillinger.) Men jeg tror at
vi fortsatt må ha en sentral styring gjennom bruk av stillingsrammer
og stillingsspenn, og regulering gjennom virkemidler/ fullmakter.
Etter min mening vil det være utopi å håpe på
en markedsstyrt lønn for langtidsutdannede i staten, slik som vi
delvis har fått det innenfor det private næringsliv.
Det som vil være utfordringen ved årets mellomoppgjør,
er «Etter- og videreutdanningsreformen». Dersom vi mener alvor
med den, må vi også være villig til å avsette midler,
slik at den kan gjennomføres. Alle grupper i arbeidslivet må
kunne gis mulighet innefor denne reformen, både de «uten»
formell kompetanse, de med «høy» formell kompetanse
og alle de andre mellom disse «ytterpunktene».
Men vi må også her være villige til å prioritere
hvem som skal få muligheten først. Vi må være
åpne for at arbeidslivet etterspør større krav til
utdanning og kompetanse, og da må kanskje de som mangler denne kompetansen
til fortsatt å ha en jobb, få lov til å komme først
til mølla. Det kan være arbeidstakere fra alle de gruppene
jeg nevnte foran. Jeg tror også at dersom det skal bli attraktivt
å tilegne seg mer kompetanse, må det legges en lønnsmessig
stimulans til grunn.
Til slutt. LO/ LO Stat skal fortsatt kjempe for en solidarisk lønnspolitikk
med en rettferdig fordeling, slik at vi ikke får økt inflasjon
og arbeidsledighet. LO skal være garantisten for at alle har en lønn
å leve av.
Olav Hallem
Distriktssekretær LO StatSør Trøndelag
& Møre og Romsdal
|