Vårt anliggende er dette: Forskningens allmenne samfunnsnytte. Har det noen nytteverdi for ordfører Anne Kathrine Slungård at en doktorgradstipendiat i statsvitenskap ved NTNU følger et kommunalt prøveprosjekt på nært hold over lengre tid? Har beboerforeningen på Svartlamoen noen interesse av det? Enn si ansatte i kommunens miljøavdeling - samt alle oss andre som måtte ha interesse av hvordan avfallet vårt håndteres?

Vi vil tro det. Fordelen med god forskning er at den er forsøksvis objektiv, og at den holder visse minstekrav til kvalitet. Videre: At den i sin natur er åpen. Konklusjonene er ikke trukket på forhånd.

Hilde Nøsen Opokus doktorgradsarbeid bærer med seg et annet trekk som bør interessere oss: Det inngår som en ordinær den av universitetets forskningsaktivitet. For ville det heftet noe ved hennes funn, dersom prosjektet var finansiert av, for eksempel, Bellona eller Naturvernforbundet?

Det marxistiske begrepet «erkjennelsesledende interesser» har fortsatt gyldighet. Dette er oppdragsforskningens problem. Mediene fylles av stadig større mengder informasjon av varierende kvalitet, som presenteres under merkelappen «forskning». Det behøver ikke handle om sviktende etikk hos de som utfører arbeidet: Ofte er det oppdragsgiverne som sørger for å kalibrere problemstillingene slik at det legges sterke føringer på hvilke konklusjoner det er mulig å trekke.

I et stadig mer uoversiktlig medielandskap er det viktigere enn noensinne at universitetene er seg bevisst sin rolle som leverandører av forskning som er noenlunde fri for hensyn til økonomiske eller politiske særinteresser.

Vi er inne i en tid hvor sviktende statlige overføringer tvinger universitetene inn i et stadig tettere samarbeid med næringslivet. Universitetenes troverdighet avhenger av at økende privat finansiering ikke får åpne opp for mistanker om uheldige koplinger mot den akademiske virksomheten. Det har de ikke råd til.