I dette nummeret omtaler vi et doktorgradsprosjekt som tar for seg
Trondheim kommunes engasjement i Lokal agenda 21. Konklusjonene så
langt er ikke spesielt lystig lesning for kommunens politiske ledelse.
Nok om det.
Vårt anliggende er dette: Forskningens allmenne samfunnsnytte.
Har det noen nytteverdi for ordfører Anne Kathrine Slungård
at en doktorgradstipendiat i statsvitenskap ved NTNU følger et kommunalt
prøveprosjekt på nært hold over lengre tid? Har beboerforeningen
på Svartlamoen noen interesse av det? Enn si ansatte i kommunens
miljøavdeling - samt alle oss andre som måtte ha interesse
av hvordan avfallet vårt håndteres?
Vi vil tro det. Fordelen med god forskning er at den er forsøksvis
objektiv, og at den holder visse minstekrav til kvalitet. Videre: At den
i sin natur er åpen. Konklusjonene er ikke trukket på forhånd.
Hilde Nøsen Opokus doktorgradsarbeid bærer med seg et annet
trekk som bør interessere oss: Det inngår som en ordinær
den av universitetets forskningsaktivitet. For ville det heftet noe ved
hennes funn, dersom prosjektet var finansiert av, for eksempel, Bellona
eller Naturvernforbundet?
Det marxistiske begrepet «erkjennelsesledende interesser»
har fortsatt gyldighet. Dette er oppdragsforskningens problem. Mediene
fylles av stadig større mengder informasjon av varierende kvalitet,
som presenteres under merkelappen «forskning». Det behøver
ikke handle om sviktende etikk hos de som utfører arbeidet: Ofte
er det oppdragsgiverne som sørger for å kalibrere problemstillingene
slik at det legges sterke føringer på hvilke konklusjoner
det er mulig å trekke.
I et stadig mer uoversiktlig medielandskap er det viktigere enn noensinne
at universitetene er seg bevisst sin rolle som leverandører av forskning
som er noenlunde fri for hensyn til økonomiske eller politiske særinteresser.
Vi er inne i en tid hvor sviktende statlige overføringer tvinger
universitetene inn i et stadig tettere samarbeid med næringslivet.
Universitetenes troverdighet avhenger av at økende privat finansiering
ikke får åpne opp for mistanker om uheldige koplinger mot den
akademiske virksomheten. Det har de ikke råd til.
to
|