Alt for matte
Kari Hag er forsiktig med champagnen når et 358 år
gammelt verdensproblem løses. Hun sprudler mer når
hun får snakke om den 150 år gamle Sonja eller om
den 198 år gamle Niels Henrik. Men det bobler over når
hun har et lønnlig håp om at 16-åringene skal
velge den matematiske stien.
- Helge! Helge! Nå har jeg snakket med Adresseavisen, og
det blir kanskje en helsides oppslag på mandag!
Kari Hag stormer inn på nabokontoret til matematikkollega
Helge Holden og informerer om siste nytt. Så haster hun
tilbake til kontoret sitt igjen, og dragsuget etter kvinnen i
vinden gjør at det blafrer av veggplakaten av Sonja Kovalevski.
Sonja, den første kvinnelige matematikkprofessoren ved
universitetet i Stockholm i 1889. Hun som sjarmerte Fridtjof Nansen,
men som ble mislikt av August Strindberg:
- O, vilken olycka, kan man tänka sig något mera
otäckt än ett fruntimmer som professor i matematik,
siterer Kari Hag med indignert patos. Hun kunne forresten
tenke seg å holde et kåseri om henne i forbindelse
med de nært forestående matematikkdager. Kovalevski
ville ha blitt 150 år 15. januar i år og skal være
en spennende dame med litterære kvaliterer og russisk bakgrunn.
Men denne gangen ble det ikke tid til et foredrag.
- Kanskje jeg tar det opp igjen til 8. mars?
Trillende ølflasker
Kari Hag, førsteamanuensis i matematikk på Gløshaugen,
har hode og kropp fylt opp med matematikk. Det er matematikkens
år i år, har hun fortalt til folk flest, store og
små. Og så skal det markeres et 200-års jubileum
for Niels Henrik Abel om to år, vitenskapsmannen som hun
har flere bøker av i reolene. Innimellom bøkene
i elementærmatematikk viser hun fram en bok fra rektor Emil
Spjøtvoll som takker for engasjementet for NTH. «Ensamma
tilsammans» av Jelena Bonner, kona til Andrej Sakharov,
ble med etter et opphold i Sverige.
- Jeg tenkte vel kanskje litt på meg og mannen min, forteller
Kari og sender noen tanker til Lade hvor husbonden Per sysler
med matematikk.
- Her er det noe jeg er litt stolt av, sier hun og viser fram
Sintef-prisen hun fikk for fremragende undervisning i 1988. Kari
Hag begynte med smågruppeundervisning i matematikk. Dette
spredte seg til de andre fagene ved Gløshaugen.
- Det er viktig å få frem at det var Altund (Alternativ
Undervisning) som banet veiet, sier hun og deler æren med
studentgruppa ved Gløshaugen som jobber for nye undervisningsformer.
Kari Hag husker godt 1972, året hun kom hjem fra doktorgradsstudiene
i Michigan. Forventningene var store, men stadig vekk trillet
det tommet ølflasker nedover auditoriet, og det barske
spørsmålet om det var «allright å drikke
øl her» kom hyppig.
- Jeg var jo ung, det var heller ikke så mange kvinnelige
lærere ved Høgskolen den gangen. Kanskje jeg også
kledde meg litt for ungt, de vippet meg i hvert fall av pinnen.
Den minst dårlige tilbakemeldingen jeg fikk var «Bedre
lykke neste gang!». Det var litt av en ilddåp og en
kalddusj.
Hun stopper opp, tenker tilbake til hvor hun i all verden sist
etterlot nøklene, finner dem i neste tanke ved døra,
låser seg ut av det nye kontoret, som er mindre og har dårligere
utsikt enn det gamle hun hadde, men som hun ga bort til en av
de nye professorene i håp om at han ble værende på
instituttet. Han har blitt. I de ti heisetasjene ned insisterer
Kari Hag på å kjøre bil ned til Puben på
Samfundet for den avtalte koppen med kaffe.
Absolutt og sann
På en eller annen frekvens mellom kaos og orden finner
du Kari Hag. På en eller annen bølge mellom ideer,
glød, engasjementet, og stringent matematikk og funksjonsteori
lander hun på en svart stol på Puben. Det er endelig
mulig å smette inn et spørsmål om matematikk
er feminint eller maskulint:
- Jeg tror at de fleste matematikere er enige om at matematikk
er kjønnsnøytralt i seg selv. Men hva du synes er
interessant i matematikken, vil være farget av kulturen
du er innenfor. Det er det jeg liker jeg ved matematikk; det som
er sant i dag, er også sant i morgen.
- Er dette sant?
- Det er sant. Nøytral og absolutt.
- Hvorfor er det så få kvinner som holder på
med det; det er jo nøytralt, eller kanskje fordi det nettopp
er nøytralt?
- Igjen er det betinget av kultur. Når det gjelder Norden
og Nord-Europa, er det ikke tradisjon at kvinner har holdt på
med matematikk. I Sør-Europa; Italia, Spania og Frankrike
til dels, er det mange flere kvinner som studerer matematikk.
Jeg har møtt mange kvinnelige matematikere som i utgangspunktet
tenkte på å bli realfaglærere på gymnaset,
men som syntes at faget var så morsomt, at de har fortsatt
utover det.
Kari Hag har nå begynt å henge tankene sine ute til
lufting og rister litt i dem.
- Det kan jo hende at det har noe å gjøre med religionen,
uten at jeg vet noe sikkert om det. Den katolske religionen har
tradisjoner hvor nonner er lærere.
- Roy Jacobsen har sagt at matematikken er Guds gave til mennesket,
at nærmere sannheten kommer du ikke. Nå er også
du inne på det, kan det ha noe for seg?
- Det er jo dette absolutte, og som han også sier - du
kan ikke jukse med matematikk; det er kanskje en lengsel etter
det sanne. Men matematikken har som religionen mange ansikter.
Dessverre er det blitt at det heller er forbundet med negativt
enn positivt. Jeg kjenner en matematiker i Sverige, som spør
seg selv om hun kan fortsette med dette hvis det skal brukes i
våpenindustrien.
Kari Hag trekker litt pust, drikker av den litt lunkne kaffen,
synes hun egentlig beveger seg litt for mye utenfor logikken.
- Det blir bare verre og verre, dette her ... men jeg ... jeg
finner en slags hvile i matematikken.
- Så når livet ellers er kaotisk...
- ... så kan du trekke deg tilbake. Du er ikke avhengig
av ytre faktorer. I matematikk kan jeg forstå alt til bunns.
- Noen har sagt at de kan bevise at Guds eksisterer ved hjelp
av statistikk?
- Hva skal jeg si? Det er noe vi ikke vet noe om.
Kari Hag blir med ett stille og alvorlig.
- Jeg er ikke aktiv kristen, men avviser ikke eksistensen av
en Gud, sier hun ydmykt. Kirken fyller et rom i henne, men oppveksten
hjemme på Eidsvoll skjedde delvis i et indremisjonsmiljø
som skremte henne.
- Jeg tenkte da ofte på eksistensielle spørsmål
om hvorfor jeg var til, og synes fortsatt ikke at jeg har et naturlig
forhold til livet og døden.
Kari mente det var viktig at ting falt på plass i hennes
eget hode hvis hun eventuelt skulle være med å føre
slekter videre. Nå ser ikke 58-åringen lenger bakover,
men framover og gjerne til siden.
Verdens vanskeligste matematikkproblem
- Jeg er ikke ensporet, høres ikke det bra ut når
jeg sier det - sier hun lattermild og lar ordene hvile på
tunga før de forsvinner med kald kaffe.
- Jeg har nok latt meg distrahere bort fra forskningen som krever
mye sammenhengende tid. Men jeg mener at de andre tingene som
jeg også har gjort, er viktige.
Kari Hags fagområde er geometrisk funksjonsteori, men hun
brenner mer enn gjerne for undervisningsspørsmål,
likestillingsarbeid og rekruttering. Hun har i mange år
arbeidet med konferanser og temaer som «Jenter og Matematikk»,
«Kvinner og Matematikk», både nasjonalt og internasjonalt.
Hun har vært leder i Norsk matematikkråd og redaksjonsmedlem
i en rekke bøker som skal inspirere de yngre til å
begynne med matematikk. Senest i november måned ble boken
«Teller matte?» utgitt, hvor det gjennom bilder og
tekst ble opplyst om 32 ulike karriereveier. Hun håper at
det kan slå an blant landets 16-åringer som snart
skal stake ut kursen. Skolene skal også kanskje få
glede av hybriden teater og matematikk.
- Jeg så teaterstykket «Arcadia» i USA, som
handler om tenåringsjenta Thomasina og hennes sans for fysikk,
matematikk og naturlover. Det blir spilt utdrag av det av Samfundets
Interne Teater under matematikkdagene og senere også her
på Studentersamfundet. Jeg lurer på kanskje å
ha et videoopptak av dette og få det levende ut til skoler.
Alle som har sett stykket, er i alle fall fascinert. Det er et
fint teaterstykke som i god NTNU-ånd forener teknologi og
humaniora, sier kvinnen som selv satt i Underdals-utvalget og
la premissene for det nye universitetet i Trondheim, som hun er
godt fornøyd med.
- Jeg tenkte jeg skulle hoppe over til et annet tema.
- Ja, det er jo slik jeg også er!
- Er det slik at de matematiske heltene er døde?
- Nei, det er ikke riktig. Du har jo Andrew Wiles som løste
Fermats siste teorem bare for noen få år siden.
Kari Hag forteller om de intellektuelle dagsverkene som er blitt
lagt ned de siste 358 år for å løse det som
er blitt kalt verdens vanskeligste matematiske problem.
- Det er nesten slik at du ikke tror det når du hører
at det er løst. Det ble førsteside i New York Times,
og det ble visst nevnt i norske aviser også.
- Så da spratt champagnekorkene på instituttet?
- Vi nordmenn er litt skeptiske og forsiktige til å gjøre
slike ting. Der er amerikanerne helt forskjellig fra oss. De har
en helt annen holdning, en tro på at de skal klare ting,
selv om det er urealistisk. Det er noe jeg dessverre har for lite
av. Og det er ikke falsk beskjedenhet. De har en ubesværet
måte å omgås folk på.
Sist gang Kari og Per var i USA, var det et tusenårsskifte.
De ble utstyrt med survival kit-pakke med en diger lommelykt,
papptallerkener, radio og sjokolade. I tilfelle strømmen
gikk eller jorden gikk under. Amerikanerne ellers var opptatt
med å fylle badekarene.
- Hvilket forhold har du til nettopp dette året, det første
tusenåret, hvor vi skriver tre nuller og ett 2-tall.
- Jeg ble litt lei av hysteriet rundt de tre nullene og 2-tallet.
Men du kan ikke komme over at det skjer noe når du skriver
2000 i stedet for 1999.
- Men vi er egentlig ikke i 2000?
- Rent logisk er det ikke 2000. Men denne gangen sier jeg skitt
i logikken, og leve tallene. Det hele blir jo så relativt,
likevel.
Gratis busser
I julehelga i USA ble Kari Hag imponert av at det gikk gratis
busser mellom de forskjellige studentcampusene. Det kunne hun
tenke seg ble noe av i Trondheim. Flere sykler også, for
den del. Selv om hun og mannen har skaffet seg hver sin bil. Da
slipper noen å vente når et ivrig hode i 11. etasje
på Gløshaugen aldri finner veien ut. Det var også
ektemannen som hadde et ord med i laget da instituttets første
«Tårnfrid-pris» ble delt ut ved instituttets
siste julebord. Den skulle gå til en stresset dame, en i-tiden-dame,
som forventet effektivitet og alt det der. Prisen tok Kari Hag
med et stort smil og som en tillitserklæring, og skyter
inn om mannen.
- Vi er veldig forskjellig som typer. Han er bergenser, og da
er utgangspunktet en annen, ler østlendingen om ekteparet
som først fant et felles språk i matematikken.
Kari Hag sitter foran en tom kaffekopp og har egentlig snakket
lenge nok om matematikk og om seg selv. Hun ble omtalt som en
«Medmenneskelig matematiker» i et intervju for mange
år siden. Det syntes hun var fint å høre, men
bryr seg i dette øyeblikk verken om det eller om noe annet.
Hun vil bare vite én ting. Vil det komme frem i avisoppslaget
at det skal være en stor matematikkkonferanse i Trondheim
og morsomme matematikkaktiviteter i byen i februar måned?
TORE HUGUBAKKEN
FOTO: SISSEL MYKLEBUST
|