|
Debatt
Visninger ved Cinemateket Trondheim skal bli?
I siste nummer av Universitetsavisa den 13. januar kan vi lese
om en entusiastisk NTNU-direktør som bramfritt uttaler
at «Konserter i Rådssalen skal bli!», etter
at Einar J. Aas fremmet ideen i forrige nummer av avisa. Det er
interessant å merke seg den umiddelbare entusiasme NTNU-ledelsen
her viser for kulturtiltak.
I samme nummer finner vi imidlertid også en artikkel om
Cinemateket Trondheim som forteller at alle visninger av arkivfilmer
og andre filmhistorisk viktige filmer er innstilt våren
2000 på grunn av manglende økonomisk støtte
fra bl.a. nettopp NTNU. Det er mange som etter hvert synes at
ideen om et cinematek i Trondheim er såpass god at den kan
støttes, politisk og økonomisk. Dette gjelder i
stor grad miljøer og institutter som er beskjeftiget med
estetiske disipliner, og ikke minst ved vårt eget institutt,
Institutt for kunst- og medievitenskap. Dessuten har ledelsen
ved både HF-fakultetet og Fakultet for arkitektur, plan
og billedkunst klart innsett at et cinematek er nødvendig
for forskning og undervisning for de aktuelle fagområder.
NTNU-ledelsen synes å være av en annen oppfatning.
Prorektor Kathrine Skretting definerer utelukkende Cinemateket
Trondheim som et studiekvalitetsfremmende tiltak vi kan godt klare
oss foruten, og hevder videre at det ikke er nødvendig
for verken undervisning eller forskning. Konsekvensen av denne
oppfatningen er at ledelsen ved NTNU mener at det kommersielle
tilbudet gjennom kino, fjernsyn og utleievideo dekker på
en tilfredsstillende måte våre behov for forsknings-
og undervisningsobjekter. Dette er foruroligende på mer
enn en måte:
For det første representerer det kommersielle tilbudet
en sterk begrensning på hva det kan forskes på og
undervises i. Det finnes en svært stor andel filmer som
aldri blir satt opp på den lokale kinoen. Det finnes en
enda større andel filmer som aldri finner veien til hylla
hos videoforhandlerene. For det andre, om de skulle bli satt opp
på kino eller finnes i videohylla, så vil de kun være
tilgjengelige for et kort tidsrom fordi de kommersielle rettighetene
er begrenset i tid. Rettighetstiden har i de siste årene
blitt kortere og kortere. En slik begrenset og ustabil tilgang
på undervisnings- og forskningsobjekter kan vi ikke
leve med.
Det er nettopp mot en slik bakgrunn at vi har arbeidet for etableringen
av et cinematek i Trondheim. Vi kan som seriøse forskere
ikke godta at det kommersielle markedet ene og alene skal være
avgjørende for hva det forskes på og undervises i.
Å godta en slik ordning ville være det samme som om
en litteraturforsker godtok at det kommersielle tilbudet i bokhandlene
ene og alene bestemte pensum og forskningsobjekter.
Etter at de kommersielle rettighetene på film og video
har gått ut på dato, deponeres filmene i et lovfestet
antall kopier på Norsk Filminstitutt som Cinemateket Trondheim
er knyttet til gjennom skriftlige og gjensidige avtaler. Disse
avtalene sikrer cinemateket tilgang på alle filmer i Norsk
Filminstitutts arkiver. I tillegg får cinemateket gjennom
NFIs avtaler med utenlandske arkiver, også tilgang på
disse filmene. Cinemateket Trondheim er med andre ord vårt
«bibliotek». Det kan vi ikke unnvære. Å
hevde, slik prorektor gjør, at studiekvaliteten ikke står
og faller på hvorvidt Cinemateket Trondheim har visninger
eller ikke, er i beste fall misvisende. Det er Cinemateket Trondheim
som sikrer oss tilgang på forsknings- og undervisningsobjekter
som ikke er i kommersiell distribusjon. Cinemateket har bidratt
med dette siden opprettelsen i 1993.
I nasjonal medievitenskapelig sammenheng står tilbudet
ved Institutt for kunst- og medievitenskap i en unik posisjon
som det eneste tilbudet om spesialisering i filmvitenskap fra
grunnfag til doktorgrad. Det kan bare sammenlignes med tilbudene
ved tilsvarende institutter ved universitetene i Stockholm og
København, men med et viktig unntak: De er direkte knyttet
til de respektive nasjonale filminstitutter. Vår tilknytning
til Norsk Filminstitutt i Oslo går gjennom Cinemateket Trondheim.
Vi mener derfor at Cinemateket Trondheim fortjener NTNU-ledelsens
støtte på linje med andre gode ideer i det minste.
Ved opprettelsen av Cinemateket Bergen ble det forutsatt en økonomisk
støtte fra Universitetet i Bergen på minimum 300
000 kr. pr. år. Dette kravet har Universitetet i Bergen
innfridd hvert år siden 1993. I et slikt perspektiv framstår
prorektors uttalelser som uheldige og ledelsens umiddelbare entusiasme
for andre kulturtiltak, som konserter i Rådssalen, som uforståelige.
Universitetslektor i filmvitenskap Anne Gjelsvik
Førsteamanuensis i filmvitenskap Gunnar Iversen
Førsteamanuensis i filmvitenskap Stig Kulset
og
Professor i filmvitenskap Bjørn Sørenssen
|