Det årlige lederseminaret for NTNU ble holdt på Røros i begynnelsen av denne uken, med hovedtema «Ledelse i akademia», og med særlig vekt på instituttledernes rolle. På seminaret deltok Kollegiet, valgt og administrativ ledelse på fakultets- og sentralnivå samt instituttlederne. Hovedfokus på seminaret var de prinsipper Orgut har lagt for styring og ledelse ved NTNU. Som organisasjon skal vi arbeide gjennom de valgte ledere og den administrative linje, og mindre gjennom høringer og utvalg. For å få til en helhetstenkning, blir det lagt sterk vekt på samhandling mellom valgt og administrativ ledelse, både innen nivåer og mellom nivåer. Styrene skal konsentrere seg om å gi overordnede prinsipper og retningslinjer som skal være førende for ledelsens arbeid. Det løpende arbeid, saksbehandling og avgjørelser er de valgte lederes og de administrative lederes ansvar.

Vi legger altså mye større vekt på ledelsens ansvar og handlekraft enn tidligere. En viktig grunn for dette er de ytre endringer vi ser i samfunnet. Vi har fått en masseutdanning hvor også etterutdanning kommer som en stor virksomhet, og det kommer til stadig flere tilbydere på utdanningssektoren. Utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologien vil føre til store endringer i undervisningsformer og utdanningstilbud. Vi har sett - og dette er også myndighetenes forventning - at vi blir mer avhengig av andre finansieringskilder enn statsbudsjettet. Den faglige satsing og utvikling av instituttene og fagmiljøene må skje i forhold til en skiftende omverden med mange medspillere og konkurrenter. Det krever en aktiv instituttleder som er opptatt av utvikling av personalet og den faglige profil, rekruttering av studenter, av å sikre ressurser og disponere disse for å skape livskraftige fagmiljøer.

En viktig problemstilling som ble tatt opp på møtet, var spørsmålet om lojalitet. Skal lederens lojalitet være mot overordnet nivå, eller skal den utelukkende være til hans eller hennes fagmiljø. Det siste ville i realiteten bety at lederen ikke var leder, men tillitsmann valgt til å representere sitt fagmiljø. Ut fra en slik modell ville det ikke finnes ledere ved NTNU, bare styrer. Men styrene egner seg ikke for å ta løpende avgjørelser eller som fora for å utvikle ideer og holdninger. Orgut legger vekt på at dette skal være et lederansvar. En leder skal utøve ansvar på fellesskapets vegne - og fellesskapet er hele NTNU, både nærmiljøet og øverste nivå. Men lederskap må utøves med klokskap, lederen må som grunnlag for sine avgjørelser ta hensyn både til overordnede føringer, ytre rammebetingelser og fagmiljøenes behov og muligheter. Dette krever åpenhet og informasjon. Ledergruppene på alle nivåer blir svært viktige. Vi skal ha en løpende drøfting av viktige spørsmål med utvikling av ideer og holdninger. Alle skal ha muligheter til å bli hørt, men noen må ta avgjørelsene.