Kan én professor II og én stipendiat undervise og veilede 80 hovedfagstudenter?

Helsefag hovedfag ble opprettet ved NTNU i 1995, og de første åtte studentene ble uteksaminert i året som gikk. Tilbudet er landets eneste samfunnsvitenskapelige videreutdanning på hovedfagsnivå, og må fortsatt betraktes som et fag under oppbygging. Det er dessuten tverrfaglig og -vitenskapelig i beste NTNU-ånd, med både sosiologi, geografi, psykologi og medisin i fagkretsen.

Men nå ser det ut til at helsefaget - som ligger under Psykologisk institutt - kan lide kvelningsdøden før det har funnet sin endelige form. En tilsettingsstopp som er foreslått ved SVT-fakultetet, vil i verste fall føre til at bortimot åtti helsehovedfagstudenter vil stå uten veileder til høsten.

- Verken Kollegiet eller fakultetet ser ut til å forstå alvoret i situasjonen, og vi føler oss direkte motarbeidet, sier Marion Kloep (leder for fagstyret), Stein Erik Strand (hovedfagstudent og studentrepresentant) og Mariann Ådnanes (stipendiat).

SV-fakultetet fryser alt

Det er trange tider, og rett før jul vedtok Kollegiet et budsjett for 1999, som betyr at SVT-fakultetet pent må klare seg med 5 millioner kroner mindre enn det egentlig trenger for å holde virksomheten gående. For å klare dette, ønsker fakultetet nå å fryse alle vitenskapelige stillinger. Det betyr i så fall at det ikke skal tilsettes noen i ledige stillinger av dette slaget. Til sammen berører dette for tida 22 hjemler.

Av disse hører én hjemme ved helsefaget: en amanuensisstilling som allerede har vært utlyst. Det virker jo ikke så dramatisk, men i tillegg kommer ytterligere en amanuensisstilling - som skulle vært lyst ut, men som nå neppe blir det. Dessuten har fagets eneste professor i hel stilling blitt tilbudt en annen stilling, som han overveier å takke ja til. Om han så gjør, vil helsefagets vitenskapelige personale til høsten bestå av én professor II (som vanligvis holder til i Stavanger) og én stipendiat - og muligens også amanuensisvikar, men i så fall en uten veiledningkompetanse.

- For tida har vi 70 hovedfagstudenter som skal ha undervisning og veiledning. Åtte av disse er fordelt på toerprofessoren og stipendiaten. Men hva med alle de andre? spør Marin Kloep.

Ifølge de tre er undervisningstilbudet alt i dag å betrakte som redusert. - Men vi har funnet oss i det, fordi vi har trodd det snart skulle bli bedre, sier Strand.

Nye studieplasser utlyst

Tre ansatte ved Psykologisk institutt og 15 helsefagstudenter troppet opp på Kollegiets budsjettmøte før jul, med et protestskriv mot innsparingsforslaget. Det ga intet resultat. Heller ikke har fakultetsledelsen reagert på et skriv fra fagstyret, der det heter at helsefag hovedfag med den vedtatte tilsettingsstoppen ikke kan garantere forsvarlig undervisning og veiledning til høsten, og at det i hvert fall ikke må tas opp nye hovedfagstudenter.

Likevel er det nå annonsert i pressen at helsefaget tar opp 20 nye hovedfagstudenter til høsten. - Vi synes dette er å føre folk bak lyset. Våre studenter er for det meste voksne mennesker rundt i hele landet, som har familie og jobb. For dem er det ingen lettvint sak å bestemme seg for å være hovedfagstudent. Hvem vil ta ansvaret for denne situasjonen? spør Marion Kloep, Stein Erik Strand og Mariann Ådnanes.

Helsefag over til Sosialt arbeid?

Fakultetsledelsen vurderer å legge helsefaget under Program for sosialt arbeid. - Men hvis vi ikke finner en forsvarlig løsning, er eneste alternativ å legge ned hele faget, sier dekanus Jan Morten Dyrstad.

I det Universitetsavisa går i trykken, er både budsjettsaken og helsefagsaken til behandling i fakultetsstyret ved SVT. Fakultets-ledelsen foreslår å flytte helsefaget fra Psykologisk institutt til Program for sosialt arbeid (PSA) - som driver med beslektede emner og som har uttrykt interesse for å ta over ansvaret. PSA er for tida under evaluering, men alt tyder på at det igjen blir opprettet som et ordinært institutt.
- Program for sosialt arbeid har bedre ressurser enn helsefaget, og vi tror det er mulig å utnytte disse. Hvis forslaget blir vedtatt, vil vi be PSA vurdere om det er mulig å drive begge fagene med dagens ressurser - forutsatt at det kjøpes inn veiledningskapasitet utenfra. Det er ikke sikkert det går, men vi vil i hvert fall utfordre PSA på det, sier direktør Petter Wiig ved SVT-fakultetet.

Han er ellers av den oppfatning at helsefaget er ett av de sikreste fagene vi har ved vårt universitet. - Det har så mange venner utenfor NTNU, som nå sender bekymrede fakser og som aldri vil finne seg i at det blir nedlagt. Det vil være politisk vanskelig, tror SVT-direktøren.

Nedlegging hvis ikke snarlig ordning

I dette får Wiig ikke ubetinget støtte av dekanus Jan Morten Dyrstad. Sistnevnte er enig at det finnes mange gode grunner for å opprettholde faget, men mener at hvis det ikke i løpet av februar-mars gjøres sannsynlig at helsefaget kan drives innenfor forsvarlige rammer, så er alternativet å legge det ned. - Faget har vært oppe i liknende situasjon før; vi kan ikke fortsette å drive en virksomhet på den måten, påpeker han. - Betyr det at i aller verste fall har NTNU ikke noe helsefag hovedfag til høsten?
- Ja. Men vi bør kunne finne en løsning i samarbeid med de andre fagmiljøene. Dessuten regner jeg med at det i løpet av 1999 vil frigjøres noen ressurser, slik at vi kan fylle noen av fakultetets ledige stillinger.
- Synes du det er forsvarlig å annonsere nye studieplasser i dagens situasjon?
- Å utlyse er ikke det samme som å ta opp. Vi foretar intet opptak før det er sannsynliggjort at faget fungerer stabilt innenfor trygge rammer. Og vi må selvfølgelig uansett finne løsninger for de studentene vi allerede har på helsefag hovedfag, forsikrer dekanus Jan Morten Dyrstad.