- Det dreier seg om matvarer med sjel, sier bonden Svein Håpnes i Røyrvik med innlevelse. Han håper at gamle mattradisjoner og matkultur formidlet på Internett skal kunne ta opp konkurransen med butikkjedenes tilbudshyller. Samtidig er eksperimentet fra fjellgården i Nord-Trøndelag gjenstand for en doktorgradsavhandling ved NTNU.

Det var i 1995 at ekteparet Eli Kristin og Svein Håpnes i Røyrvik kommune i Nord-Trøn-delag startet opp Skånaliseter Gårdsysteri. Pr i dag står det omlag 100 geiter på båsen, og av melka lager ekteparet en lang rekke geitostprodukter. Ekte brun geitost under navnet «Heidrun», camembert, fetaost og ekte hvit geitost er blant produktene den foretaksomme bonden tilbyr. Og salget går over all forventning:

- Vi var utsolgt til jul. Vi er tomme, vi har ikke mer på lager. Etterspørselen er stor, og vi kunne levert betydelig mer, forteller Svein Håpnes.

Nettverk

Svein Håpnes og kona Eli Kristin drev gården Skånaliseter på en tradisjonell måte fram til midten av 90-tallet. Melka gården produserte, ble levert til landbrukssamvirket ved Tine Meierier. I den gjennomregulerte landbruks-næringen har Tine i følge avtaler mottaksplikt, og Håpnes og andre bønder har leveringsplikt. Ekteparet Håpnes fikk imidlertid lov til å holde av en mindre del av melkekvoten, og samtidig anskaffet de utstyr til eget ysteri. Opplæring og kunnskaper hentet de på den andre sida av grensa, ved Ås Naturgymnasium utenfor Østersund.

Utstyret måtte de til Nederland for å skaffe, og orienteringen utover fjellbygda i Indre Namdal er tydelig. I ett nettverk kalt «Norsk Gardsmat» er Skånaliseter på Internett, og en god del av kundene melder seg for ekteparet Håpnes på denne måten.

- Deretter sender vi osten pr postordre. Det går utmerket, og vi har alle godkjenninger fra næringsmiddelmyndighetene. Populært er det også. De samme kundene kommer stadig igjen, og vi får hele tiden nye. Folk blir mer og mer interessert i autentiske råvarer uten tilsetninger. Jeg tror gårdsmatproduksjon har framtida for seg, og det ser ut til at dette blir en ny næring i Norge.

- Hva er forskjellen fra å drive tradisjonell gårdsdrift?

- Det er jo mye artigere å være bonde! Her får vi tilbakemeldinger stadig vekk, vi treffer folk både på gården, per telefon og på Internett. Vi er med i et nettverk som diskuterer felles problemstillinger, og vi vet at vi er med på å skape noe framtidsrettet. Dessuten har det noe å si for yrkesstoltheten vi føler som bønder, sier Svein Håpnes i Røyrvik.

Doktorgradsarbeid

På Dragvoll sitter Stjørdalingen Magnar Forbord med et doktorgradsprosjekt. Oppgavens tema er nettverksbygging og relasjoner i den nye næringen, og studieobjektene er nettopp Skåna-liseter og et annet gårdsbruk i Jämtland i Sverige. Hensikten er ikke å studere hva Håpnes og hans svenske kollega gjør internt i sine bedrifter, men hvilke relasjoner de etablerer med andre aktører og hva dette betyr for produkter og økonomisk resultat.

- Disse produsentene sitter på ingen måte på hver sin tue og produserer eksotisk mat. Dette er bønder som har tatt i bruk det siste innen teknologien, og deres nettverk er både lokalt og internasjonalt, forteller Forbord.

- Foruten at familien Håpnes kjøpte utstyret sitt i Nederland, har de også deltatt på salgsmesser i utlandet, blant annet i Düsseldorf i Tyskland. I Sverige har naturgymnasiet en egen rådgiver som drar rundt til produsentene, og hun har etablert kontakt med en organisasjon som driver med det samme på den franske landsbygda.

Småskalaproduksjon

Det teoretiske grunnlaget for Forbords doktorgradsoppgave er basert på en nettverksmodell som kommer fra helt andre næringer. Forbord synes det er interessant at landbrukere på denne måten tar tilbake noe av verdiskapingen, og ikke lenger nøyer seg med å være råvareprodusenter for de store matvareprodusentene.

- Jeg håper at doktorgradsarbeidet vil munne ut i anvendbar kunnskap. Resultatet håper jeg skal bli et hjelpemiddel for små skalaproduksjon av denne typen. Kan man via nettverk oppnå stordriftsfordeler, samtidig som den enkelte gårdbruker beholder smådriftsfordelen ved å produsere og foredle selv, gir dette interessante perspektiver for bygdene i framtida, mener Forbord.

Magnar Forbords dr.ing-oppgave skal etter planen være ferdig i år 2001, og doktorgraden gjøres i regi av SVT-fakultetet ved NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.