Parkeringsfrustrasjoner

Enkelte dager lurer man på om hvor hardt man skal forsøke å gjøre den jobben man er satt til. Årets første mandag var en slik dag. Som småbarnsfar med utearbeidende ektefelle har man av og til dager der hensyn til familien og hensyn til jobben kolliderer. Årets første mandag var en slik dag. Barn blir gjerne syke, og i henhold til Murphys lov blir de gjerne syke på dager hvor ingen av foreldrene har anledning til å være hjemme. Av og til blir de akkurat så syke at de ikke kan tilbringe dagen i barnehagen, men de kan til nød være med mamma eller pappa en tur ut på kontoret, så mamma eller pappa ihvertfall kan få gjort unna avtaler og/eller møter som ikke kan utsettes på en halvtimes varsel. Årets første mandag var en slik dag.

Årets første mandag skulle jeg (pappa'n) ta imot en ny doktorkandidat som skulle begynne å arbeide med sitt doktorgradsstudium. Problemet er at pappa'n har et sykt barn, og mamma'n er ikke i stand til å være hjemme. Pappa'n synes det vil være for galt å la en ny, motivert medarbeider - slike vokser som kjent ikke på trær - stå utenfor kontoret hans og vente på en faglærer som ikke dukker opp. Pappa'n bestemmer seg for å ta med barnet på jobben, slik at dagens mest presserende oppgave kan gjennomføres. Pappa'n pakker barnet godt inn, plasserer barnet i en på forhånd oppvarmet bil og kjører til Gløshaugen. Pappa'n forsøker å få tak i en parkeringstillatelse i nærheten av kontoret sitt, så han slipper å dra et sykt barn med på en fottur tvers over Gløshaugplatået. Pappa'n blir fortalt at siden han er blant de «heldige» som har blitt innvilget P-tillatelse mindre enn tjue minutters gange fra kontoret sitt, kan han ikke få daglapp. Regelen er ufravikelig, uansett gode argumenter.

Pappa'n har tre alternativer:

Gi opp sitt opprinnelige forsett om å gjøre jobben sin etter beste evne innenfor de begrensningene som småbarnsforeldrerollen setter

Forsøke å gjøre jobben sin etter beste evne, parkere lovlig og ta med en halvsyk treåring på en ti minutters fottur tvers over Gløshaugplatået

Gi blanke fanden og feilparkere, for derved å påføre sin privatøkonomi et ekstra utlegg pålydende ett stk. feilparkeringsforelegg

Jeg tolker NTNUs policy i denne saken som en klar oppfordring fra parkeringsutvalget til å ikke gjøre en ekstra innsats i jobben. Jeg har hittil forsøkt å få jobben min gjennomført på beste måte. Dette blir vanskeligere og vanskeligere.

Jeg ville være takknemlig om NTNUs administrasjon kunne fortelle meg hva jeg bør gjøre i slike tilfeller. Inntil de stivbente P-reglene blir myket opp, kommer jeg til å prioritere familien og bli hjemme med mine syke barn uansett hva jeg ellers skulle gjort den dagen. Mine forelesninger vil ikke bli avholdt på slike dager, og møter der andre møtedeltagere er avhengige av min input, vil ikke bli gjennomført med meg til stede. På eksamensdager vil jeg være mindre tilgjengelig for spørsmål fra eksamensstressede studenter, siden jeg må begrense mitt oppmøte i eksamenslokalet til maksimalt to besøk. Det tar som kjent betydelig tid å forflytte seg fra Gløshaugens søndre del til Nidarøhallen uten bil.

Dette til etterretning.