Utviklingslæren -teori eller fakta?

Helt fra barneskolen av lærer vi i dag at milliarder av år med evolusjon er grunnlaget for vår verden slik den fremstår i dag. Dette blir beskrevet som fakta i lærebøker, og det er heller sjelden evolusjonslæren blir fremstilt som det den egentlig er; en teori. Det har gått 140 år siden Charles Darwin la frem påstander som skulle forandre vanlige folks oppfatning om verdens opphav. Vitenskapen hadde funnet svar på grunnleggende spørsmål som «hvor kommer vi fra?», og den generelle oppfatningen om at Gud hadde skapt universet med alt dets liv ble sett på som gammeldags og lite vitenskapelig. Men hvor vitenskapelig er egentlig det å fremstille milliarder av år med utvikling som fasitsvar på jordens opphav? Som kjent er naturvitenskapens styrke at teorier kan bli styrket eller svekket av observasjoner. Etter over hundre år med forskning for å underbygge teorien om utvikling, er det mange observasjoner som strider i mot den. For eksempel må jordens alder være flere milliarder år for å kunne kompensere for den usannsynlighet millioner av mutasjoner medfører.

Observasjoner på jordens magnetiske felt viser at dette avtar svært raskt, og selv ut fra utviklingslærens uforanderlighetsprinsipp tyder dette på at jordens alder er maksimalt 20 000 år. Også andre observasjoner, som for eksempel sedimenter og salt i havene, helium i atmosfæren og nedfall av meteorstøv, gir tydelige indikasjoner på at jorden er langt yngre enn hva som kan forklares ut i fra en teori om utvikling. Innbitte evolusjonister ignorerer også termodynamikkens andre lov som sier at en hver reaksjon fører til mer kaos. Er det ikke nå på tide at også vitenskapelig ansatte ved NTNU gir uttrykk for at uviklingslæren kun er en svakt underbygget teori?

Tomas Løvbukten

Siv.ing. student 2. årskurs, Fakultet for elektroteknikk og

telekommunikasjon