Utfordringer knyttet til mobilitet for personer med moderat eller alvorlig synssvekkelse

En parallell til at øyet har ulik følsomhet for ulike bølgelengder kan være at en mikrofon

kan ha ulik følsomhet for ulike frekvenser. Mikrofonen kan for eksempel være god på

å registrere lyse toner, men dårligere til å registrere mørkere toner.

Illuminans (belysningsstyrke): En lyskilde består vanligvis av lys med ulike

bølgelengder. Dette ser man i eksempelvis gløde- og halogen-pærer, og i ulike lysrør.

Lysytelsen fra en lyskilde er angitt ved dens lysflux med benevningen lumen. Illuminans

er et mål på hvor stor lysflux som faller på en flate. Dette angis som lumen/m

(= lux).

Hvis vi eksempelvis i en retning har en lysflux på 20 000 lumen som treffer en flate

på 100 m

, gir dette en illuminans lik (20 000 lumen/100m

) = 200 lumen/m

= 200

lux (Bjørset, 1992; Fosse & Valberg, 2004).

Luminans: Luminans er innført som mål på hvor lys en flate er. For å forstå

luminansbegrepet må vi først definere uttrykket lysstyrke. Hvis vi betrakter et stearinlys

på tvers av flammen, vil dette ha en lysstyrke på ca. 1 candela (cd). Lysstyrke sier oss

hvordan lysfluxen fordeler seg innenfor en uendelig liten romvinkel. Mens illuminansen

angir lysflux per flateenhet, sier luminansen noe om lyset som reflekteres fra en flate

(flatens «lystetthet»). Ved å dividere lysstyrken (målt i candela) med flaten (målt i

kvadratmeter), får en lysstyrken pr. kvadratmeter flate (cd/m

) (Bjørset, 1992; Valberg,

1998; 2005).

Illuminans versus luminans: En flate som reflekterer eller sender ut mye lys får en

høyere luminans enn en som reflekterer lite lys. Hvis vi lar et hvitt og et mørkt papir

bli eksponert for samme lysflux, vil derfor luminansen til det mørke arket bli betydelig

lavere enn det lyse arket. Et hvitt papir eksponert for 200 lux gir en anslagvis luminans

på 50 cd/m

, målt på papiret.

6.3.2. Synssansens følsomhet for lys

Synssansen kan tilpasse seg svært ulike luminansverdier. Derfor er vi i stand til å se

både ved svært høye og meget lave lysnivå. Dette skyldes netthinnens lysfølsomme

celler, staver og tapper. Forenklet kan man si at stavene aktiveres ved lave lysnivå

(skotopisk syn), og tappene overtar ved høyere nivåer, når også fargesynet trer i

funksjon (fotopisk syn). Tappene er de mest følsomme reseptorene for luminansverdier

over 10 cd/m

. De laveste luminansverdier som synet vårt er i stand til å registrere, er

i underkant av 0,000001 cd/m

(Bjørset, 1992). I skumringslys kan begge celletyper

være aktive. Dette kalles mesopisk syn. Personer med achromatopsi (fargeblindhet)

er svært følsomme for sterkt lys. Det er slik at de normalt ser best under mesopiske

lysforhold. Blir lysnivåene høyere enn dette, blir funksjonelt syn dårligere, eller det

oppleves ubehagelig.

For personer med normalt fargesyn er det slik at vi opplever både luminans- (svart-

hvitt) og farge-kontraster. I og med at mange mennesker kan ha problemer med å

se forskjeller i fargekontrast, finner en derfor byggtekniske retningslinjer som skal