

32
ønsker en at personen skal få en grunnleggende forståelse av hva en rute er, dvs. en
forståelse av at ruten går til en ønsket aktivitet. Det viktigste som skal formidles i
løpet av opplæringen i Fase I, er en forståelse av sammenhengen mellom forflytning
og måloppnåelse. Måloppnåelsen – som er en opplevelse hos personen – består i
erfaringen med å delta og få utføre en ønsket aktivitet. Deltakelsen i den ønskete
aktiviteten utgjør den motiverende faktoren som fører til at det oppstår initiativ og driv
til å gå ruten. I begynnelsen ligger hele ansvaret for at forflytningen gjennom ruten
skal bli gjennomført, hos mobilitetspedagogen. Personen må instrueres, dirigeres og i
noen tilfelle håndledes til å forflytte seg i etappene mellom kjennemerkene og videre
fram til målet for ruten. Hvorledes dette foregår i praksis, er forskjellig og avhengig
av personens språk og kommunikasjonsferdigheter. De som har de beste språklige
ferdighetene, kan instrueres og dirigeres verbalt. De kan også forklares hvorfor det
er bra å lære seg ruten.
Hos de som ikke har et rimelig godt tale- eller tegnspråk, og som ikke kan forstå en
språklig forklaring og instruks, er dette vesentlig vanskeligere. For personer med de
dårligste språk- og kommunikasjonsferdighetene vil mobilitetspedagogen i starten være
nødt til å få dem med seg gjennom ruten, slik at de opplever at forflytningen fører til at
de får delta i noe de liker å gjøre. Formidlingen om ruta skjer dermed indirekte gjennom
egne erfaringer av at kjennemerkene følger etter hverandre i en fast rekkefølge. Også
for de som kan bli forklart sammenhengen ved tale eller tegn, er det sannsynlig at
motivasjonen vil bli sterkere og forståelsen annerledes, når personen opplever at egen
forflytning fører fram til målet. Dette kan gi en ganske annen opplevelse av mestring.
4.3.1.1.2. Beherskelse av Fase I
Når Fase I er behersket, er det ikke lengre behov for å bli ledsaget gjennom ruten.
Personen har selv tatt over initiativet og ansvaret for forflytningen. Den forståelsen
som det var målsettingen at man skulle tilegne seg på dette stadiet, er etablert.
Dette betyr at personen har fått en funksjonell forståelse av at ruten leder fram til
et ønsket mål. I tillegg har personen, som nevnt over, lært at kjennemerkene følger
etter hverandre i en fast rekkefølge. Det innebærer også hvilken rekkefølge de er
ordnet i. Dette er en deklarativ kunnskap. Mobilitetsruten er lært som en orientering i
form av kjennemerker i rekkefølge, men personen har fremdeles ikke lært ruten som
en tilegnelse av ferdighet(er). Personen har også erfart og lært at det forekommer
forflytninger mellom hvert av kjennemerkene i mobilitetsrutene. Regelen er at ruten
bør lede fram til en ønsket aktivitet – dvs. en aktivitet som oppleves som et personlig
mål og som kan fungere som en mestringsopplevelse når forflytningen lykkes.
For de aller fleste medAMD og RP vil den deklarative kunnskapen om ruten etableres
fort. De trenger som regel bare å gå én til to ganger for å lære og å forstå hvilke
kjennemerker de skal bruke. Dette gjelder rekkefølgen på kjennemerkene, hvor
mange etapper ruten består av og målet som ruten går til. Dette er de fakta som
representerer den deklarative kunnskapen om mobilitetsruten. Forflytningen i ruten
er fremgangsmåten for å aktivere fakta.