

25
4.0. LÆRING AV MÅLRETTET FORFLYTNING I RUTE
4.1. De overordnede målene
Mobilitetsopplæringen starter for de aller fleste med en kartlegging av hvilke
forflytninger personen foretar seg i løpet av en vanlig hverdag. Den overordnede
målsettingen er å sikre at personen mestrer de utfordringene som forflytningene i
hverdagen fører med seg. Kanskje er det slik at det viktigste læringsmålet for
mobilitetsopplæringen, er å lære personen hvilke verktøy som kan brukes under en
forflytning fram til en bestemt aktivitet eller et mål. Flere av disse verktøyene blir brukt
– om enn kanskje noe usystematisk – av personen før mobilitetsopplæringen starter. I
tilfelle det er slik, vil målsettingen med mobilitetsopplæringen være at personene blir
bevisste på hvilke verktøy som kan brukes og hvilke funksjoner de har. Dette gjelder
i første rekke bevisst bruk av strategier og taktikker og bruken av kjennemerker og
ledelinjer i en mobilitetsrute. For personer som er engstelige og som også preges av
det under dagliglivets forflytninger, kan bevisstgjøringen av ruteverktøyene ha en
dobbel hensikt. Kunnskapen om og bevisstgjøringen av verktøyene, og bruken av
disse, minsker engsteligheten og øker sannsynligheten for at personen skal få et mer
aktivt liv (Fosse med flere, 2014).
4.1.1. Selvstendig forflytning
Mobilitetsruteopplæring er kjernen i faget orientering og mobilitet (O&M), og
selvstendig forflytning er det overordnede målet for opplæringen i mobilitetsrutene.
I en vanlig hverdag betyr det at personen skal lære å forflytte seg selvstendig mellom
de ulike stedene hvor aktiviteter finner sted. Utfordringene ligger i å:
1. finne en framgangsmåte som kan benyttes for å finne fram mellom stedene
2. lære å bruke teknikker som er nødvendige for å gjennomføre forflytningen.
Framgangsmåter og teknikker kan sammenlignes med
«strategier»
som personen
kan bruke i forflytningen. Ofte har man også behov for å forflytte seg til aktiviteter
som foregår på steder hvor en ikke er kjent. Mobilitetsopplæringen tar sikte på at
personen skal lære å finne fram selvstendig, også til disse stedene. På noen av de
ukjente stedene vil personen ha behov for å bli kjent fordi en for eksempel ønsker å
delta i nye aktiviteter. I slike tilfeller kan det være praktisk at personen blir lært opp
til å bruke sin vante framgangsmåte og teknikk – sin «strategi» – for å ta seg fram til
aktivitetene.
På ukjente steder hvor det er grunn til å tro at personen ikke skal oppholde seg svært
ofte, vil det være behov for å lære alternative strategier og ferdigheter. Dette er
strategier og ferdigheter personen kan bruke for å finne fram, for eksempel på reiser,
besøk og møter. For hver av disse strategiene vil personen ha bruk for å mestre bestemte
ferdigheter, det vil si både mobilitets- og orienteringsteknikker. Dette kan inkludere