Masterprosjekter 2016/2017
Masterprosjekter 2016/2017
Masterprosjekter 2016/2017
SenTIF bistår masterstudenter som ønsker å gjennomføre toppidrettsrelevante studier som bidrar til økt kunnskap i senteret og for toppidretten. Studieåret 2016/2017 var 12 masterstudenter tilknyttet SenTIF prosjekter.
Tittel og kort om prosjektene:
Forskjeller i peak oksygenopptak og effektivitet mellom håndsykling og overkroppsstaking hos funksjonsfriske utøvere og paraplegikere
Paralympiske utøvere i sittende idretter er i hovedsak avhengige av arbeidet utført av overkroppen for å prestere best mulig. Derfor bør deres individuelle kapasitet og utvikling også kontrolleres gjennom overkroppstesting. Under testing av paralympiske utøvere blir ulike bevegelsesformer brukt, noe som fremhever behovet for økt forståelse om deres innflytelse på prestasjonsvariabler som peak aerob kapasitet og effektivitet. Videre fører funksjonsnedsettelser til paralympiske utøverne i varierende grad til redusert bevegelsesfunksjon, samt fysiologiske begrensninger og vil dermed påvirke prestasjonsevnen og testkapasiteten. Hovedformålet med Laura Gürtler sitt prosjektet var å sammenligne det høyeste oppnådde oksygenopptaket og mekanisk effektivitet mellom asymmetrisk håndsykling og overkroppsstaking. Det sekundære målet var å undersøke om det er forskjeller i VO2peak og effektivitet mellom funksjonsfriske utøvere og paraplegikere. Professor Øyvind Sandbakk var L. Gürtler sin hovedveileder. Professor Gertjan Ettema var biveileder.
Analysis of a Sprint Biathlon Competition and Associated Laboratory Determinants of Performance
Formålet med Rune Kjøsen Talsnes sitt prosjekt var å detaljert analysere sprintdistansen i skiskyting ved bruk av GPS og hjertefrekvens målinger under konkurranse, samt å se på sammenhengen mellom ulike kapasitetsvariabler målt i laboratoriet og prestasjonen i konkurranse hos mannlige elite skiskyttere. Professor Øyvind Sandbakk var R. K. Talsnes sin hovedveileder. Professor Gertjan Ettema var biveileder.
Joint specific power production in cycling: the effect of cadence and athlete level
Formålet med Lorents Ola Aasvold's studie var å undersøke den leddspesifikke kraftutviklingen hos rekreasjons- og elitesyklister under lav- og moderat sykling ved et utvalg forskjellige tråkkfrekvenser, samt å fastslå om lav tråkkfrekvens på moderat intensitet kan gi samme hofteleddskraft og assosiert muskelaktivitet som sykling på høy intensitet med selvvalgt tråkkfrekvens. Professor Gertjan Ettema var L. O. Aasvold's hovedveileder.
Core control and sport performance in ski jumping
Formålet med Andreas Norwich sitt prosjekt var å finne ut om det er sammenheng mellom kjernekontroll (stabilitet) og idrettsprestasjon blant norske skihoppere. Har de beste skihopperne bedre kjernekontroll enn de mindre gode? Professor Gertjan Ettema var A. Norwich sin hovedveileder.
Core strength and throwing velocity in handball
Formålet med Tommy Tomasa sitt prosjekt var å undersøke sammenhengen mellom styrke i kjernemuskulaturen og overarms kasthastighet blant kvinnelige elitespillere i håndball. Postdoktor David McGhie var B. E. Fjeld sin hovedveileder. Professor Gertjan Ettema var biveileder.
Ulike tilnærminger til utvikling av rotasjonsmomentum under satsfasen i imitasjonshopp hos skihoppere på forskjellig nivå
Formålet med Birk E. Fjeld sitt prosjekt var å beskrive hvordan skihoppere utvikler rotasjonsmomentumet i imitasjonshopp, samt hvordan ulike kinetiske parametere av denne utviklingen korrelerer med skihopprestasjon. Professor Gertjan Ettema var B. E. Fjeld sin hovedveileder.
Sammenligning av fysiologiske og perseptuelle responser under submaksimale og maksimale belastninger mellom helkropps-, bein- og overkroppsarbeid hos elite langrennsløpere
Formålet med Vidar Undebakke sitt prosjekt var å undersøke forskjeller i respirasjon, blodlaktat og opplevd anstrengelse på ulike belastninger ved overkropps-, underkropps-, og helkroppsarbeid hos topptrente langrennsløpere. Testene ble gjennomført på henholdsvis rulleski (helkroppsarbeid), løping (underkroppsarbeid), og som staking på skiergometer (overkroppsarbeid). Kroppssammensetning og biopsier som måler respirasjon lokalt i overkroppen (triceps) og beinmuskel (vastus lateralis) ble også undersøkt. Forsker Arnt Erik Tjønna og professor Øyvind Sandbakk var V. Undebakke sine veiledere.
Automatisk klassifisering og kvantifisering av spatiotemporale parametre i langrenn friteknikk ved analyse av data fra treghetssensorer og instrumentert innleggssåle
Formålet med Lene-Kristine Garsjø sitt prosjektet var å lage en metode som automatisk kan dele en langrennssyklus opp i sine respektive faser. Det skal så ekstraheres parameterer som beskriver endringer i trykksenteret i de ulike fasene, for å undersøke om dette kan illustrere enn forskjell mellom løpere på ulike ferdighetsnivå. Førsteamanuensis Øyvind Stavdahl (Institutt for teknisk kybernetikk), forsker Jan Kocbach og professor Øyvind Sandbakk var L.K. Garsjø sine veiledere.
Automatisert deteksjon og klassifisering av bevegelsessykluser i langrenn gjennom analyse av bevegelsesmønstre
Bevegelser i langrenn er syklisk og karakterisert ved flere forskjellige underteknikker av klassisk- og skøyteteknikk. Formålet med Henrik Meland sitt prosjektet var å utvikle en verifisert metode for identifisering og klassifisering av hver syklus, og deteksjon av syklusperiode for hver syklus ved hjelp av én IMU-enhet festet på korsryggen til utøveren. Identifikasjon og klassifisering skal fungere på tvers av utøvernivå, uten behov for kalibrering for forskjellige utøvere og hastigheter. Langtidsmålet for prosjektet er å utnytte denne metoden for å studere, beskrive og etterhvert forbedre teknikk og treningsregimer på elitenivå i langrenn. Førsteamanuensis Øyvind Stavdahl var H. Meland sin hovedveileder, mens professor Øyvind Sandbakk og forsker Jan Kocbach var biveiledere.
Prospektiv kontroll i form av forberedende hjertemønster i skiskyting
Skiskyting er en idrett som stiller store krav til kontroll av det autonome nervesystemet. For skiskyttere er det viktig å ha kontroll over hjerte- og pustefrekvens både ved økt arbeidsintensitet og når de går inn på standplass. Denne kontrollen kan kobles til begrepet prospektiv kontroll som er evnen til å forutse fremtidige anstrengelser og som i stor grad av styres av perseptuell informasjon. Formålet med Silje Dahl Benum sitt prosjekt var å utforske prospektiv kontroll i skiskyting. Dette ble gjort ved å analysere hjerterate, hjerteratevariabilitet og pustefrekvens under tester på ski i felt. Variablene ble synkronisert med GPS posisjon for å få et bilde av hvordan de varierer med anstrengelser i løpet av en skiskytingskonkurranse. Professor Audrey van der Meer fra Nevrovitenskapelig utviklings laboratorium på psykologisk institutt var S.D. Benum sin hovedveileder og professor Øyvind Sandbakk var biveileder.
Changes in resting state EEG-activity after vigorous exercise
Connectivity of the brain at rest is implicated in the ability of top athletes to focus attention and improve overall performance. Activity of resting state networks is shown to be sensitive to physical exercise. In line with the tenets of the Default mode network, this project examines changes in resting state EEG activity after exercise among 17 well-trained athletes. Specifically, the study explores if brain activity, measured by mobile EEG approach with high temporal resolution, during wakeful rest, is altered due to vigorous exercise, in trained biathletes and cross-country skiers. The study also assesses whether connectivity of the brain can be studied in source space using a 32-channel EEG cap. Professor Øyvind Sandbakk was Markins Badu's supervisor.