Institutt for pedagogikk og livslang læring

Tidsskriftet Barn årgang 2017

Barn nr. 1 - 2017

Fra redaksjonen

Side 5-7


Veien hjem i Lisa Aisatos En fisk til Luna

Cecilie Dyrkorn Fodstad og Ingvild Alfheim

Side 7-21

Det norske bildeboklandskapet har overveiende hatt karakterer med vestlig utseende, men det siste tiåret ser vi en tendens til at det er noen eksperimentelle bildebokskapere som utforsker spørsmål om migrasjon, identitet og forskjellighet. Én av disse forfatterne er Lisa Aisato. I denne tematiske lesingen av hennes bok En fisk til Luna (2014), diskuterer vi det å finne hjem. Vi lever i en tid som trolig krever helt nye fortellinger – fortellinger som utfordrer tanker om tilhørighet og som utforsker eller utfordrer forestillinger om det hjemlige og det som er annerledes, og kanskje til og med fordrer nye grunnstrukturer. I utforskningen av relasjonen mellom hovedkarakteren og ballongfisken hennes, støtter vi oss til begrepene «landscape» og «mindscape» og til to begreper om det kulturelt hybride subjektet i en postmoderne virkelighet, brukt av den indiske litteraturforskeren Homi K. Bhabha: «unhomely» og «in-between».


«Ei linerle vet at hun er ei linerle» - En kvalitativ studie av små barns «well-being» i barnehagen

Brit J. Eide, Nina Winger, Kristin Danielsen Wolf og Hanne Fehn Dahle

Side 23-40

Blir små barn i tilstrekkelig grad tatt hensyn til i barnehagen? Prosjektet «Blikk for barn» retter søkelyset mot ulike sider ved kvalitet i barnehagen for barn under tre år. I et kvalitativt delprosjekt «Små barns hverdagsliv i barnehager – deltakelse, tilhørighet og verdighet» studerer vi kvaliteter ved dagliglivet for småbarn i seks barnehager med ulike organiseringsmåter. I denne artikkelen drøfter vi noen resultater fra denne studien med særlig vekt på barnas muligheter for tilgang og deltakelse, relasjoner og tilhørighet til barnehagefellesskapet i lys av perspektiver på «well-being».


Det pædagogiske arbejde med børns bevægelse i daginstitutionens uderum - Om opmærksomhedspunkter i dialogen om udviklingen af en aktiv nærværende pædagogik

Lise Hostrup Sønnichsen

Side 41-54

Denne artikel belyser, gennem analyse af en kritisk case, de komplekse forhold, som betinger det pædagogiske arbejde med børns bevægelsesglæde og -læring ved bevægelse i daginstitutionens uderum. Artiklen tager afsæt i nyere forskningsresultater, som påpeger, at pædagoger har en betydningsfuld rolle i relation til stimulation af børns bevægelseslæring og bevægelsesglæde. Artiklen er skrevet i et systemteoretisk perspektiv og belyser, hvad der hæmmer det pædagogiske arbejde med børn og bevægelse i uderummet. Der gives afslutningsvist et bud på hvilke opmærksomhedspunkter, der er væsentlige i design af en kommunikation med den læringshensigt at ændre pædagogikken i uderummet fra at være rettet mod opsyn af børn til at være rettet mod børns læring.


Skolens blinde vinkel

Sine Penthin Grumløse og Lotte Hedegaard-Sørensen

Side 55-67

Med udgangspunkt i forskningsprojektet ”Differentiering i undervisningens praksis” ser vi i denne artikel nærmere på vilkårene i den danske folkeskole. Med et øget krav om læring og inklusion i skolen oplever mange danske lærere, at det er svært at undervise på en måde der tilgodeser alle børns deltagelse i undervisningen. Nogle børn og deres vilkår for at være med i undervisningen glider sågar lærerens lærerfaglige blik af hænde. I artiklen argumenterer vi for, at dette sker, fordi lærerne ofte har fokus på undervisning i fag mere end de har fokus på de individuelle børns muligheder for at tage del i undervisningen. Vi argumenterer for, at netop blikket for børns deltagelsesmuligheder i undervisningen er nødvendigt, hvis alle klassens børn skal have mulighed for at fungere som elever.


Sammendrag av doktorgradsavhandlinger

Trine Brinkmann, Daniel Hedlund, Nils Holmberg, Kris Kalkman og Bettina Perregaard

Side 69-74

Barn nr. 2-3 - 2017 - temanummer om: Barn, innvandring og integrering

Tema: Barn, innvandring og integrering

 

Fra redaksjonen

Side 5-9


”Jeg var helt alene, men så kom Sama.” En teoretisk analyse af uledsagede mindreårige asylansøgere og flygtninges udøvelse og dannelse af venskab

Signe J. Broholm

Side 11-23

Venskab blandt uledsagede mindreårige asylansøgere og flygtninge er et underbelyst område. På baggrund af et etnografisk feltstudie på et asylcenter i Midt-Norge fokuserer denne artikel på uledsagede mindreåriges oplevelser og erfaringer i hverdagen. Venskab blev omtalt som noget særlig vigtigt og ønskværdigt for de unge i det transit, hvor de ventede i uvished på at opnå bosættelse og starte et nyt liv i Norge. Ud fra et førstepersonsperspektiv og med blandt andet Henrik Vighs (2009) analytiske begreb social navigation belyses, hvordan venskab blandt de unge er yderst betydningsfuldt. Perspektivet er interessant, da det åbner op for en forståelse af de unges mobiliseringsmuligheder og bidrager derved med et indblik i deres tilblivelse samt navigering i et dynamisk landskab.


”Ja, da begynner vi rett på Amir, det som er, er at du har en mamma som døde i 2009, stemmer det?” – Om enslige asylbarns deltakelse i samtaler med miljøarbeidere i barnevernet

Irmelin Kjelaas

Side 25-41

Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge som kommer til Norge alene for å søke asyl, uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Dette er barn i en sårbar situasjon, som står i et spesielt avhengighetsforhold til de profesjonelle omsorgsgiverne de møter i Norge. Denne artikkelen ser nærmere på møtet mellom enslige asylbarn og miljøarbeidere på institusjon, med fokus på hvordan barna deltar i et sett av formaliserte, skjemabaserte samtaler. Gjennom en tostegsanalyse som både omfatter en mikroanalyse av konkrete interaksjonelle dimensjoner og en bredere kontekstuell analyse, demonstrerer artikkelen hvordan barna i liten grad deltar i samtalene – både når det gjelder antall samtalebidrag, typen bidrag og innhold. Dette tolkes som et resultat av en prosedyriell bruk av skjemaer, der middelet miljøarbeiderne har til å bli kjent med barna, blir målet for samtalen.


Understandings of self through the category of the ”unaccompanied asylum-seeking minor”: a Danish ethnography

Andrea Verdasco

Side 43-57

This article explores and unfolds the category of the ‘unaccompanied asylum-seeking minor’ in Denmark. By studying the notions that are embedded in the category, namely age and childhood, I analyse, through the narratives of the young refugees, what it means for both their sense of self and for their everyday lives to belong to, or to be excluded from, ascribed asylum categories, while finding themselves in complex situations of uncertainty. Using ethnographic material gathered during the refugee crisis of 2015–2016, I show that the young refugees’ narratives point to contradictions in their understandings of the ‘self’, which are linked respectively to the notions of chronological age, upheld by the asylum system, and relational age operating within the context of their family relations. I further describe the changes that take place when a young refugee’s status changes from minor to adult. Finally, I suggest how these changes may be linked to contemporary Western and welfare-related notions of childhood. The findings suggest that a relational approach that goes beyond the fixity of categories in the asylum and refugee system allows for a better understanding of the young people’s situation and sense of self.


Caring for family members with impairments and chronic illnesses: Young carers and young adult carers in asylum seeking and refugee families in the UK

Guðbjörg Ottósdóttir

Side 59-72

Research on disability and family care practices in families of refugee and asylum seekers are rare but suggest that due to poor support contexts, children and young adults may be drawn into providing significant care which negatively impacts on their lives (Evans 2011). This article discusses experiences of children and young adults in providing care to disabled parents who participated in a qualitative PhD study in the UK on experiences of disabled asylum seekers and refugees with disability and care. Children and young adults were found to face significant challenges in combining caring with their own needs, including their education, friendships and making transitions to adulthood. However, they held onto their aspirations despite the obstacles of caring, poverty and legal status. They ‘navigated their social becoming’ within their constraining socio-economic and legal contexts, both because of their caring responsibilities and prolonged periods of their families’ lack of entitlements and rights. The findings highlight the importance that research and policy engage with specific needs of children and young adults in caring roles in families of asylum seeking and refugee background living with impairments and chronic illness.


En mangfoldig møteplass. Åpen barnehage som integreringsarena

Ingunn Skjesol Bulling

Side 73-87

Integrering er en uttalt målsetning i norsk innvandringspolitikk. Denne artikkelen ser på integrering på det relasjonelle nivået, og diskuterer hvordan Åpen barnehage kan fremme integreringsprosesser. De åpne barnehagene i denne studien er møteplasser for barn og deres omsorgspersoner. Artikkelen bygger på deltakende observasjon, i tillegg til intervju av både foreldre og ansatte i fem åpne barnehager. Tre kategorier presenteres for å synliggjøre hovedtrekk ved settingen som kan ha betydning for integrering: Mangfoldet i gruppa, fellesskap gjennom hverdagsaktivitet og dynamisk språkmiljø. Gjennom samhandling der både barn og voksne deltar dannes det et mulighetsrom for ulike integreringsprosesser. De utvikler språkkompetanse, blir kjent med ulike kulturer og tradisjoner, forhandler identitet og bygger nettverk. De åpne barnehagene framstår som møteplasser som oppleves som attraktive både for minoritets- og majoritetsbefolkningen.


”Føler du dig som dansker, Bilaal?”

En analyse af kategoriseringsdynamikker i en dansk fjerde klasse

Noomi Matthiesen

Side 89-103

På baggrund af en analyse af samfundsdiskurser om danskhed og islam, undersøger denne artikel, hvorledes disse diskurser genfindes i en dansk fjerde klasses kristendomsundervisning. Artiklen tager udgangspunkt i en aktuel samfundsdebat omkring, hvad der kendetegner danskhed, og viser, at danskhed produceres som modsætning til islam. I analysen af samtalen der udspiller sig i en kristendomstime i en fjerde klasse i en dansk folkeskole, argumenteres der for, at dette modsætningsforhold genfindes hos både lærer og elever. Analysen viser endvidere at i hverdagsklassesamtalen er kategorierne ”nationalitet” og ”religion” såvel som ”sprog”, ”race” og ”hudfarve” uløseligt sammenfiltret på en sådan måde, at det er vanskeligt for de muslimske elever entydigt at producere sig selv som tilhørende den danske nationalitet. Samtidig ønsker børnene at være inkluderet i klassens fællesskab og de navigerer således i spændingsfeltet mellem samhørighed og anderledeshed. Dette skaber et vanskeligt paradoks, der umuliggør, at de entydigt kan svare på spørgsmålet: ”Føler du dig som dansker?”


Kultursensitiv omsorg i barnehagen 1

Berit Zachrisen

Side 105-119

Studiens mål er å undersøke hvordan kultursensitiv omsorg kan komme til uttrykk i en norsk barnehagekontekst. Begrepet kultursensitiv omsorg er inspirert av Gay (2002, 2010) (cultural sensitive care) og utviklet av henne innenfor en amerikansk skolekontekst. Det løfter fram betydningen av omsorgsgivers kulturelle bevissthet i omsorgsutøvelsen. Studiens problemstilling lyder: Hvordan kan kultursensitiv omsorg komme til uttrykk i en barnegruppe preget av etnisk mangfold? Det teoretiske rammeverket er knyttet til multikulturell og kulturelt sensitiv pedagogikk samt teori om omsorg (Gay 2010; Noddings 2010a; Vandenbroeck 2007). Studien synliggjør hvordan omsorgen i barnehagen foregår innenfor en kompleks sosiokulturell kontekst, og fordrer refleksjon hos omsorgsgiveren over hvordan kulturelle erfaringer og bakgrunner hos alle aktørene spiller med i møtene.


Et tve-egget sverd. En diskusjon av kulturkompetansebegrepets konsekvenser i profesjonelt arbeid med minoritetsetniske barn og familier

Marianne Rugkåsa, Signe Ylvisaker og Ketil Eide

Side 121-137

I Norge har det siden 1990-årene vært vanlig å tilby kurs og videreutdanninger som skal gjøre profesjonsutøvere bedre i stand til å møte mennesker med en minoritetsetnisk bakgrunn. Fokus på og forståelse for minoriteters kultur blir her tillagt stor betydning og behovet for «kulturkompetanse» etterspørres stadig i profesjonell yrkesutøvelse. Det er imidlertid ikke tydelig hva denne kompetansen skal bygge på. Vårt empiriske utgangspunkt for å diskutere kulturkompetanse i profesjonell yrkesutøvelse er videreutdanningen «Barnevern i et minoritetsperspektiv». Barnevernsarbeidernes uttalte behov for kunnskap, slik dette kommer til uttrykk i en evaluering av videreutdanningen, ligger til grunn for vår diskusjon i artikkelen. Vi diskuterer hva en kulturkompetansetilnærming innebærer i praksis og noen konsekvenser en slik tilnærming kan gi for profesjonell yrkesutøvelse overfor barn og deres foreldre. Vi er spesielt opptatt av hvordan fokus på kulturkompetanse kan bidra til annengjøring og essensialisering, og på denne måten skyggelegge forhold som marginalisering og diskriminering.


Essay: Et liv på vent

Aina Heldal Bøe

Side 139-150

Dette essayet handler om barn på flukt, sårbare barn som har et særlig behov for omsorg, stabilitet og forutsigbarhet. Barn som er kommet hit alene, omtales som enslige mindreårige asylsøkere. Mange kommer hit sammen med sine foreldre, og en del barn av asylsøkere blir født i Norge. Barn som har bodd sammen med foreldre uten oppholdstillatelse, i mer enn 3 år, omtales som lengeværende asylbarn. Antall asylbarn i Norge varierer fra år til år, avhengig blant annet av hvor mange som kommer, som får opphold og hvor mange som blir sendt ut. Av tilsammen 7001 barn som bodde på asylmottak i Norge pr. 31. 08. 2016 var 3050 enslige mindreårige asylsøkere og ca. 600 lengeværende asylbarn. Mange av disse barna har med seg store traumer fra hjemlandet og flukten. Å måtte bo mange år på asylmottak i Norge og vente på avklaring på asylsøknaden, er også traumatisk for dem. Alle barna, uansett om de kommer sammen med foreldre eller alene, har sine egne rettigheter hjemlet i internasjonale konvensjoner og vårt nasjonale lovverk. Behandlingen av denne gruppen er et omstridt politisk tema og har skapt politisk strid for de fleste norske regjeringer de siste to tiårene. Få saker har til tider skapt så mye engasjement i befolkningen som behandlingen av asylbarn.


Essay: Tid for å tenke nytt om enslige mindreårige

Mona Reigstad Dabour

Side 151-160

De siste tre årene har 4000 enslige mindreårige fra Afghanistan søkt asyl i Norge. Afghanere utgjør den klart største gruppen blant enslige mindreårige som kommer hit. Regjeringens svar er økt bruk av midlertidig opphold. NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere anbefaler å tenke nytt: Ulike deler av asylforvaltningen kan samarbeide bedre for best mulig opplysning av sakene, og oppsporing kan gjøre det mulig å gjenforene mindreårige med familie i hjemlandet.


Bokanmeldelse

Marit Ursin

Side 161-164


Sammendrag av doktorgradsavhandlinger

Jonathan Josefsson og Bettina Perregaard

Side 165-167

 

Kontaktinformasjon NOSEB

Besøksadresse:
Norsk senter for barneforskning
IPL
Paviljong A, Dragvoll
Loholt allé 85
NTNU

Telefon:
+47 73 59 19 50

Nettside:
www.ntnu.no/ipl/noseb

E-post:
kontakt@ipl.ntnu.no

Postadresse:
Norsk senter for barneforskning
IPL
NTNU
7491 Trondheim