Institutt for pedagogikk og livslang læring

Tidsskriftet Barn årgang 2016

Barn nr. 1 - 2016

Fra redaksjonen
Side 5

Barn, paternalisme og myndiggjøring
Et kantiansk syn på grunnlaget og grensene for barns medbestemmelse

Jon V. Hugaas
Side 8

Denne artikkelen tar opp distinksjonen mellom barn og voksne og drøfter grunnlaget og grensene for barns medbestemmelse i beslutningsprosesser som angår dem selv. Med utgangspunkt i spørsmålene hvorfor og hvordan skille mellom barn og voksne, presenteres Immanuel Kants tanker om barnets status i lys av hans praktiske filosofi. Paternalisme og myndiggjøring belyses fra et kantiansk ståsted med henblikk på barnets status og det argumenteres for komplementaritet mellom de to prinsippene i oppdragelsen gjennom en strategi som kan kalles selvutslettende paternalisme.
 

Å skrive på barns vegne
Skriftlig framstilling av barn – et spørsmål om forskningsetikk

Mari Pettersvold
Side 25

Hvordan vi skriver om barn, i forskning om og med barn, er temaet for denne artikkelen. Dette er et tema som knapt er viet plass i de mange publikasjonene om forskningsetiske hensyn når barn er deltakere i forskning. Med et metablikk på en egen studie av 41 5-åringers perspektiver på demokrati i barnehagen, ønsker jeg å vise at anvendelse av språklige ressurser kan avgjøre i hvilken grad barn framstår som subjekter med egne forestillinger. Tanken er at språklige framstillinger kan få vesentlige følger for barns deltakelse og deres rettigheter som medborgere. Dette resonnementet krever en diskusjon om det er motsetninger mellom forskerens vilje til å framstille barn til deres fordel, og å overholde krav til vitenskapelig kvalitet. Til sist utdypes det problematiske i å trekke skarpe skiller mellom forskning, formidling eller forskningsetikk, når språklige ressurser betraktes som et av forskerens viktigste verktøy.
 

Bamsens fortellinger om familielivet – hvordan familieidealer reproduseres gjennom skole-hjem-kommunikasjon

Susanna Borovski Lübeck, Marit Haldar & Randi Wærdahl
Side 41

Artikkelen analyserer en skole-hjem-kommunikasjon. Denne består av skriftlige hverdagsfortellinger fra hjemmene til førsteklassinger som har hatt besøk av en klassemaskot, en bamse. Målet for analysen er å løfte fram familieidealer og felles kulturelle forståelser av hva som er en god barndom og et godt familieliv. Tekstene handler i stort omfang om å gi omsorg og kos, men viser også hvordan familiene evner å håndtere vanskeligheter og travelhet. Familiefellesskapet kjennetegnes ved innholdsrike og aktive hverdager sammen, hvor kos er både et utgangspunkt, en tilstand og en belønning. Artikkelen legger spesiell vekt på bamsens rolle i disse fortellingene. Bamsen brukes aktivt i familienes selvpresentasjon og gjør det mulig å beskrive flere meningslag. Aktiviteter omtales for eksempel som krevende for bamsen, men ikke for familien, og gir slik et bilde av familien som en som er klar over dagliglivets utfordringer, men mestrer dem. Selv om familielivet beskrives som aktivitetsfylt og krevende, vurderes det som koselig.

 

«En tur til Sydpolen var ingen match for en brite!»
Konstruksjon av «nasjonalitet» og «maskulinitet» i Jon Ewos Spillet om Sydpolen (2011)

Lars Rune Waage
Side 57

I lys av jubileet for Amundsens Sydpolsferd i 1911 ble det med barn og unge som målgruppe gitt ut flere tekster som omhandlet norske polarhelter. I lys av dette har jeg valgt å fokusere på hvordan nasjonen og heltefiguren presenteres for en ung leser – og hvilken tilnærming som blir valgt for å treffe den unge leseren. Artikkelen er en lesning av Jon Ewos Spillet om Sydpolen. Et kappløp dit kartet slutter (2011) med vekt på hvordan verbaltekst og bilder bygger opp en forestilling om «norskhet» og «nasjon». I lesningen vektlegges hvordan «det norske» settes opp mot «det britiske», og slik bygger kontraster mellom to «nasjonale» væremåter. Postkolonial teori av Homi K. Bhabha og Benedict Anderson trekkes inn for å belyse hvordan «det norske» og «nasjonale» konstrueres i teksten.
 

Sammendrag av doktorgradsavhandlinger

Anita Berge, Sofia Enell, Eva Kane, Irmelin Kjelaas, Solveig Nordtømme, Line Togsverd & Bente Ulla
Side 71
 

Invitasjon til artikkelforfattere:

Temanummer om barn, innvandring og integrering
Side 80

Barn nr. 2 - 2016

Fra redaksjonen

Side 5

Meninger om liv og død blant åtteåringer i norsk skole

Ingrid Johnsen Hogstad og Astri Heen Wold
Side 9

Barns meningsskaping om liv og død ble undersøkt i et sosiokulturelt perspektiv. Datamateriale fra kvalitative intervjuer med 26 elever (åtte år) ble analysert tematisk. Analysen resulterte i seks temaer organisert under tre diskurser: Sorg/tap-diskursen, Riktig å være trist og Forutbestemt livslinje; Naturvitenskapsdiskursen, Kunnskap om hjertet og Kunnskap om dødsårsaker; Trosdiskursen, Gjenfødelse via himmelen og Dualisme. Elevene skapte mening om liv og død gjennom konkrete erfaringer i sin sosiokulturelle makrokontekst. Forfatterne hevder utvikling av meningsinnhold skjer kontinuerlig, gjennom deltakelse i praksisfellesskaper og aktiv bruk av språket. De foreslår at barn bør inkluderes i samtaler om liv og død, med utgangspunkt i barnets perspektiv og ved bruk av eksplisitt kommunikasjon.

 

Dramalek med fortelling. Om å skape rom for kulturell forståelse og identitet hos barn

Lene Helland Rønningen
Side 25

Artikkelen undersøker hvordan fortellingen kan skape rom for kulturell identitet i barnehagen. Med utgangspunkt i Ricoeurs teori om fortellingens betydning for dannelse av kulturell identitet og forståelse utledes sentrale holdepunkter for en kunstpedagogikk der barns kulturelle ytringer får fokus. Her synliggjøres det hvordan interaksjon er avgjørende på alle nivå; mellom perspektiver i fortellingen, mellom fortellinger i ulike kulturer og mellom barnas egne fortellinger og det som fortelles. Det pekes også på konkrete arbeidsformer (f.eks. defining space og hotseat), som åpner dialog mellom synspunkter slik at det legges til rette for at barna blir medskapende i egen betydningsdanning og identitetsprosess.

 

Barns lek i natur – i spennet fra selvutfoldelse til kontroll

Margrete Skår, Gro Follo, Vegard Gundersen, Kim Ingebrigtsen, Gjertrud Stordal, Bjørn Tordsson og Line C. Wold
Side 39

I en 3-årig studie finansiert av Norges forskningsråds program Miljø 2015 (prosjektperiode 2012–2015) har vi i bred forstand undersøkt hvordan barn erfarer natur i dag. I denne artikkelen vil vi rette fokuset mot barns lek i natur, basert på erfaringer fra ulike delstudier. Delstudiene representerer ulik grad av og innhold i den voksne tilstedeværelsen. Det gjør at vi kan sette fokus både på barns mer frie og egeninitierte lek i natur og aktiviteter som i større grad er planlagt og styrt av voksne. Vi finner at barn gjennom selvstyrt lek stimuleres til en mer sanselig, emosjonell og kroppslig naturkontakt der naturomgivelsene utforskes på lekens premisser, enn når voksne mer aktivt er til stede.

 

De minste barnas lek er et dikt. Lek og lyrikk som modell for teater for de minste

Jorunn Seljeseth
Side 57

«Et spor her og et spor der – et teaterdikt for de minste» er tittelen på et kunstnerisk utviklingsprosjekt og scenisk uttrykk for 1–3-åringer. Artikkelforfatter ledet prosjektet og var observatør, prosess-produktutvikler og utøver i det sceniske uttrykket. En barnehage i Kristiansand var samarbeidspartner. Utviklingsprosjektet hadde som mål å lage et scenisk uttrykk for barn ved å ha observasjon somstartpunkt for den kunstneriske prosessen. Ideer fra form og innhold i de minste barnas lek ble raffinert og kunstnerisk bearbeidet til en forestilling for de aller minste. I etterkant reflekterte jeg over hva konsekvensene av mine funn kan være for scenekunst for de aller minste, og hva et nytt ståsted kan bety når en observerer deres lek. Ved å se etter poetiske kvaliteter og sammenstille fellestrekkene i 1–3-åringers lek og i lyriske dikt, kan en utvide sceneuttrykket for de aller minste. En kan videre anta at kvaliteter i form og innhold i teaterforestillinger kan utvikles ved å hente kunnskap og erfaringer fra lyrikk og poesi.

Sammendrag av doktorgradsavhandling

Guðbjörg Ottósdóttir
Side 83

Barn nr. 3 - 2016

Fra redaksjonen

Side 5

Lunsjmåltidet i barnehagen som en sosial og pedagogisk arena

Eldbjørg Fossgard, Asle Holthe, Hege Wergedahl og Eli Kristin Aadland
Side 7

Formålet med artikkelen er å bidra med ny empirisk kunnskap om de kulturelle og sosiale aspektene ved mat og måltider i barnehagen. Forskningsspørsmålene er: Hvordan fungerer lunsjmåltidet i barnehagen som en sosialiserings- og medlæringssituasjon, og hvordan oppfatter de ansatte sine oppgaver og roller i måltidssituasjonen? Det teoretiske perspektivet er hentet fra teorier om sosialisering og om observasjonslæring. Kasusstudien er gjort i to barnehager der det ble gjennomført individuelle intervju, gruppeintervju og observasjoner av måltidssituasjoner. Resultatene viser at de ansatte var opptatt av ansvaret sitt som rollemodeller for barna under måltidet, men løste det forskjellig. Voksenrollene varierte fra å ha tilsyn med barna og sørge for at de fikk i seg maten, til større sosial involvering i måltidssituasjonen. Det kan tyde på manglende fokus på betydning av måltidssosialisering både i utdanningen og hos barnehageeierne og lederne.

 

Fra 1960-tallet har det blitt forventet at foreldre skal være inkludert i pleien av barn på sykehus

Hildegunn Sundal, Karin Anna Petersen og Jeanne Boge
Side 23

I perioden 1877–1940 var foreldre sjelden nevnt i norske lærebøker i sykepleie når barn på sykehus var omtalt. I 1941 utgis den første norske læreboken der det argumenteres for at foreldre bør få besøke barna sine når de er på sykehus. På 1960-tallet tas dette videre og det argumenteres i lærebøkene for at foreldre bør få delta i pleien av barn på sykehus. Siden slutten av 1980-tallet har det i norske lærebøker i sykepleie vært argumentert for omfattende foreldredeltakelse når barn er på sykehus. I denne artikkelen har vi undersøkt og drøftet mulighetsbetingelsene for inklusjonsargumentasjonen som oppstod i norske lærebøker i sykepleie på midten av 1900-tallet. Vi har argumentert for at inklusjonsnormene oppstod fordi det var til beste for barnet, men også samfunnsmessig og økonomisk fordelaktig at foreldre var sammen med barna sine på sykehus. Analysene er gjort i forlengelsen av den franske filosofen Michel Foucaults utlegninger om selvstyrt disiplinering.

 

Senmoderne bildebøker i barnehagen

Elisabeth Hovde Johannesen
Side 39

Artikkelen demonstrerer hvordan den senmoderne bildeboka uttrykker tendenser i det senmoderne samfunnet slik blant andre sosiologene Anthony Giddens, Jon Arne Vetlesen og Finn Hjardemaal beskriver det, med vekt på barn og barndom. Den viser hvordan bøkene ikke bare speiler disse tendensene, men også konstruerer et barn/en barndom. Videre kontekstualiserer artikkelen den senmoderne bildeboka i barnehagen som samfunnsinstitusjon, og diskuterer hvilken rolle den kan spille som allalderlitteratur, for barn og ansatte.

 

Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon

Marit Bøe
Side 53

Kunnskapsdepartementet legger føringer for barnehagesektoren gjennom Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020. Ett av satsingsområdene er Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for hvordan denne prioriteringen kan forstås i dagens samfunnskontekst. Artikkelen åpner for å løfte fram betydningen av ledelse og hvorfor ledelse har fått en sentral rolle i barnehagen som utdanningsinstitusjon. Videre drøftes forskningsbaserte begrunnelser for ledelse av barnehagen som lærende organisasjon i lys av kritiske faktorer og muligheter. Tre ulike tilnærminger til ledelse drøftes: «instructional leadership», distribuert ledelse og hybrid ledelse. Med en økende forventning til en profesjonalisering av barnehagen konkluderer artikkelen med at hybride ledelsesformer kan utvikles som en måte å håndtere både ansvarligheten til lokale myndigheter og faglige hensyn i ledelse av barnehagen som lærende organisasjon.


Sammendrag av doktorgradsavhandlinger

Marit Bøe, David Cardell, Anette Schjerpen Hoel, Karin Hognestad, Pär Isling Poromaa og Mads Middelboe Rehder
Side 69

Barn nr. 4 - 2016

Fra redaksjonen

Side 5

Den frie leg som børns eget følelsesarbejde: En oversigt over og diskussion af det psykodynamiske perspektiv på børns leg

Thomas Gitz-Johansen
Side 9

Artiklen er en oversigt over den psykodynamiske legeteori og en diskussion af dens aktuelle relevans for særligt daginstitutionsområdet. I artiklen gennemgås ”klassiske” og nyere bidrag til teoriens udvikling, og også teoriens empiriske fundament og videnskabsteoretiske grundlag diskuteres. Det grundlæggende i den psykodynamiske legeteori er forståelsen af den spontane leg som børns måde at bearbejde og undersøge de følelser og tanker, der optager dem, og som de ikke nødvendigvis er i stand til at sætte ord på og bearbejde på anden måde. Der argumenteres for at den psykodynamiske legeteori kan bidrage med et fokus på sammenhæng mellem børns følelsesliv og den frie leg, hvilket er vigtigt i en tid, hvor der er politisk fokus på læring og målbare kompetencer på dagtilbudsområdet. Det påpeges dog også, at der mangler kvalitativ forskning, der fra et psykodynamisk perspektiv studerer børns leg i hverdagen i dagtilbud.

 

Barnehagen i endring – lekens plass og betydning1

Solveig Nordtømme
Side 27

Denne artikkelen diskuterer lekens plass og betydning i barnehagen på grunnlag av nyere lekforskning. Den tar utgangspunkt i et historisk tilbakeblikk på endringer i barnehagens styringsdokumenter fra 1975 og vel 40 år fram i tid, og ser på hva som kan ha hatt betydning for barnehagens utvikling slik den framstår i dag.

I diskusjonen om lekens plass i barnehagen er det pekt på flere forhold som kan være begrensninger for den formålsfrie leken i barnehagen. Krav om strukturerte læringsaktiviteter, til dokumentasjon og vurdering i en barnehage med stadig mer kompleks organisering, kan være en trussel mot det som har kjennetegnet en norsk barnehagetradisjon der leken har hatt en sentral plass. Det kan synes som at utdanningstenkningen som etterspør systematikk, generelle anvisninger og organiserte aktiviteter har fått stort råderom i utviklingen av barnehagen og at leken og danningsperspektivet har kommet i skyggen.

 

Klädd som ett barn – barn och barndom i klädbutiker på nätet

Johanna Sjöberg
Side 39

Det finns samhälleliga normer om att kläder ska vara åldersadekvata och att man ska klä sig i enlighet med sin ålder – inte ”för ungt” eller ”för gammalt”. Frågan är vad det innebär när det kommer till utbudet av kläder för barn. Artikeln granskar hur ålder aktualiseras i tre svenska nätbutiker som specialiserat sig på kläder för barn: vad det är för stildrag som går genom klädutbudet och vad det säger om föreställningar och förväntningar på barn och barndom.

 

Sammendrag av doktorgradsavhandlinger

Ingvil Bjordal, Martin Blok Johansen, Sofia Kvist Lindholm & Yisak Tafere
Side 55

 

Forfatterindeks 2016

Side 59