Doktoravhandlinger - 2017

Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse tildelte 49 doktorgrader i 2016. Nedenfor vises sammendrag av noen nye avhandlinger.
Søk i NTNU Open etter flere avhandlinger.

Kyrre Groven

Kommunane og klimautfordringa
– Ein studie av lokal klimagovernace i Norge

Kyrre Groven

Doktoravhandlinga til Kyrre Groven handlar om korleis norske kommunar har handtert klimautfordringa. Avhandlinga bygger på arbeid utført ved Vestlandsforsking innan temaet kommunal miljøpolitikk. Ho inneheld fire artiklar som spenner frå tidleg engasjement i planlegging for reduksjon av klimagassutslepp rundt tusenårsskiftet, til seinare fasar med kartlegging av sårbarheit for klimarelaterte naturskadar og tilpassing til framtidige klimaendringar. Arbeidet illustrerer såleis utviklinga av klimagovernance i norske kommunar (governance er offentleg styring i samspel med næringsliv og sivilsamfunn), og gir innsikt i korleis ein har integrert omsyn til klimaendringar i plan- og miljøsektoren, beredskapssektoren og vass- og avløpssektoren.

Verdskommisjonen for miljø og utvikling presenterte i 1987 berekraftig utvikling som eit svar på globale miljø- og fattigdomsproblem. At omstilling til berekraftige samfunn er høgst nødvendig, har seinare blitt enda tydelegare på grunn av menneskeskapte klimaendringar. Sentrale vilkår for berekraftig utvikling er at miljøomsyn blir integrert i økonomiske avgjerdsprosessar, og at offentleg styring skjer i samspel med eit breitt spekter aktørar, og på tvers av skalaer. Dette dannar bakgrunnen for valet av dei tre teoretiske perspektiva governance, policyintegrering og skala i ein tversgåande analyse av artiklane. Det overordna forskingsspørsmålet er: Korleis kan ein forstå framveksten av klimapolicy i norske kommunar i lys av dei teoretiske perspektiva governance, policyintegrering og skala?

Governanceanalysen tar utgangspunkt i kontrasterande eigenskapar ved hierarki, marknad og nettverk, dei tre idealtypane av governance, og viser at det er stort potensial for å skape endring ved å kombinere desse på ein bevisst måte. Materialet inneheld to eksempel på at nettverksbygging har bidratt til å skape aksept for policyendring, og at endringa i neste omgang har blitt konsolidert gjennom hierarkisk styring. Mens faglitteraturen framhevar nettverksgovernance som den rette tilnærminga til klimaproblemet, er konklusjonen her at nettverk og hierarki utfyller kvarandre: Einsidig hierarkisk governance mobiliserer ikkje kunnskap og initiativ som ligg latent i samfunnet, medan nye governanceformer lett kan kome til kort viss dei ikkje blir supplerte med tradisjonell offentleg styring. Ein annan konklusjon er at staten må legge til rette for at fleirtalet av kommunane skal klare å nærme seg innsatsen og resultata til kommunane som har kome lengst i å handtere klimautfordringa.

Beate Wold Hygen

Individual differences in children’s social development. A gene by environment (GXE) study
{Individuelle forskjeller i barns sosiale utvikling. En gen - miljø studie}

Beate Wold Hygen

Barn kan påvirkes ulikt av miljøet. Hensikten med denne avhandlingen var å undersøke om bestemte miljøfaktorer påvirker barns sosiale og relasjonelle utvikling ulikt, avhengig av barnets genotype. I to av de tre artiklene som inngår i denne avhandlingen (artikkel II og III) testet vi hvorvidt barn med gitte genotyper er sårbare for negative miljøbetingelser (stress/sårbarhets modellen) eller formbare både på «godt og vondt» (formbarhetshypotesen). Det siste innebærer at de antatt sårbare barna også er de som i størst grad utviklingsmessig profitterer på gode oppvekstbetingelser.

Avhandlingen er basert på data fra den norske longitudinelle kohortstudien, Tidlig trygg i Trondheim (TtiT). Det aktuelle utvalget besto av 704 barn som ble genotypet for katekol-O-metyltransferase Val158Met (COMT, rs4680), og 652 barn som ble genotypet for oksytosinreseptoren (OXTR, rs53576). Barn i alderen fire (T1), seks (T2), og åtte år (T3) ble undersøkt.

Resultatene fra den første studien viste at barns genotype (COMT) modererte effekten av desorganisert tilknytning over tid (fra fire til seks år) på sosial atferd (aggresjon og sosial kompetanse). Mer spesifikt; barn med genotypen Valine/Valine (Val/Val), som skåret høyt på desorganisert tilknytning, viste signifikant økning i aggresjon over tid sammenlignet med desorganiserte barn med genotypen Metionin (Met). Barn med Met genotypen som skåret høyt på desorganisering, fikk bedret sosial kompetanse sammenlignet med desorganiserte barn med Val/Val genotypen. Resultatene ble tolket til å reflektere to ulike utviklingsforløp desorganiserte barn ofte følger: kontrollerende-straffende og kontrollerende-omsorgsfull. I den andre studien fant vi at COMT modererte effekten av alvorlige livshendelser på aggresjon. Val/Val-barn skåret høyest på aggresjon når de hadde opplevd alvorlige livshendelser, men hadde lavest skåre på aggresjon ved fravær av alvorlige livshendelser. Funnene støttet oppunder formbarhetshypotesen. Resultatene fra den siste studien viste at endring i foreldrekommunikasjon fra fire til seks år predikerte endring i lærer-barn relasjonen fra seks til åtte år for barn med en spesifikk genotype på OXTR rs53576. Når foreldrekommunikasjonen endret seg til det verre eller til det bedre, så endret barnets forhold til læreren seg i samme retning. Funnene støttet oppunder formbarhetshypotesen.

Veronika Paulsen

Overgang til voksenlivet for ungdom i barnevernet

Veronika Paulsen

Avhandlingen «overgang til voksenlivet for ungdom i barnevernet» er en artikkelbasert avhandling som består av fire artikler og ett bokkapittel, samt en sammenbindende kappe. Tidligere forskning har vist at overgangen til voksenlivet kan være utfordrende for denne gruppa, noe som gjør at det er behov for mer kunnskap om hva som er viktig for ungdommene i denne overgangen. Dette krever at de unge selv kommer til orde, og studien fokuserer derfor på ungdommenes egne tanker og erfaringer. Studien bygger på kvalitative intervjuer med 45 ungdommer i alderen 16-26 år, som alle har hatt tiltak fra barnevernet.

Funnene i avhandlingen viser at ungdommer som går ut av barnevernet opplever en brå overgang til voksenlivet med begrenset mulighet for veksling mellom selvstendighet og støtte. Dette gjelder både de som har vært under omsorg og de som har hatt hjelpetiltak. Den brå overgangen handler på den ene siden om at ungdommene har begrenset nettverk og lite tilgang på sosial støtte i uformelle relasjoner, samtidig som at de støttende relasjonene de har hatt i barnevernssystemet avsluttes på et sårbart punkt i livet. Når barnevernstiltak avsluttes mister ungdommene kontakten med voksne som kunne motivert dem, som kunne fokusert på deres positive bidrag i samfunnet og hjulpet dem til å finne ressurser og støtte videre inn i voksenlivet. Uten slik støtte er det en fare for at disse ungdommene vil streve i voksenlivet.

Det kommer frem i avhandlingen at medvirkning og sosial støtte er viktige momenter for å få til en god overgang til voksenlivet. Medvirkningsprosessene må baseres på en samarbeidsrelasjon hvor ungdommen gis reell mulighet til medvirkning, medbestemmelse og autonomi, og den sosiale støtten må inneholde både praktisk, emosjonell, bekreftende/ oppmuntrende støtte, samt støtte til gode medvirkningsprosesser. En god overgang til voksenlivet innebærer altså en kombinasjon av gode medvirkningsprosesser og mulighet for autonomi, og samtidig tilgang til gode sosiale relasjoner hvor man kan få støtte når man trenger det. I tillegg har de behov for anerkjennelse, da dette legger grunnlag for utvikling av selvtillit, selvrespekt og selvaktelse, som er forutsetninger for full inkludering i samfunnet.

Jo-Kristian Stræte Røttereng

Karbonlagring som klimapolitikk:
Hvorfor satser noen industrialiserte stater stort på utslippsreduksjoner fra karbonlagring?

Jo-Kristian Stræte Røttereng

Hvorfor satser noen stater på storstilt karbonlagring som klimatiltak? Dette er et viktig spørsmål fordi vi trenger kunnskap om hvilke utslippsreduserende tiltak stater faktisk kan bidra til å virkeliggjøre og hvorfor. Temaet er særlig relevant etter at Parisavtalen formaliserte et internasjonalt klimaregime hvor statene står svært fritt til å bestemme sine nasjonale bidrag til global problemløsing. Ikke minst mangler vi forskning som empirisk studerer om klimatiltak som deler bestemte egenskaper, som tiltak basert på karbonlagring, er attraktive for beslutningstakere med samme politiske behov. Denne avhandlingen er et bidrag til en slik empirisk fundert og komparativt anlagt, statsvitenskapelig faglitteratur.

Med utgangspunkt i politikken om karbonfangst og –lagring (CCS) og det internasjonale klimaregimets mekanisme for skogbevaring i utviklingsland (REDD+), dekker avhandlingen karbonlagringspolitikk gjennom casestudier fra Norge og kvantitative sammenlikninger av 26 industriland for perioden 2007-2014. Den inkluderer også en kartlegging av de store utslippsstatenes politikk for tiltak som kan gi negative utslipp basert på karbonlagring, som del av landenes framtidige nasjonale bidrag til Parisavtalen.

Funnene viser at statenes oppslutning om ellers ulike karbonlagringstiltak, CCS og REDD+, er sterkt samvarierende og av samme årsaker. Det er kombinasjonen av petroleumsinteresser og ambisjoner for omfattende globalt klimasamarbeid som kan gi et slikt resultat. Utenom stater hvor begge disse motivene gjør seg sterkt gjeldende, er oppslutningen om karbonlagring liten. Dette synliggjør fossile energiinteressers strukturelle betydning for staters støtte til slike klimaløsninger, men også at globalt anlagt klimaengasjement kan opptre tilsynelatende uavhengig av energipolitiske egeninteresser i enkelttilfeller.

Avhandlingen argumenterer for at staters oppslutning om slike tiltak bør ses som en strategisk jakt på løsninger i tonivåspillet, hvor nasjonale agendaer aktivt søkes samordnet med det internasjonale klimaregimets krav om legitime bidrag til global problemløsing. Når staters oppslutning om karbonlagring så tydelig fungerer som en balanserende eller brobyggende strategi, foreslår avhandlingen at det er nyttig å studere staters preferanser for bestemte klimatiltak som utenrikspolitikk. Utenrikspolitisk analyse er en tilnærming som tydeliggjør at internasjonal klimapolitikk ikke bare er et spørsmål om å koordinere overordnede forpliktelser, men også at metodene for utslippsreduksjoner er politiske resultater som følger av møtet mellom nasjonale behov og internasjonale forpliktelser.

Kjersti Tommelstad

Nasjonale læreplanreformer som styringsverktøy i skolen
- En kvalitativ studie av lokalt læreplanarbeid etter iverksetting av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)

Kjersti Tommelstad

Målet for denne avhandlingen har vært å undersøke læreres lokale læreplanarbeid og hvilken betydningen dette har for pedagogisk planlegging og praksis. Skolebasert læreplanarbeid fikk ny aktualitet i Norge fra 2006 med Kunnskapsløftets kompetansemål. Studien har utforsket hvordan lærere forstår og bruker dette nasjonale styringsverktøyet i sitt lokale læreplanarbeid. Hensikten har vært tredelt: å identifisere hvorvidt lærernes vaner er kollektive eller individuelle, å undersøke om de vertikale føringene er regulative eller normative og hvorvidt føringene endrer lærernes vaner, samt å undersøke lærernes oversettelser i konkrete fag.

Studien bygger på nyinstitusjonell teori, og læreplanarbeidet er utforsket med begrepene vaner, føringer og oversettelser. Vanebegrepet setter ord på lærernes eksisterende, institusjonaliserte handlingsmønstre og forståelser. De vertikale føringene undersøkes med teoretiske forståelser om press og multidimensjonalitet, og translasjonsteoretiske perspektiver har blitt brukt til å undersøke lærernes oversettelser i læreplanarbeidet.

Den nasjonale læreplanen har blitt fulgt empirisk gjennom en kvalitativ undersøkelse på to ungdomskolers åttende årstrinn i fagene norsk og samfunnsfag. På skolenivå, teamnivå, faglærernivå og klasseromsnivå har vaner, føringer og oversettelser blitt undersøkt gjennom observasjoner av pedagogisk praksis og intervjuer med lærere og rektorer.

Analysen viser en overvekt av kollektive vaner og handlingsmønstre. Dette utfordrer forståelsen av autonome lærere med en privatisert undervisning. Funnet av regulative lokale føringer som styrer læreres læreplanarbeid, utfordrer oppfatningen av skoler som løst koblede organisasjoner. Resultatene viser at læreres vaner og praksis endres gjennom de lokale læreplanprosessene. Disse nyanserer forståelsen av hva som fører til stabilitet versus utvikling i læreres arbeid med nasjonale læreplaner.

Studien synliggjør hvordan kollektive vaner og lokale føringer reduserer lærernes pedagogiske handlingsrom. I det lokale arbeidet med den nasjonale læreplanen dominerer hensynet til måloppnåelse og forventninger om effektive undervisningsmetoder. Konsekvensene er tosidige. Lærerne får støtte og hjelp til å avklare utydelige forventninger, men samtidig blir lokale planer og undervisning ensrettet og tilpasset opplæring standardisert.

Gøril Figenschou

«Full kontroll i barnehagen?»
- en studie av styring og styringsmentalitet

Gøril Figenschou

Avhandlingen fokuserer på hvordan ansatte i barnehager skaper og regulerer barns (og ansattes) muligheter i barnehagen gjennom diskursive praksiser og ulike reguleringer av tid og sted. Gjennom en pragmatisk tilnærming, brukes Michel Foucaults begrep styringsmentalitet som omdreiningspunkt for analyser av et empirisk feltarbeid gjennomført i to barnehager i Finnmark. Gjennom å bruke Foucaults begrep disiplinærmakt vises det hvordan møter mellom mennesker, mennesker og sted og mennesker og tid, har regulerende og disiplinerende effekter på barn og voksne i barnehagen. De teoretiske orienteringene i denne studien er sosialkonstruksjonisme, sosiokulturell tilnærming og poststrukturalisme, de teoretiske perspektiver hentes hovedsakelig fra Foucault og andre som har videreutviklet hans teorier. Foucaults teorier bidrar i denne avhandlingen med kunnskap om og forståelse for hvordan kunnskap produseres gjennom og i diskurser. Praksiser og lingvistiske kategorier vil dermed være sosialt og historisk situert. I avhandlingen brukes Foucaults forståelser av makt, diskurser og disiplin til å analysere møter og samspill mellom mennesker i barnehagen. Det presenteres empiriske data fra et feltarbeid, som blir analysert og diskutert i forhold til det teoretiske grunnlaget for avhandlingen.

Den empiriske delen av avhandlingen er delt inn i fire kapitler; hvorav tre omhandler ulike aspekter av hvordan styring og regulering foregår i barnehagen og et siste avsluttende kapittel som oppsummerer studiens funn gjennom en diskusjon relatert til hovedspørsmålet: Hvordan foregår styring av barn og ansatte i barnehagen gjennom barnehagens styringsmentalitet? Avhandlingen viser hvordan både barn og ansatte inngår i og skaper regulerende mønstre for hva som regnes som «god barnehageatferd» i barnehagehverdagen. Både barn og ansatte møter ulike reguleringer av hva som blir regnet som normalt å gjøre, og blir regulert gjennom et nett av ulike styringsteknikker som omfatter reguleringer av rom, tid og kropp. Ulike teknikker for styring som sjelden opererer alene, men i relasjon til hverandre. Det brukes ulike typer reguleringer overfor barn fordi barna beskrives som forskjellige, og ulikhetene baseres på egenskaper tilskrevet det enkelte barn. Gjennom de egenskapene barn blir tilskrevet av personalet, konstruerer personalet noen forventninger knyttet til hva det enkelte barn kan eller har mulighet til å gjøre. De styringsteknikkene som brukes opptrer ikke i et vakuum, men vil være styrt av barnehagens styringsmentalitet.

Kristian Nødtvedt Knudsen

#iLive
- konturer af en performativ dramadidaktik i en digital samtid

Kristian Nødtvedt Knudsen

Hensigten med denne ph.d.-afhandling er at undersøge, hvordan det performative og digitale samfund kan revitalisere dramadidaktik. I afhandlingen bringer jeg de sociale medier og deres komplekse kommunikative strategier med ind i en drama/teaterfaglig kontekst og undersøger, hvordan de kan anvendes til at videreudvikle drama/teaterfagdidaktik. En del af ph.d.-projektet har således også været at udvikle og gennemføre et dramadidaktisk undervisningsforløb for gymnasieelever (#iLive).

Afhandlingen er artikelbaseret og består af fire artikler samt en sammenfattende kappe. Den overordnede studie er forankret i et performativt, praksisledet forskningsparadigme, og det empiriske materiale består blandt andet af videooptagelser af #iLive og egen udviklingspraksis, deltagerlog samt et kort spørgeskema. De sociale medier er ligeledes blevet brugt som en måde at dokumentere og udvikle min egen forskningspraksis på i løbet af hele perioden. I studien peger jeg på flere områder, hvor en moderne dramapædagogisk didaktik udfordres i mødet med de sociale medier. Dette sker blandt andet i forbindelse med at anvende dramatisk fiktion og dramaturgi i didaktisk kontekst. Men også i relation til at praktisere dramadidaktik inden for et klassisk aristotelisk kunstsyn. Gennem studien foreslår jeg, som svar på disse udfordringer, konturerne af en performativ dramadidaktik. En didaktik, som i dialog med Jacques Rancières æstetiske regime (2000/2012), opererer med et fiktionsbegreb og en dramaturgi, som varetager kompleksiteten, som er forbundet med meningsskabende processer på de sociale medier.

Ethvert forsøg på at revitalisere eller forny faglige perspektiver indebærer at ryste allerede etablerede forestillinger om, hvad dramaundervisning er. Dette indebærer en form for kritik rettet mod drama/teaterfaget selv. Jeg mener, at kritiske refleksioner kan føre til en mere nuanceret faglig både-og-holdning. En sådan holdning indebærer en vilje til at ville vende fokus hen mod potentielle områder for faglig udvikling. I mit ph.d.-projekt har det performative og digitale samfund været et sådant område.

Cornelius Heyse

Taking, giving and sharing
- an ethnographic study on resilient sharing patterns in an Alaskan community

Cornelius Heyse

Following the ethnographic concept of cultural models, the argument of this dissertation is that the distribution of subsistence foods reflects core cultural values in communities in rural Alaska that contrast with the marked-driven logic of wealth accumulation. Various examples from the remote community of McGrath show how local food sharing networks and communal relations emerge as a result of individual choices and collective norms and values. The hybrid category of trapping illustrates how the monetization of traditional subsistence practices conserve other subsistence practices and might even intensify subsistence food exchange.

My analytical focus shifts from local forms of food sharing and hybrid forms of commodified activities, such as trapping for the international fur market to people’s involvement in the highly abstract globalized economy. This shift away from concrete, tangible subsistence economy to globalized financial capitalism is exemplified by my presentation of Alaskan Native-owned corporations that invest worldwide to provide profit for their Alaskan Native shareholders. The relevance that these corporations have in indigenous affairs exposes a dilemma, as there are zones of cultural frictions and discourses about the nature of these corporations. The economic interests of corporations are often at odds with the subsistence lifestyle of their shareholders. I analyze the paradoxical situation where Native corporations strengthen and even reinforce Native identity by applying symbols of a subsistence lifestyle (e.g. ethnic branding) while at the same time, they are threatening subsistence resources through investments in large-scale unsustainable exploitation of Alaska’s natural resources.

The final chapter shows how indigenous cultural models of food procuring, exchange and kinship relations manifest itself in the re-enactment of Alaskan Native traditions. The case provides us with an insight of the preparation of a potlatch for a deceased Native man that was carried out in august 2009 by his parents and close relatives. By following the family of the decedent in their planning of that ritual, the case sheds a light on how reciprocal bonds and obligations are expressed, maintained and created anew in a public event. I argue that the organization and the enactment of the memorial potlatch do not only reveal a network of social relations centered around the deceased, it also shows how the cultural model of giving and sharing becomes an integral part of the creation of McGrath’s first potlatch.

Sivagnanam Maheswaran

The Rise of Social Enterprises in Low-trust Situations
- Non-profit organizations' survival strategies in post-civil war and disaster-affected villages in Batticaloa District, Sri Lanka

Sivagnanam Maheswaran

Sri Lanka blir ofte referert til som en halv-autoritær stat, da den engasjerer seg i systematiske kampanjer for å begrense rom for sivile samfunnsorganisasjoner (CSOs) etter at borgerkrigen endte i 2009. Staten retter seg spesielt mot nasjonale og lokale ideelle organisasjoner (NPOs) som ofte arbeider i konfliktberørte regioner og mottar eksterne midler. Svikt i tillit mellom staten og CSOs har påvirket handlingsrommet til NPOs, noe som har ført til en reduksjon i ekstern finansiering. Det sentrale spørsmålet i denne avhandlingen blir derfor: hvilke strategier benytter NPOs for å overleve i en situasjon preget av manglende tillit i Øst - Sri Lanka.

Basert på en kombinasjon av ulike metoder, undersøker denne avhandlingen hvordan prioritering av aktiviteter, politisk tilhørighet, gjensidig tillit, ungdoms deltakelse og lokalt næringsliv påvirker NPOs overlevelse. Avhandlingen tar utgangspunkt i handlingsrom, sosial kapital og institusjonelt entreprenørskap for å utforske hvordan NPOs overlever i en situasjon preget av manglende tillit. NPOs prioriterer både å støtte opp under levebrødsstrategier for konfliktberørte mennesker samtidig som de jobber for en institusjonalisering av barne- og kvinnerelaterte tjenester i regionen. Avhandlingen viser at NPO-ledere tilhører ulike sosiale kategorier (etnisitet, religion og kjønn) og posisjoner i ujevne referansegrupper. Disse ulike posisjoneringene påvirker hvordan ledere tilnærmer seg givere og byråkrater. Dermed er utveksling gjennom donorfond ikke bare en materiell overføring, men også nært knyttet til politisk tilhørighet og sosial makt.

Avhandlingen avdekker at NPOs i økende grad organiserer seg som sosiale foretak som et sentralt organisatorisk grep i en region preget av manglende tillit. Inntil nylig har de fleste studier av sosialt entreprenørskap fokusert på kommersialiseringen av sosiale foretak samt hvordan disse organisasjonene balanserer inntekter og oppdragsmengde. Denne avhandlingen bidrar til denne litteraturen, ved å belyse hvordan sosialt entreprenørskap ikke bare bidrar til alternativ finansiering for NPOs, men også virker som en strategi for å manøvrere i situasjoner preget av manglende tillit mellom aktørene. Avhandlingen bidrar til litteraturen om sosialt entreprenørskap, ved å fremheve hvordan sosiale bedrifter ikke bare kombinerer sosiale og økonomiske aktiviteter for å overleve, men også manøvrerer gjennom politiske praksis som gjensidig utveksling, protester og partipolitikk. Disse praksisene leder i sum til fremveksten av det kandidaten kaller integrerte sosiale foretak. Gjennom å avdekke hvordan NPOs i økende grad organiserer seg som sosiale bedrifter, peker avhandlingen mot et potensielt skifte fra utenlandsk støttede utviklingsinitiativer til situasjonsspesifikke, grasrotinitiativer som kommer ut av lokale praksiser.

Gro Espedal

Lærerstudenters profesjonelle utforming
- Et diskursorientert bidrag til forståelse av studenters selvutforming gjennom lærerutdanning

Gro Espedal

Denne studien søker innsikt i lærerstudenters profesjonelle utforming innenfor en statlig norsk høgskole. I arbeidet kartlegges rådende diskurser blant studenter som er under utdanning, og studien søker innsikt i hvordan studentenes selv, her forstått som bevegelig og desentrert, formes i utdanningen og hvordan det konstruerer bestemte former av profesjonalitet.

Studien er inspirert av Michel Foucaults diskursteoretiske tenkepraksis (f.eks. Foucault, 1969). I tråd med hans diskursorienterte teoretiske grep, oppfattes utdanningen som et kulturelt rom der det sirkulerer diskurser og motdiskurser som konstruerer og bærer i seg ulike sannheter knyttet til for eksempel lærerrolle og lærerstudentrolle, læreryrket, skole, læring og undervisning (Krüger, 1999). Disse sannhetene kan i utdanningsrommet impregneres i studentene som legitime forståelser av hvordan en profesjonell lærer bør snakke, tenke og handle og være, og blir følgelig disiplinerende på deres profesjonelle selv og på deres yrkesutøvelse.

Åtte lærerstudenter har blitt intervjuet gjennom to og et halvt år av lærerutdanningen, fra januar 2010 til juni 2012. Intervjuene har i hovedsak dreiet seg om studentenes involveringer i og erfaringer fra utdanningspraksiser. De transkriberte intervjuene er råmateriale i studien, og studentenes utsagn danner grunnlag for en diskursorientert analyse. Studien har tatt utgangspunkt i at studentenes "etterspurte" selv har blitt formet i utdanningsrommet, på samme tid som studentene også har formet seg selv og bidratt til å forme dette rommet. Når selvet ses som flyttet fra studentenes indre og ut til det kulturelle rommet oppfattes det profesjonelle selvet som administrert gjennom disse formende mekanismene.

Studien skisserer opp seks dominerende diskurser som virker i dette utdanningsrommet; praksisdiskurs, samhandlingsdiskurs, trivselsdiskurs, effektivitetsdiskurs, tilhørighetsdiskurs og evalueringsdiskurs. I samvirkningen mellom disse diskursene aktiveres formende mekanismer på selvet forsøkt samlet i begrepet "en samkonstruktiv utøver".

I en sluttdiskusjon pekes på mulige problemer med den profesjonelle utformingen som ser ut til å konstrueres i det aktuelle utdanningsrommet, og studien produserer her utfordringer som kan gi innspill videre for lærerutdanningen.

Kristine Warhuus Smeby

Likestilling i det tredje skiftet?
– Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote

Kristine Warhuus Smeby

Denne avhandlingen utforsker norske småbarnsforeldres hverdagserfaringer fra et likestillingsperspektiv. Utvalget tilhører et segment av befolkningen hvor man gjerne forventer å finne likestilte hverdagspraksiser; blant høyt utdannede par i heltidsstillinger. Parene er også blant de første i landet som har erfaring med 10 ukers fedrekvote. Begge foreldrene er sterkt knyttet til arbeidslivet (det første skiftet) og de deler på familiearbeidet (det andre skiftet).

Jeg utforsker derimot, med inspirasjon fra Arlie Hochschild, det jeg kaller det tredje skiftet, som handler om å ta familieansvar. Det tredje skiftet er å administrere hverdagen; å koordinere barnets og foreldrenes aktiviteter, noe som innebærer både en praktisk, emosjonell, sosial og moralsk dimensjon. Eksisterende forskning forbinder familieansvar med kvinner, men temaet er lite eksplisitt utforsket, særlig ikke fra et utvalg som både i holdninger og handlinger tilhører et likestillingsbevisst sjikt i småbarnsfasen. Avhandlingens resultater er basert på kvalitative forskningsintervju med mødre og fedre utført når foreldrepermisjonen er over, foreldrene er tilbake i jobb og barnet har startet i barnehage. I denne konteksten hvor tiden er en knapp ressurs stiller jeg følgende hovedproblemstilling: Hvordan praktiseres likestilling i det tredje skiftet?

For å generere kunnskap om problemstillingen, analyserer jeg informantenes erfaringer fra ulike situasjoner i hverdagen hvor ansvar for barnet står sentralt. I dybden av de ulike situasjonene utkrystalliserer det tredje skiftet seg. Slik gir avhandlingen ikke bare kunnskap om hvordan likestilling utspiller seg i dette skiftet, men også en dypere forståelse for hva det tredje skiftet innebærer.

Gjennom mikrososiologiske analyser framstilles omfanget av det tredje skiftet. Det viser seg å være sterkt kjønnet. Selv for dette utvalget som gjør likestilte praksiser i det første og det andre skiftet, er det mødrene som utfører det tredje skiftet. Et ulikestilt tredje skift kan nærmest forstås som en forutsetning for å framstå likestilt. Avhandlingen synliggjør det tredje skiftet og løfter det fram som et betydelig arbeid som fortjener større plass både i den offentlige likestillingsdebatten og innen forskning. I så måte gir avhandlingen både et teoretisk bidrag til feltet, men også et metodologisk bidrag til hvordan dette fenomenet kan studeres.

Nina Jakhelln Laugen

Psychosocial functioning, emotion understanding and social skills in hard of hearing preschool children

Nina Jakhelln Laugen

Barn med hørselstap er i risiko for forsinket utvikling på flere områder. Tidlig diagnostisering og oppfølging har bidratt til bedre utviklingsbetingelser, men vi vet ikke like mye om barn med milde og moderate tap, som de med større tap. I tillegg vet vi mindre om psykososial utvikling enn vi vet om utvikling av språk og kommunikasjon, spesielt hos førskolebarn.

I denne studien ble 35 4-5-åringer med høreapparater inkludert. De fleste hadde milde eller moderate hørselstap og brukte hovedsakelig norsk tale, noen med tegnstøtte. Psykososial fungering, emosjonsforståelse, sosiale ferdigheter og talespråklig ordforråd ble kartlagt. En gruppe på 180 barn med normal hørsel, hentet fra den longitudinelle populasjonsstudien Tidlig trygg i Trondheim, utgjorde kontrollgruppen.

Barn med høreapparater viste flere tegn til psykososiale vansker enn barna med normal hørsel, spesielt gjaldt dette gutter. Barn med tidlig diagnostiserte hørselstap hadde færre vansker. Selv om barn med høreapparater hadde svakere ordforråd enn barn med normal hørsel, var sammenhengen mellom ordforråd og psykososiale vansker svak. Emosjonsforståelsen til barn med hørselstap var like god som barn med normal hørsel. Foreldrene til barn med hørseltap var mer presise når de skulle anslå barnets emosjonsforståelse enn det foreldre til barn med normal hørsel var, og høyere presisjon predikerte bedre emosjonsforståelse hos barna. Sosiale ferdigheter hos barn med moderate og alvorlige tap var på linje med barn med normal hørsel, mens barn med milde eller ensidige tap var betydelig forsinket. Gode sosiale ferdigheter hadde sammenheng med tidlig høreapparattilpasning, men ikke med ordforråd.

Kort oppsummert tyder funnene på at barn med høreapparater er i risiko for vansker innenfor noen områder av psykososial utvikling, allerede i førskolealder. Språkferdigheter, i form av ordforråd, kunne ikke forklare disse vanskene. Tidlig diagnose og intervensjon kan forebygge psykososiale vansker, også for de barna med milde eller ensidige tap.

Mette Nygård

Barnehagen som læringsarena i endring. Politiske ideologier og barnehagelæreres fortolkninger

Mette Nygård

Denne avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler og en overbyggende kappe. Hensikten med studien er å bidra til en bredere forståelse av barnehagen som læringsarena. Barnehagen som læringsarena er belyst fra tre perspektiv: Et nåtidig utdanningspolitisk perspektiv, et endringsperspektiv og et profesjonsperspektiv. Dokument fra OECD og norske stortingsmeldinger rettet mot barnehagen er utgangspunkt for analyse av politiske føringer. I tillegg har jeg intervjuet åtte barnehagelærere for å få løfte fram hvordan de møter og fortolker politiske føringer.

Problemstilling for avhandlingen er: Hvilke læringsdiskurser kan identifiseres i det offisielle rekontekstualiseringsfeltet, og hvordan møtes og fortolkes ulike læringsdiskurser i det pedagogiske rekontekstualiseringsfeltet?

Basil Bernsteins teorier utgjør et overbyggende teoretisk rammeverk, og kritisk diskursanalyse med utgangspunkt i Bernsteins analyseverktøy er dermed valgt som metodisk tilnærming. Hvordan ulike fenomen omtales og meningsskaping er et sentralt forankringspunkt i prosjektet.

De tre artiklene beskriver et bredt bilde av barnehagen som læringsarena. I den første artikkelen beskrives læringsdiskurser slik de fremstår i OECD-dokumentet Quality Matters. Early Childhood Education and Care. Norway, og i den norske stortingsmeldingen Framtidens barnehage. Problemstillingen for artikkelen er Hva karakteriser læringsdiskursen i OECD og Norge?

Problemstillingen i den andre artikkelen er Hvilke pedagogisk identiteter er representert i norske stortingsmeldinger om barnehagen fra 1970-årene og fram til i dag? Med utgangspunkt i en analyse av ulike læringsdiskurser i norske stortingsmeldinger i denne perioden, drøftes diskursene i lys av Bernsteins teori om pedagogisk identitet.

I den tredje artikkelen er problemstillingen: På hvilken måte posisjonerer barnehagelærere seg som aktører som følge av sterkere statlig styring over barnehagens innhold? Denne artikkelen bygger på kvalitative intervju med åtte barnehagelærere med lang erfaring fra barnehagen. De tre delstudiene kan ses som en enhet som til sammen gir et bilde av barnehagen som læringsarena i endring. De to første artiklene viser at norsk barnehagepolitikk bygger på ulike og til tider motstridende læringsdiskurser, mens artikkel 3 beskriver endringene slik som barnehagelærerne erfarer dem, og løfter i tillegg fram barnehagelærerne som aktive aktører.

Trine Thorvaldsen

Fra frie menn til trygge arbeidere
– En antropologisk studie av sikkerhet, regulering og yrkesfiskeres arbeidspraksis

Trine Thorvaldsen

Denne avhandlingen handler om sikkerhet i norsk fiskeflåte, og tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvilke forståelser av sikkerhet synliggjøres i møtet mellom myndigheter og fiskere, og hva ligger til grunn for disse forståelsene? Myndighetenes strategier for å redusere risiko og fiskeres håndtering av fare i det daglige studeres, og teoretiske perspektiv omkring risiko, kunnskap og praksis er sentrale i det analytiske rammeverket.

Et høyt antall ulykker sammenlignet med andre yrker gjør at fiskeryrket beskrives som farlig. I perioden 1990-2015 har over 300 fiskere omkommet. Til tross for dette har regulering av sikkerhet kommet sent sammenlignet med andre næringer.

Hvilke farer et samfunn fokuserer på kan forstås i lys av sosial, kulturell og historisk kontekst. Avhandlingen viser at ønsket om en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene har vært et viktig mål for regulering av fiskerinæringen. De siste årene har også kravene til fiskeres egen sikkerhet økt. Avhandlingen diskuterer Sjøfartsdirektoratets arbeid i lys av fremveksten av helse, miljø og sikkerhet (HMS) i arbeidslivet forøvrig. Lover, regler, krav til opplæring, holdningsskapende arbeid og tilsyn er viktige strategier for å redusere antall ulykker. Reguleringer og etterlevelse fremstår derfor som sentralt i myndighetenes forståelse av sikkerhet.

Fiskeres forståelse av sikkerhet er særlig knyttet til erfaring og følelsen av trygghet. Fiskeres mangel på bekymring for ulykker har blitt tolket som at de fortrenger, fornekter eller underkommuniserer de farer de står ovenfor som en mestringsstrategi. Gjennom empiriske beskrivelser av hverdagen om bord viser avhandlingen at sikkerhet er integrert i praksis og kroppsliggjort kunnskap. Sunn fornuft handler om å ta forholdsregler. Gjennom erfaring og deltakelse i arbeidet, lærer fiskerne å jobbe sikkert. Kunnskap om fiskeres håndtering av sikkerhet viser at et ensidig fokus på etterlevelse av regler eller oppfatning av risiko står i fare for å overse hva folk faktisk gjør for å føle seg trygge.

Ingeborg Mikalsen Grønning

Syk eller bare stor?
– Overvektbehandlede pasienters møter med seg selv, andre og samfunnet

Ingeborg Mikalsen Grønning

Gjennom fire artikler og en sammenfatning viser denne avhandlingen et nyansert bilde av hvordan livet med sykelig overvekt kan være, og hvordan individer med høy kroppsmasseindeks opplever stigma og defineres som syke. Avhandlingen bidrar til kunnskap om hvordan sykelig overvekt og arbeidet med sykelig overvekt kan forstås som individuelle, sosiale og samfunnsmessige prosesser. De to første artiklene er basert på intervjuer med 22 informanter som har gjennomgått vektreduserende behandling. Den tredje artikkelen er basert på observasjoner av et nettforum og et intervju med en av brukerne av forumet. Den siste artikkelen er en metodisk diskusjon av hvordan jeg opplevde denne nettobservasjonen.

Gjennom historien har synet på overvekt endret seg fra å være et tegn på velstand til å bli sett som et avvik som bør behandles. I sammenfatningens introduksjon skriver jeg om denne utviklingen og om hvordan overvekt nå anses for epidemi å være. Ved sykelig overvekt tilbyr staten behandling, i form av kirurgi eller mer tradisjonelle former for vektreduserende behandling. Definisjonen av sykelig overvekt er interessant fra et sosiologisk perspektiv. I sammenfatningens teorikapittel skriver jeg om en rekke sosiologiske teorier og perspektiver, som alle har relevans for avhandlingens analyser. Jeg skriver også om det vitenskapsteoretiske grunnlaget, metodene jeg har benyttet og om datamaterialet.

Artikkel én tar utgangspunkt i noen av de samfunnsmessige prosessene som gjør at overvektige opplever stigma og hvorfor de velger å gjennomgå vektreduserende behandling. I artikkel to skriver jeg om de individuelle prosessene sykelig overvektige gjennomgår og hvordan behandlingen har innflytelse på deres liv. Artikkelen handler om informantenes fedmefortellinger og om hvordan fortellingene gjør at informantene forstår overvekten. Artikkelen tar også for seg tiden etter behandling. Til tross for at mange ikke opplever den vektnedgangen de ønsker, blir de i bedre form, de får et sunnere kosthold og de gjennomgår «biografiske opprykk». Artikkel tre handler om de sosiale prosessene som finner sted i et vektforum når deltakerne deler vektrelaterte bekjennelser med hverandre. Artikkelen drøfter den bekjennende interaksjonen som foregår i forumet. Den fjerde artikkelen handler om min fremgangsmåte og motgang under observasjonen av nettforumet. Jeg ønsket å opptre etisk korrekt og samtidig gjøre god forskning. Jeg undersøker relevansen av en endring i regelverket rundt forskning på internett hvor forskeren i større grad gis mulighet til å vurdere hvilken fremgangsmåte som best beskytter informantene.

Thomas Sætre Jakobsen

Living in Transition
– Peasant-Workers Working Between Farmland and the Workplaces of the Urban in Post-Deng China

Thomas Sætre Jakobsen

Kina har etter Deng Xiaopings lederskap (1978-1992) fått en posisjon som den globale produksjonsmetropolen, noe som er muliggjort av en strøm av billig arbeidskraft fra landsbygda til fabrikkene i byene. Denne arméen av 277 millioner småbønder er ekskludert fra urbant medborgerskap, men beholder sine rettigheter til å drive med jordbruk på landsbygda. Flyttestrømmen av småbønder inn til byen blir gjerne fortolket av forskere ved bruk av idéen om ”transition”, som impliserer at forflyttingen fra landbruket til lønnsarbeidet “ ikke bare innebærer en geografisk forflytting, men et epokegjørende sprang i evolusjonær tid” (Ferguson, 1994: 4, min oversettelse).

Ved å ta utgangspunkt i småbønders erfaringer fra arbeid i post-Deng Kina, ser denne doktorgradsavhandlingen nærmere på hvordan småbønder tilpasser seg overgangen mellom agrarsamfunnet og den moderne byen. Avhandlingen er basert på kvalitative empiriske undersøkelser på landsbygda i Yunnan, og i provinshovedstaden Kunming. Det empiriske materialet består av intervjuer med småbønder som jobber i byen, deres familie på landsbygda i tillegg til egne observasjoner, og er basert på to perioder med feltarbeid. I avhandlingen benytter jeg praksisteori for å forstå hvordan hverdagslivet formes av småbrukets økonomiske begrensninger, samt det usikre lønnsarbeidet i byen.

Gjennom tre artikler belyser jeg hvordan småbønder i post-Deng Kina er tvunget til å investere sine livsprosjekter både i småbruket og i lønnsarbeid i varierende grad gjennom livsløpet. Småbønders forventninger er samtidig ikke uberørt av mer enn 30 år med markedsreformer og rask urbanisering. Avhandlingen avdekker hvordan det har oppstått et gap mellom to generasjoner av småbønder, noe som spesielt kommer til uttrykk gjennom den unge generasjonens distansering fra småskala jordbruk. Samtidig er begge generasjonene avhengige av småbruket for overlevelse over tid, og begge drømmer om autonomi fra løsarbeidet i byen.

I tillegg til de empiriske bidragene, er målet med denne avhandlingen å avdekke begrensninger i forståelsen av arbeid slik det blir konseptualisert innenfor studier av den kinesiske småbonde-arbeiderklassen. Basert på Marxistisk-feministiske teorier om arbeid, ser jeg det lønnede arbeidet til småbønder i byen og det ulønnede arbeidet til deres familier på landsbygda under ett. Slik bidrar avhandlingen til å utvide fortolkningsrammen av småbønders rural-urbane migrasjon utover idéen om ”transition”.

Ole Petter Vestheim

Nasjonale prøver — fra "tvangstrøye" til verktøy i utvikling av skolens praksis
– En casestudie av praksis på skoler som over tid har oppnådd gode resultater på nasjonale prøver

Ole Petter Vestheim

I dette forskningsprosjektet har jeg rettet søkelyset mot skoler i Norge som over tid har oppnådd høy skår på nasjonale prøver. Skolene skårer bedre på de nasjonale prøvene enn det som kunne vært forventet ut i fra sosioøkonomiske forhold. Sentralt i studien har vært å beskrive og forstå hva som kjennetegner praksiser i disse skolene. Hvilken plass har nasjonale prøver i skolenes praksiser? Hva sier og gjør lærerne og rektorene på skolene? Hva kjennetegner deres relasjoner til hverandre og omgivelsene rundt? Og ikke minst, er det noe som kan læres av disse skolenes praksiser?

For å forstå hva som kjennetegner praksiser har jeg valgt å bygge det overordene teoretiske rammeverket på teorien om praksisarkitekturer. Praksiser er forstått som sammensatt av sayings, doings og relatings som henger sammen i et prosjekt. Gjennom feltarbeidet utførte jeg intervjuer med elever, lærere og rektorer på sju utvalgte caseskoler fordelt på fire fylker. I tillegg har jeg observert undervisningssituasjoner i klasserommene for å komme tettere på skolenes klasseromspraksiser. Jeg har studert skolenes praksiser ved å zoome inn og ut på ulike sider av skolenes praksiser. Dette har resultert i at jeg har identifisert ulike praksiser som eksisterer og forholder seg til hverandre i praksisøkologier.

Gjennom de tre delstudiene har jeg funnet tre overordnede praksiser som kjennetegner praksisene ved caseskolene; læringspraksiser, utviklingspraksiser og kollektive praksiser. Læringspraksisene kjennetegnes ved at caseskolene har fokus på elevenes læring, lærernes læring og hvordan skolene som helhet kan lære av forhold i skolenes praksisarkitekturer. Utviklingspraksisene kjennetegnes ved at skolene utvikler sine praksiser ved å forhandle og reforhandle i det som ifølge teorien om praksisarkitekturer beskrives som det intersubjektive rommet. Det intersubjektive rommet er feltet i mellom skolenes praksiser og de omkringliggende praksisarkitekturene forstått som kulturelle-diskursive-, materielle-økonomiske-, og sosial-politiske ressurser. De kollektive praksisene kjennetegnes gjennom måtene skolene vektlegger samarbeid og inkludering av så vel interne og eksterne aktører i skolens praksiser. I de kollektive praksisene balanseres utforming av skolens praksiser mellom rektor som leder, lærerne og andre eksterne aktører som kan bidra i skolens virksomhet. Et sentralt poeng i avhandlingen er at praksisene i skolene er vevd sammen i praksisøkologier der en praksis henger med og må ses i lys av andre praksiser.

Sylvi Thun

The Dynamics of Sickness Presenteeism through the Lens of the Job Demands-Resources Theory

Sylvi Thun

Sykenærvær er å møte på arbeid ved sykdom eller helseplager i tilfeller hvor en burde ha vært fraværende. Dette er svært utbredt, spesielt i utdannings- og helsesektoren. Sykenærvær har tidligere vist å ha negative konsekvenser ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også for kolleger, pasienter, organisasjonen og samfunnet. Likevel kan sykenærvær ses på som en ressurs fordi arbeid i seg selv kan virke helsefremmende for arbeidstakeren. Formålet med avhandlingen er å undersøke sykenærvær sett i lys av jobbkrav-ressurs (JD-R) teori for å forstå årsaker, konsekvenser og mulige positive aspekter ved fenomenet.

Artikkel I undersøkte ansattes opplevelse av leders holdninger om tilretteleggingsmuligheter og nærværsnormer. Det ble benyttet data fra en landsdekkende studie gjennomført av SINTEF og utvalget bestod av 1658 ansatte. Ledere med positive holdninger om tilrettelegging av arbeid påvirket ansattes ønske om å være nærværende ved sykdom og reduserte opplevelsen av nærværspress. Artikkelen diskuterer sykenærværets positive aspekter som tilrettelegging ved sykdom..

Artikkel II undersøkte forholdet mellom sykenærvær og utbrenthet blant universitetsleger og hvordan dette forholdet ble påvirket av ulike arbeidsmiljøfaktorer som sosial støtte, kontroll over beslutninger og arbeidstempo. Utvalget bestod av 2078 universitetsleger fra Norge, Sverige, Island og Italia (HOUPE-studien). Ansatte som hadde vært sykenærværende, opplevde symptomer på utbrenthet. Artikkelen diskuterer om sykenærvær kan oppleves som et krav på arbeidsplassen og hvordan sykenærvær kan innplasseres i JD-R teorien.

Artikkel III undersøkte i hvilken grad utmattelse påvirker forholdet mellom arbeid-hjem konflikt/rollekonflikt og sykenærvær i lys av JD-R teori. Data inkluderte 545 norske universitetsleger fra HOUPE studien. Utmattelse hadde størst betydning for forholdet mellom arbeid-hjem konflikt og sykenærvær. Resultatene støtter JD-R teoriens helsereduserende prosess. Artikkelen fremhever at i tillegg til å se på sykenærværets konsekvenser, er det viktig å undersøke hvilke prosesser som kan lede til sykenærvær.

Resultatene fra avhandlingen understreker nytten av å se sykenærvær som et dynamisk fenomen. Konsekvensene av sykenærvær er mangfoldige og bedrifter som ønsker å legge til rette for sykenærvær, må anerkjenne kompleksiteten for å kunne skreddersy helsefremmende tiltak. Økt kunnskap om sykenærværets aspekter vil være positivt for personen, organisasjonen og samfunnet.

Linda Marie Dyrlid

Transnasjonalisme mellom stolthet og stigma
— Polske migranters narrativer om arbeid, tilhørighet og posisjonering

Linda Marie Dyrlid

Målet med denne avhandlingen er å bidra til en økt forståelse av ulike dimensjoner ved transnasjonal arbeidsmigrasjon og identitetskonstruksjon. Det empiriske utgangspunktet er polsk arbeidsmigrasjon til Norge etter EU-utvidelsen i 2004. I løpet av få år ble arbeidsinnvandrere fra Polen Norges størst innvandrergruppe, men til tross for dette er størstedelen å finne i begrensede segmenter i arbeidslivet. I avhandlingen tar jeg utgangspunkt i migrantenes egne narrativer for å se hvordan de konstruerer seg selv, og konstrueres av andre, som arbeidstakere i en denne konteksten.

Det etnografiske materialet består i hovedsak av dybdeintervjuer med mannlige og kvinnelige arbeidsmigranter, supplert med intervju med representanter for bemanningsbyråer i Polen og deltakende observasjon i Norge. I tillegg brukes et utvalg artikler i norske aviser for å gjennomføre en medieanalyse av polsk arbeidsmigrasjon, slik den har blitt framstilt og debattert i Norge over en tidsperiode.

Avhandlingens overordnede problemstillingen er: Hvordan forstår og håndterer polske menn og kvinner sin situasjon som arbeidsmigranter i en norsk kontekst?.

Dette belyses teoretisk og empirisk gjennom å stille følgende spørsmål: Hvilke strategier anvendes av migrantene i møte med ulike subjektposisjoner? Hvilke overordnede narrativer om migrasjon og arbeidsliv gjør seg gjeldende i denne forbindelse? Hva kan disse fortelle oss om opplevde muligheter for tilknytning og posisjonering, og hvordan innvirker de på identitetene som produseres og forhandles i den norske konteksten?

Avhandlingen identifiserer overgripende norske framstillinger av polske migranter og viser hvordan migrantenes egne meningsdannelser og strategier står i forhold til disse. I tillegg til å belyse hvordan informantene skaper fortellingene på svært ulike måter, går det fram hvordan denne variasjonen ikke bare gjenspeiler forskjellige sider av informantenes agens, men også premisser, rammer og kategoriseringer skapt av mer omfattende diskursive formasjoner.

I analysene legges et diskursanalytisk og narrativt perspektiv til grunn. Videre blir migrantenes narrativer betraktet med et interseksjonelt blikk. I avhandlingen vises hvordan disse perspektivene til sammen kan danne en ramme for tolkning av det etnografiske materialet.

Elin Thoresen

Kindergarten teachers as mediators in sociodramatic play interaction
— A study of how kindergarten teachers function as mediators in sociodramatic play interaction with children aged four and five

Elin Thoresen

Studien undersøker hvordan pedagoger medierer når de forsøker å opprettholde og utvikle sosiodramatisk lek sammen med barn i alderen 4-5 år. Studien fokuserer på de voksne, - på barnehagelærere som deltar i sosiodramatisk lek.

Studien er hermeneutisk i sin tilnærming, og det har blitt et etnografisk kulturelt portrett av medierende verktøy som skapere av lekehandlinger og lekekulturer. Det er en kvalitativ studie innenfor det sosiokulturelle paradigme. I feltet ble det brukt etnografiske metoder som observasjoner, intervjuer, videosamtaler, forskningsdagbøker, videoobservasjoner og fokusgrupper. I analyseprosessen ble det brukt en tilnærming inspirert av grounded theory (GT) for koding og generering av kategorier.

Studien identifiserer medierende tegn og handlinger innenfor sosiodramatiske lekerammer. Studien avdekker fire hovedområder av mediering: muntlig, fysisk, romlig, og koblet mediering. To overordnede kjernefunksjonsnivåer av barnehagelæreres mediering i sosiodramatisk lek er kategorisert som master dramatist teacher level og apprentice dramatist teacher level.

Relevansen av denne studien er knyttet til utvikling av lekpedagogisk praksis blant barnehagelærere som arbeider med barn i ulike pedagogiske og kulturelle sammenhenger.

Hanne Seter

Climate variability and conflict

Hanne Seter

Det er i liten grad konsensus innen samfunnsvitenskapen om hvordan langsiktige klimaendringer og mer kortsiktig klimavariabilitet påvirker mennesker og samfunnet generelt. Ett potensielt utfall av økt klimavariabilitet er økt risiko for sosiale konflikter. De siste årene har sett en sterk økning i antall kvantitative studier som studerer forholdet mellom klimavariabilitet og konflikt. Til tross for store forbedringer av for eksempel datasett, har man i liten grad kommet frem til konklusjoner om den potensielle relasjonen mellom klimavariabilitet og menneskers respons i møte med endrede klimatiske forhold.

Denne avhandlingen stiller derfor det følgende spørsmålet: Er det et forhold mellom klimavariabilitet og konflikt? Og dersom det er et forhold mellom disse to variablene, hvordan vil det materialisere seg? Avhandlingen består av fire artikler som sammen med innledningen forsøker å øke forståelsen av under hvilke omstendigheter man kan forvente at klimavariabilitet og konflikt er relatert til hverandre. Dette er et viktig spørsmål å adressere dersom man ønsker å bevege seg videre fra korrelasjonsanalyser til å faktisk forstå hvordan disse to variablene potensielt er relatert. Å svare på disse spørsmålene er også en forutsetning for å kunne si noe om hvordan samfunnssikkerheten vil påvirkes av fremtidige klimaendringer.

Funnene i denne avhandlingen støtter hypotesen om at individer og grupper vil respondere strategisk til endringer i miljø og klima, men dette betyr ikke automatisk at det vil resultere i konflikt. Mennesker har evnen til å reagere på klimaendringer på en rekke forskjellige måter, og konflikt er bare ett av disse potensielle utfallene.

Bodil L. Svendsen

Inquiries into Teacher Professional Development
– A longitudinal school-based intervention study of Teacher Professional Development (TPD) conducted in the frame of a Cultural Historical Activity Theory perspective (CHAT)

Bodil L. Svendsen

I denne avhandlingen er det blitt konstruert og testet ut en kompetanseutviklingsmodell for naturfagslærere ved en ungdomsskole og to videregående skoler. Ph.d.-prosjekt er basert på erfaringer fra både nasjonale (SUN) og internasjonale prosjekter (SINUS), og bygger videre på intervensjonsarbeid i praksis. Kompetanseutviklingsmodellen er basert på lærernes egne kompetansebehov i eget fagmiljø på skolene. Fokuset er rettet mot utvikling og bevisstgjøring av lærernes egen praksis ved bruk av utforskende undervisningsmetoder i naturfag, og studiet gjør rede for lærernes profesjonelle utvikling i perioden 2013-2015.

Dette treårige kompetanseutviklingsprosjektet ble delt inn i tre understudier. Det første studiet studerte hvilken effekt SUN programmet hadde på lærernes profesjonelle utvikling. Det andre studiet så på 5E modellen som medierende artefakt i lærernes profesjonsutvikling. Det tredje studiet undersøkte lærernes samarbeid og design av profesjonsutviklingen. Avhandlingen bruker en aktivitetsteoretisk tilnærming, og flere kvalitative metoder ligger til grunn for de ulike analysene. Konklusjon basert på funn i prosjektet indikerer at endringer i læreres profesjonsutvikling er ikke strukturell eller lineær, men er bygget på følgende:

  • Eierskap til utviklingsprosessen og en bunn opp utvikling
  • Tidsperspektiv i utviklingsprosessen
  • Samarbeidslæring gjennom refleksjoner
  • Utvikling av kollegial profesjonstilhørighet

Mariann Doseth

Praktisk dømmekraft i vår tid og lærerens forståelse av sin praktiske kunnskap
– En analyse av Aristoteles' kunnskapsbegreper

Mariann Doseth

I avhandlingens innledende del stiller jeg spørsmål ved utdanningspolitikk og evidensbasert praksis som viser seg å veie tungt i dagens skole. Utdanningspolitikk legger sterke føringer for lærerens praktiske kunnskap. Utdanningspolitisk hersker det en sterk tro på at kunnskap om hva som virker skal styre lærerens praktiske kunnskap. «What works» er et gjennomgående tema. Et sentralt spørsmål er om kunnskap om hva som virker kan begrense de mulighetene læreren har for å kunne reflektere over egne dannelsesprosesser. Eller kan en evidensbasert praksis bli forstått som et bidrag læreren kan forholde seg til på en kritisk måte innenfor en konkret politisk virkelighet som læreren befinner seg i hvor den praktiske dømmekraften kan gi rom for kritikk.

Fronesis finnes fortsatt og fronesis som kunnskapsform blir forstått/tolket på nye måter. Fronesis er et begrep som har fått fornyet interesse, og fronesis er en kunnskapsform som mange har en formening om hva er. Det mangler ikke perspektiv på hva den praktiske dømmekraften fronesis kan være, og hvordan fronesis kan fungere i praksis.

Per Marius Frost-Nielsen

Betingede forpliktelser
— Nasjonale reservasjoner i militære koalisjonsoperasjoner

Per Marius Frost-Nielsen

Hvorfor avgir stater militære styrkebidrag til multinasjonale koalisjoner og samtidig beslutter å sette særskilte betingelser – nasjonale reservasjoner – for hva koalisjonen kan bruke styrkene til? Det finnes mange referanser til dette fenomenet i forskningslitteraturen, men så langt finnes det få etablerte definisjoner eller teoretiske forklaringer. Denne avhandlingen gir to overordnede bidrag til å tette dette kunnskapshullet gjennom case-orienterte studier. For det første gir avhandlingen en definisjon av nasjonale reservasjoner som gjør det mulig å skille konseptet fra andre former for staters tvetydige støtte til militære koalisjoner. For det andre demonstrerer avhandlingen at nasjonale reservasjoner kan ha tre ulike funksjoner i beslutningsprosesser vedrørende en stats deltakelse i militære koalisjonsoperasjoner.

  • Nasjonale reservasjoner kan balansere statens sikkerhetsinteresser ved å redusere kostnader og risiko knyttet til å etterkomme internasjonale krav og forventninger om å delta i koalisjonsoperasjoner.
  • Nasjonale reservasjoner kan muliggjøre kompromissløsninger nødvendig for å skape innenrikspolitisk oppslutning for deltakelse.
  • Statens beslutningstakere kan uavhengig av utfallet av de to hensynene over tenkes å ha behov for å kontrollere at et nasjonalt styrkebidrag ikke opererer utenfor de intensjoner som er lagt til grunn for beslutningen om å delta. Her kan nasjonale reservasjoner løse problemer knyttet til nasjonal kontroll og tilsyn.

Elena Ian

Parallel pathways of the moth olfactory system and their morphological and physiological characteristics

Elena Ian

Studying insect olfaction is interesting not only because it contributes to our general knowledge about fundamental chemosensory principles, but also because it is fascinating by itself. The opportunity of gaining insight into organization and functioning of a tiny insect brain has provided, in addition to detailed knowledge about olfactory pathways, a huge respect for these small creatures having existed on Earth more than 400 million years.

Among other insect species, heliothine moths belong to a group of attractive model objects used for exploring general and specific mechanisms underlying olfactory information coding. In this study, the second-order projection neurons carrying odor information from the primary processing center, the antennal lobe, to higher brain regions are brought into focus. Previous data have reported about three main parallel tracts (medial, medio-lateral, and lateral) formed by these antennal-lobe output neurons. Since, functional characterization of any neural system is based on connection patterns of its basic neural elements, a constant refinement of the system’s anatomical organization is needed. In this study, combination of retrograde and anterograde mass staining techniques allowed detailed mapping of the parallel antennal-lobe tracts including the discovery of a new tract as well as a more precise description of the projection patterns characterizing the two most prominent tracts, the lateral and the medial.

By utilizing the intracellular recording and staining technique we managed to further explore the parallel antennal lobe tracts by identifying individual projection neurons within each of totally five tracts. Reconstruction of single neurons and subsequent registration of their models into a standard brain atlas made it possible to compare the output terminals of neurons both within and across the tracts. A main conclusion which can be drawn from this comparison is the likeliness of cooperative system including the medial and mediolateral tract neurons due to their high degree of overlap in the lateral horn. The lateral tract neurons, on the other hand, terminated in several distinct regions, including an area of the lateral horn differing considerably from that of overlapping projections from the two other tracts.

The fact that the direct connection between the antennal lobe and the calyces is ensured mainly by the medial tract in heliothine moths, as discovered in this study, enabled retrograde labeling the uniglomerular medial-tract neurons via dye application into the calyces. By performing calcium imaging of odor-evoked responses in the above mentioned neuron population during antennal stimulation with plant odors and pheromones, we observed a kind of Hebbian-like plasticity in the antennal lobe established by temporally pairing the two categories of odor stimuli. The plastic changes appeared as remained suppressed responses to a single plant odor after paired pheromone-plant odor stimulation. The putative role of an arrangement capable of establishing ‘memory traces’ already at the level of the antennal lobe is being discussed.

Kris Kalkman

Day Care as an Integrational and Inclusive Environment
— Newcomer Migrant Girls’ Sociocultural Transitions and Negotiations of Identity, Home and Belonging

Kris Kalkman

At an overall level, this thesis positions itself within the tradition of social work, addressing day care as an integrational and environment for newcomer migrant girls. The research approach is anchored within the interpretivist/constructionist research paradigm and in line with the underlying principles of the sociology of childhood. Inspired by social and structural theory, as represented within and through the sociology of childhood, this thesis asks: What facilitates newcomer migrant girls’ integration and inclusion in everyday social reality in day care? Setting scope on the everyday lives of two newcomer migrant girls (4 years old) in a Norwegian day care institution, the girls have been observed and interacted with over a nine-month period. Participatory observation and participatory methods are combined with open video observation for documenting and investigating the girls’ everyday sociocultural transitions. The overarching aim of this thesis is to contribute to the early childhood migration discourse, using its findings as a means to strengthen the care environment for newcomer migrant children and building respect for childhood diversity. The four articles written for and presented within the thesis address the intersection between what facilitated the girls’ integration and inclusion in everyday social reality by highlighting how equal opportunities for integration and inclusion depended on not only the girls’ ability to negotiate identity, home and belonging with both peers and practitioners, but also receiving opportunities to do so. The contributions of the thesis are a set of considerations viewing newcomer children as active social agents within their transitioning processes in day care, understanding day care to be a social sphere consisting of multiple fields characterised by social struggle. The thesis underscores how newcomer children are integrated into day care peer communities yet are required to negotiate their inclusion through actively positioning themselves—and others—in such ways that they achieve status. Having negotiated a status such as that of an insider, they then can actively begin to construct and re-construct their cultural identity, re-establishing the relational dimensions of home and belonging.

Marlen Toch-Marquardt

Occupational Class Inequalities in Health in Europe
— Evidence from Major European Studies

Marlen Toch-Marquardt

Occupational class inequalities in mortality and self-reported health are still present in Europe and differ quite extensively between countries and regions. Physical as well as psychosocial working conditions have been identified to be the major determinants that drive these inequalities. Societal factors, rather than behavioural factors alone, can help to explain a great part of these inequalities. Future research, to deepen the knowledge and counteract a further increase of occupational class inequalities in health in Europe could include an even wider range of physical and psychosocial working conditions, as well as countries and data sources. Where the latter would also help to enhance the knowledge of the reliability of survey data in social science research.

Tove Grete Lie

Lærernes utdanning og kunnskap, og deres holdninger til og undervisning av samfunnskunnskap i et kritisk danningsperspektiv

Tove Grete Lie

Avhandlingen fokuserer på læreres utdanning og deres tilbøyelighet til å undervise samfunnskunnskap i ungdomsskolen i et kritisk danningsperspektiv. Dette innebærer et fokus på å utvikle elevenes evne til å bli selvstendig tenkende individer som tar begrunnede og velinformerte valg basert på en grundig vurdering av tilgjengelig informasjon. Med utgangspunkt i et kunnskapsperspektiv på lærerutdanning argumenteres det for at lærere med betydelig vitenskapsfaglig utdanning og kunnskap vil være mer opptatt av fagkunnskap og samfunnskunnskapens kritisk dannende formål enn lærere uten en slik vitenskapsfaglig utdanning. Til sammen utvikles det tolv hypoteser, basert på tre aspekt ved lærernes utdanning og kunnskap, og fire aspekt ved lærernes oppfatninger og undervisning av samfunnskunnskap. Problemstilling og hypoteser belyses så ved hjelp av data fra en spørreundersøkelse med deltakelse fra omtrent 250 samfunnsfaglærere i ungdomsskolen, samt data fra semistrukturerte kvalitative intervju med fem samfunnsfaglærere.

Materialet fra spørreundersøkelsen viser at lærernes utdanning har lite betydning for deres oppfatning og undervisning av samfunnskunnskap. Dataanalysene viser imidlertid også mangelfull variasjon i lærernes svar, noe som tyder på at mange lærere kanskje ikke har reflektert rundt, og heller ikke gjort seg opp noen mening omkring, de fagdidaktiske dilemma og utfordringer som forsøkes fanget opp i spørreundersøkelsen. Materialet fra de kvalitative intervjuene illustrerer også at lærerne i sitt daglige virke er opptatt av andre utfordringer og problemstillinger enn de fagdidaktiske dilemma som ligger til grunn for avhandlingens problemstilling og hypoteser. Den svake sammenhengen mellom utdanningsbakgrunn og lærernes tilbøyelighet til å undervise samfunnskunnskapen i et kritisk danningsperspektiv kan tolkes som at lærernes utdanning har svært liten betydning for deres forståelse av og undervisning av samfunnskunnskap, men det kan også tolkes som et tegn på at det er betydelige forskjeller på de fagdidaktiske utfordringer vi som statsvitere og samfunnsfagdidaktikere er opptatt av, og de utfordringer som læreren står overfor og er opptatt av i sin daglige formidling av samfunnskunnskapen. Avhandlingen understreker derfor også behovet for at et tettere samarbeid mellom akademia og lærerne i praksisfeltet dersom man ønsker mer kritisk dannende samfunnskunnskapsundervisning i skolen.

Aleksander Zdravkovski

Politics, Religion and the Autonomy Movement in Sandžak (1990-2014)

Aleksander Zdravkovski

  • What were the characteristics and structure of the political struggle of the Bosniaks in Miloševic’s Yugoslavia?
  • What was the shape and form of the politics of the regime in Belgrade towards the Bosniaks living in Serbia and Montenegro during the Miloševic’s time in power?
  • Was the government hostile to the idea of multiculturalism and emancipation of ethnic and religious minorities?
  • Was the Bosniak pro-autonomy movement successful in its endeavour and was regional autonomy a genuine goal of the Bosniak leadership?
  • Did the toppling of the Serbian dictator in October 2000 change the main goals of the pro-autonomy movement?
  • What was the role of religious organisation in this context?

These are some of the most important questions which will be answered in my PhD dissertation.

Kathrine Bjørgen

Bevegelsesglede i barnehagen
— En kvalitativ studie av 3 - 5 åringers trivsel, involvering og fysiske aktivitet i barnehagens ulike utemiljø

Kathrine Bjørgen

Dagens samfunn er på mange måter organisert slik at det motvirker en fysisk aktiv livsstil. Lavt kroppslig energiforbruk relatert til stillesittende adferd er blitt et globalt helseproblem. Barnehagen er en sentral aktør for å få barn til å bli glade i å bevege seg. Å øke kunnskapen om og forståelsen for hvilke betingelser som skaper bevegelsesglede hos barn i barnehagen, er derfor sentralt i dagens helsedebatt.

Studiens overordnede hensikt har vært å bidra med kunnskap om hvilke betingelser som skaper trivsel, involvering og fysisk aktivitet hos 3- 5åringer i barnehagens utemiljø. I denne studien er bevegelsesglede satt i sammenheng med høyt nivå av trivsel, involvering og fysisk aktivitet. Studien har spesifikt rettet fokus mot barns fysiske lek i ulike utemiljø. Med ulike utemiljø menes både barnehagens eget utemiljø og ulike naturmiljø. Fokus for avhandlingen er hvordan barnehagen kan bidra med å skape bevegelsesglede hos barn. Metodene anvendt er observasjoner av barns kroppslige og verbale signaler og uttrykk, og intervjuer med personalet om deres erfaringer og meninger. Studien har tre forskningsspørsmål hvor funnene er presentert i tre artikler.

Hovedfunn i studien er at bevegelsesglede hos 3-5 åringer har en flerdimensjonal forklaring og kan forstås på mange måter. Det handler om dynamiske prosesser mellom personalets og barnets ressurser, fysiske og sosiale tilbud og muligheter i miljøet. Fellesskapsleker, sosiale invitasjoner og tilbud i det fysiske miljøet er avgjørende for barns bevegelsesglede. Naturmiljø er katalysator for fysisk aktivitet. Personalets rolle i utemiljø er av stor betydning. Å invitere barn inn i et sosialt fellesskap og å understøtte barns fysiske opplevelser i lek er meningsskapende. Det aller viktigste er å se det enkelte barnet. Gjennom studien av barns bevegelsesglede åpnes det opp for og stilles det spørsmål omkring pedagogisk praksis i barnehagens utetid. Barn og pedagoger kan sammen skape rom for et dynamisk eksplorativt samspill, som leder fysisk lek til nye høyder. Det krever pedagoger med kunnskap, praktiske ferdigheter og vilje til nærvær med barna. På en slik måte kan et kollektivt fellesskap skape en kultur for bevegelsesglede i barnehagen.

Asgerdur Bjarklind Bjarnadottir

Betydningen av personlige ressurser i relasjonelt krevende arbeid
— en kvalitativ studie av sykepleieres engasjement og helse i arbeid med svært syke og/eller døende pasienter

Asgerdur Bjarklind Bjarnadottir

Arbeid med svært syke og/eller døende pasienter regnes som kanskje den mest krevende relasjonelle jobben innen helse og omsorg i dag. Tema for denne avhandlingen er hvilken betydning personlige ressurser har for opprettholdelse av engasjement og helse blant sykepleiere i arbeid med svært syke og/eller døende pasienter. Forskningen hittil har stort sett interessert seg for jobbressurser, og det er derfor fremdeles begrenset med kunnskap om betydningen av personlige ressurser blant sykepleiere i krevende relasjonelt arbeid innen yrkesutøvelsen. Studien utforskes fra et individperspektiv med sykepleiere som informanter. Den overordnede hensikten med studien har vært å utforske hvilke personlige- og jobbressurser som influerer på sykepleiernes jobbengasjement og helse, og å forstå betydningen av psykologiske mekanismer som er involvert i og ligger bak spesifikke personlige- og jobbressurser og utfall i form av enten negative eller positive konsekvenser for sykepleiernes helse og engasjement.

Datamaterialet består av kvalitative dybdeintervju med til sammen 16 sykepleiere fra tre forskjellige avdelinger fra et mellomstort sykehus i Norge. Denne avhandlingen bidrar med ny kunnskap om bruk og betydning av personlige ressurser i yrkesutøvelsen blant sykepleierne. Hovedfunnene i studien tyder på at personlige ressurser som stor grad av autentisitet, «self-efficacy», utholdenhet og humor kan ha stor betydning for opprettholdelse av engasjement og well-being/helse i sykepleiernes yrkesutøvelse. Funnene i studien indikerer at indre motivasjon var av en stor betydning som psykologisk mekanisme som var involvert og lå bak de personlige ressursene.

Undersøkelsen viste imidlertid også betydningen av samspillet mellom personlige ressurser og jobbressurser i form av hjelp fra kollegaer og ledelse.

Avhandlingen foreslår at for å forbedre den enkeltes ansattes helse så går det an å utvikle ovennevnte spesifikke personlige ressurser. Studien foreslår at det er organisasjonens og ledelsens ansvar å bygge opp utholdende team, som fungerer uansett hvor krevende situasjonen kan virke. Dette innebærer opplæring og kursing i tillegg til økt tilgang til veiledning på avdelingene. Åpenhet og tillit ansatte imellom og mellom ansatte organisasjonen og ledelsen er stikkordene ved oppbygging av bærekraftige team.

Se flere avhandlinger : 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016

Mon, 11 Dec 2017 11:10:29 +0100