Doktoravhandlinger - 2011

Tidligere Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse tildelte 31 doktorgrader i 2010. Nedenfor vises sammendrag av noen nye avhandlinger.
 

Anders Underthun

The production of a domestic space for natural gas in Norway
Scalar politics, political mobilization and strategic consolidation

Anders Underthun

Denne avhandlingen fokuserer på gasspolitikk som er relatert til strategier for regional økonomisk utvikling i Norge. Med et bakteppe av økonomisk globalisering, økende neoliberalisering av statlig økonomisk politikk og miljøkontroverser knyttet til norske CO2-utslipp ser avhandlingen på politiske initiativer som har som mål å øke den norske sluttbruken av naturgass fra Nordsjøen. Slik sett står dette i motsetning til det dominerende fokuset på naturgasseksport fra sokkelen. Initiativene for økt bruk av gass i Norge kommer fra flere norske regioner (medlemmer av Norsk Gassforum), samt fra partene i arbeidslivet på nasjonalt nivå (IndustriEnergi, LO og Norsk Industri, NHO). Felles for initiativene er at de bruker argumenter om nasjonal kontroll, verdiøkning, miljøfordeler og sysselsettingseffekter fra direkte eller indirekte bruk av naturgass i industriproduksjon.

 

Mer spesifikt trekker avhandlingen fram hvordan de politiske initiativene bestrider hvordan de dominerende skalære konfigurasjonene – altså de sosialt konstruerte geografiske nivåene naturgassressursene blir forvaltet og utnyttet gjennom – i økende grad har blitt europeiske og globale gjennom en kombinasjon av modne og likvide markeder og etablert infrastruktur til og gjennom Europa og Storbritannia, voksende globale markeder for LNG, samt institusjonelle strukturer som reduserer nasjonalstatlig styring av regional økonomisk utvikling. Initiativene for økt naturgassbruk i Norge ser behov for at disse konfigurasjonene blir modifisert gjennom å forankre både forvaltningen og bruken av naturgass på en sterkere måte i norske regioner gjennom etablering av statlig finansiert infrastruktur for å kunne bli mer robust og konkurransedyktig i møtet med konkurrenter på det europeiske kontinentet og i Storbritannia som har direkte tilgang til gassressurser.

 

Avhandlingen har hovedfokus på to politikkområder som initiativene har framhevet. Dette inkluderer innenlands gassinfrastruktur og nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk relatert til industriell bruk av naturgass.

 

Avhandlingen analyserer gasspolitikkinitiativene i lys av den historiske og geografiske konteksten de er en del av. På denne måten anvendes den ‘strategisk-relasjonelle' tilnærmingen til statsteori, kombinert med geografiske perspektiver innen politisk økonomi og skala. Begge disse perspektivene blir supplert med relaterte innsikter fra politisk geografi og statsvitenskap.

Jorunn Theresia Jessen

Forvaltning av velferd
Yrkesutøvelse i møte med byråkrati og brukere

Jorunn Theresia Jessen

Tema for avhandlingen er "Forvaltning av velferd. Yrkesutøvelse i møte med byråkrati og brukere". Avhandlingen undersøker hvilke oppfatninger de ansatte i førstelinjen har av sin egen rolle som forvalter i møte med institusjonelle regler, organisatoriske forhold og brukerkrav. Sentrale spørsmål er i hvilken grad bakkebyråkratene påvirker og samtidig formes av byråkratiet og brukerne. Det empiriske materialet er i hovedsak basert på innsamlede survey-data blant ansatte i sosialtjenesten og den lokale trygdeforvaltningen i 2004, supplert med data fra TNS Gallups´ brukerundersøkelse fra samme år. En sammenlikning av yrkesgruppenes oppfatninger av egen arbeidssituasjon utgjør en viktig del av analysene.

 

Avhandlingen er basert på fire publikasjoner: tre tidsskriftsartikler og ett bokkapittel. Artiklene retter søkelyset mot de ansattes oppfatning av eget handlingsrom, muligheten for å utøve selvstendig skjønn, handle i tråd med profesjonelle verdier, og oppnå sosial anerkjennelse og tillit i møte med brukerne. Bokkapitlet retter søkelyset mot noen dilemmaer og utfordringer knyttet til rollen som forvalter og bruker og diskuterer hvordan rollene utformes og endres med nye oppgaver og samhandlingsidealer i NAV.

 

Et sentralt utgangspunkt for artiklene er tesen om deprofesjonalisering, som hevder at velferdsyrkene på mange områder har redusert autonomi, synkende tillit og manglende støtte og oppslutning fra samfunnet. Funnene gir ikke grunnlag for entydige konklusjoner i forhold til denne tesen. Resultatene (art.1) peker i retning av at førstelinjen fortsatt har stor handlingsfrihet når det gjelder kontroll over måten arbeidet utføres på og over valg av virkemidler. På den annen side tyder studien på at handlingsrommet og muligheten for skjønn er begrenset når det gjelder bakkebyråkratenes muligheter for å sette egne standarder og mål for arbeidet.

 

Artikkel 2 og 3 viser at relasjonen mellom brukere og forvaltning var preget av mangel på institusjonell tillit og at ansatte i begge etater opplevde liten anerkjennelse og lav sosial anseelse. Undersøkelsen av brukertilfredshet (Gallup 2004) viste lavere tiltro til sosialtjenesten enn til den lokale trygdeforvaltningen og andre velferdstjenester. Samtidig opplevde sosial-arbeidere tilsvarende mindre anerkjennelse i møte med brukere enn det ansatte i trygdeforvaltningen gjorde på samme tidspunkt. Sammenlikningen tyder på at brukernes vurderinger av de ulike tjenestene og ordningene gjenspeiles i de ansattes selvforståelse og oppfatning av egen status.

Suzanne Y.A. Tete

Protracted displacement, static spaceplaces and solutions to displacement:
Listening to displaced persons (Refugees and IDPs) in Ghana and Sri Lanka

Suzanne Y.A. Tete

This thesis consists of a comprehensive overview and a compilation of three articles. The thesis studies the extent of displaced persons' inclusion in, and policy articulations about, resolving their protracted displacement (PD). Specifically, it explores the perceptions of Liberian refugees in Ghana and Tamil IDPs in Sri Lanka) respectively, about the solutions they consider viable in addressing their PD. It examines some policy articulations and practices around displaced persons' inclusion, and the ways in which these enable and/or constrain the latter. It also aassesses the ways in which humanitarian interventions are addressing (or not) the concerns of displaced persons. Though not dealt with on a comparative basis, both displacement situations offer complementary and contrasting insights into practices around the search for solutions, and the extent of inclusion of displaced persons' views.

 

Part one comprises of the introduction; the background to the study areas; the methodology, methods employed and reflections on the position of the researcher's in the research process; the theoretical and conceptual perspectives; and the final conclusions. The introduction problematises protracted displacement and the search for solutions to it, and outlines the main objectives and questions of the study among other issues of relevance. Various approaches to ethnography, on a short and long-term basis, provide a means of studying the subjective perceptions of different actors and engaging with displaced persons' views. Eclectic theoretical and conceptual insights are drawn from actor-oriented perspectives and the socio-spatial production of space. They help research certain constructions around territory, nation-state and home in the context of displaced persons' rights. The final section synthesizes the articles in relation to the overview, and offers some concluding reflections and lessons learnt from the research endeavour.

 

Part two consists of three articles. The first and third articles, respectively, explore IDPs' and refugees' views about the solutions implemented on their behalf as well as their conceptions about home. Their views are counter-posed to dominant government, implementing agencies' constructions and practices around the right to return and solutions to displacement. The second article discusses the challenges of implementing humanitarian policies on behalf of displaced persons, and serves as a contextual and conceptual backdrop that links the two articles.

Torbjørn Tronsmoen

Lay and professional practical driver training in Norway:
A comparison of subject matter content and traffic safety outcomes

Torbjørn Tronsmoen

Avhandlingen undersøker forskjeller mellom formell og uformell praktisk førerkortretta kjøreopplæring med omsyn til innhold, omfang og andre didaktiske forhold. Sammenheng mellom opplæring og sikkerhetsholdninger, selvvurdert kjøreferdighet, selvrapportert atferd og ulykkesinnblanding undersøkes. Hensikten er å undersøke sammenhengen mellom psykologiske faktorer og ferdigheter som er antatt påvirkelige av føreropplæring, og deretter å undersøke disse faktorenes sammenheng med ulykkesinnblanding.

 

Resultatene bygger på en spørreskjemaundersøkelse i et representativt utvalg av unge norske førere i alderen 18 – 20 år med førerkort klasse B (n=1419). Avhandlingen er basert på tre publiserte vitenskapelige artikler.

 

Det teoretiske grunnlaget for avhandlingen er teorier om trafikantatferd og teorier som forklarer ulykkesinnblanding.

 

Den første artikkelen undersøker den psykometriske kvaliteten på et nytt måleinstrument for selvvurdert førerkompetanse. Resultatene viste at unge føreres vurdering av egen førerferdighet er multidimensjonal. Det var forskjeller blant unge førere på hvordan de oppfattet sine egne kjøreferdigheter og sikkerhetsferdigheter i bilkjøring. Et viktig bidrag fra studien er en "kroppsdimensjon" i førerkompetanse. Denne kroppsdimensjonen er i tråd med flere teorier selv om den tidligere ikke har vært påvist i studier av selvvurdert førerkompetanse.

 

Den andre artikkelen undersøker og sammenlikner tre forskjellige psykologiske begreper: sikkerhetsholdninger, selvvurdert førerkompetanse og selvrapportert atferd både med hensyn til forholdet til kjøretrening og i forhold til ulykkesinnblanding. Resultatene viste svake, men signifikante sammenhenger mellom de psykologiske begrepene og praktisk føreropplæring. Resultatene med omsyn til forklart varians i ulykker var likevel overbevisende. Eksponering var den viktigste forklaringsvariabelen, fulgt av sikkerhetsdimensjonen og kroppsdimensjonen fra selvurderingsinstrumentet. Også regelbruddsatferd viste en signifikant sammenheng med ulykker.

 

Den tredje artikkelen viser klare forskjeller mellom formell og uformell opplæring med tanke på innhold og omfang og vektlegging på ulike opplæringselementer slik respondentene oppfattet det. Så å si alle elementene ble sterkere vektlagt i formell, profesjonell opplæring sammenliknet med uformell opplæring. Forholdet mellom didaktiske forhold og de psykologiske begrepene ble også undersøkt. Resultatene viste her bare svake sammenhenger. Likevel så forklarte didaktiske forhold mer enn 30 % av variasjonen i spesifikke oppgaveferdigheter, en av selvvurderingsdimensjonene.

 

Avhandlingen diskuterer følgene av funnene for balansen mellom formell og uformell opplæring i en helhetlig føreropplæring. Også andre pedagogiske konsekvenser av funnene diskuteres.

Cecilie Høj Anvik

Synshemming, embodiment og meningsdannelse
Om bevegelse gjennom landskap av erfaringer

Cecilie Høj Anvik

Å leve med synshemming, synshemming som erfaring og hverdagsliv

 

Det foreliggende doktorgradsprosjektet søker innsikt i og forståelse av ulike måter kropp og omgivelser inngår i erfaringer med å leve med synshemming. Tema er sammenbindinger av menneskelig erfaring og materialitet, hvor kroppsliggjorte (embodied) og romliggjorte (emplaced) erfaringer knyttes inn i forståelsesrammen. Innen det Csordas betegner som en kulturell fenomenologisk forståelse handler kroppsliggjøring ikke om noe privat eller som kun tilhører det enkelte individ, men om selv, kultur og erfaring. Fokus ligger derfor på å forene de umiddelbare kroppslige erfaringene med mangfoldet av kulturelle meninger som vi til en hver tid forholder oss til. I dette perspektivet er det å være-i-verden å være kroppslig (Merleau-Ponty, Csordas), og er fruktbart for å vise hvordan synshemmedes erfaringer er, som for oss alle, knyttet til kroppslige praksiser.

 

Synshemming som fenomen får betydning i møte med sosiale og kulturelle, men vel så viktig, materielle omgivelser. Studien rommer omfattende feltarbeid blant synshemmede nordmenn, og det meste av det empiriske materialet er sprunget ut av situasjoner hvor jeg som forsker har deltatt som ledsager for blinde og svaksynte. Fokus rettes mot kroppen som utgangspunkt for vår tenkning, oppmerksomhet, følelser og orientering i verden, ikke bare i det praktiske liv, men også i akademisk kunnskapsutvikling.

 

Erkjennelsen av antropologens egen kropp og dens oppmerksomhet og betydning i feltarbeidssituasjoner er typer av erfaringer som sjeldent tematiseres i forbindelse med metodologiske og teoretiske redegjørelser og refleksjoner. Antropologen ses i dette forskningsarbeidet som en sanselig deltaker som involverer og engasjerer seg i verden og den andre, og det argumenteres for at slike typer engasjement kan gi tilgang til kunnskap og innsikt man ellers ikke vil få (Jackson, Hastrup). Det er i relasjoner og vekselspill mellom sanselige og erfarende kropper og bestemte rom og steder at forutsetningen for etnografiske studier og analyser ligger i dette forskningsprosjektet. Gjennom å beskrive, synliggjøre og analysere konkrete vilkår for den enkelte synshemmedes erfaringer, har prosjektet ambisjon om å gi innsikt i og å utvide vitenskapelige forståelser av synshemming. Dette doktorgradsprosjektet er del av et stort prosjekt, Funksjonshemming som diskurs, praksis og erfaring, i regi av Norges forskningsråd, Velferdsprogrammet 2005-08.

Chen Wenting

Externalities and Renewable Natural Resource Management

Chen Wenting

Externality is a very important issue in renewable natural resource management. The thesis tries to identify some of the factors that may generate externalities, to see how these factors will affect efficiency of resource management, and to evaluate welfare effect of privatization of common resources.

 

Chapter 2 uses farm household data to estimate welfare effect of Chinese latest forest tenure reform. The findings indicate that the reform may reduce consumption of participating households in the short run when households face credit constraints. Investment plays an important role in households' consumption decision. Heterogeneous reform effect is found across regions.

 

Chapter 3 studies optimal hunting strategies of migratory territory species such as Scandinavian moose. Grazing damage associated with animal migration is one source that generates externality between different landowners. The results suggest that neglecting grazing damage generated by animal migration will lead to inefficient hunting strategies. Market structure for hunting licenses matters for optimal harvesting strategies.

 

Chapter 4 introduces migration of labor force between rural and urban area into program design of Payment for Environmental Service Programs (PES). The results show that unemployment cost associated with migration may cause additional loss or gain in other regions and therefore should be considered in the PES program design.

Lise Vikan Sandvik

Via mål til mening
En studie av skriving og vurderingskultur i grunnskolens tyskundervisning

Lise Vikan Sandvik

Studiens overordnede hensikt er å bidra til økt forståelse omkring sammenhengen mellom vurdering og skriving i fremmedspråkundervisningen. Det er særlig vurdering som læringsfremmende verktøy i forhold til elevenes utvikling av skrivekompetanse som er fokus i studien. Denne studien har både et elev- og lærerperspektiv, men særlig kommer lærerens vurderingskompetanse og betydningen av denne i elevenes læringsprosess til syne.

 

Skriveopplæringen i fremmedspråk i Norge foregår i all hovedsak i en skolekontekst, i et klasserom med én lærer og mange elever. Når læreren skal gi tilbakemeldinger på elevtekster, står hun overfor mange valg. Hvordan hun velger å respondere på tekstene, har betydning for hvordan eleven opplever sitt eget arbeid med å skape mening på et fremmedspråk og for hvordan forholdet mellom elev og lærer oppfattes. Denne konteksten er gjenstand for denne studien. Materialet, som består av observasjon, intervjuer, elevtekster og spørreskjemaer, har jeg hentet i en ungdomsskole, der en lærer gav meg tilgang til å observere hennes arbeid i klasserommet og med vurdering av elevtekster. Datainnsamlingen foregikk i en periode på halvannet år.

 

Et av hovedfunnene i studien er at formativ vurdering som medierende artefakt har betydning for elevenes skriveprosess. Så lenge elevene har forståelse for målet med skrivingen og hensikten med de tilbakemeldingene de får i skriveprosessen, vil de også arbeide grundigere med teksten på alle nivå i neste skrivefase. Samtidig bidrar en felles forståelse av målene for skrivingen til at læringsprosessen blir mer transparent og åpner opp for et bedre samarbeid mellom elevene i skriveprosessen.

 

Et annet viktig funn i denne studien er at det synes som lærerens vurderingskompetanse er svært sentral for elevenes utvikling av skrivekompetanse i tysk. Hele vurderingskulturen i klasserommet synes å utvikles når tolkningsfellesskap mellom lærer og elever oppstår, der prosessen, hensikten og konteksten er tydelig og forståelig for alle deltakerne i kunnskapskonstruksjonen.

Ola Bratås

Multidisciplinary rehabilitation in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
Incentives for choosing rehabilitation and short- and long-term effects

Ola Bratås

Bakgrunn: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) kan føre til redusert helserelatert livskvalitet (HRQL) grunnet svekkelse av fysisk, psykisk og sosial funksjon. Selv om lungerehabilitering er en veldokumentert del av behandlingen, benytter ikke alle pasienter seg av rehabiliteringstjenester. Potensielle forskjeller mellom de som benytter/ ikke benytter disse tjenestene er imidlertid lite kjent. Institusjonsbasert rehabilitering er ansett for å være best egnet og fordelaktig for KOLS-pasienter med størst funksjonshemming, eldre og pasienter med alvorlig KOLS-sykdom. Samtidig er det økt bekymring for at denne gruppen av KOLS- pasienter uteblir fra all slags form for rehabilitering, tross forventet effekt.

 

Mål: Å sammenligne kliniske og sosiodemografiske karakteristika, angst, depresjon og HRQL mellom KOLS-pasienter som valgte eller ikke valgte 4 ukers institusjonsbasert lungerehabilitering, samt vurdere kortsiktig og langsiktig rehabiliteringseffekt på HRQL, fysisk arbeidskapasitet, angst og depresjon. Ytterligere mål var å undersøke innflytelsen av ulike faktorer på en klinisk forbedret HRQL ved utskrivelse og en vedlikeholdt/forbedret HRQL 6 måneder senere.

 

Metode: Et konsekutivt utvalg av 205 menn og kvinner med KOLS-grad I-IV ble inkludert, selvselektert til enten lungerehabilitering (n=161) eller ordinær poliklinisk konsultasjon (n=44). Pasienter til rehabilitering ble målt ved oppstart, utskrivning og etter 6 måneder, mens pasienter i poliklinikk ble målt ved studiens oppstart. HRQL, angst, depresjon og sosiodemografi ble målt ved bruk av selvadministrerte spørreskjema, KOLS-grad gjennom spirometri og fysisk arbeidskapasitet ved hjelp av 6 minutter gangtest.

 

Resultater: KOLS-pasienter som valgte rehabilitering hadde betydelig dårligere HRQL og høyere nivå av angst og depresjon enn polikliniske pasienter. Etter rehabiliteringen viste de en forbedring av HRQL, fysisk arbeidskapasitet og depresjon. Pasienter med mild til moderat KOLS hadde større sannsynlighet for å oppnå en klinisk forbedret HRQL etter rehabilitering enn pasienter med alvorlig og svært alvorlig KOLS. Seks måneder etter utskrivelse hadde kortsiktig gevinst av lungerehabilitering på HRQL og psykisk helse falt tilbake, dog uten ytterligere forverring enn ved oppstart. Pasienter som bodde alene hadde større sannsynlighet for å vedlikeholde eller forbedre HRQL enn pasienter som bodde sammen med noen.

 

Konklusjon: Å velge lungerehabilitering kan være bestemt av pasientens opplevelse av lav HRQL og økt nivå av angst og depresjon. Kortsiktig gevinst av lungerehabilitering ble ikke opprettholdt etter seks måneder.

Turid Irgens Ertsås

Kontaktlærerarbeid i videregående skole
En kvalitativ studie av kontaktlæreres utvikling av praksiskunnskap

Turid Irgens Ertsås

Formålet med studien har vært å få innsikt i hvordan kontaktlærere i videregående skole utvikler sin praksiskunnskap og hvilke former for kunnskap som inngår i denne kunnskapsutviklingen.

 

Studien er en casestudie hvor dataene er samlet inn gjennom intervju med ni kontaktlærere i videregående skole. Analysen har en empirisk fenomenologisk tilnærming og framstilles innenfor tre nivåer. De to første nivåene er en empirinær analyse av fenomenet kontaktlærerarbeid, mens nivå tre i analysen er en teoretisk drøfting av kontaktlærernes utvikling av praksiskunnskap.

 

Studien har sin teoretiske forankring i perspektiver som behandler ulike aspekter ved kunnskapsbegrepet og utvikling av kunnskap. I den teoretiske drøftingen anvendes Erich Wenigers utvidede teoribegrep, Gilbert Ryles teori om ulike kunnskapsformer og Peter Jarvis' teori om utvikling av praksiskunnskap.

 

Funnene viser at kontaktlærernes utvikling av praksiskunnskap hovedsakelig skjer gjennom primær- og sekundærerfaringer. Egne erfaringer og erfaringsutvekslinger med kolleger danner da grunnlaget for den praksiskunnskapen de anvender i sitt kontaktlærerarbeid. Studien viser også at denne lokale og erfaringsbaserte måten å utvikle kunnskap på er den kontaktlærerne foretrekker.

 

Studien viser i tillegg at erfarne kontaktlærere er en viktig ressurs for mindre erfarne i utviklingen av praksiskunnskap. Når erfarne kontaktlærere bistår mindre erfarne i utviklingen av kunnskap om kontaktlærerarbeidet, fører det i noen tilfeller til at mindre erfarne adopterer erfarne kontaktlæreres rutiner.

 

I den sammenfattende drøftingen rettes søkelyset mot utfordringer kontaktlærere står overfor i utvikling av praksiskunnskap mot en mer profesjonell yrkesutøvelse, og faren ved en ensidig lokal og kontekstuell kunnskapsutvikling diskuteres. Det argumenteres for et gradert syn på teori og for betydningen av teoretisering i vid forstand, der også sterkere teori blir trukket inn for å utvikle en god profesjonell praksis. Avslutningsvis redegjøres det for studiens mulige konsekvenser for det empiriske feltet og lærerutdanningen.

Kristian Firing

Education and reflection in extreme situations
"Utdanning og refleksjon i ekstremsituasjoner"

Kristian Firing

Når en ser inn i kadetters identitet, ser det ut til at sosial identitet spiller en viktig rolle blant kadetter når de deltar på øvelser. På vinteren, under en militær øvelse, ble kadetter plassert på en bryggekant med bind for øynene – der de ble gitt et tilbud om å hoppe i sjøen. Tilbudet var det første steget inn mot en refleksiv dialog, grunnleggende for denne avhandlingens utforskning av: hvordan refleksjon i situasjon åpner opp for identitet og hvordan denne identiteten influerer handling.

 

Paper I (N=21) utforsker spenningen mellom det personlige selv og sosial identitet slik det kommer til uttrykk i en tvetydig militær situasjon. I denne refleksive dialogen reflekterte kadettene over begrunnelsen for den beslutningen de tok. På et personlig nivå var hopping forbundet med muligheter for læring om stress og mestring; på gruppenivå var ikke-hopp forbundet med en følelse av å bli ekskludert fra gruppa; på organisasjonsnivå innbød offisersrollen og normene forbundet med øvelser til en bekreftelse av verdier som plikt og ære.

 

Paper II (N=128) måler den relative innflytelsen av offiserenes personlige og sosiale identitet som prediktorer av handling i en militær situasjon. Når offiserene ble gitt tilbudet om å hoppe ut i sjøen, valgte 69% av dem å hoppe. Begrunnelsen for slik atferd ble utforsket gjennom logisktisk regresjon i to steg. Steg 1, personlige karakteristika, med prediktorer som "hardiness", "resilience", og "riskiko vurdering", predikerte i ulik retning og med begrenset styrke. Steg 2, "Sosial Referanse i Situasjonen", predikerte hopping positivt med stor styrke. Sannsynligheten for hopping var .31, uten sosial referanse versus .93, med sosial referanse.

 

Paper III (N=128) utforsket forskjellen mellom høgskolene når det gjaldt identitet i en gitt situasjon. Analysen av den enkelte kadett sin refleksjonsprosess gav innsikt i ulike identiteter i sammenheng med skoletilhørighet. Handlingen avspeilet slike forskjeller gjennom hopprate i spennet fra 43.2% på Sjøkrigsskolen til 78.6% på Hærkrigsskolen. Altså, den utdanningsmessige bakgrunnen hadde innflytelse i relasjon til refleksjon og handling i situasjonen.

 

Paper IV (N=75) testet effekten av en indusert sosial norm på handling i vannhopp situasjonen. Deltakere i eksperimentet ble gitt tilbudet om å hoppe med forskjellige betingelser. En medkadett som modellerte en anti-hopp norm var tilstrekkelig til å redusere hoppraten fra 76% til 51%. Dette demonstrerte hvordan minoritetsinnflytelse påvirket majoriteten.

 

Fra et psykologisk perspektiv vil usikre stressituasjoner inneholde komplekse prosesser hvor det kan være vanskelig å utforske alle involverte mekanismer. I motsetning til personlighetstradisjonen, virker det som offiserer trer inn i en person-situasjon interaksjon som predikerer handling. Situasjonens kraft forklares gjennom sosial sammenligning og sosial identitet. Det mest lovende funnet var minioritetsinnflytelse, at induksjonen av anti-hoppe normen holdt igjen handling.

 

Fra et utdanningsperspektiv kan denne studiens design utgjøre et bidrag til militær utdanning. Når det gjelder klasseromsundervisning, argumenterer denne studien for en type pedagogikk som utspiller seg i ekstreme situasjoner, i mellom en krevende fysisk og sosialt kontekst. Likevel er det største bidraget den refleksive dialogen som finner sted i det situasjonen utspiller seg. I tillegg til de empiriske funnene, åpner denne refleksjonsprosessen opp for kunnskap om personlig versus sosial identitet for mennesker i situasjonen. Avslutningsvis, denne avhandlingen argumenterer for at den refleksjonsprosessen som finner sted har potensial for innsikt i personers selvregulering i situasjoner langt viktigere enn vannhoppet.

Trond Nordfjærn

Risk Judgements, Attitudes and Behaviour in Transport
Temporal, Geographical and Cultural Differences

Trond Nordfjærn

Hovedformålet var å undersøke transport-relaterte risikovurderinger, holdninger og atferd i ulike kontekster. Disse konteksene ble avgrenset til: (1) Temporal kontekster og (2) Geografiske og kulturelle kontekster. Avhandlingen består av en introduksjonsdel og fem artikler.

 

Den første artikkelen undersøker forskjeller i transport-relatert risikopersepsjon og andre risikovurderinger blant nordmenn i 2004 og 2008. Resultatene viser at den opplevde sannsynligheten for ulykker minket, mens oppfattede konsekvenser økte i denne perioden. Krav om risikoreduserende tiltak og prioriteringer økte også betydelig. Utvalget fra 2008 rapporterte mer bekymring for ulykker ved privat transport.

 

Den andre artikkelen tester om risikovurderinger henger sammen med bruk av private og offentlige transportmidler. Resultatene viste at opplevd kontroll var viktig for bruk av private transportmidler. Kunnskap om sikkerhet og tillit til myndigheter var forskjellig blant respondenter som ofte brukte privat transport sammenlignet med de som primært brukte offentlig transport. Opplevd risiko var relativt svakt assosiert med bruk av transportmidler.

 

Den tredje artikkelen undersøker forskjeller i traffik-relaterte holdninger og atferd i rurale og urbane områder i Norge. Forskjeller i atferd var signifikant mellom de geografiske områdene. Sammensetning av kjønn, alder og utdanning synes likevel å ha større betydning for forskjeller enn geografisk område.

 

Den fjerde artikkelen studerer krysskulturelle forskjeller i trafikk-relatert risikopersepsjon og andre risikovurderinger samt. holdninger og atferd. Nordmenn rapporterte tryggere holdninger til promillekjøring og fartsovertredelser. De rapporterte også mer bilbeltebruk og lavere frekvens av alkoholpåvirket kjøring enn de øvrigee utvalgene. Respondentene i Afrika rapporterte mer risikopersepsjon, risikovillighet og risikosensitivitet.

 

Den femte artikkelen undersøker kulturelle og demografiske prediktorer av bilulykker i ett høyinntektsland og tre lavinntektsland. Resultatene viste at mannlige kjønn var den eneste signifikante prediktoren for ulykker i Norge. Innadvendt og utadvendt kultur, skjebneorientering og skriftlig kultur var forbundet med ulykker i afrikanske land.

Monika Haga

Motor development, physical fitnes and health in children

Monika Haga

Fysisk aktivitet og fysisk form er viktige forutsetninger for helse og velvære. Motorisk kompetanse har vært vurdert som en mulig faktor som kan påvirke fysisk form og aktivitetsnivå blant barn og unge. Studiene forsøker å bidra til en forståelse av sammenhengen mellom motorisk kompetanse og fysisk form hos barn.

 

Artikkel I er en korrelasjonsstudie, hvor sammenhengen mellom motorisk kompetanse og fysisk form ble undersøkt hos 67 skolebarn i alderen 9-10 år. I artikkel II, ble to grupper barn sammenlignet med hverandre i forhold til fysisk form; 12 barn med såkalte motoriske vansker og 12 barn uten motoriske vansker. Artikkel III er en longitudinell oppfølgingsstudie som ser på hvordan fysisk form utvikler seg over tid blant 18 barn som enten ble identifisert med lav eller høy motorisk kompetanse. Artikkel IV er en oversiktsartikkel som ser på hvilke implikasjoner motorisk kompetanse kan ha for ulike aspekter i barn og unges liv.

 

Resultatene viser en signifikant sammenheng mellom motorisk kompetanse og fysisk form hos utvalget (artikkel I). Det ble funnet signifikante forskjeller på de ni oppgavene og total skåre på Test of Physical Fitness (TPF) mellom barn med motoriske vansker og gruppen de ble sammenlignet med (artikkel II). En longitudinell oppfølgingsstudie over 32 måneder viser at gruppen barn med lav motorisk kompetanse presterte dårligere på alle målinger på fysisk form sammenlignet med barna som hadde høy motorisk kompetanse. Begge gruppene skårte signifikant høyere på TPF etter denne perioden og den relative forskjellen i fysisk form mellom de to gruppene var forholdsvis konstant over tid (artikkel III). Resultatene viser at barns motoriske kompetanse har signifikant betydning for deltagelse i fysisk aktivitet, prestasjoner av ulike komponenter i fysisk form og utvikling av overvekt og fedme. Motorisk kompetanse har også betydning for egen persepsjon av atletisk og akademisk kompetanse samt akademiske prestasjoner (artikkel IV).

 

Konklusjonen fra disse studiene er at motorisk kompetanse kan ha konsekvenser for ulike aspekter i barns utvikling, inkludert fysisk form. Gitt at komponenter i fysisk form er knyttet til ulike helsevariabler, gir dette grunn til bekymring i forhold til nåværende og senere helse status hos barn med lav motorisk kompetanse.

Håkon Fyhn

Møte med tilstedeværelse
Mellom form og tomhet i produktutvikling, aikido og antropologisk erkjennelse

Håkon Fyhn

Hva vil det si å være tilstede? Tilstedeværelse lar seg ikke uten videre gripe og er vanskelig å fange opp i konkrete analyser. Slik risikerer det for eksempel å falle mellom tellekantene i organisasjoner som styres gjennom kontroll av målbare størrelser. Like fullt kan tilstedeværelse vise seg å være selve limet som holder organisasjoner (eller samfunnet) sammen.

 

Jeg forsøker å gjøre tilstedeværelse håndterbart ved å utvikle en måte å snakke om det, og forstå det på gjennom studier av deltakelse, læring og kreativitet på flere felt.

 

Prosjektet er ontologisk: Jeg utforsker tilstedeværelsens natur innenfor en forståelse av virkeligheten som i ferd med å ta form, heller enn en bestående av allerede manifeste ting. Bevegelsen mellom tomhet (eller det formløse) og form er avhandlingens sentrale akse. Mer presist søker jeg mot det "punktet" der det uformede tar form.

 

La meg gi et eksempel: Mens jeg snakker er det mulig å legge merke til et "punkt" der anelsen om det jeg har på tunga tar form som konkrete ord - det formløse tar form. I en god samtale kan jeg oppleve å møte samtalepartneren akkurat i dette punktet. Samtalen springer ut av møtet mellom oss heller enn fra hver enkelts hode.

 

Gjennom empiriske studier viser jeg hvordan det samme prinsippet kan kaste lys over tilstedeværelse i flere aktiviteter: Produktutvikling, samarbeid over avstand, kampkunsten aikido, den antropologiske feltmetoden og ikke minst skrivepraksis. Å være tilstede i disse aktivitetene er å befinne seg i det skapende "punktet" mellom tomhet og form.

 

For å gjøre analysen mulig legger jeg ut en logikk for intuisjonens bevegelse mot form: det formløses logikk. Denne skiller seg fra den typen (aristotelisk) logikk som gjelder mellom former. Det formløses logikk gjør seg gjeldende i kreativt arbeid, vitenskapelig oppdagelse og andre situasjoner der vi er kreativt tilstede, alltid i samspill med formenes logikk.

Hannah Owens Svennungsen

Making Meaningful Career Choices
A Theoretical and Q-methodological Inquiry

Hannah Owens Svennungsen

Denne avhandlingen undersøker subjektive erfaringer i å ta meningsfulle karrierevalg blant universitetsutdannede med tre forskjellige bakgrunner: etnisk norske med rådgivningsutdanning, etnisk norske med økonomisk utdanning og multikulturell bakgrunn med ulik universitetsutdannelse.

 

I teoridelen ble begrepene karrieremeningskonstruksjon, menneske som aktør og karrieremening analysert og diskutert filosofisk og teoretisk som en mulig struktur for å organisere den empiriske undersøkelsen, sett i lys av å undersøke universitetsutdannede erfaringer med å ta meningsfulle karrierevalg. Karrieremeningskonstruksjon ble definert som objektiv, subjektiv og relasjonell meningskonstruksjon. Menneske som aktør ble definert som viktig for å oppnå en meningsfylt karriere. Innenfor aktørperspektivet ble det lagt vekt på intensjonalitet og indre motivasjon som viktige elementer for å konstruere karrieremening i karrierevalgene. Karrieremening ble definert med utgangspunkt i karriere som en jobb, karriere som et resultat av psykologisk suksess, og karriere som et kall. I metodedelen av avhandlingen ble Q-metoden gjort rede for og diskutert både filosofisk og praktisk ved å kombinere metoden med de empiriske resultatene.

 

Tre faktorer ble oppdaget i fortolkningsprosessen: eksistensiell mening, relasjonell mening og karrieresuksess som mening. Den eksistensielle meningsfaktoren vektla aktørperspektivet og frihet i sammen med andre personer, karriere som noe mer enn bare jobb, og personlig suksess som signifikante elementer i karrieremeningskonstruksjonsprosessen. Den relasjonelle meningsfaktoren la vekt på sikkerhet, penger og overlevelse, relasjonell og kulturell meningskonstruksjon, relasjonelt karrieresyn, og ekstern suksess som signifikante elementer. I tillegg vektla den relasjonelle meningsfaktoren at individuelle karrierevalg ikke er relevant for å konstruere karrieremening i karrierevalgene. Faktoren karrieresuksess som mening vektla uavhengighet, karrieresuksess og karriere som noe mer enn jobb, som signifikante elementer.

 

I diskusjonsdelen av denne avhandlingen ble det drøftet både positive og negative aspekter ved faktorene når det gjelder å konstruere karrieremening i relasjon til personer som agenter/aktører. I den eksistensielle meningsfaktoren ble paradokset mellom å være agent og å være fri, og på samme tid ha et ønske om å leve ut den meningsfylte karrieren sammen med andre, fokus for diskusjonen. I den relasjonelle meningsfaktoren ble prosessen med å konstruere en meningsfylt karriere, som er motivert ut fra eksterne påvirkninger kontra det å konstruere en meningsfylt karriere som er påvirket av personen selv, fokus for diskusjonen. I faktoren karrieresuksess som mening ble det vektlagt et behov for andre, når det gjaldt å klatre opp karrierestigen, istedenfor å stole på seg selv. Karriererådgivningsimplikasjoner ble også diskutert i lys av de tre faktorene.

Ann Iren Jamtøy

I godt selskap?
Politisk journalistikk som også skal underholde

Ann Iren Jamtøy

Avhandlingen belyser nærmere spenningen mellom informasjon og underholdning i den politiske journalistikken. Journalistikkens sentrale rolle overfor samfunnsborgerne er å formidle informasjon for å fremme deltakelse i samfunnsdebatt og politiske valg. I dag kan det se ut som om den politiske journalistikken er vel så opptatt av å fremme opplevelse, der det kreves at den politiske opptreden i mediene skal ha en underholdende og personlig dimensjon.

Problemstillingen har vært følgende: Hva blir resultatet når mediene samtidig vil presentere politikk og underholde sitt publikum? Problemstillingen blir belyst gjennom fire casestudier som særlig tar utgangspunkt i det norske stortingsvalget i 2005. Målet har vært å belyse hvordan mediene formidler politikk, forstå premissene fra journalistikkens side, for å kunne si noe om hvordan den politiske samtalen fungerer i et moderne mediesamfunn.

 

Den første artikkelen har fokus på hvilke strategier som blir benyttet for å få det politiske stoffet til å bli underholdende TV. Her belyses hvordan iscenesettelse av politikk på fjernsyn ofte handler om å skape underholdende programmer med stor seerappell.

 

Hvordan TV-seerne opplever medievridning og underholdningstilpasning av politikk, er fokus i den andre artikkelen. Utgangspunktet er en spørreundersøkelse blant den norske befolkning om mediebruk, vurdering av medieinnholdet og samfunnsdeltakelse.

 

Målet med den tredje artikkelen er å se om det er hensynet til samfunnsoppdraget, det å informere, eller hensynet til å dramatisere nyheter for å skape publikumsinteresse, det å underholde, som preger den politiske journalistikken i aviser og TV.

 

Den fjerde artikkelen setter søkelys på den visuelle formidlingen av politikk, nærmere bestemt de nyhetsbildene vi får i en valgkamp. Hensikten er å undersøke bildenes funksjon og hvilken posisjon den visuelle formidlingen av politikk har i den politiske journalistikken. Studien viser at bildene brukes bevisst i den politiske journalistikken for å formidle følelsesuttrykk og understøtte en vinkling i nyhetshistorien.

 

Et av hovedfunnene i avhandlingen er at kravet om å underholde er blitt et viktig suksesskriterium i den politiske journalistikken. Medienes formidling av politikk i valgkamp handler mer om presentasjonsform enn innhold. Det handler om det politiske spillet framfor politisk sak. Og denne tendensen er langt sterkere i TV-mediet enn i avisene. I intervju bekrefter de politiske journalistene at det jobbes mye med underholdningstilpasning i formidlingen av politikk. Samtidig peker noen funn i retning av at deler av publikum har gått lei en medievridd, tabloidisert og underholdningspreget formidling av politikk i mediene. Spørsmålet er om medienes intense personfokus, de mange bildene og personportrettene av kjendispolitikerne og den bevisste bruken av politikernes følelser i journalistisk framstilling, blir for ensidig, for personlig og for følelsesbasert. Blir ønske om å fenge publikum viktigere enn at det skal bli en god politisk samtale?

 

Samtidig er det slik at publikum kan ha ulike behov og publikum kan tilegne seg informasjon på ulike måter. Bildenes bidrag i den politiske journalistikken bør blant annet anerkjennes som en viktig informasjonskilde for publikum. Medienes ulike formidlingsgrep og presentasjonsformat som har til hensikt å engasjere, appellere og underholde, trenger ikke å gå på bekostning av kvaliteten til informasjonen i journalistikken.

Sissel Johansen

Interaksjonelle og interpersonlige prosesser i nettverksråd

Sissel Johansen

Avhandlingen omhandler en studie av "nettverksråd" anvendt for langtidsmottakere av sosialhjelp og viser hvordan denne gruppen opplever å holde et nettverksråd som involverer deres private sosiale nettverk. Avhandlingen belyser hvordan tiltaket fungerer, og hvilke sosialpsykologiske prosesser som kan forklare gevinster og endringer som følge av å arrangere nettverksråd. Avhandlingen viser hvordan nettverksråd kan forstås ut fra en bredere teoretisk ramme enn feltets etablerte forståelse av tiltaket som en beslutningsmodell og en "empowerment-prosess". I avhandlingen står bl.a. teorier om fellesskapsfølelse ("sense of community") og sosial støtte sentralt. Nettverksråd sammenliknes også med terapeutiske intervensjoner, med vekt på dialogens potensial for å bedre relasjoner.

 

Avhandlingen bygger på semi-strukturerte intervjuer med 15 mottakere av sosialhjelp som har holdt nettverksråd, hvorav seks av disse ble intervjuet på to tidspunkter. I tillegg ble fem nettverksråd observert. Analysen er gjort med en grounded theory-tilnærming.

 

Et av hovedfunnene er at å få bedre forhold til sin familie og venner, og å gjenopprette kontakt med tapte nettverksforbindelser var viktige motivasjonsfaktorer, og også det viktigste resultatet av nettverksråd for informantene. Det argumenteres for at utveksling av anerkjennende støtte er en virksom sosialpsykologisk "mekanisme" utløst av nettverksråd, og at nettverksråd gjennom dette styrker deltakernes egenverd. Avhandlingen viser at nettverksråd kan bedre relasjonene til mennesker som er viktige for en, spesielt gjennom at dialog og uttrykk for anerkjennelse og respekt blir understøttet av tiltakets strukturelle rammer. En sentral konklusjon er at nettverksråd genererer styrket fellesskapsfølelse med ens private sosiale nettverk.

 

Med utgangspunkt i funnene diskuteres tiltakets funksjon i sosialtjenesten og hvorvidt nettverksråd skal forstås som en beslutningsmodell og en empowerment-prosess. Avhandlingen bidrar med en utvidet forståelse av hvordan nettverksråd fungerer. Kunnskapen som presenteres kan ha betydning for det praktiske arbeidet med sårbare grupper hvor nettverksintervensjoner kan være et alternativ.

Trond Nordfjærn

Patients with Substance Use Disorders
An Investigation of Relapse, Substance Use and Recovery

Trond Nordfjærn

Hovedformålet var å undersøke psykososiale og kontekstuelle faktorer med betydning for tilbakefall, rusmiddelbruk og oppfatninger av behandlings- og bedringsprosesser hos pasienter med rusavhengighet. Avhandlingen består av en introduksjonsdel og fire artikler. Artiklene er basert på en spørreundersøkelse (n = 352) og en undersøkelse med semi-strukturerte intervju (n = 13).

 

Formålet med den første artikkelen var å undersøke faktorer som henger sammen med tidsintervallet fra avsluttet behandling til tilbakefall. Resultatene viser at risikoen for tilbakefall er svært høy de første månedene etter behandling. Ungdom, arbeidsledige og pasienter som primært brukte alkohol og opioider hadde høy tilbakefallsrisiko. Pasienter med komplisert behandlingshistorikk hadde også høy tilbakefallsrisiko. En implikasjon er at oppfølgingstiltak bør fokuseres i de første månedene etter avsluttet behandling. Tiltak som øker behandlingsmotivasjon og risikopersepsjon blant de yngste pasientene kan redusere sannsynligheten for tilbakefall.

 

Den andre artikkelen foreslår en modell med potensielle faktorer som er relatert til rusbruk blant pasientene. Det ble gjennomført undergruppeanalyser av disse sammenhengene for menn og kvinner. Positive og negative og livshendelser hadde sterkere relasjon til rusbruk blant menn. Interpersonlige problemer var assosiert med psykiske plager, men det ble ikke funnet støtte for en direkte sammenheng mellom interpersonlige problemer og rusbruk. Menn kan ha større nytte av å lære atferdsmessige mestringsstrategier mens kvinner kan ha større nytte av å etablere og oppsøke sosiale nettverk når de blir konfrontert med stressende livshendelser.

 

Formålet med den tredje artikkelen var å undersøke om høyt eller lavt forbruk av illegale rusmidler og alkohol henger sammen med ulik grad av psykologisk symptombelastning og interpersonlige problemer. Forskjellene i symptombelastning var sterkere for illegale rusmidler sammenlignet med alkohol. For pasienter som primært brukte illegale rusmidler var forskjellene i symptomtrykk distribuert utover en rekke symptomgrupper, mens angstproblematikk var mest framtredende blant pasienter som primært brukte alkohol.

 

Den fjerde artikkelen undersøkte faktorer knyttet til hvordan pasientene opplevde egne behandlings- og bedringsprosesser. Pasientene fokuserte på positive og negative opplevelser knyttet til terapeutiske relasjoner og relasjoner til andre pasienter. Arbeidsmiljø og stabilitet i personalgruppene ved behandlingsenhetene var også viktig for behandlingsopplevelsen. Psykisk helse, sosial fungering, rusmiddelbruk og arbeid ble fokusert knyttet til pasientenes opplevelse av egne bedringsprosesser.

Jens C. Thimm

A study of the associations between early maladaptive schemas, developmental task resolution, and personality traits in a psychiatric outpatient sample

Jens C. Thimm

Avhandlingen er basert på en studie om såkalte tidlige maladaptive skjemaer. Tidlige maladaptive skjemaer er sentral i skjematerapi som er en integrativ psykologisk behandlingsform utviklet av J. Young for pasienter med kroniske eller tilbakevendende personlighetsrelaterte psykiske problemer. Et tidlig maladaptivt skjema er definert som et bredt og gjennomgripende tema eller mønster som består av minner, emosjoner, kognisjoner og kroppsopplevelser, omhandler en selv og ens relasjoner med andre, utvikles gjennom barndom og ungdomsalderen, fordypes gjennom livet og er i betydelig grad dysfunksjonelt.

 

Tidlige maladaptive skjemaer antas å utvikle seg i barndom gjennom et samspill mellom medfødt sårbart temperament (f. eks. emosjonell ustabilitet) og negative relasjonserfaringer. Når grunnleggende psykologiske behov (f. eks. trygg tilknytning, autonomi, lek) blir frustrert over lang tid, er det fare for at viktige psykososiale utviklingsoppgaver ikke blir løst og at barnet utvikler tidlige maladaptive skjemaer. Tidlige maladaptive skjemaer er stabile inn i voksenalder og gjør individet sårbar for depresjon, angst og dysfunksjonelle relasjoner.

 

Målet med studien var å øke kunnskapen om tidlige maladaptive skjemaer ved å undersøke sammenhengene mellom tidlige maladaptive skjemaer og løsningen av psykososiale utviklingsoppgaver og personlighetstrekk samt den medierende rollen av tidlige maladaptive skjemaer mellom minner om foreldrenes oppdragelsesstil og symptomer på personlighetsforstyrrelser.

 

Et utvalg voksne psykiatriske polikliniske pasienter fylte ut selvrapporteringsskjemaer i forhold til tidlige maladaptive skjemaer, personlighetstrekk, løsning av psykososiale utviklingsoppgaver, depresjon og personlighetsforstyrrelser.

 

Resultater viste betydelige sammenhenger mellom tidlige maladaptive skjemaer og negativ løsning av psykososiale utviklingsoppgaver. I tillegg var endringer i skjemaer forbundet med endring i psykososial fungering. Det har videre blitt vist sammenhenger mellom tidlige maladaptive skjemaer og dimensjonene av femfaktormodellen for personlighet, spesielt nevrotisisme, men også lav ekstraversjon, lav medmenneskelighet og lav samvittighetsfullhet. Tidlige maladaptive skjemaer bidro til prediksjonen av depressive symptomer utover personlighetstrekk. Resultatene støtter også en modell hvor tidlige maladaptive skjemaer medierer effekten av minner om foreldrenes oppdragelsesstil og symptomer på personlighetsforstyrrelser.

Bente Heggem Kojan

Klasseblikk på et barnevern i vekst

Bente Heggem Kojan

Avhandlingen belyser hvordan klasse og status virker inn på forekomst av klientskap i barnevernet, og begrepene klasse og status brukes som mål på ulikhet. Med ulikhet forstås at noen individer og grupper har tilgang til flere goder og muligheter enn andre. Studien forsøker å integrere betydningen av klasseulikhet i forhold til mikronivået: hvordan vi tenker og handler, og samfunnsmessige strukturer: hva vi har og hvordan vi posisjonerer oss ut i fra det.

 

Datamaterialet består av en tverrsnittsundersøkelse med 715 foreldre som har barn som var/er registrerte som klienter i barnevernet. I tillegg er det gjennomført gruppeintervju med 16 barnevernarbeidere fra 4 ulike barne¬verntjenester i Norge. Studien benytter også registerdata om barneverntjenestene i Norge og Australia.

 

Analysen av barnevernfamilienes klassetilhørighet viser at det er tydelige klasseskiller som avtegner seg i barne¬vernet. Det er foretatt et analytisk skille mellom velferds – og kjernebarnevernet. Velferdsbarnevernet forstås som virksomhet myntet på å bedre barnas levekår jf. Lov om barneverntjenester § 4-4, første ledd, mens kjernebarne¬vernet handler om å beskytte barn fra omsorgssvikt jf. § 1-1 første ledd. Over-representasjonen av lave klasser er størst i det som kan betegnes som velferdsbarnevernet. Også i kjerne-barnevernet finnes tydelige klasseforskjeller, blant annet i forhold til type tiltak og i grunnlaget for å iverksette tiltak overfor ulike klasselag. Analysene viser at det er i de prediktive beslutningene klasse betyr mest for forekomst av klientifisering. Det argumenteres for at klassebarnevernet henger sammen med en materiell – og moralsk dimensjon. Den materielle dimensjonen har betydning for hvorfor de laveste klassene i større grad ønsker kontakt med, og/eller blir meldt til barnevernet. Derfor bidrar den materielle dimensjonen ved klasse til at barnevernet kan komme i en sterkere maktposisjon overfor familier uten tilknytning til arbeidsmarked og arbeiderklassefamiliene.

 

Betydningene av klasse for klientifisering i barnevernet knyttes til de ulike mandatene barnevernet har. Med andre ord handler klassebarnevernet i stor grad om hvilken sosialpolitikk som føres. Et sentralt mål i den norske familie¬politikken er å gi barn best mulige og like livssjanser. Funnene i denne studien tyder på at dette målet også gjennom¬syrer utformingen av barnevernet. Barnevernet i Norge er i stadig vekst både i forhold til ressurser og antall barn med tiltak, og den største tilveksten skjer fordi antall barn med hjelpetiltak har økt vesentlig siden slutten av 1980-tallet. Veksten i barnevernet er ikke noe utpreget norsk fenomen. Også i langt mer nyliberalistiske stater, som i Australia, vokser barnevernet. Forskjellen ligger i at det er virksomheten i velferdsbarnevernet som i størst grad kan forklare veksten i det norske barnevernet. Denne siden av barnevernet er mindre utviklet i Australia enn i Norge.

 

Med utgangspunkt i funnene, stilles det spørsmål ved om utviklingen i barnevernet er negativt eller positivt diskriminerende for ulike klasselag. På den ene siden kan barnevernets tiltak overfor arbeiderklassefamilier og familier uten arbeidstilknytning knyttes til et ønske om å bedre disse familiers levekår, og på den måten gi barnet bedre livssjanser. På den annen side kan en utvikling hvor de lave klassene klientifiseres være uttrykk for en sosialpolitikk som i mindre grad rommer kollektiv solidaritet.

Tor Georg Jakobsen

Makrofaktorer og offentlig opinion
En studie av økonomiske venstre–høyre holdninger i industrialiserte demokratier

Tor Georg Jakobsen

Denne avhandlingen tar for seg forholdet mellom makrofaktorer og folks holdninger til spørsmål om privatisering, individuelt ansvar, omfordeling av inntekt, statlig intervensjon og konkurranse. Med makrofaktorer menes nasjonale kontekster som velferdsregime, størrelse på offentlig sektor, elitestandpunkt og økonomiske faktorer relatert til arbeid og utvikling. Fellesnevneren for hypotesene og forskningsspørsmålene som undersøkes i denne avhandlingen, er at de søker å kartlegge hvordan disse makrofaktorene utøver innflytelse over folks økonomiske venstre–høyre holdninger. Jeg drar nytte av teorier fra statsvitenskap, sosialpsykologi og sosiologi for å teste, supplere og forbedre eksisterende forskning. Mitt hovedargument er at makrofaktorer ofte er "kamuflert" som interaksjonseffekter. Jeg benytter kvantitativ metode da jeg presenterer deskriptiv statistikk og estimerer regresjonsmodeller. Multinivåmodellering er det viktigste analyseverktøyet i denne avhandlingen. Jeg konkluderer med at makrofaktorer påvirker individuelle holdninger. Men denne sammenhengen er betinget av folks mottagelighet for disse makrofaktorene. Populasjonen i studien er industrialiserte demokratier i perioden 1985–2007. Ved å benytte meg av kvantifiserbare mål, multinivåmodellering og ved å modellere inn samspilleffekter bidrar denne avhandlingen til en bedre forståelse av makrofaktorers påvirkning på folks økonomiske venstre–høyre-holdninger.

Sharon Groenmeyer

Women an Social Policy -
experiences of some Black women in Contemporary Post-Apartheid South Africa

Sharon Groenmeyer

Although South African women have formal equality and are protected by progressive workplace legislation, like most developing countries, the labour market provides jobs for a fraction of the entire working population with the majority of workers employed in casual, temporary, flexible and contract employment without job security and work-related benefits.

 

The focus of the thesis is on Black women employed or SMME owners in the male dominated industries of construction and fish processing. It is about how Black women are able to utilize opportunities provided by the new affirmative action and non-discriminatory labour policy. Women's struggle for gender equality and economic justice has a long history in South Africa. Women as part of the community and members of trade unions participated in this struggle for democracy. The democratic transition in South Africa heralded the introduction of gender-sensitive legislation and policy development. However, the shift from the political struggle for democracy which dismantled the apartheid system to the development of a more egalitarian society means that progress on gender equality made during the transition does not automatically translate into substantive gains for women.

 

The objectives of the study are (i) to discuss the contradictions, contestations and conflict between policy formulation and the imperatives of economic policy that introduce labour intensive and casual work for women and (ii) to provide insights on the impact of government sponsored public work programmes on Black women's empowerment and gender equity in the workplace and the home. The study is based on two case studies of two male dominated industries: the construction and the fish processing. The empirical material is based on fieldwork using qualitative individual as well as group interviews. The primary sources highlight the different perceptions of equality by the women themselves, as well as how the concepts of race, class and gender intersect in the daily experiences of these women's lives.

Helga Malmin Binningsbø

A Piece of the Pie:
Power Sharing and Postconflict Peace

Helga Malmin Binningsbø

Dei fleste krigar i dag går føre seg innanfor statar og ikkje mellom dei. Slike borgarkrigar er vanskelegare å løysa enn mellomstatlege krigar og blussar ofte opp att etter ein periode med fred. Kva kan hindra at borgarkrigar startar opp att? Dette er hovudtema i denne avhandlinga. I ‘Ein bit av kaka: maktdeling og postkonflikt fred' undersøkjer eg i kva grad maktdeling kan spela ei positiv rolle i krigsråka land, særleg undersøkjer eg om maktdeling kan forlengja freden og hindra at ein intern væpna konflikt blussar opp att. Maktdeling er eit styresett som fremjar inkludering av ulike politiske aktørar i avgjersleprosessar. Eit slik styresett vert ofte tilrådd i samband med fredsavtalar og politiske kriser. Til dømes vart maktdeling nytta i etterkant av valuro i Kenya i 2008, etter apartheidregimet i Sør-Afrika, og etter borgarkrigane i Nepal og Sierra Leone. Det er likevel usemje om maktdeling faktisk fremjar fred og forsoning eller heller aukar sjansen for meir vald og uro. I avhandlinga syner eg at denne usemja i stor grad kjem av ulike oppfatningar av kva maktdeling er, korleis maktdeling skal verka og korleis maktdeling vert studert. Avhandlinga er sett saman av ei innleiing og fem artiklar, og inneheld både statistiske analysar av maktdeling i samband med alle interne væpna konfliktar sidan den andre verdskrigen og grundige analysar av maktdelinga etter borgarkrigen i Sierra Leone (1991–2002). Fire viktige konklusjonar kan trekkjast frå avhandlinga:

  1. Det er ingen motsetnad mellom maktdeling og fred. Eg syner at maktdeling kan styrkja postkonflikt fred, men at effekten varierer avhengig av type maktdeling og kontekst.
  2. Inkludering av vanlege folk er like viktig som inkludering av eliten. Tidlegare forsking fokuserer på elitesamarbeid, men eg syner at inkludering av vanlege folk, gjennom til dømes forholdstalsval og parlamentarisme, reduserer sjansen for at ein borgarkrig blussar opp att. I tillegg syner eg at manglande og ufullstendig inkludering av vanlege folk gjer det vanskelegare å oppnå stabil fred.
  3. Ulike mekanismar koplar maktdeling til fred. Forskarar ser stort sett på korleis maktdeling kan løysa tryggingsspørsmål. I avhandlinga syner eg at breie og inkluderande institusjonar kan hindra styresmaktene frå å nytta vald mot eigne borgarar, samstundes som slike institusjonar reduserer motivasjonen opprørsgrupper har til å starta krigen på nytt. Vidare avslører eg at maktdeling òg kan verta nytta av styresmaktene til å marginalisera opprørsgrupper og slik avslutta ein krig.
  4. Det er nødvendig å studera implementeringsfasen. Tidlegare forsking undersøkjer vanlegvis maktdeling som del av ein fredsavtale. Eg meiner det er viktigare å sjå korleis maktdeling faktisk går føre seg. Dette er den einaste måten me kan skjøna meir av mekanismane som koplar maktdeling til fred. Konklusjonane i denne avhandlinga bidreg med kunnskap som aukar forståinga av rolla maktdeling kan spela i krigsråka land.

 

Line Melbøe Sagen

Likeverd og deltagelse?
En studie av skoletilbudet til utviklingshemmet ungdom

Line Melbøe Sagen

Tema for denne avhandlingen er hvordan ungdomsskolen ivaretar utviklingshemmede elevers mulighet for deltagelse. Søkelyset rettes særskilt mot elevenes mulighet for deltagelse i demokrati, deres vilkår for læring og sosialt fellesskap. Avhandlingen bygger på en kvalitativ studie der datainnsamlingen er gjort gjennom feltarbeid, hvor både kvalitative intervju (N=55) og deltagende observasjoner inngår. Det er gjort intervjuer med ti utviklingshemmede ungdomsskoleelever, med elevenes foreldre/ foresatte, ansatte ved elevenes skoler, og med elevenes kontakter i PPT. I tillegg er det gjort deltagende observasjoner ved skolene. Elevene får sin opplæring ved nærmiljøskoler, spesialskoler eller forsterket skole. Ved fortolkningen av de innsamlede data benyttes hermeneutisk metode. Teoretisk er studien forankret i et ungdoms- og et medborgerperspektiv.

 

Studien synliggjør til dels store variasjoner i elevenes mulighet for deltagelse, samtidig som det avtegner seg enkelte fellestrekk. Blant de mer overraskende funnene er hvordan elevenes uformelle medvirkning i demokratiske prosesser ser ut til å være mer omfattende enn for elever generelt sett, med til dels stor innflytelse på beslutninger knyttet til egen læringssituasjon. Elevenes formelle medvirkning i form av deltagelse i elevråd og klassens time og dermed saker som gjelder fellesskapet, er imidlertid minimal. Videre knytter de ansatte begrensede ambisjoner til mange av elevenes faglige deltagelse. De fokuserer primært på elevenes trivsel og å forberede dem på et framtidig liv i egen bolig, og lite på å fremme deres mulighet for samfunnsdeltagelse. Når det gjelder sosial deltagelse, tar elevene mindre del i samhandling enn elever generelt sett.

 

Hvordan elevenes opplæringstilbud organiseres, valg av arbeidsmåter og av innhold ser ut til å ha betydning for elevenes mulighet for deltagelse. Samtidig kan tilrettelegging som fremmer deltagelse på enkelte områder begrense elevenes mulighet for deltagelse på andre områder. Omfattende demokratisk deltagelse gjennom stor innflytelse på egen læringssituasjon ser for eksempel ut til å kunne begrense elevens mulighet til sosial deltagelse og også medføre mangelfull faglig læring. Elevene er dermed mindre forberedt til en fullverdig borgerrolle i samfunnet enn meddelevene uten utviklingshemming. Studien synliggjør et skoletilbud med begrenset fokus på elevene som ungdom, hvor det kan synes som elevene med utviklingshemming ikke anses som fullverdige elever og likeverdige deltagere i skolesamfunnet.

Kari Ingstad

Hele og delte sykepleiere
En kvalitativ studie av sykepleieres arbeidsvilkår og arbeidstid i sykehjem

Kari Ingstad

Det overordnede temaet for denne avhandlingen er sykepleieres arbeidsvilkår og arbeidstid i sykehjem. Hensikten har vært å studere sykepleieres arbeidstid og arbeidsvilkår, og se hvordan disse henger sammen og påvirker hverandre. I tillegg har hensikten vært å vise hvilke konsekvenser sykepleieres arbeidstid har for pensjonsopptjening og valgfrihet knyttet til pensjoneringsalder. Avhandlingen bygger på 22 dybdeintervju med sykepleiere i alderen 56 – 69 år, hvor alle har eller har hatt arbeidstilknytning til sykehjem.

 

Avhandlingen består av fire artikler og en sammenbinding. Artikkel èn belyser sykepleieres opplevelse av arbeidsforhold i sykehjem, og hvordan de mestrer arbeidssituasjonen. Sykepleiernes opplevelse av arbeidsforholdene studeres i lys av New Public Management (NPM) - inspirerte reformer. NPM er en samlebetegnelse for flere reformer i offentlig sektor hvor målet blant annet har vært å bruke ressursene mer effektivt. Artikkelen belyser hvordan sykepleiere opplever at de har fått en mer hektisk arbeidssituasjon, hvor de har fått delegert flere arbeidsoppgaver og mindre synlig ledelse. Sykepleiere bruker ulike mestringsstrategier i møte med store behov og begrensede ressurser.

 

Tema i den andre artikkelen er hvordan sykepleiere med ulik arbeidstid opplever arbeidsvilkårene i sykehjem. Sykepleiere som arbeider heltid, opplever på flere områder arbeidet som mindre belastende enn sykepleiere som arbeider deltid. Bakgrunnen for dette er at sykepleiere i hele stillinger opplever større kontinuitet og oversikt i arbeidssituasjonen. I tillegg har heltidsansatte lengre vakter, som innebærer at de får relativt færre oppmøtedager, og at de er på jobb også i roligere perioder av døgnet.

 

Artikkel tre belyser hvordan sykepleiere forstår og forklarer utbredelsen av deltid innen sykepleieryrket. Til tross for at det mangler sykepleiere ved mange sykehjem, kan arbeidsgiver ofte ikke tilby hele stillinger. Det er behov for deltidsansatte for å få tilstrekkelig arbeidskraft i helgene, samt at deltidsansatte dekker arbeidsgivers behov for fleksibel og rimelig arbeidskraft. Det finnes alternative måter å organisere arbeidet på slik at flere får hele stillinger. At arbeid i sykehjem må organiseres med mye deltid, er en myte som ikke har rot i virkeligheten.

 

Artikkel fire belyser hvordan arbeidstidstilpasninger sykepleiere gjør gjennom yrkeskarrieren påvirker deres pensjonsopptjening og mulighet for å velge når de skal gå av med pensjon. Lav pensjonsopptjening gir liten valgfrihet knyttet til pensjoneringssalder, men kan delvis kompenseres ved at man har en ektefelle eller samboer som er villig til å forsørge en. Høy pensjonsopptjening gir arbeidstakere stor økonomisk handlefrihet til å kunne velge når de skal gå av med pensjon.

 

Sykepleieryrket har utviklet seg til å bli et deltidsyrke. Bare halvparten av sykepleierne som arbeider i sykehjem arbeider i full stilling. Sykepleiere arbeider mer deltid enn andre yrkesgrupper med samme utdanningsnivå. Samtidig vet vi at det er behov for sykepleieres arbeidskraft. Dette er et behov som vil øke i årene som kommer som en følge av demografiske endringer. I tillegg til at mange sykehjem mangler sykepleiere, er det også mange sykepleiere som ønsker å arbeide mer. Ufrivillig deltid er utbredt blant sykepleiere.

 

Sykepleieres arbeidstid og arbeidsvilkår utformes i et samspill mellom aktører og strukturer. Deltid ble først vanlig innen sykepleieryrket på 1970-tallet, da redusert arbeidstid ofte var en forutsetning for at kvinner skulle kunne være yrkesaktive. Det var da sykepleiere selv som etterspurte reduserte stillinger. På 1980- og 90-tallet har imidlertid strukturelle endringer bidratt til å nærmest sementere sykepleieryrket som et deltidsyrke. I dag begrenser arbeidstidsorganiseringen sykepleieres mulighet til å få hele stillinger. Sykepleiere, ledere, politikere og fagforeninger kan imidlertid bidra til å endre disse strukturene. Flere kommuner har allerede gjort endringer i arbeidstidsorganiseringen slik at flere får hele stillinger. Nye måter å organisere arbeidet på er imidlertid i liten grad tatt i bruk. Det haster med å finne gode arbeidstidsordninger som ivaretar ansattes tidsvelferd, arbeidsgivers behov for sykepleiere og pasienters behov for kontinuitet og kvalitet i pleien. Det innebærer at stillingsstrukturen må endres, og at de ansatte må få fulle stillinger.

Unni Karin Moksnes

Stress and health in adolescents:
The role of potential protective factors

Unni Karin Moksnes

Ph.d. avhandlingen omfatter en undersøkelse av hvilken rolle og betydning stressorer har i ungdoms hverdagsliv; hvordan stress er relatert til ungdoms psykiske helse, selvfølelse, og subjektive helseplager. Avhandlingen vurderer betydningen av tre faktorer med potensiell betydning for prosesser knyttet til stress, mestring og helse hos ungdom; fysisk aktivitet i fritiden, selvfølelse og opplevelse av sammenheng. Ph.d. avhandlingen omfatter videre en undersøkelse av faktorstrukturen og de psykometriske egenskapene til den norske versjonen av The Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N).

 

Avhandlingen baserer seg på tre tverrsnittsutvalg av ungdom i alderen 13-18 år og inkluderer ungdomsskoler og videregående skoler fra lands- og by områder i Trøndelag. Data ble innsamlet mellom 2005 og 2008.

 

Resultatene av valideringen av ASQ-N støtter en faktorstruktur bestående av ni pålitelige og gyldige stressdimensjoner. Jenter, spesielt i 15-16 årsalderen, rapporterer høyere stressnivå, samt mer emosjonelle og subjektive helseplager sammenlignet med gutter. Gutter derimot rapporterer i alle aldersklasser høyere grad av selvfølelse. Høyere skåre både på total sum stress og områdespesifikt stress, spesielt i mellommenneskelig kontekst, er funnet å være relatert til mer emosjonelle problemer, mer subjektive helseplager og lavere selvfølelse både hos gutter og jenter. Avhandlingen har videre avdekket at fysisk aktivitet, opplevelse av sammenheng (SOC) og høy grad av selvfølelse har positiv betydning for ungdoms helse, kontrollert for opplevelse av stress. Metodologiske, teoretiske og praktiske implikasjoner av funnene er diskutert.

Øyvind Sandbakk

Physiological and Biomechanical Aspects of Sprint Skiing

Øyvind Sandbakk

Den overordna målsetjinga med denne avhandlinga var å undersøke fysiologiske og biomekaniske aspekt assosiert med prestasjonen i sprint skøyting hos elite langrennsløparar: 1) på rulleskitredemølle i laboratoriet (studia I-IV), 2) i sprintkonkurransar på snø (studia IV-V), og 3) for samanhengar mellom laboratorium-karakteristikkar og sprintprestasjonen på snø (studia IV-V).

 

Studia I-III samanliknar fysiologiske karakteristikkar, mekanisk effektivitet og kinematikk mellom mannlege verdsklasse og nasjonal klasse sprintlangrennsløparar (studia I-II) og mellom mannlege og kvinnelege sprintlangrennsløparar på tilsvarande prestasjonsnivå (studie III). I studia IV-V vart fart, arbeidsratar, teknikkval og kinematikk undervegs i sprintkonkurransar undersøkt. Vidare blei samanhengar mellom fysiologiske og kinematiske karakteristikkar i laboratoriet og sprintprestasjonen på snø undersøkt.

 

Denne avhandlinga bidreg med ny kunnskap om fysiologiske og biomekaniske aspekt av sprintlangrenn i skøyting. Studiane viser at både maksimal aerob kapasitet og evna til å oppnå høg maksimal fart skil verdsklasse frå nasjonal klasse sprintlangrennsløparar. Målingar av mekanisk effektivitet på rulleskitredemølle vurderast som ein valid metode og er sterkt relatert til prestasjonsnivået i sprintlangrenn. Vidare oppnår dei beste løparane lengre sykluslengder både på same submaksimale fart og på si høgste individuelle fart. Forskjellane mellom mannlege og kvinnelege sprintlangrennsløparar i prestasjon er 17 %, noko som er litt meir enn forventa. Storparten av desse kjønnsforskjellane kan imidlertid forklarast av at menn har høgare maksimalt oksygenopptak og lågare feittprosent.

 

Undervegs i sprintprologar i kuperte løyper har løparane store variasjonar i fart som er relatert til stadige vekslingar mellom dei ulike teknikkane. Farta i motbakkar og flatt terreng mot slutten av løpa er spesielt betydningsfull for prologprestasjonen, og linka til meir bruk av dobbeldansteknikk og lengre sykluslengder innan denne teknikken. Maksimalt oksygenopptak, mekanisk effektivitet og evna til å oppnå høg maksimal fart er relatert til prologprestasjonen, og med varierande styrke korrelert til dei ulike delane av løpet.

Tor Erik Evjemo

Detaljene ved Pålitelighet:
Kompleksitet, Interaksjon og Teknologier i Operasjonsstua

 Tor Erik Evjemo

Ulike arbeidsmiljø slik som lufttrafikktjeneste, flycockpiter, kontrollrom for jernbane samt medisinske operasjonsstuer kjennetegnes ved høy intensitet og gjensidig avhengig arbeidspraksis, tett koblede hendelser og dynamiske arbeidsmiljø. Denne studien belyser 'de gode dagene' i en sykehusorganisasjon ved å se detaljert på naturlig utført teamsamarbeid i en operasjonsstue. Medisinsk sosiologi har tradisjonelt fokusert lite på aktivitetsnære studier av kliniske team og i stedet favorisert konsultasjonen mellom behandler og pasient. Samtidig er detaljerte studier av arbeidspraksis tilsvarende lite utført innenfor organisasjonsteorien. For å kunne belyse de dagligdagse aktivitetene, de ofte ikke synlige men allikevel tatt for gitt aspektene ved interaksjonsbasert teamsamarbeid og praksis, tar studien utgangspunkt i arbeidsplasstudie genren, herunder anvendelsen av audiovisuelle opptak av interaksjonen ved arbeidsplassen.

 

Man ønsker å organisere arbeidsutførelsen inne på operasjonsstua slik at man gjennom arbeidets gang opplever så få brudd eller forsinkelser som overhodet mulig. Studiet fokuserer på pålitelig teamsamarbeid, herunder kjennetegn ved en pålitelig og uhindret arbeidspraksis. I forhold til en uhindret (pålitelig) arbeidspraksis er det særdeles relevant at man i et operasjonsteam er i stand til å koordinere sine respektive bidrag når man i fellesskap utfører ulike oppgaver. Gjennom detaljerte transkriberinger av videobasert observasjonsmateriale søker studiet å avdekke ny kunnskap gjennom å illustrere hvordan operasjonsteamet fleksibelt håndterer og gjennomfører rutinebasert arbeide hvor anvendelsen av teknologi står sentralt.

 

Med utgangspunkt i en eksplorerende tilnærming til en pålitelig og uhindret arbeidspraksis utforsker studien for det første hvorvidt og i hvilken grad kompleksitet er kjennetegnende for interaksjonen på operasjonsstua. Studien argumenterer således for at kompleksitet som betegnende for interaksjonen mellom deltakerne i operasjonsteam bør forstås dynamisk, altså situasjonsavhengig. Videre viser studien hvordan arbeidsutførelse, fra operasjonssykepleier via radiolog til kirurg, kjennetegnes av en særdeles distinkt tilnærming til hvordan respektiv deltakelse organiseres og gjennomføres. Det argumenteres for relevansen av å snakke om en form for forberedende deltakelse, en type deltakelse som først og fremst kan sies å være kontinuerlig fremadrettet. Fremadrettet deltakelse kjennetegnes av ulike involveringsstrategier som er relasjonelle og sekvensielle.

Karin Marie Antonsen

Å velge bosted i Lofoten.
En diskursanalyse av folkelige fortellinger om bostedsvalg og hverdagsliv

Karin Marie Antonsen

Hovedfokus for denne studien har vært å øke kunnskapen om unge voksne til- og tilbakeflyttere i kyststrøkene i Nord-Norge ved å inkludere representasjoner fra Lofoten i akademiske diskurser om ruralitet og bostedsvalg. Prosjektet er inspirert av Rural Studies, og da spesielt perspektiver som ønsker å utfordre rådende diskurser. Den kunnskapsteoretiske rammen er poststrukturell og diskursiv. Analysen bygger på transkripsjoner produsert gjennom dybdeintervjuer, og tar utgangspunkt i spørsmål om hvordan folkelige representasjoner av det rurale, bostedsvalg og hverdagsliv både utfordrer og passer inn i dominerende populære, akademiske og politiske diskurser om det rurale.

 

Ved å vise hvordan bosteder i Vågan kommune i Lofoten kan by på muligheter, til tross for at fiskeriene nesten er borte, utfordrer avhandlinga rådende diskurser om befolkningsnedgang i tradisjonelle fiskevær grunna strukturelle endringer. Arbeid trer frem som den viktigste flytteårsaken, men er kombinert med faktorer som sesongarbeid innen reiseliv og fiskeri, kjærlighet, lave eiendoms- og boligpriser, kystsamfunnenes åpenhet, røtter og oppfatninger av små steder som trygge steder å oppdra barn. Natur og idyll står videre sentralt i informantenes argumenter om hvorfor bostedsvalget var riktig. Naturen representeres både som spektakulære landskapsscener og som en lekeplass for utendørsaktivitet, sistnevnte mer av menn enn kvinner. Det er ikke det landlige generelt som er representert som attraktivt, men de bestemte bostedene i Vågan grunna den unike kombinasjonen av det landlige (alpin kystnatur og trygt for barna) og urbane fasiliteter. Mange av informantene identifiserer seg sterkt med sine nye bosteder. Tilflytteridentitetene blir, særlig av de kvinnelige informantene, uttrykt som posisjoner som gir dem frihet fra begrensende forventninger på små oppvekststeder. De med høyere utdanning identifiserer seg videre sterkt med andre nykommere med tilsvarende utdanning. Funnene utfordrer ?sannheten' om at manglende jobbmuligheter hindrer utvikling i bygde-Norge så vel som representasjoner hvor nykommere til distriktene sliter med å takle sosiale strukturer og møter med bygdedyr, jantelov og sladder i små lokalsamfunn. Karakteriseringa av landlige steder som patriarkalske, kjent fra både nordisk og britisk kjønnsforskning, er både utfordra og bekreftet, så også diskurser om den rurale idyll.

Josée Archambault

Refugee children, citizenship and ‘the best interests' of the child:
Experiencing settlement as new citizens in Norway

Josée Archambault

This study explores the experiences of refugee children settling in Norway as new citizens. The concept of citizenship is taken as the central key of analysis to explore how refugee children, within their family, experience different aspects of citizenship: their status; their responsibilities and participation; their belonging in the process of home-making; and their identification to the Norwegian society. This study was part of a larger research project about children as new citizens and about the challenges that viewing children as citizens can bring to modern democracies and to the notion of best interests of the child.

 

Based on a qualitative fieldwork, the thesis draws on case studies with refugee children (aged 7-12) who, after applying for asylum with their families, have settled in Norway between the year 2007 and 2008. It examines children's narratives about their experiences of the process of making the transition from life in an asylum centre to settlement in a Norwegian community.

 

This thesis consists of four independent articles focusing on challenges children face in their family's settlement and their individual experience of settlement. The results suggest that beside the official status shift that occurs when asylum-seekers become refugees, refugee children experience different forms of transition during settlement. They experience a variety of public services, become new members of a community with the right to a decent place of living, are met by other children their own age as individuals with similarities and differences, and deal with previous experiences of war and process of changes in their family lives.

 

Although Norwegian authorities have shown determination in incorporating children's rights in domestic law and efforts are in place to protect the best interests of the child, the process of settlement brings many challenges to the lives of children and their families. The study shows that simple actions ought to be initiated in municipalities to support children's lived experiences of citizenship in the first steps of their integration – during settlement.

Svein Andersland

GIS i geografifaget på ungdomstrinnet. Fagdidaktiske perspektiv på å lære om og med GIS

 Svein Andersland

Denne avhandlinga er plassert innafor fagfeltet geografididaktikk, og studerer bruken av geografiske informasjonssystem (GIS) i grunnskulen. Eit overordna mål med studien er å gi eit forskingsbasert bidrag til skulefaget geografi. Med utgangspunkt i den generelle IKT-satsinga i norsk skule er det også eit mål å studere bruken av IKT i undervisning på faget sine eigne premissar. Studien er rimeleg konkret, og bør ha relevans og nytteverdi for undervisning i geografi i norsk skule.

 

Hovudproblemstillinga tar opp spørsmålet om GIS er eit eigna IKT-verktøy for bruk i geografifaget på ungdomstrinnet, og markerer eit læremiddelorientert perspektiv. GIS er eit sett av verktøy som gjer det mogleg å løyse geografirelaterte problemstillingar gjennom innsamling, bearbeiding og analyse av kartbasert informasjon. Nye kartbaserte digitale verktøy og elevorienterte arbeidsmåtar i læreplanen aktualiserer GIS som eit relevant verktøy for elevar og lærarar. Innføring av ny teknologi i skulekvardagen møter ulike utfordringar. Med omsyn på GIS er dette mellom anna diskutert i forhold til dikotomien mellom kor mykje elevar treng å lære om i forhold til å lære med GIS.

 

Empirisk er studien situert i klasserommet med gjennomført feltarbeid ved ein ungdomsskule. Med «nærmiljø» som geografisk tema er eit GIS-program og tilhøyrande digitalt kartmateriale prøvd ut i ulike prosjektarbeid på åttande klassetrinn. Det empiriske materialet er supplert med litteratur som omhandlar GIS relatert til både geografididaktikk og vitskapsteori.

 

I forhold til dikotomien mellom å lære om og med GIS syner studien at elevar både kan handtere GIS innafor gitte rammer og har fokus på geografifaglege emne når GIS er eit verktøy i undervisninga. Samstundes som studien stadfestar potensialet for GIS som verktøy i geografiundervisning blir det også peika på at det trengs meir forskingsbasert kunnskap om koplinga mellom bruk av GIS i undervisning og eit geografifagleg læringsperspektiv.

Josip Zoric

A Framework for Joint Financial and Technical Analysis of Service Platforms

Josip Zoric

This thesis is dedicated to service platforms (SPs) for provision of information and communication (lCT) services. It combines scientific / research apparatus of two scientific fields in order to support SP business analysis and management processes:

  • ICT engineering - by analyzing technical models and designs of SPs for provision ICT services.
  • Engineering economics - by focusing on capital budgeting of SPs. The economic viability of various ICT designs is considered along with the technical aspects.

We suggest an analytical framework combining these two fields/areas into what we coin as technobusiness analysis (TBA) of ICT services and SPs. It is a cross-domain approach uniting: user analyses, business analyses, system and technical analyses. The TBA is a multidisclpllnary approach based on modeling, analysis and valuation of service usage and service provision scenarios.

 

The first part of this thesis provides the research context, discusses SPs' technical and business solutions and presents a theoretical basis of the TBA framework. The second part is dedicated to techno-buslness analyses and valuations of various SP solutions, and their service portfolios. These analyses Introduce gradually the key TBA modeling. For each analysis we present a theoretical basis and thereafter demonstrate use of the TBA on a practical case.

 

We demonstrate the use of the TBA on five different applications: valuation of service portfolios, analysis of business dynamics in service provision, service portfolio-based analysis of business actors' incentives, cost-revenue analyses of service portfolios (target costing techniques) and valuation of effects of security threats on the SPs.

 

These analyses demonstrate that various capital budgeting techniques can be applied on SPs, if their technical and business designs get simplified. Our TBA framework offers several approximation techniques, among others: a generic service platform model for approximating the SPs, scenario techniques for quantifying service usage and provision, scenario mapping and projection techniques for analyzlng contribution of model entities and actors, and techniques for modeling the Influence of technical and business environment.

 

We believe that the TBA framework can be used not just for business model analysis, but also in strategic considerations, which we demonstrate In two cases. For strategiC analyses we combine scenario-based analyses, so-called scenario trees and business driver-oriented modeling.

 

Above mentioned techniques give a new Insight In SPs, offer new technical and business analyses, and facilitate their technical and business improvements, for the benefit of all important stakeholders: users, business actors, system actors and finally the technological solutions.

Se flere avhandlinger : 2008, 2009, 2010