Det som du kanskje er vant med å kalle "fag", kaller vi "emne" eller "undervisningsemne" her ved NTNU. Denne ordbruken ble innført for noen år siden for å unngå forveksling med selve fagdisiplinen, som i vårt tilfelle er kybernetikk og robotikk.

I kanskje sterkere grad enn mange andre studier det er naturlig å sammenligne med, er kybernetikkstudiet preget av praktiske laboratoriearbeider. Utvikling av og praktisk bruk av informasjonsteknologi inngår i alle emnene. Prosjekt- og laboratoriearbeid er innarbeidet som del av emnene, og oppgavene er i stor grad virkelige men nedskalerte prosesser.

De to første årene ligger hovedfokus på realfag, datafag og grunnleggende kybernetikkfag. Emnene i 3. årskurs er metodeemner, mens emnene i 4. og 5. årskurs er mer rettet mot anvendelser innen de fagområdene som hovedprofilen angir. Hovedprofilene er satt opp for å gi deg anbefalte emnevalg ut fra erfaringer om hva industribedriftene trenger.

I 4. årskurs skal du gjøre en tverrfaglig prosjektoppgave med løsning av en interessant, gjerne industriell relevant , problemstilling. I forbindelse med dette prosjektarbeidet får studentene også trening i gruppearbeid, skriftlig og muntlig kommunikasjon og presentasjon. Oppgavene spenner over alt fra konstruksjon av elektronikk og dataprogrammer til teoretiske studier med utledning av grunnleggende matematiske sammenhenger og er sterkt tverrfaglig ved at du arbeider i grupper sammen med studenter fra fagretninger innen hele NTNU.

Etter tre års studier har du fått et solid faglig grunnlag i matematikk, fysikk, reguleringsteknikk og datateknikk, og du skal velge mellom hovedprofilene som indikert ovenfor.