Masterprogram / Sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Petroleumsfag

– Jobbmuligheter

Illustrasjonsbilde/FOTO

Alltid nye utfordringer

Med denne bakgrunnen fra NTNU har du mange valgmuligheter i arbeidslivet. I tillegg til oljebransjen kan man blant annet jobbe i ulike konsulentfirmaer, både i privat næringsliv og offentlig forvaltning. Utnyttelse av georessurser som olje og gass utgjør en betydelig andel av verdiskapingen i landet.

Hele verden som arbeidsplass

Som sivilingeniør har du hele verden som arbeidsplass. Det er vanlig å jobbe internasjonalt, i form av arbeidsreiser av forskjellig varighet eller langvarige prosjekter. Å jobbe internasjonalt gir spennende utfordringer. Du får erfaring med andre kulturer og språk, og får sett andre deler av verden

Når du er ferdig utdannet sivilingeniør i petroleumsfag, vil du ha verktøy og kunnskap som gjør deg i stand til å løse framtidige oppgaver og utfordringer i forbindelse med leting etter og produksjon av olje og gass.

Aktuelle arbeidsplasser vil være blant annet norske og utenlandske oljeselskap, konsulent- og service selskap. Gjennomført studium gir også en god basis for en framtidig forskerkarriere. Mer om karrieremuligheter på verdensklasse.no.

Ut i arbeid

Etter fullførte studier går veien ut i arbeidslivet. Under kan du lese om hvordan studietida og overgangen til arbeidslivet var for tidligere petroleumfagstudenter:

Jeg får mye ansvar av leder, og koordinerer brønngrupper allerede etter 1,5-2 år i arbeid

Navn: Heidrun Breiset Solem
Studieprogram: Master/sivilingeniør PetroleumsfagTidligere petroleumsstudent Heidrun Breiset Solem
Studieretning: Petroleumsgeofag, med spesialisering innenfor petroleumsgeofysikk
Uteksaminert NTNU: 2014
Arbeidsgiver: Statoil ASA, Stjørdal
Tittel: Geofysiker

Hva jobber du med? Jobber som geofysiker på Heidrunfeltet i Norskehavet, på Stjørdalskontoret. Jobber generelt med brønnplanlegging, hvor hovedoppgavene mine er 3D og 4D seismisk tolkning.

Hva er det beste ved jobben din? Det beste med jobben er at jeg har hatt en veldig bratt læringskurve etter jeg startet. Heidrunfeltet har høy aktivitet og borer mange brønner i året. Det gjør at det alltid er mye å ta tak i, og det forventes at alle tar ansvar. Jeg får mye ansvar av leder, og koordinerer brønngrupper allerede etter 1,5-2 år i arbeid. En annen fin ting med å jobbe tett mot operasjoner er at vi jobber veldig multidisiplinært og lærer mye om andre fagfelt. Tverrfaglig arbeid er nok nøkkelen til å planlegge nye boremål og holde feltet i produksjon. I tillegg har jeg fått en tur offshore på Heidrun, noe som var veldig gøy.

Hvordan fikk du jobben etter studiene? Jeg søkte på fast jobb på høsten av 5. klasse når stillinger ble lagt ut på hjemmesiden til Statoil. Etter noen runder med intervju fikk jeg tilbud om jobb.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? I min spesialisering innenfor petroleumsgeofag har jeg hatt en god blanding av både geofysikk- og geologifag. Med dette hadde jeg et godt grunnlag som jeg kunne bygge videre på når jeg kom i jobb. Det meste av det jeg gjør i jobben nå har jeg lært meg etter jeg startet å jobbe, men basiskunnskapet gjorde at jeg lett kom meg inn i arbeidsoppgavene. Som geofysiker jobber jeg veldig tett sammen med geologer, og det at jeg har hatt en god dose geologi gjør samarbeidet mellom oss mye bedre. Fra utvekslingsopphold i USA sitter jeg igjen med mye erfaring fra det å holde presentasjoner, noe som har vært nyttig. Etter 5 år med studier har jeg blitt flink til å lære meg nye ting, og dette har kommet  godt med som nyansatt.


Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!

Navn: Anders Opsal Mæland
Studieprogram: Master/sivilingeniør PetroleumsfagIntervju med tidligere petroleumsstudent Anders Opsal Mæland
Studieretning: Petroleumsteknologi, med spesialisering innenfor petrofysikk og reservoarteknologi
Uteksaminert NTNU: 2014
Arbeidsgiver: Statoil ASA, Stjørdal
Tittel: Reservoaringeniør

Hva jobber du med? Feltene Kristin og Tyrihans ligger i Norskehavet og har vært i produksjon siden 2005 og 2009. Som reservoaringeniør jobber man med å forutsi produksjon, samt optimalisering av produksjon og dreneringstrategier. Til hjelp bruker vi reservoarmodeller som vi kjører simuleringer på. Effekter vi simulerer er blant annet vanninjeksjon, gassinjeksjon, planlegging av nye brønner og brønnintervensjoner.

Hva er det beste ved jobben din? Det beste med jobben min er helt klart de gode kollegaene mine og måten vi jobber sammen på for å løse utfordringer. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!

Hvordan fikk du jobben etter studiene? Jeg fikk fast stilling igjennom en helt ordinær søknadsprosess. Jeg hadde relevante sommerjobber og deltidsjobber helt fra 3 klasse som jeg fikk litt enklere igjennom kontakter og korte intervjuer. Dette hadde nok betydning både under studiet og når jeg søkte fast stilling. Det skal også sies at jeg fikk en del avslag på veien, så det er viktig å søke flere jobber.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? Etter 5 år som petroleumsstudent sitter man igjen med en grunnleggende forståelse og interesse for mange sider av olje-bransjen. Dette gir helt klart et forsprang (på visse områder) i forhold til de som har gått andre studier og senere fått tilsvarende jobber. Det at vi også er kjent med teorien bak det vi jobber med øker forståelsen og med verktøykassen vi får fra universitetet er man klar til å ta fatt på de aller fleste oppgaver.


Jeg føler jeg har hatt god nytte av studiene, den kunnskapen jeg har fått der ligger i bakhodet hele tiden.

Navn: Sigrun Mellemstrand
Arbeidsgiver: BP
Utdanning: Sivilingeniør i petroleumsteknologi i 2006

Hvorfor valgte du petroleumsteknologi?
Jeg valgte petroleumsteknologi fordi jeg syntes det virket spennende og framtidsrettet. Jeg regnet med at det kom til å være etterspørsel etter oss, både fordi det blir mer og mer utfordrende å produsere hydrokarbonene, og fordi det etter hvert blir stor avgang fra de som begynte i bransjen da den var i startfasen.

Hvordan var studietida di?
Jeg hadde en flott studietid. Trondheim er en fantastisk by som jeg trivdes veldig godt i, det er alltid mye som skjer. Selve studiene var også interessante og utfordrende, og miljøet blant studentene var godt.

Hvilke deler av studiet var mest interessante?
Vanskelig å svare på, det meste var interessant! Men det er klart at de fagspesifikke tingene er mest spennende. De første petroleumsfagene var veldig lærerike, når det meste i utgangspunktet er ukjent blir læringskurven veldig bratt.

Opplevde du at det var lett å få seg jobb etter studiene?
Ja, det var ikke noe problem å få jobb. Jeg hadde selv jobb ett år før jeg var ferdig, og i alle fall halve kullet hadde jobb før jul.

Hvordan er livet som yrkesaktiv petroleumsteknolog?
Det er mye som skjer hele tiden, og veldig mye spennende som foregår. Jeg føler jeg har hatt god nytte av studiene, den kunnskapen jeg har fått der ligger i bakhodet hele tiden. Ved å sitte hos bedrift når jeg skrev diplomoppgaven, i tillegg til å ha relevante sommerjobber, fikk jeg en del innblikk i arbeidslivet før jeg begynte, så overgangen ble ikke så stor.

Hva er ditt tips til de som skal studere petroleumsteknologi i dag?
Tilegn dere mest mulig kunnskap, ikke bare eksamensrettede ting, men på det som skjer i bransjen generelt. I tillegg er det viktig å ha det gøy!


Illustrasjonsbilde/FOTO

Noen av de jeg møtte første dag på studiene, er noen av mine beste venner i dag

Navn: Helge Bondesen
Stilling: Senior Project Leader, PGS Geophysical AS.
Utdanning: Sivilingeniørutdanning i petroleumsgeofag ved NTNU våren 2002.

Hvorfor valgte du petroleumsfag?
Litt tilfeldig. Jeg har alltid vært interessert i naturen, og ønsket å jobbe med noe nært knyttet til den. Derfor falt valget på geofag studiene. I tillegg har jeg også lenge hatt en interesse for mulighetene med datamaskiner, og likt å studere kart. I løpet av studiene ved NTNU fant jeg ut at geologi og geofysikk var det som interesserte meg mest.

Hvordan var studietida di?
Svært aktiv, og veldig bra! Det var nok en liten overraskelse å komme fra to år i aktiv forsvartjeneste og sette seg på skolebenken for å studere matematikk med engelsk lærebok. Men det kom fort. De mange ekskursjonene til inn- og utland gjør også at man blir en enda mer sammensveiset gruppe. Det jeg allikevel vil mest legge vekt på er den utrolig sosiale hverdagen man har som student ved petroleumsfag. Linjeforeningen er meget aktiv, og du blir tatt godt vare på fra dag en. Noen av de jeg møtte første dag på studiene, er noen av mine beste venner i dag. Mulighetene som student i Trondheim er enorme, og det er et alternativ for alle. Jeg var med på fotball, aktiv i linjeforeningen, og aktiv i diverse andre fora, i tillegg til å benytte meg av NTNUIs mange tilbud.

Hvilke deler av studiet var mest interessant?
Rent faglig var det nok de mange ekskursjonene kombinert med det tette samarbeidet med industrien. Det at vi fikk reelle data og software å jobbe med, og oppgaver med disse som faktisk var reelle problemstillinger i oljeselskapene, gjorde det ekstra motiverende. I tillegg må det framheves de flinke og anerkjente foreleserne ved instituttet. Etter å ha kommet ut i industrien og kunne fortelle at den og den har være veiledere på diverse prosjekt, gir med en gang en god tone.

Opplevde du at det var lett å få seg jobb etter studiene?
Ja, jeg var heldig, og kom ut på et gunstig tidspunkt. Etter fullførte fjerde klasse hadde jeg fire tilbud om sommerjobb. Jeg fikk så et tilbud fra PGS i februar før jeg var ferdig, og senere har det også dukket opp mange muligheter. Generelt tror jeg de aller fleste fra mitt kull lett fikk jobb. Dette kan nok variere noe med konjunkturer, men trenden tilsier at det blir et veldig stort behov for mer arbeidskraft innen denne bransjen, så det bør bli lettere og lettere å få seg jobb.

Hvordan er livet som yrkesaktiv i petroleumsbransjen?
Absolutt veldig bra. Vi er heldige som er i en relativt privilegert bransje. Helse, miljø og sikkerhet verdsettes høyt, og man blir tatt vare på. Bransjen preges også av at det er en del penger i sving, og siste teknologi er den som skal anvendes til enhver tid. Bransjen i Norge er heller ikke større enn at man raskt kjenner mange som igjen kjenner mange, og dermed har et godt nettverk. Det skal dog sies at ting skjer for i petroleumsbransjen, og at man ikke kan hvile på sine laurbær.

Hva er ditt tips til de som skal studere petroleumsfag i dag?
Aller først, velg noe som interesserer deg, og fordyp deg i dette i form av prosjekt og diplom, og velg gjerne fag i tidligere årskurs som harmonerer med dette. Ved hjelp av NTNU/IPT plattformen har du allerede en svært god bakgrunn som garantert vil komme til nytte senere. Det er ikke så veldig mange som får jobbe med akkurat det de har skrevet oppgaver om, så vær innstilt på å måtte fortsette læringen når du kommer ut. Jo raskere du tar til deg software og arbeidsoppgaver jo enklere er det der ute. I tillegg vil jeg gjerne få si til de i tidlige årskurs, ta til dere det dere lærer om fysikk, kjemi og matematikk selv om dere ikke nødvendigvis ser den direkte nytten der og da. Dere får garantert brukt for den senere i studiet eller i jobbsammenheng senere.


Karriereveiledning – hva kan jeg bli?

NTNU Karriere kan hjelpe deg med å sortere dine muligheter, og tilbyr blant annet kurs, foredrag og veiledning innenfor områdene utdanningsvalg, å være ny student, studie- og eksamensteknikker, bevisstgjøring av kompetanse og jobbmuligheter.


Finn oppgaver, praksisplasser og jobber

NTNUs studenter er svært attraktive for arbeidslivet. Det lønner seg å komme i kontakt med arbeidslivet før studiene er ferdig. NTNU Bridge kobler NTNU-studentene og arbeidslivet om tema til oppgaver, praksisplasser, sommerjobber, del- og heltidsjobber.

Som NTNU-student kan du også bli benyttet  til idé- og forretningsutvikling.


Vibeke Andersson (Aker Clean Carbon) taler til 100 mastersstudenter ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi om phd muligheter. (Foto Christine Sætre)

En ph.d. gir muligheter

På et infomøte for masterstudenter interessert i ph.d.-udanning, fortalte Vibeke Andersson (Aker Clean Carbon) at det å ta en doktorgrad direkte etter endt masterstudium er en snarvei til spennende oppgaver i industien. Selv jobber Andersson med å utvikle teknologi for CO2 fangst, og med å kommersialisere det. Hennes erfaring: har man doktorgrad står dørene i industrien på vidt gap.

Teknologiporten

Teknologiporten er bedriftskontakten for fakultet for ingeniørvitenskap.

De arrangerer en rekke bedriftspresentasjoner hvert semester i tillegg til faglige temakvelder og ekskursjoner. Teknologiporten dekker nesten 3000 sivilingeniørstudenter og har som mål å skape interesse og muligheter i næringslivet for teknologistudenter ved NTNU.