Hvor har du vært på utveksling?

Lausanne i Sveits ved universitetet École polytechnique fédérale de Lausanne (EPFL).

Jeg dro da jeg begynte i tredje klasse og var der et år og tok enkeltemner som erstattet de emnene jeg skulle tatt hjemme i løpet av samme periode.

Jeg studerte statistikk, reguleringsteknikk, operasjonsananlyse, elektriske maskiner, miljøanalyse og fransk.

Rundt halvparten av fagene var på fransk og resten på engelsk. Jeg kunne ikke fransk fra før, foruten det jeg lærte på et tre uker langt intensivkurs før studiene startet. Så i begynnelsen satt jeg der på forelesninger og bare hørte og hørte på uten skjønne noe som helst. Dét var ganske tøft. Men det var bare å lære seg de viktigste begrepene innenfor faget, og ta det derfra. Jeg hadde noen sånne små opplevelser der jeg oppdaget at jeg skjønte mer enn jeg hadde gjort før. Men det første semesteret lurte jeg jo på om jeg hadde tatt meg litt vann over hodet.

Noe som var veldig greit var at jeg bodde sammen med kjæresten min som var på utveksling samtidig. Vi ble mest kjent de andre norske studentene, og det var flere der fra NTNU. Vi ble også kjent med noen sveitsiske og noen franske.

Hvorfor valgte du akkurat dette lærestedet/landet?

Det er et anerkjent universitet som ligger i et fantastisk naturskjønt område midt imellom de sveitsiske og de franske alpene.

Det er kort veg til uendelige muligheter for fjellturer, og du kan stå på ski der om vinteren.

Hvorfor dro du på utveksling?

Jeg har alltid sett på det som en selvfølge å skulle dra på utveksling. Muligheten til å bo i et annet land i et år uten å bli forsinket i studiene eller å måtte må ta permisjon fra et eller annet, den må man bare ta. Du får lære et nytt språk og oppleve en ny kultur. Som utvekslingsstudent blir man kjent med folk fra hele verden. Det er også lagt opp med økonomisk støtte fra Lånekassen. Det er ingen grunner til ikke å dra!

Hva fikk du ut av dette utenladsoppholdet?

Det var litt forskjell i undervisningen. På NTNU har du innleveringer i hvert fag hver uke – og du må ha levert så og så mange for bestå faget. Men der var det ingenting sånt. Det var innleveringer der også, men det var bare for ens egen del. Men det var mye større bruk av prosjekter underveis i semesteret som telte på karakteren. Det var mye tøffere krav for å i det hele tatt bestå fagene. Så jeg lærte meg å jobbe jevnt og ikke bruke skippertaksmetoden.

Det som ikke var så gøy var slutten på hvert semester når det var masse prosjekter som skulle leveres inn og eksamener annenhver dag. Jeg visste ikke om jeg kom til å stå i noen ting og fryktet at jeg skulle skulle klare å ta et eneste studiepoeng. Det var ikke noe særlig!

Det beste jeg fikk ut av oppholdet var alle fjellturene vi var på med usikt over den flotte naturen.

Viktig å få frem at man må ta den muligheten å dra på utveksling, en mulighet du bare får mens du studerer.

Hva har du studert tidligere?

Jeg tok bachelor i Elkraft på Høgskolen i Førde før jeg kom inn på master her. Dette halvåret har jeg hatt to fordypningsemner i tillegg til prosjektoppgave og faget ITGK: Informasjonsteknologi grunnkurs.

Jeg søkte originalt på femårig master i Trondheim, men kom ikke inn. Derfor tok jeg tre år i Førde først før jeg gikk over på de to årene på master her. Det viste seg å være en super kombinasjon, for da fikk jeg erfare to ulike skoler og oppleve to ulike byer. Så det var en nyttig erfaring.

Det er jo veldig mye større her i Trondheim. I Førde er det vel rundt 800 studenter. Jeg syntes det var helt topp å ha det lite og koselig, men nå trives jeg veldig godt i Trondheim også. Jeg liker å holde på med fotball og ski, og siden jeg bor på Byåsen har jeg kort vei til skiløypene i Bymarka. Så det er jo helt nydelig!

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Det gir en god mulighet til å fordype seg i elkraft og få mer kunnskap utover det jeg lærte på bacheloren.

Grunnen til at jeg valgte elkraft da jeg begynte å studere var egentlig veldig tilfeldig. Jeg har en far som jobber som elkraftingeniør, så når jeg var usikker på hva jeg skulle velge etter videregående hoppet jeg på en måte bare innpå den samme vegen. Etter hvert som jeg lærte mer og mer om det, vokste interessen. Jeg fant ut at det var veldig spennende og noe jeg trivdes godt med.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Det jeg liker best er det som har å gjøre med driftsoptimalisering og nettplanlegging. Da ser vi blant annet på stabilitet ved lastendringer, tap gjennom systemet, kabeldimensjonering, brytere og kortslutningsberegninger.  

Jeg synes det er veldig interessant å lære om noe det er stor utvikling i for tiden og som blir mer og mer aktuelt fremover. Det kan være innen energiforsyning, olje- og gassindustri, utstyrsleverandører, oppdrettsnæringen, skipsindustrien og mye annet.  

Det ser lyst ut for bransjen i framtida. Jeg tar det allikevel ikke for gitt at jeg skal få jobb når jeg er ferdig, men jeg satser på at det skal gå fint.

Dette halvåret har vært et ganske standard semester. Men det siste halvåret skal jeg jobbe kun med masteroppgaven. Da får jeg prøve å komme meg inn i en god rutine og jobbe med den i ukedagene for å forhåpentligvis kunne ta meg litt fri i helgene.

Det er veldig ofte bedriftspresentasjoner i forbindelse med studiet. Der merker jeg veldig stor forskjell mellom Førde og Trondheim. I Førde foregikk ikke sånt så ofte, mens her er det bedrifter som viser seg frem nesten hver uke. Jeg har vært med på noen presentasjonene, men rekker ikke å være med på alle. Det er fint at de kommer og besøker oss. Vi får muligheten til å bli kjent med bedriftene, der de forteller hvilke muligheter som finnes og hva de driver med. Det er litt vanskelig å få den store kontakten akkurat i den typen setting, men man får pratet litt og får høre litt hvordan det ligger an i jobbmarkedet.

Hva handler masteroppgaven din om?

Jeg ser på optimal drift av en hybrid ferge med gassmotor, synkronmaskin og batteri. Her skal jeg da studere ulike stasjonære driftsmodeller for å komme opp med en driftsprofil som skal gi best mulig kjøring av gassmotorene samt ladding/utladning av batteriet. Dette skal blant annet bidra til å spare drivstoff.

Hva er drømmejobben?

Tidligere relevante jobber:

Som student har jeg hatt sommerjobb i SINTEF Energi i Trondheim. Der jobbet jeg med programmering, for selv om jeg strengt tatt ikke er en programmerer, så lærer man mye data som sivilingeniør. Jeg har også jobbet som studentassistent ved NTNU og i ENT3R Trondheim, hvor det siste er et statlig finansiert initiativ hvor flinke studenter tilbyr realfagshjelp til elever fra videregående.

Hva jobber du med?

Jeg jobber som konsulent. Det vil si at jeg blir leid ut til forskjellige selskaper som har behov for å forbedre noe i bedriften. Det kan være implementering av IT-systemer, lønnsomhetsforbedring, effektivisering, økning av kundetilfredshet, ja egentlig alt mulig rart. Lengden på slike prosjekter varierer, de kan vare alt fra to uker til ett år. Da er det vanlig å være fire ukedager hos kunden og så tilbake på kontoret på fredager – det blir litt som å komme hjem, noe som er litt koselig!

Det er veldig gøy å komme til nye plasser. Du blir behandlet som om du skulle jobbet der fast selv om du kanskje bare skal være der i tre måneder før du drar videre. Så man får ganske mange jobb-hjem.

Foreløpig har jeg bare vært på ett prosjekt, og der er jeg er fortsatt. Jeg jobber som konsulent for en bank i Bergen. Jeg er jo utdannet ingeniør, og jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å jobbe innenfor denne verdenen. Neste gang er det kanskje innen fiskeoppdrett, deretter kanskje et sykehus. Det er spennende!

Jeg har fått bruk for hele tiden jeg satt og programmerte da jeg studerte. Det er nesten bare økonomer her jeg jobber, så jeg er litt outsider med min mer tekniske bakgrunn. Når de ser meg sitte og programmere sier de at det jeg holder på med er magi!

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg blir konstant plassert utenfor komfortsonen min, og i det ligger det utrolig mye læring. Det er aldri behagelig eller bedagelig, men alltid utfordrende. Dermed blir det hele tiden variert og gøy. Jeg har fått viktige oppgaver fra dag én, noe som ikke er en selvfølge når man er nyansatt. Etter bare noen måneder i jobben har jeg gjort utrolig mye forskjellig. Mye av det har vært viktig for prosjektet, og det gir en god følelse.

Selskapet jeg har begynt i har tatt meg kjempegodt imot. EY har et utrolig profesjonelt opplegg for nyansatte, og vi begynte med to ukers kursing i Spania før jobbstart. Vi har også fått mange andre kurs, og det er masse oppfølgingsprogrammer. Vi får utvikle oss, og får konstant tilbakemeldinger slik at vi kan forbedre oss. Vi får veldig tett oppfølging.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg søkte på en åpen annonse. Men siden jeg søkte litt for sent, måtte jeg vente noen måneder før jeg kom på intervju. Det første intervjuet var på Skype, mens jeg satt på badet i ei hytte i Sverige og håpet at ingen la merke til baderomsflisene i bakgrunnen! Jeg må si jeg var litt nervøs. På andregangsintervjuet var jeg i Bergen, der jeg blant annet fikk en problemløsningsoppgave. Det er veldig lurt å øve på det på forhånd, så man ikke blir lamslått når den dukker opp. De som ansetter ser fort hvem som blir vippet av pinnen og ikke.

Etter at jeg hadde signert jobbkontrakten, ble jeg raskt inkludert og fikk oppfølging frem til jeg begynte i jobben. Jeg fikk en fadder og fikk være med på sosiale ting sammen med avdelingen der jeg skulle begynne. Så da jeg startet i stillingen i august 2017 kjente jeg de fleste der allerede.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Alle evner jeg har tilegnet meg på studiet har jeg fått bruk for. Analytiske evner. Selvstendighet. Hvordan man skal løse oppgaver og mer til. I tillegg har jeg fått mye bruk for det jeg har av IT-erfaring. Alt jeg har gjort av programmering underveis i studiet har vist seg nyttig.

Hva har du studert tidligere?

Bachelor ingeniør innen elektro og datateknikk på NTNU Kalvskinnet, med fordypning i elkraft. Jeg kom rett fra studiespesialisering i realfag på videregående.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg har alltid vært interessert i realfag, og visste tidlig at jeg skulle blir ingeniør. At det ble akkurat elektroingeniør er nok fordi faren min er det. Så da jeg skulle velge retning, falt det på en måte naturlig å gå samme veg som han har gjort.

Da jeg var ferdig med bachelorgraden, kunne jeg gått rett ut i jobb. Men jeg følte jeg var for ung pluss at jeg slett ikke var skolelei og ville gå videre med studiene. Så da gikk jeg for mastergrad. For å få den typen jobb jeg har lyst på, er det en stor fordel å gjøre det. Det sto mellom en ikke-teknisk master innen ledelse, og to mer tekniske mastere – så jeg spurte pappa om råd. Han sa det var lurest å velge teknisk master, for jeg kan alltids bli kurset i ledelse senere.

Jeg ville fordype meg mer i elkraft, så da falt valget på Electrical power engineering. Jeg er veldig fornøyd med det valget!

Det året jeg begynte var jeg eneste jente av 17 stykker. Men jeg trives utrolig godt allikevel. Det er viktig at jenter ikke blir skremt fra å søke og tror alle andre er flinkere enn dem på starten av et slikt studie. Selvfølgelig er det noen som allerede er litt eksperter i begynnelsen, men de fleste stiller på likt grunnlag.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Jeg får holde på med noe jeg synes er veldig interessant og spennende. Dette er en master som er veldig krevende, men når du søker deg inn hit er det jo fordi du synes det er gøy å holde på med dette. Det er mange retninger å gå når du først har kommet inn, så det er veldig fleksibelt.

Man får også være med på mye når man går dette masterstudiet. Vi blir invitert med på masse konferanser og lignende. Er du et «ja-menneske» gir det deg flere muligheter til å lære ting utenom skolen også. Det første året takket jeg ja til alt mulig. Jeg var jo ikke vant til å få drøssevis med invitasjoner! Begge årene på masterstudiet har jeg vært med på Smartgridkonferansen. Deltakeravgiften er vanligvis på over 10 000 kroner, men jeg fikk muligheten til å delta gratis. Der er det mye foredrag, stands og slike ting. Man får snakket med folk fra forskjellige bedrifter, og mulighet til å markedsføre seg selv i samme slengen.

Jeg har fått pratet med ganske mange og føler det er en del som kjenner igjen ansiktet mitt nå. Men så har jeg vært aktiv også, da!

Hva handler masteroppgaven din om?

Den foreløpige tittelen er «Forbrukerfleksibilitet i fremtidens kraftsystem». Jeg skriver om hvordan forbrukernes strømforbruk kan brukes som en ressurs for kraftsystemet. Det vil si at forbrukere kan flytte strømforbruket sitt til tidspunkter der den samlede strømbruken ikke er så høy. For når mange bruker mye strøm samtidig er det krevende for kraftsystemet. Det er relevant med tanke på det som foregår nå for tiden med innsetting av nye strømmålere.

Hva er drømmejobben?

Ikke noe mer spesifikt enn at jeg vil jobbe med noe innovativt og kreativt, og gjerne innen det jeg skriver master om. Jeg er fra Sunndalsøra, men vil ikke tilbake til distriktet. Oslo blir for stort igjen, synes jeg. Jeg trives veldig godt i Trondheim, så jeg kunne gjerne tenke meg å jobbe i et nettselskap her når jeg er ferdig.