masterprogram, 2-årig

Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi

– Om studieprogrammet

Har du lyst på et tverrfaglig mediestudium der du får både praktisk og teoretisk innblikk i ulike sider ved medier og kommunikasjon? Da er masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi noe for deg.

Hva er medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi?

Mastergradsprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi er et 2-årig høyere grads studium innenfor medievitenskap. Programmet består av obligatoriske emner i medie- og kommunikasjonsteori, informasjonsteknologi og metode, valgfrie emner i blant annet psykologi, sosiologi, statsvitenskap, pedagogikk og medievitenskap, pedagogikk, informatikk, samt en masteroppgave der du skal gjennomføre et selvstendig forsknings-, eller utredningsarbeid. Studiet administreres av Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi tilbyr, som et av få masterprogram, forskningsoppdrag i bedrift som del av studiet. Gjennom forskningsoppdraget får du mulighet til å arbeide med en problemstilling knyttet til medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi i en aktuell bedrift/organisasjon. Forskningsoppdraget gir deg en unik mulighet til å utføre forskning som har nytte for en bedrift. Masterprogrammet gir i tillegg en solid skolering i mediefagets ulike områder.

Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi skriver masteroppgave innen forskjellige medievitenskapelige og kommunikasjonsfaglige områder. Eksempler på masteroppgaver som er skrevet her er: 

  • Betalingsvilje for nyheter i et digitalt medielandskap. En kvalitativ studie av unge voksnes holdninger til betaling for norske aviser.
  • Prøv å ta Facebook fra de på utsiden, og se hva som skjer. En kvalitativ undersøkelse av innsattes opplevelse av den regulerte mediesituasjonen i fengsel. 
  • Å skape et Spotify for film og TV. En studie av pilotbrukerne til strømmeportalen ParrotPlay.
  • Medialisering av helsesektoren. En kvalitativ studie av hvordan Internett som helseinformasjonsarena påvirker kommunikasjon mellom lege og pasient.
  • Klinisk bevist, dokumentert effekt. En analyse av vitenskapelighet og faglig ekspertise i norsk reklame.
  • Konstruksjoner av "oss" og "dem". Om etnisitet og grenser for "norskhet" i pressen.
  • Fra match til møte. En kvalitativ studie av unge voksnes bruk av Tinder. 
  • Personalisering av nyheter på nettaviser. En kvalitativ undersøkelse av brukere av adressa.no sine holdninger til personaliserte nyheter.