Masterprogram 2-årig, Trondheim

Fransk

– Jobbmuligheter

Med en mastergrad i fransk er jobbmulighetene mange. I tillegg til karriere innenfor skoleverket, har studenter med hovedfag eller mastergrad i fransk fått jobb i blant annet

  • reiseliv
  • offentlig forvaltning og diplomati
  • journalistikk
  • forlagsvirksomhet
  • språkteknologi
  • forskning

Masterprogrammet gir deg et godt grunnlag for arbeid med alle typer tekster, og gir dermed mange muligheter på jobbmarkedet.

Møt tidligere studenter


Litteraturforsker og førstebibliotekar

Navn: Marius Warholm Haugen

Utdanning:

Arbeidssted: Litteraturforsker og førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket.

"Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden"

Litteraturforsker og førstebibliotekar

Navn: Marius Warholm Haugen

Utdanning:

Arbeidssted: Litteraturforsker og førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket.

"Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden"

 

Marius Warhold HaugenHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg er førstebibliotekar på seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap på NTNU Universitetsbiblioteket. Her er jeg fagansvarlig for fransk, spansk, engelsk, allmenn litteraturvitenskap, lingvistikk og anvendt språkvitenskap. Det innebærer blant annet at jeg bestemmer hva bibliotekets samlinger skal inneholde innen disse fagene, og at jeg underviser studenter og ansatte i hvordan de best skal finne frem til litteratur og informasjon. Jeg holder også innimellom på med egen forskning.

Jeg har også arbeidet som salgs- og informasjonsmedarbeider på Ringve Museum, hvor jeg fikk god bruk for språkkunnskapene mine. I tillegg har jeg undervist i fransk språk og litteratur en kort periode, både på universitetet og i skoleverket.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Som fagansvarlig for fransk er naturligvis studiet av direkte betydning for jobben min. Samtidig handler språk- og litteraturstudier om å lære seg en måte å tenke og arbeide på, like mye som det spesifikke temaet man skriver oppgave om. At jeg har lært meg grundig et fremmedspråk gjør nok også at jeg evner å se en sak fra flere sider. Et annet språk innebærer jo nettopp en litt annen vinkling på verden.

Som litteraturviter har jeg dessuten lært meg å forholde meg kritisk og fortolkende til tekst og språklig mening. Det er uvurderlig for de fleste jobber der man arbeider med tekst, eller rett og slett skal kommunisere med andre mennesker.

I en verden med stadig mindre rom for fordypning og tid til refleksjon er det dessuten en stor fordel å ha erfaring med å gjennomføre et individuelt forskningsprosjekt, slik både doktor- og mastergradsstudiene er. Det å ha evnen til kunne gå i dybden av ting, samtidig som man tenker langsiktig og kan trekke lange linjer, er av stor betydning for meg når jeg nå driver prosjektarbeid i denne jobben.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Å studere fransk på universitetet i Norge gir en unik anledning til å se fransk og norsk i sammenheng med hverandre. Det bringer frem nye perspektiver på kulturelle, språklige og politiske forskjeller. Jeg vil samtidig sterkt anbefale at man reiser på utveksling til et franskspråklig land i minst ett semester, både for språkferdighetens del og for å kunne kjenne kulturforskjellene på kroppen. Tenk dessuten langsiktig: I fransk språk, litteratur og kultur finner du en kjærlighet for livet!

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave om natursymbolikk i romanen Un roi sans divertissement (1948) av Jean Giono. Senere skrev jeg en doktoravhandling om vandringen som filosofisk og estetisk figur hos Jan Potocki. Sistnevnte var en polsk, franskspråklig greve, forfatter og eventyrer som skrev en rekke reiseskildringer og teaterstykker, samt én gedigen roman, Manuscrit trouvé à Saragosse (1794-1814). Romanen er et av de store mesterverkene i europeisk litteratur.

Det var et stort privilegium å få lov til å fordype meg i disse tekstene og den konteksten de ble til i. Det har gitt meg inngående kjennskap til en sentral periode i vår historie, og anledning til bedre å forstå det samfunnet vi har i dag.

Både arbeidet med masteroppgaven og doktoravhandlingen gav meg uvurderlig trening i selvstendig arbeid og utviklet en rekke evner som er helt avgjørende for jobben min. Det utviklet blant annet evnen min til å tenke abstrakt, og lærte meg å bruke språket som redskap til å fortolke, analysere og forstå verden.

Rådgiver ved internasjonal seksjon på NTNU

Navn: Anja Linge Valberg

Utdanning:

  • Mastergrad i fransk 

Arbeidssted: Internasjonal seksjon ved NTNU

"Mulighetene for spennende utenlandsopphold i Europa er mange, og finansieringsordningene i Erasmus+ programmet er svært gode - jeg vil derfor oppfordre alle språkstudenter til å benytte seg av denne muligheten for å bli bedre i både språk- og kulturkunnskap."

Rådgiver ved internasjonal seksjon på NTNU

Navn: Anja Linge Valberg

Utdanning:

  • Mastergrad i fransk 

Arbeidssted: Internasjonal seksjon ved NTNU

"Mulighetene for spennende utenlandsopphold i Europa er mange, og finansieringsordningene i Erasmus+ programmet er svært gode - jeg vil derfor oppfordre alle språkstudenter til å benytte seg av denne muligheten for å bli bedre i både språk- og kulturkunnskap."

Portrettfoto: Anja Linge Valberg

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som EU-rådgiver ved Internasjonal seksjon ved NTNU. Der jobber jeg med programforvaltning av EUs utdanningsprogram Erasmus+. Stillingen min innebærer informasjonsarbeid og rådgivning ovenfor NTNUs fagmiljø som ønsker å søke prosjektmidler fra EU til utdanningssamarbeid. Eksempler på slikt samarbeid er utvikling av fellesgrader, strategiske partnerskap og andre prosjekter knyttet til innovasjon i utdanning. Jeg koordinerer også NTNUs prosjekter for Erasmus+ global mobilitet; dette er prosjekter hvor fagmiljø på NTNU gjennomfører mobilitet av studenter og ansatte med universiteter i land utenfor EU. I tillegg har jeg ansvar for NTNUs samarbeidsavtaler med britiske og franske universiteter, og veileder studenter som ønsker å reise på utveksling til Frankrike, Storbritannia og Irland.

Hva er det beste ved jobben din?

Å jobbe med internasjonalisering av utdanning innebærer varierte arbeidsoppgaver og mange internasjonale impulser, dette synes jeg er det beste med jobben min. Jeg liker å ha en jobb som stadig utfordrer meg.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Som nyutdannet gikk jeg ikke rett ut i relevant arbeid. Jeg jobbet i to midlertidige stillinger hvor jeg ikke fikk brukt min kompetanse før jeg ble ansatt ved Internasjonal seksjon. Der jobbet jeg i mottaket med førstelinjeveiledning av studenter før jeg ble ansatt i stillingen jeg har nå med ansvar for utveksling til Europa. Siden har stillingsinnholdet stadig utviklet seg, noe det stadig gjør siden utdanningssamarbeid med EU er et av NTNUs satsningsområder.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Studiet i fransk er svært relevant i jobben min, og gode kunnskaper i et tredjespråk var også et krav da stillingen ble utlyst. Ved veiledning av studenter som ønsker å utveksle til Frankrike er det en klar fordel å beherske fransk for å kunne orientere seg i informasjon fra de franske lærestedene. Fransken kommer også til nytte i kommunikasjon med kollegaer ved de franske universitetene, på internasjonale konferanser, nettverksmøter o.l. Jeg setter veldig pris på å ha en jobb hvor jeg får anledning til å bruke både fransk og engelsk språk i hverdagen, dette er viktig både for trivselens skyld men også for å vedlikeholde og videreutvikle språkkunnskapene sine.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde deltidsjobber i studietiden, men ingen som var relevante for jobben min i dag.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Min erfaring er at språkstudier kan føre til svært spennende jobbmuligheter. Om jeg skulle vært student på nytt skulle jeg benyttet meg av muligheten for å reise på utveksling til Europa både som del av bachelor- og mastergraden min. Da jeg studerte var jeg litt for fastgrodd i Trondheim - og benyttet meg kun av muligheten til korte utenlandsopphold blant annet ved studiesenteret i Caen som del av bachelorgraden min. Mulighetene for spennende utenlandsopphold i Europa er mange, og finansieringsordningene i Erasmus+ programmet er svært gode - jeg vil derfor oppfordre alle språkstudenter til å benytte seg av denne muligheten for å bli bedre i både språk- og kulturkunnskap.

Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen

Navn: Kenneth Stoltz

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

"En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra."

Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen

Navn: Kenneth Stoltz

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen

"En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra."

Kennet StoltzHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I dag er jeg kommunikasjonsansvarlig i Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT), en medlemsforening som siden 1862 har vært både en pådriver innen by- og næringsutvikling, næringspolitikk og den viktigste møteplassen mellom næringsliv, akademia og myndighetene.

En god del av jobben min er knyttet opp mot vårt medlemsmagasin Midtpunkt, som kommer ut annenhver måned. Som skrivende redaktør har jeg ansvar for at vi er aktuelle og fyller bladet med stoff som er interessant og relevant for så mange som mulig av våre 1.550 medlemsvirksomheter. Alle kunnskapsinstitusjonene i Trondheim er forresten medlemmer i Næringsforeningen, som SINTEF, NTNU, HiST, NKH, NINA, NGU, DKNVS, Handelshøyskolen BI og Folkeuniversitetet.

Næringsforeningen har mange gode samarbeidspartnere, ikke minst deltar vi i mange råd, utvalg og fora med de ovennevnte kunnskapsinstitusjonene og kommunene i regionen med det mål for øye å bidra til at vår region er attraktiv for studenter, for næringslivet å etablere seg i, og slike ting. I den forbindelse er det ofte spennende kommunikasjonsoppgaver som skal løses i samarbeid med andre. Litt av arbeidsuken går med til mediekontakt; det kan være å skrive og sende ut pressemeldinger, invitere til seminarer, svare på henvendelser, forsøke å bistå dersom noen journalister trenger statistikk/analyser eller en uttalelse om et tema som er aktuelt i nyhetsbildet. Jeg har også ansvaret for nettside, Facebook, LinkedIn – slike ting. I tillegg jobber jeg litt med noen få av de om lag 150 årlige seminarene/konferansene vi arrangerer. Ett av «mine» viktigste og morsomste arrangementer er Trøndelagsdagen, en stor møteplass der studentene i regionen får møte trønderske arbeidsgivere, og vise versa.

Det er fire år siden jeg skiftet beite til Næringsforeningen, etter en del år ved NTNU. Jeg kom fra tre år i stillingen som informasjonsrådgiver ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, som var en fremragende arbeidsplass med gode kolleger, utrolige studenter og spennende arbeidsoppgaver. Før dette var jeg tre år i Informasjonsavdelingen ved NTNU, der jeg hovedsakelig jobbet som journalist og etter hvert redaktør i Universitetsavisa. I årene før det igjen jobbet jeg som faglitterær/populærvitenskapelig redaktør og gründer, samt frilans skribent og oversetter. Etter om lag ti år der jeg stort sett jobbet innenfor og/eller med akademia virket det spennende å prøve noe nytt da muligheten i Næringsforeningen dukket opp, og det har jeg ikke angret på, selv om jeg også hadde en veldig givende jobb på NTNU.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Sjefen min, Berit Rian, var blant de første med hovedfag i fransk ved Universitetet i Trondheim, og hun fikk en lang karriere som leder i næringslivet etter studiene. Hun har nylig blitt fransk konsul i Trondheim, så man skal ikke se bort ifra at det blir pratet litt mer fransk på kontoret her utover sommeren og høsten! Ellers så har jeg nok vanlige, kjedelige svar som at studiene vakte interessen for kunnskapsformidling, og i bred forstand er det mye av innholdet i jobben min i dag.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er variasjonen. En dag kan jeg sitte og skrive på årsrapporten vår, den neste kan jeg møte studenter som vil høre om vi kan hjelpe til med å skaffe næringslivsledere som foredragsholdere eller deltakere til et UKA-arrangement. Senere på dagen får vi kanskje besøk av en statsråd som vil lære mer om næringslivet i regionen og ha et lunsjmøte med toppledere herfra. En annen veldig bra ting er at det er stort rom for å sette i gang prosjekter dersom det er noe man brenner for og har tro på. Det er gjerne en kort og ubyråkratisk vei fra en idé unnfanges til den settes ut i livet.

Det må også nevnes at det er en type jobb der man treffer veldig mange interessante mennesker fra alle områder i samfunnet, og det er lærerikt.

Hvilket studieprogram fulgte du?

Jeg tok hovedfag i fransk våren 2000. Jeg interesserte meg mest for litteratur, historie og filosofi/statsvitenskap, og synes jeg fikk kombinert en god del av dette i hovedfagsoppgaven min om frihetsbegrepet hos den franske forfatteren og opplysningsfilosofen Montesquieu. Der prøvde jeg å se nærmere på hvordan frihetsbegrepet kom til uttrykk i hans kjente brevroman Lettres persanes fra 1721 og i det statsteoretiske verket De l’Esprit des Lois (Om lovenes ånd) fra 1748.

Lektor i videregående skole

Navn: Sigrid Lüllau

Utdanning:

Arbeidssted: Lektor i fransk, religion og etikk og sosiologi og sosialantropologi ved Verdal videregående skole.

"Å undervise i fremmedspråk i videregående skole er først og fremst veldig gøy!"

Lektor i videregående skole

Navn: Sigrid Lüllau

Utdanning:

Arbeidssted: Lektor i fransk, religion og etikk og sosiologi og sosialantropologi ved Verdal videregående skole.

"Å undervise i fremmedspråk i videregående skole er først og fremst veldig gøy!"

Sigrid Lüllau

Sigrid Lüllau bruker kreativiteten sin hver dag på jobben.

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Nå underviser jeg i fransk, religion og etikk og sosiologi og sosialantropologi ved Verdal videregående skole. Jeg har også undervist i fransk ved flere andre skoler, både videregående skoler og ungdomsskoler.

Som student hadde jeg blant annet jobb som guide på Stiklestad, hvor jeg fikk brukt språkkunnskaper i engelsk og fransk. Jeg vil også trekke frem utvekslingsoppholdet mitt ved Universitetet i Caen i Frankrike. Dette tilbudet fikk jeg som en del av fransk mellomfag. I dag har man muligheten til å ta et årsstudium i fransk på dette universitetet!

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Franskfaget har vært en døråpner for meg, og har flere ganger vært en utløsende faktor til at jeg har fått jobben jeg søkte på. Å undervise i fremmedspråk i videregående skole er først og fremst veldig gøy! I tillegg til fransk språk er også kulturkunnskap, historie og litteratur viktige deler av franskfaget i skolen.

Å være språklærer er et kreativt yrke som gir rom for stor variasjon i undervisningsmetoder. 

 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg vil selvfølgelig anbefale språkinteresserte ungdommer å velge fransk. Jobb eller studér i Frankrike! I tillegg til at du lærer språket, blir du kjent med fransk kultur og tradisjon på en helt annen måte enn om du bare studerer på et norsk universitet. Å studere fransk, i kombinasjon med andre fag, gjør deg også attraktiv på arbeidsmarkedet. Fransk er verdens vakreste språk!

Hva skrev du hovedoppgave om?

Jeg skrev hovedoppgave innenfor fransk litteratur, nærmere bestemt om Marguerite de Navarre, en fremstående forfatter i den franske renessansen. Temaet var hvordan hennes hovedverk «L'Heptaméron» gjenspeilte hovedidéene i renessansehumanismen.

Marguerite de Navarre var opptatt av kvinnens stilling i samfunnet i brytningsfasen mellom middelalder og renessanse. Arbeidet med hovedoppgaven var et absolutt høydepunkt i studietiden min. Jeg synes det var interessant å fordype seg i så viktig periode i europeisk historie. Marguerite de Navarre var forut for sin tid, og tankene hennes fremstår aktuelle også i dag.

Det jeg lærte mest av var å jobbe selvstendig, søke informasjon og gjennom veiledning gjøre oppgaven til mitt eget produkt.

Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF

Navn: Ida Rambæk

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF Byggforsk

"I jobben har jeg fått mulighet til å utvikle meg faglig og forme min egen stilling. I dag har jeg drømmejobben!"

Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF

Navn: Ida Rambæk

Utdanning:

Arbeidssted: Kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF Byggforsk

"I jobben har jeg fått mulighet til å utvikle meg faglig og forme min egen stilling. I dag har jeg drømmejobben!"

Ida Rambæk, fotoIda Rambæk var usikker på om det ville være interessant for en filolog å jobbe i en teknologibedrift, men i dag mener hun at hun har drømmejobben i SINTEF Byggforsk.

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Nå jobber jeg som kommunikasjonsrådgiver og forlagsredaktør i SINTEF Byggforsk. Arbeidsoppgavene mine er blant annet å hjelpe forskere med å formidle sin kunnskap til byggenæringen og til media, og å markedsføre SINTEFs produkter og tjenester på nett og i sosiale medier.

Etter utdannelsen ble jeg vitenskapelig assistent og etterhvert stipendiat i et forskningsprosjekt om oversettelse, men oppdaget at jeg ønsket å jobbe med flere kolleger rundt meg, ha mer varierte oppgaver og høyere tempo i arbeidshverdagen. Jeg var heldig og fikk jobb som markedskonsulent i fagbokforlaget Unipub (nå Akademika) hvor jeg hadde tatt oppdrag som korrekturleser mens jeg studerte. Som markeds-konsulent lagde jeg pressemeldinger og annonser, og jeg hadde mye kontakt med media og kunder. Vikariatet var veldig viktig for veien min videre, ikke minst fordi jeg lærte noe om hvilken type arbeidsoppgaver jeg trives med. Stillingen i SINTEF Byggforsk ble utlyst på vanlig måte, og erfaring fra forlag i tillegg til utdannelsen min var avgjørende for at jeg fikk jobben.

Før jeg så stillingsannonsen, ante jeg ikke at SINTEF drev med forlagsvirksomhet, og jeg lurte litt på om det ville være interessant for en filolog å jobbe i en teknologibedrift. Heldigvis blir jeg lett engasjert i nye fagområder, og jeg har daglig stor glede av å bidra til at kunnskap om for eksempel energivennlige bygg blir formidlet til media og myndigheter på en forståelig måte. Jobben jeg har i dag er ikke den samme som ble utlyst for ni år siden, og jeg har fått mulighet til å utvikle meg faglig og forme min egen stilling. I dag er jobben blitt min drømmejobb!

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

En stor del av jobben min består i å gi innspill og forbedre tekster andre har skrevet. For å kunne gi gode tilbakemeldinger til en forfatter, må man først og fremst være en god og oppmerksom leser, og gjennom studiene fikk jeg masse erfaring med tekstanalyse. Studerer man fremmedspråk og oversettelse, lærer man også hva som kjennetegner det norske språket, og den kunnskapen bruker jeg aktivt når jeg arbeider med tekster. Å delta i og lede kollokviegrupper var også en fin mulighet til utvikling, og mer sosialt enn å sitte på lesesalen. Når man hjelper andre til å skrive bedre, blir man også bedre selv!

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Fordyp deg i noe som engasjerer deg. Da blir det både morsommere og enklere å fullføre studiene, og det øker sjansen for at de blir relevante for deg senere.

Studerer du fremmedspråk, lærer du veldig mye mer enn et fremmed språk. Det å ha en analytisk tilnærming til tekst, er avgjørende når man arbeider med formidling, uavhengig av hva som skal formidles.

Hva skrev du hovedfagsoppgave om?

Jeg har alltid vært opptatt av både språk og litteratur, og ved å skrive hovedoppgave om litterær oversettelse fikk jeg kombinert begge interessene. Jeg sammenlignet to norske oversettelser av den klassiske tragedien Phèdre av Racine, og undersøkte hvordan metaforer og metonymier i originalteksten var blitt oversatt til norsk. Den oversettelsen som ble best mottatt av det norske publikumet, hadde gjennomgående tatt større hensyn til norske leseres kunnskaper om mytologi, og til det norske språkets rytme og særegenhet.

Hør Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheim, snakke om sin språkbakgrunn fra NTNU.

Karrieren starter i studietiden – bruk mulighetene!

Vet du hva tidligere studenter gjør etter endt studium? Eller hva arbeidsgivere ser etter når de ansetter nye folk?

Kanskje lurer du på om det er store forskjeller i arbeidslivet for dem som har bachelor og master, eller trenger tips til din første jobbsøknad?

Alt dette og litt til finner du på karrieresidene til Det humanistiske fakultet:

Karriere for HF-studenter

To menn som sitter i møte.