film- og medievitenskap

Aktuelle masterveiledere


"I visuell kultur undersøkes ulike medieutrykk analytisk, teoretisk og historisk"

Navn: Professor Terje Borgersen

Fagområde: Medievitenskap

Ulike visuelle fenomen kan forstås og forklares som kommunikasjonsmedier i for eksempel populærkulturen. Det å skrive masteroppgave er selve kronen på verket i masterstudiet.


Hvorfor bør studenter ta en master i ditt fag?

En humanistisk orientert medievitenskap interesserer seg for hvordan ulike visuelle fenomen kan forstås og forklares som kommunikasjonsmedier. Innenfor fagfeltet Visuell kultur tilegner du deg fagkunnskaper om hvordan du kan undersøke flere typer medieuttrykk analytisk, teoretisk og historisk.

Det å skrive masteroppgaven er selve kronen på verket, men masterstudiet omfatter også andre emner som består av teoretiske tilnærminger til medieestetikk, visuell teori og mediehistorie. Velger du master i medievitenskap har du enormt mange muligheter til å finne et interessant tema i et studium med kunnskapsrelevans for mange yrker innenfor offentlig sektor.

Hvilke faglige retninger veileder du masterstudenter i?

Jeg veileder studenter innenfor humanistisk medievitenskap, og har en faglig forkjærlighet for fotografi. Dette visuelle mediet, som vi alle er så fortrolige med, er et unikt bildemedium som historisk, teoretisk og analytisk kan undersøkes i lys av populærkulturen og bildekunsten,    

Dette studieåret veileder jeg tre masterstudenter som skriver om henholdsvis politikeres selvfremstillinger i sosiale medier, selfies i et nyfeministisk perspektiv og en samtidshistorisk medieanalyse av et kvinnemagasin fra 2016.

Hvorfor synes du det er interessant å veilede masterstudenter?

Veileder skal være studentens viktigste faglige samtalepartner. Og som veileder skal du selvfølgelig komme med forslag til struktureringen av den prosessen det er både å skrive og ferdigstille en masteroppgave, men det er studenten som er spesialisten, og det er han eller hun som legger premissene for den faglige dialogen mellom veileder og student.

Som veileder blir du også satt inn i nye tema, noe som kan være faglig interessant og utfordrende for oss begge. Og nettopp under denne veiledningsprosessen på universitetet blir veilederen også minnet om at vi lærer så lenge vi har elever.

"Medieuttrykk er en slags avleiring av kulturelle og samfunnsmessige forhold."

Navn: Professor Nina Lager Vestberg, professor

Fagområde: Medievitenskap

Hvorfor bør studenter ta master i ditt fagfelt?

Først og fremst bør man ta en master i medievitenskap hvis man etter bachelorgraden har lyst til å fordype seg videre i fagfeltet, og utforske nye sider ved det. Masterstudiet i medievitenskap ved IKM fokuserer på visuell kultur og de estetiske aspektene ved ulike medieuttrykk. Noe av det mest spennende med medievitenskap som fagfelt er at man kan studere nesten et hvilket som helst tema utfra et medievitenskapelig ståsted, fordi praktisk talt alle opplevelser, erfaringer og ytringer i dagens kultur er medierte på en eller annen måte. På denne måten er medievitenskap også en metavitenskap: Hvis man vil finne ut noe eller formidle noe innenfor et annet fagfelt – det være seg biologi, historie eller statsvitenskap – så er man nødt til å gjøre det ved hjelp av ulike medier. Alle medieuttrykk er dessuten en slags avleiringer av kulturelle og samfunnsmessige forhold – enten det dreier seg om et MR-bilde av hjernen, en selfie av en politiker, eller en dokumentarserie på TV. Gjennom et masterstudium i medievitenskap kan man være med på å avdekke nye og overraskende sammenhenger mellom for eksempel medisin og fotografi, reklame og arkitektur, eller mobilbruk og miljø, for å nevne noen tilfeldige eksempler.

Hvilke faglige retninger veileder du masterstudenter?

Jeg veileder stort sett innenfor visuell kultur, eller medieestetikk som noen også kaller det. Det vil si at studentene mine stort sett jobber med visuelle uttrykk i en eller annen form – og det kan inkludere alt fra tv-serier og tegneserier til moteblogger og matbutikker! Av mine egne særlige interessefelt kan jeg nevne fotografihistorie og medieøkologi. Jeg skulle for eksempel gjerne hatt en student til å forske på fotografiets rolle i restaureringen av Nidarosdomen … eller til å undersøke sammenhengen mellom nye medieformater (det være seg serier, spill eller bøker) og forbruk av elektroniske medieteknologier som nettbrett, mobil, og smartklokker.

Akkurat nå veileder jeg tre forskjellige prosjekter som tilfeldigvis alle handler om fjernsyn: Ett om NRK som serieformidler, ett om produktplassering i tv-programmer på kommersielle kanaler, og ett om TV2-dokumentarserien Født i feil kropp (2014). Alle er svært originale og spennende oppgaver, som utforsker fullstendig ulike fenomener innenfor ett og samme medium!

Hvorfor synes du det er interessant å veilede masterstudenter?

- Masterveiledning er noe av det morsomste jeg gjør i jobben min. Det er ikke alltid lett, men det er alltid veldig spennende.

Det som er særlig gøy er når man gir noen en ide eller foreslår noe, ser at studenten plukker det opp og gjør det til sin egen ting, gjør noe mer ut av det, og kanskje til noe helt annet.

Dessuten er det interessant å lære noe nytt av studenten. Mange har jo prosjekter jeg absolutt ikke kan alt om. Det gjør at jeg får øynene opp for nye ting. Jeg leser andre ting, ser på andre ting og oppdager nye sider med fagfeltet.

Å veilede gir meg alltid gledelige overraskelser.


"Kompetanse om filmatiske uttrykk er viktigere enn noen gang"

Navn: Anne Gjelsvik, professor

Fagområde: Filmvitenskap

Kunnskap om film gir oss innsikt i sider ved verden som er viktige for oss. Gjennom filmmediet møter vi viktige politiske spørsmål, og det er viktig å forstå hvordan film fungerer og former våre forestillinger om identitet, konflikt og samfunnet generelt.

Hvorfor bør studenter ta en master i ditt fagfelt? 

Kompetanse om filmatiske uttrykk er viktigere enn noen gang. Film i ulike former omgir oss hele tiden (for eksempel som YouTube-videoer, fjernsynsserier, dokumentarer eller amerikansk underholdningsfilm på kino.) Kunnskap om film gir også innsikt i mange sider ved verden som er viktig for oss, både som publikummere og medmennesker i et moderne samfunn. Gjennom filmmediet møter vi viktige politiske spørsmål om klima, konflikter (som flyktningenes liv eller framstillinger av terrorister), men også storslått underholdning, fantasier eller skjellsettende kunst. Det er viktig å kunne forstå hvordan film fungerer og hvordan mediene former våre forestillinger om identitet, konflikter eller samfunnet generelt. Vi trenger flere kunstnere, kulturarbeidere, journalister og lærere som kan og forstår filmmediet.

I hvilke faglige retninger veileder du masterstudenter? Har du noen eksempler på oppgaver du har veiledet i det siste?

De siste par årene har jeg blant annet veiledet oppgaver om kvinnelige regissører i Hollywood, fotografier i forbindelse med rettsaken mot Anders Behring Breivik, kvinneroller i norsk film, transseksualiet i amerikansk film og Hurtigruten minutt for minutt.

Hvorfor synes du det er interessant å veilede masterstudenter?

Masterstudentene produserer ny kunnskap, det er stimulerende å kunne lære og lære bort på samme tid. Å skrive en masteroppgave er et stort, utfordrende og utviklende arbeid som det er spennende og givende å følge på nært holdt. Masterstudentene planlegger, undersøker, analyserer og skriver om et område de i starten er interessert i og som de ender opp med å bli spesialister på.