Fra master til jobb

Møt våre tidligere masterstudenter

– Hva jobber de med i dag?

Sigurd Vik - Journalist / Filmanmelder i Filmpolitiet NRK P3

 

Portrett - Sigurd Vik. Foto av Martin Aas, NRKUtdanning: 

Master i filmvitenskap, 2011

Tittel på masteroppgave:

Filmen i pressen: En studie av norske filmredaksjoner anno 2008.

Jobber nå som:

Journalist og anmelder i Filmpolitiet, NRK P3

Jeg fikk [...] god hjelp til å studere akkurat det jeg ville spesialisere meg på!

Hvorfor valgte du å ta master i filmvitenskap?

Etter å ha studert ved journalisthøgskolen fikk jeg lyst til å spesialisere meg innen filmjournalistikk. I Trondheim fantes både studieretningen, fagmiljøet og den veilederen jeg ville ha, så da var det et veldig enkelt valg å ta masteren i Filmvitenskap ved NTNU.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom arbeidet med masteroppgaven og graden generelt som du har bruk for i jobben din i dag?

Jeg fikk sett masse bra film, noe som var både fantastisk kult og gav meg et solid grunnlag for å kunne jobbe som filmanmelder. Under arbeidet med masteroppgaven lærte jeg mye om filmkritikk og filmjournalistikk, og om hvordan de fagene praktiseres i Norge.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Fagmiljøet ved Filmvitenskap er både inspirerende og tilbyr stort faglig utbytte! Jeg fikk også god hjelp til å studere akkurat det jeg ville spesialisere meg på!


Marius Øfsti - Universitetslektor / Skribent for Rushprint / Forfatter

Marius Øfsti - Foto: Espen StorhaugUtdanning / uteksaminert år:

Mastergrad i Filmvitenskap, våren 2011

Tittel på masteroppgave:

Den nye kinoen, digitaliseringen av de norske kinoene 2010-2011

Jobber nå som:

Universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Skriver noenlunde jevnlig for Rushprint og jobber med boken ”Videodager” om de norske videobutikkene.

Hvorfor valgte du å ta master i filmvitenskap?

Jeg kom til Trondheim første gang som student like mye for å begynne i Student-TV som for å studere. Den gangen, høsten 1997, var det faktisk vanskelig å få tilgang på videoutstyr av en viss kvalitet. Som filminteressert var det likevel naturlig å begynne på Filmvitenskap grunnfag. Den gangen var faget i hovedsak delt mellom professor Bjørn Sørensen som hadde ansvar for dokumentarfilmen, og stipendiat Anne Gjelsvik som hadde ansvar for fiksjonen. De to, og det høye nivået på undervisningen ved IKM, tente en sterk og vedvarende akademisk interesse for filmvitenskap.

Så etter en noe flakkende studietilværelse der jeg etter hvert fikk en bachelor og jobbet som lærer i Medier og kommunikasjon på Levanger videregående skole kjente jeg på behovet, og muligheten, for å gå tilbake til IKM og skrive en mastergrad.

[...] filmvitenskap en god vei å gå for å lære seg hvordan mennesker forstår, formidler og fortolker kunnskap og følelser.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom arbeidet med masteroppgaven og graden generelt som du har bruk for i jobben din i dag?

Siden jeg i dag er universitetslektor innenfor faget er det veldig lite jeg har lært som ikke er relevant. Jeg kan likevel trekke fram at jeg har hatt stor glede av å jobbe både praktisk og teoretisk i mange år, og synes det er spennende å være ”bransjenær”. Jeg har studert institusjoner som kinoene og skriver også for bransjebladet Rushprint. Jeg vil helt klart oppfordre alle til å krysse de grensene så ofte som mulig.

Jeg vil likevel trekke fram at jeg i min tid på IKM alltid opplevde undervisningen som tett på forskningen, og forskerne som tett på bransjene og samfunnet. Det har helt klart vært til både stor hjelp og viktig inspirasjon. Jeg trakk fram Bjørn Sørensen og Anne Gjelsvik fra grunnfaget, og sammen med dem vil jeg også gjøre ære på Jon Raundalen og Gunnar Iversen som har vært viktige veiledere og støttespillere under og etter arbeidet med mastergraden. De har bidratt til at avstanden fra å se på meg på selv som filmstudent til å se på meg selv som medieforsker har vært svært kort.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Filmvitenskap er en god inngang til alle som ønsker å studere og forstå verdien av humanistiske fag. Uansett om man ønsker å fortsette innen faget, innen andre studieretninger eller i helt andre bransjer er filmvitenskap en god vei å gå for å lære seg hvordan mennesker forstår, formidler og fortolker kunnskap og følelser. Uansett hvor langt du velger å gå i fordypningen vil du sitte igjen med nyttige og ikke minst praktiske innsikter.

Dessuten er det, som nevnt, et svært godt fagmiljø for filmvitenskap i Trondheim. Et fagmiljø som evner både å gå inn i dybden og finne fram til ny forsking, men samtidig er levende opptatt av å formidle.


Silje Belsvik Taftø - Medielærer / rådgjevar

Portrett: Silje Belsvik TaftøUtdanning / uteksaminert år:

Master i filmvitskap, 2008

Tittel på masteroppgåva:

«Men in Motion: Ei oppgåve med fokus på menn og maskulinitet i samtidsfilmen»

Jobber no som:

Medielærar/rådgjevar ved Stangens vidaregåande skule i Harstad. Ein yrkesfagleg skule med over 500 elevar og 7 utdanningsprogram

Kvifor valgte du master i filmvitskap?

Eg har alltid hatt ei stor interesse for film, og for menneskjevitskapane. Filmvitskap var difor eit naturleg val. Her kunne eg studere filmmediet utifrå begge desse interessene. Frå filmhistorie og filmteori, til korleis vi som menneskje les, tolkar og forstår filmen som kulturelt fenomen. Både dokumentar- og fiksjonsfilm er ein inngangsport til å oppleve og avkode samfunnet og verda vi lev i. Samstundes har filmen ein enorm underhaldningsverdi; å sjå film kan like mykje vere ein 2-timers flukt frå verda som ein måte å forstå den på. Å ta master i filmvitskap gav meg eit høve til å fordjupe meg, vidareutvikle kunnskapen min og velje ut akkurat den delen av filmfaget eg ville forske på og skrive om. I tillegg er seksjonen for filmvitskap ein flott stad å vere som student. Fagleg dyktige og engasjerte forelesarar, professorar, assistentar og vegleiarar gjorde tida mi som masterstudent lærerik og meiningsfull.

Både eg og mine med-studentar, har i dag jobbar som vi har fått takke vere mastergraden vår. [...] Å studere filmvitskap, både som bachelor- og masterstudent, gav meg innsikt i eit medium som vi alle har eit forhold til.

Kva for kunnskap og erfaring har du fått gjennom arbeidet med masteroppgåva og graden generelt som du har bruk for i jobben din i dag?

Når ein skriv masteoppgåve er det mykje meir enn berre fagleg oversikt som trengs. Det er ein omfattande prosess som krev at du set deg inn forskingsmetodar, utviklar studieteknikkar,trener på å velje ut relevant fagstoff og utarbeider problemstillingar. Året gir deg høve til å diskutere faget, teoriar og eiga utvikling saman med vegleiaren din. I tillegg får du trening i å planlegge framdrift, prøve og feile og eigenvurdere deg sjølv. Og ikkje minst er det eit år som gir deg framifrå skrivetrening. Eg har aldri skrive så mykje, eller sletta så mykje, som eg gjorde dette året. Det var eit år som la eit godt grunnlag for at eg i dag meistrar drøfting og analyse. Alle desse områda har eg god nytte av i jobben som medielærar. Som lærar i faget mediekommunikasjon har eg hovudansvaret for at elevane vert kompetente i nettopp drøfting og analyse. Eg trener dei på akademisk skriving, bruk av kjelder, tileigning av fagstoff, utvikling av studieteknikkar og kunsten det er å halde ut; sjølv når arbeidet er tungt. Å skrive masteroppgåve i filmvitskap la mykje av grunnlaget for korleis eg jobbar som lærar, og korleis eg jobbar med faget mitt og elevane mine. I tillegg er det sjølvsagt ein stor fordel å kjenne til høgare utdanning og korleis dette artar seg, når eg som rådgjevar jobbar med karrierevegleiing.

Kvifor vil du anbefale studiet til andre?

Ein bør alltid velje fag som ligg nære hjarte og innanfor interessefeltet sitt. Eg fekk høyre frå fleire rundt meg, at filmvitskap var eit smalt fagfelt med få jobbmoglegheiter. Dette er sjølvsagt tøvete. Både eg og mine med-studentar, har i dag jobbar som vi har fått takke vere mastergraden vår. Å studere filmvitskap, både som bachelor- og masterstudent, gav meg innsikt i eit medium som vi alle har eit forhold til. Vårt forbruk av film er enorm. Vi treng filmvitarar som kan formidle noko om kvifor. Nokon som kan sette filmen i ein samfunnsmessig og historisk kontekst, som kan løfte fram korleis dette mediet kan brukast, og forbrukast, til noko nyttig. Ein treng ikkje bli forskar for å få fullt utbytte av å studere filmvitskap; til dømes er film no ein del av dei fleste skulefaga sine læreplanar. Alt frå korleis dokumentere ved hjelp av film, til korleis analysere den og forstå rolla den speler i utviklinga av eg-et. I tillegg har vi i dag, takka vere smarttelefonar og sosiale media, høve til å både lage og publiserer film. Filmen som medium er med andre ord ein så gjennomgripande og viktig del av liva våre, at å studere den burde vore det mest naturlege som fins. Det er i alle fall ein av dei nyttigaste tinga eg har føretatt meg i løpet av livet- og den største grunnen til at eg har hamna der eg er i dag.


Filmvitere i filmbransjen

På sidene til NTNU Alumni kan du lese om flere tidligere studenter på filmvitenskap som i dag jobber med film. For eksempel:

- Manusforfatter Brigitte Braseth

Filmprodusent Aage Aaberget