Master i drama og teater

Aktuelle masterveiledere

Ellen Foyn Bruun, sammen med ferdig master Kenneth Dybvig-Simonsen

Vi har veiledere til både til teoretiske og praktisk-teoretiske prosjekter. Hvem du får tildelt som veileder er basert på hvilken tematikk eller metode ditt masterprosjektet handler om.

Du kan lese mer om hver enkelt ansatts spesifikke forskningsområde og ekspertise på deres ansattside. Her finner du link til ansattsidene for alle i seksjon for drama og teater ved institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.

For å gi deg mer informasjon om hva en veileder gjør og hvilken tematikk de kan veilede deg kan du lese intervju med to av våre aktuelle veiledere. Intervjuene finner du i nedtrekkesmenyen under. 

Lykke til med masterprosjektet!


Vigdis Aune - førsteamanuensis

Navn: Vigdis Aune

Tittel: førsteamanuensis

Hvorfor bør studenter ta en master i drama og teater?

Den mest åpenbare grunnen er at arbeidsfeltet og oppgaver i drama- og teater er så komplekst. Hvis man skal ut og jobbe som freelance kulturarbeider, pedagog, eller i offentlig virksomhet med planlegging og ledelse av teaterprosjekter, så forutsettes det at man kan arbeide både selvstendig og som partner i team. Man må kunne anvende den teaterfaglige kunnskapen sin på en hensiktsmessig måte. Ofte er søkeprosesser og forhandslingprosesser såpass omfattende at det å ha en mastergrad blir nyttig og nødvendig. Kulturfeltet er dessuten såpass åpent at det er viktig å kunne posisjonere seg og ha faglig sterke argumenter. Selvstendigheten, modningen og den faglig fordypningen man får på masterstudiet kommer da godt med. Med en mastergrad er man fagspesialist og kan vise til å ha gjennomført et stort selvstendig arbeid. Hvis man ønsker seg oppgaver man kan definere selv, og å ha medvirkning på hvordan et prosjekt eller virksomhet skal være, så er det å ta en master nøkkelen. Masterstudiet er en fagforypning, men gir også ferdigshetstrening og lederutvikling.

Drama og teater på NTNU har en bred profil og det er gjør oss til et godt valg for studenter. Vi har en gjennomført praktisk-teoretisk tilnærming og vi veileder utfra en  fenomenologisk inngang både i bachelor- og masterprogrammet. På masterstudiet nå har vi blant annet studenter som er utdannet fra høyskoler med pedagogisk bakgrunn og tre skuespillere med kunstnerisk bakgrunn. Vi har studenter som primært er teoretisk orientert, kunstpedagogisk og metodisk orientert og praktisk-kunsternisk orientert. Den bredt sammensatte studentgruppen er berikende og gir oss et kreativt, faglig levende miljø både teoretisk og praktisk. Vi har det overordnede kulturperspektivet i bunn og studentene våre møter en åpen innfallsvinkel til hva teaterstudiet kan være og hva det kan gi dem. Drama- og teaterfagfeltet som helthet er avhengig av gode rekrutter som bidrar til utvikling av både praksis og teori og det ser vi at mange av våre studenter gjør.

En  annen overordnet faktor som gjør at jeg syns det er viktig  å ta master er mer politisk begrunnet. Jeg opplever at kunstfagene, både innenfor kunst, kultur og undervisning, er ganske truet. Den ene trusselen kommer fra en sterk globalisering og kommersialisering og den andre trusselen er at vi lever i en økonomisk og økolgisk utfordrende tid. Den kristiske offentligheten drama- og teaterfeltet representerer, er viktig for å møte samfunnet med kritiske, humanistiske holdninger og verdier. I faget vårt kombinerer vi praktisk kunstnerisk og kunstpedagogisk praksis med kritisk refleksjon og dette gjør masteren vår til et viktig utgangspunkt for kulturpolitiske bidrag i vår tid. Masterstudentene kan gå inn i spørsmål om kultur og politikk og stå opp for verdier som går utover de rent markedsliberalistiske.

Hvilke faglige retninger veileder du masterstudenter i? Har du noen eksempler på oppgaver du har veiledet i det siste?

Jeg veileder primært innenfor det anvendte teaterfeltet, det en kan kalle teater i kontekst. Det vil si masterstudenter som undersøker hvordan teaterfagets metoder og estetisk kommunikasjon kan anvendes i belysning av temaer i kulturelle, sosiale eller pedagogiske kontekster.Jeg veileder ofte studenter som velger den praktisk-teoretiske varianten innenfor fagfelt som dokumentarteater, teater med ungdom, prosjektteater, devising og teater og - kunstpedagogiske oppgaver. De siste årene har jeg blant annet veiledet en eksperimentell performance med utgangspunkt i terroren 22/7, en multimodal teaterforestilling for ungdom, en eksperimentell forestilling basert på autobiografisk materiale og en oppgave innenfor seniorteater. Prosjektene behandler ofte tabubelatgte temaer gjennom en eksperimentell metodisk inngang. Utfordringene er ofte knyttet til hvordan forståelser av performativitet, teatralitet og dramaturgi aktualiseres og anvendes inn mot prosjektet og problemstilling.

Hvorfor synes du det er interessant å veilede masterstudenter?

Fordistudentene er åpne for og modige i å undersøke mellomrommet mellom estetikk og estetiske virkemidler og metoder og aktuelle spørsmål i samfunnet. Jeg opplever en stor grad av engasjement blant studentene i hvordan de kan anvende teatermediet til å skape foreståelse og refleksjon i samfunsspørsmål. Mine studenter kommer til meg med et personlig engasjement og en tematisk interesse. Min oppgave som veileder blir da å undervise i forskningsteori og metoder, særlig praktisk forskningsmetode, og dermed gi studenten ulike muligheter til å finne ut av hvordan de kan finne ut av det de vil spørre om i sine prosjekter. På den måten kan de få åpne interessefeltet sitt både tematisk og faglig.

Bjrøn Rasmussen- professor

Navn: Bjørn Rasmussen

Tittel: Professor 

Hvorfor bør studenter ta en master i drama og teater?

Fordi samfunnet trenger kompetansen teatervitere har. En master gir en fordypet kompetanse som gjør at man er sterkere rustet til å jobbe i samfunnet. Den praktiske kompetansen og fagspråket man utvikler gjør at man yter større respekt og aksept. Våre studenter får en spesiell form for humanistisk kompetanse. Vår performative forståelse er berikende og svært relevant i en hverdag der alle stadig oftere uttrykker seg på ulike måter i ulike medier. Drama er et uttrykksmiddel som blir brukt i flere arenaer, og det virker som om framtidas samfunn, ikke bare skolen, har fått øynene opp for styrken som ligger i drama og teater som kommunikasjonsverktøy. Dette handler om den anvendte bruken av teater som man får en breddeforståese av på masterstudiet vårt. Våre studenter får en horisont på teaterfenomenets muligheter som er ganske unikt i forhold til det folk flest ser i det offentlige teateret i dag. Deres forståelse av teater kan bidra til en fornying av kunsten og gir potensiale for å utvikle fagfeltet.

Å ta en master handler også om yrkesvalg. Man kan få jobb i undervisningsektoren, på videregående skoler, høyskole og også ved flere kulturskoler står man sterkere enn dem som ikke har mastergrad. Vi har en sterk tradisjon på NTNU. Vi har jobbet med dette lenge. Våre ansatte har god kompetanse og et bredt internasjonalt nettverk i fagmiljøet.

Hvilke faglige retninger veileder du masterstudenter? Har du noen eksempler på oppgaver du har veiledet i det siste?

Jeg veilder alt som kan falle innenfor det anvendte teaterbegrepet. Alt fra undervisning i skolen, dramapedagogikk til kunstterapi, og alle områder i mellom  - det som handler om teater i ulike kontekster. Jeg veileder både teoretiske og praktisk- teoretiske oppgaver. Noen ønsker å skrive teoretiske oppgaver om spesielle segmenter i teater. Vi har flere eksempler på studenter som har skrevet om barnehagesektoren og om det å arbeide for og med ungdom. For en stund siden hadde jeg en student som kontaktet en kommune om lage en produksjon for dem og vinklet det som et entreprenørskapsprosjekt. En annen jobbet spesielt med dramaturgi i arbeid med ungdom og laget et stykke om homofili. Akkurat nå veilder jeg en student som forsker på fornyelse av formidlingsfeltet i museum. Hun vil se hvordan komedie og improvisasjon kan blir en del av musumspedagogikken. Studenten har et fokus på kulturformilding i et innovativt prosjekt.

Her på NTNU startet vi bare med teoretiske mastere. Nå tar flere og flere praktisk-teoretiske mastere. Jeg har kjent på et spesielt ansvar for at masterstudenter også skal kunne se videre muligheter for en doktorgrad. Da må man løfte faget inn i en forskningskontekst og forberde studenten for forskning som for alvor inntrer på phd- nivået.

Hvorfor synes du det er interessant å veilede masterstudenter?

Som veileder nærmer man seg studenten på et mer kollegialt nivå, man får faglige samtaler på et annet nivå og kan følge studenten tett og være med på dens reise. De jeg veileder velger ofte temaer jeg intereserer meg for. Det gir meg inspirasjon. Jeg kan også tilby masterstudenter å forske på temaer som jeg brenner for i min egen forskning og dermed bidra til å svare på spørsmål jeg syns det er viktig å undersøke.

Det er aller mest interessant å følge prosjekter der man ser at oppgaven er nyttig for studenten ute i arbeidslivet. Enten de arbeider med teater på IKEA, som et ledd i en markedføringsstrategi, på arbeidssøkerkurs eller gruppeterapisamlinger på NAV, eller i arbeid med immigrasjon og med flyktninger og asylanter. Det ligger en stort behov for dramapedagogisk og performativ kompetanse i mange ulike grupper samfunnslag i dag.