En master i bevegelsesvitenskap gir deg unik kunnskap og ferdigheter som er essensiell til å kunne svare på de aktuelle og framtidige spørsmål om bevegelse og fysisk aktivitet knyttet til helse, idrett og arbeid.

Yrkesmulighetene etter fullført master i bevegelsesvitenskap er derfor allsidige og gir mulighet til jobber knyttet til menneskelig bevegelse, fysisk aktivitet og trening innen idrett, helse, arbeid og medisin innen både offentlig og privat sektor. En master i bevegelsesvitenskap egner seg spesielt til jobb i idrett- og helsesektoren som har behov for forsknings-, metode-, utviklings-, evaluerings- og veiledningskompetanse knyttet til fysisk aktivitet og bevegelse er sentral. Videre egner studiet seg til å jobbe med evaluering eller utvikling av ergonomiske og ortopediske produkter, sportsutstyr og ny teknologi til å evaluere fysisk aktivitet og bevegelse.

Eksempler på noen stillinger tidligere studenter har fått er frisklivs- eller fysisk aktivitetskoordinator, treningsfysiolog, ledere i treningssentre eller lab-ingeniør i idrettssenter, sykehus eller rehabiliteringssenter, og det er mange andre type stillinger og arbeid hvor kunnskap og ferdigheter fra master i bevegelsesvitenskap er nyttig og relevant. Med bakgrunn som lærer, fysioterapeut eller annen helsearbeider kan du i tillegg anvende kunnskap og ferdigheter til å bli enda bedre i jobben din.

NTNU Karriere kan gi deg gode råd når det gjelder overgangen fra studier til arbeidsliv. De arrangerer også jobbsøkerkurs, kurs i intervjuteknikk og kurs i internasjonal jobbsøking.

Noen utsagn fra tidligere studenter

• Jeg gikk ut fra Institutt for bevegelsesvitenskap våren 2009 etter å ha spesialisert meg i epidemiologi og skrevet master om hvordan fysisk aktivitet og BMI påvirker risikoen for høyt blodtrykk på HUNT-data. Høsten 2009 begynte jeg som stipendiat ved Kreftregisteret – Institutt for populasjonsbasert kreftforskning. Metodekunnskapen jeg fikk via mastergraden var relevant og avgjørende for at jeg søkte og fikk stipendiatstillingen jeg nå har. Mastergraden i bevegelsesvitenskap holder et meget høyt faglig nivå med dyktige vitenskapelig ansatte, og jeg følte at jeg hadde god bakgrunnskunnskap på tross av at læringskurven som stipendiat var bratt i begynnelsen. Det beste med en master i bevegelsesvitenskap er allikevel bredden – du spesialiserer deg ikke før siste året og får god innsikt i mange disipliner som biomekanikk, fysiologi, motorikk og epidemiologi som igjen åpner opp for et bredt jobbmarked.
   
• Jeg fullførte en mastergrad i bevegelsesvitenskap ved NTNU i 2009. I masteroppgaven studerte jeg fysiologiske forskjeller mellom fibromyalgipasienter og kontrollgruppe. Året etter gikk jeg videre på praktisk-pedagogisk utdanning, før jeg fikk jobb som fagkoordinator ved Hysnes Helsefort. Her har jeg medansvar for fysisk trening og planlegging av deltakernes individuelle plan på veien tilbake til arbeid. Den faglige tyngden jeg har med meg fra min mastergrad i bevegelsesvitenskap gir meg en trygghet i både teoretiske og praktiske avgjørelser. Jeg samarbeider blant annet med fysioterapeut, lege, psykolog, sykepleier og ergoterapeut på Hysnes Helsefort og erfarer at jeg får brukt utdanningen min svært godt i min arbeidshverdag.
   
• Etter å ha tatt master i bevegelsesvitenskap ved NTNU fikk jeg et engasjement som idrettspedagog ved Rehabiliterings-senteret AiR i Rauland. Der jobbet jeg i team med lege, attføringskonsulent, fysioterapeut og sykepleier med den hensikt å styrke hver enkelt brukers bevissthet om egne ressurser og muligheter, for å få tilbake eller beholde arbeidsevnen og deltakelsen i arbeidslivet. Utdannelsen ga meg den tyngden jeg trengte for å veilede brukerne ved klinikken både teoretisk og praktisk i tilpassede treningsopplegg, samt samarbeide med kolleger på et høyt faglig nivå. Etter denne praktiske erfaringen ble jeg tatt opp ved PhD-studiet i helsevitenskap og ansatt som stipendiat ved Institutt for Bevegelsesvitenskap. I likhet med på masteroppgaven min bruker jeg også nå datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Doktorgraden min bygges på generasjonsstudier av kardiovaskulære risikofaktorer og kardiovaskulær død.
• Jeg tok master NTNU BEV 2008-2010. Oppgaven omhandlet repetert sprint i fotball, og fysiologiske prestasjonsparameter som power, hastighet og hjertefrekvens målt med Polar pulsbelter og ZXY akselerometer – og posisjonsteknologi. Dette i samarbeid med RBK, NTNU og Olympiatoppen. Vi brukte RBK sine juniorspillere og gjorde en feltstudie av trening på repetert sprint. Jeg fikk høsten 2010 jobb som fagkoordinator på ny oppstartede Hysnes Helsefort, som er et forskningsrposjekt på yrkesaktiv rehabilitering av menn og kvinner fra 18 år og oppover. Jeg har nå fått ansvar for gjennomføring av treningsdelen av oppholdet til pasientene. Jeg hadde ikke fått jobben uten mastergrad.
   
• Etter en bachelorgrad fra Norges idrettshøyskole, søkte jeg meg inn på master i bevegelsesvitenskap ved NTNU. Jeg valgt bevegelsesvitenskap fordi det er en master der man får innsikt i mange forskjellige interessante fagområder i løpet av det første studieåret. Det følte jeg ga meg et godt grunnlag til å velge et fagområde som jeg ville skrive om i masteroppgaven. Klassemiljøet blant studentene på master i bevegelsesvitenskap er også veldig godt, siden det er ganske få studenter og det er en del gruppearbeid. Etter jeg ble ferdig med mastergraden startet jeg på PPU-studiet ved NTNU, i tillegg har jeg en deltidsjobb som assistent på Team Trøndelag. Dette i tillegg til en mastergrad i bevegelsesvitenskap, tror jeg vil være et godt grunnlag for å få en jobb innenfor idrett, læreryrket eller rehabiliteringssenterbransjen. (Master i bevegelsesvitenskap 2008-2010)