Journalist

Navn: Karoline Årrestad

Utdanning:

Arbeidssted: NRK P1 i Trondheim

"Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker"

Journalist

Navn: Karoline Årrestad

Utdanning:

Arbeidssted: NRK P1 i Trondheim

"Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker"

Karoline Paulsen Årrestad. Portrettbilde

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg jobber som journalist i NRK P1 på Tyholdt i Trondheim. Etter at jeg var ferdig med bachelorgraden i journalistikk i 2008, fikk jeg sommerjobb i VG Nett og Aktuelt på TV Norge. Det åpnet dørene for meg i NRK Trøndelag da jeg banket på der en høstdag i 2009. De trengte folk med nettkompetanse, så jeg var heldig med timingen. Samtidig studerte jeg spansk ved NTNU, så jeg løp mellom forelesningssalen og Tyholt. Deretter har jeg hatt mange ulike jobber på huset; i P3nyheter, Norgesglasset, Brønsj, Her og nå, og nå vaktsjef for sosiale medier i NRK P1.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Språk er jo en veldig viktig del av jobben som journalist. Språket er verktøyet vårt, og det er slik vi kommuniserer med publikum.

Spanskstudiet har gitt meg mye verdifull kunnskap som jeg bruker i jobben min. Helt konkret har jeg ved to anledninger fått i oppdrag å kontakte spansktalende personer i forbindelse med store nyhetssaker. Det ene gjaldt en narkotikasak i Bolivia, der nordmenn ble tatt med masse narkotika i bagasjen. Den andre gangen gjaldt det å få tak i en spansk kaptein på et skip som befant seg i nærheten av Air France- flyet som styrtet på vei fra Brasil til Paris i 2009. Da var det gull verdt at noen i redaksjonen kunne snakke spansk og kommunisere direkte med kildene, i stedet for å vente på informasjon fra de store nyhetsbyråene. Jeg var også på en studietur til Den dominikanske republikk med spanskstudiet i 2010, og der hadde jeg mulighet til å sende hjem stoff om Haiti- jordskjelvet med kilder som hadde opplevd naturkatastrofen på kroppen.

Ellers har året med spanskstudier gitt meg en utvidet språkforståelse som er veldig verdifull i jobben min. Jeg lærte mer om hvordan språk er bygd opp og hvordan man kan bruke det for å få frem budskapet sitt best mulig.

Vi lærte også en del om spansk og latinamerikansk historie og kultur, og det er noe jeg har fått mye bruk for, både i jobben min og privat.

Jeg har et ønske om å bli utenrikskorrespondent for NRK en gang i fremtiden, og da har jeg et klart fortrinn ved at jeg kan spansk. Det vil gi meg muligheter til å komme mye tettere på kilder, både i Europa og Amerika.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg anbefaler alle som studerer spansk å reise til et spansktalende land, enten på ferie eller for en lengre periode. Det er utrolig hvor mye man kan lære seg i løpet av bare noen uker! Likevel er det veldig viktig å ha grammatikk og språkforståelse i bunn, så jeg er veldig glad for at jeg valgte å studere språket i tillegg.

Jeg anbefaler spanskstudier ved NTNU på det varmeste. Det er hardt arbeid, men dyktige forelesere og språk er svært verdifullt, uansett hvilken yrkesvei man velger senere.

Rådgiver i Vegdirektoratet

Navn: Cecilie HelénBratt

Utdanning:

Arbeidssted: Vegdirektoratet i Trondheim

"Det beste med jobben min er å få være med på å gjøre en forskjell, og at vi kan se resultatene av det arbeidet vi gjør"

Rådgiver i Vegdirektoratet

Navn: Cecilie HelénBratt

Utdanning:

Arbeidssted: Vegdirektoratet i Trondheim

"Det beste med jobben min er å få være med på å gjøre en forskjell, og at vi kan se resultatene av det arbeidet vi gjør"

Cecilie Helén BrattHva jobber du med? 

Jeg er ansatt i IKT-avdelingen i Vegdirektoratet i Trondheim. Her er jeg en del av et kontor som jobber med intelligente transportsystemer (ITS), trafikksikkerhet og miljø. Min rolle er knyttet til et team som arbeider med datautlevering fra Statens vegvesen. Teamet er pådrivere for at etaten vår skal bli best på å dele data og informasjon med omverdenen, slik at informasjonen kan bli brukt til verdiskapning og et tryggere og mer gjennomsiktig samfunn. 

Hva er det beste ved jobben din? 

Det beste med jobben min er å få være med på å gjøre en forskjell, og at vi kan se resultatene av det arbeidet vi gjør. Jeg får samarbeide med masse flinke folk både fra min egen og fra andre virksomheter, delta på spennende konferanser og lede utfordrende prosjekt. 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene? 

Da jeg hadde levert masteren min i 2011, søkte jeg stort sett etter faste heltidsstillinger. Jeg havnet i Brønnøysund der jeg jobbet som forenklingsrådgiver i Brønnøysundregistrene i tre år, før jeg flyttet tilbake til Trondheim både for nye utfordringer og for å bo sammen med kjæresten min. Da jeg hadde bestemt meg for å flytte på meg, lå valget enten på Forskningsrådet i Oslo eller Statens vegvesen i Trondheim. Det var altså godt med valgmuligheter etter en lang periode i fast, utfordrende arbeid, og jeg er veldig fornøyd med karriereveien jeg har tatt. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din? 

Selv om jeg ikke direkte bruker fransk- eller integrasjonshistoriekunnskapen min til daglig, er det en stor styrke å ha med seg et helhetlig, kunnskapsbasert og nyansert samfunnsperspektiv inn i arbeidslivet. I tillegg er det viktig å kunne jobbe selvstendig med mye og ny informasjon, kunne formidle denne til andre på en god måte, og kunne tenke kritisk og kreativt rundt alle problemstillinger. 

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene? 

Under studiet hadde jeg både deltidsjobb som læringsassistent og på bensinstasjon, og jeg jobbet med rekruttering i verdens største studentdrevne organisasjon, AIESEC. Under mine intervju med arbeidsgivere, særlig rett etter studiene, har jeg inntrykk av at mine potensielle ledere var svært interessert i alt jeg hadde gjort ved siden av studiene. Jobb på bensinstasjon har vært med på å gjøre meg sterkere rustet til å håndtere ulike typer mennesker, jobb som lærer har vært med på å utvikle mine ledelsesegenskaper, og jobb i AIESEC har bidratt til å styrke mine samarbeidsevner. Viktigst av alt har alle verv ved siden av vist mine arbeidsgivere at jeg er interessert i verden og menneskene rundt meg.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag: 

Studér det du synes er gøy (ikke det andre synes er gøy), skriv masteroppgave om det som interesserer deg mest (ikke det som høres mest fornuftig ut) og ta vervene og jobbene utenfor studiet som du har lyst til å ta. Alt gir erfaringer, og alt kan brukes videre.

Jeg får mye ansvar av leder, og koordinerer brønngrupper allerede etter 1,5-2 år i arbeid

Studieprogram: Petroleumsfag

Arbeidssted: Statoil ASA, Stjørdal

Navn: Heidrun Breiset Solem

"Det beste med jobben er at jeg har hatt en veldig bratt læringskurve etter jeg startet. Heidrunfeltet har høy aktivitet og borer mange brønner i året. Det gjør at det alltid er mye å ta tak i, og det forventes at alle tar ansvar."

Masterprogram / sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Jeg får mye ansvar av leder, og koordinerer brønngrupper allerede etter 1,5-2 år i arbeid

Studieprogram: Petroleumsfag

Arbeidssted: Statoil ASA, Stjørdal

Navn: Heidrun Breiset Solem

"Det beste med jobben er at jeg har hatt en veldig bratt læringskurve etter jeg startet. Heidrunfeltet har høy aktivitet og borer mange brønner i året. Det gjør at det alltid er mye å ta tak i, og det forventes at alle tar ansvar."

Studieretning: Petroleumsgeofag, med spesialisering innenfor petroleumsgeofysikk

Uteksaminert: 2014

Tittel: Geofysiker

Tidligere relevante jobber: Statens Vegvesen, Total E&P, Det norske oljeselskap

Hva jobber du med? Jobber som geofysiker på Heidrunfeltet i Norskehavet, på Stjørdalskontoret. Jobber generelt med brønnplanlegging, hvor hovedoppgavene mine er 3D og 4D seismisk tolkning.

Hva er det beste ved jobben din? Det beste med jobben er at jeg har hatt en veldig bratt læringskurve etter jeg startet. Heidrunfeltet har høy aktivitet og borer mange brønner i året. Det gjør at det alltid er mye å ta tak i, og det forventes at alle tar ansvar. Jeg får mye ansvar av leder, og koordinerer brønngrupper allerede etter 1,5-2 år i arbeid. En annen fin ting med å jobbe tett mot operasjoner er at vi jobber veldig multidisiplinært og lærer mye om andre fagfelt. Tverrfaglig arbeid er nok nøkkelen til å planlegge nye boremål og holde feltet i produksjon. I tillegg har jeg fått en tur offshore på Heidrun, noe som var veldig gøy.

Hvordan fikk du jobben etter studiene? Jeg søkte på fast jobb på høsten av 5. klasse når stillinger ble lagt ut på hjemmesiden til Statoil. Etter noen runder med intervju fikk jeg tilbud om jobb.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? I min spesialisering innenfor petroleumsgeofag har jeg hatt en god blanding av både geofysikk- og geologifag. Med dette hadde jeg et godt grunnlag som jeg kunne bygge videre på når jeg kom i jobb. Det meste av det jeg gjør i jobben nå har jeg lært meg etter jeg startet å jobbe, men basiskunnskapet gjorde at jeg lett kom meg inn i arbeidsoppgavene. Som geofysiker jobber jeg veldig tett sammen med geologer, og det at jeg har hatt en god dose geologi gjør samarbeidet mellom oss mye bedre. Fra utvekslingsopphold i USA sitter jeg igjen med mye erfaring fra det å holde presentasjoner, noe som har vært nyttig. Etter 5 år med studier har jeg blitt flink til å lære meg nye ting, og dette har kommet  godt med som nyansatt.
 

Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!

Studieprogram: Petroleumsfag

Arbeidssted: Statoil ASA, Stjørdal

Navn: Anders Opsal Mæland

"Det beste med jobben min er helt klart de gode kollegaene mine og måten vi jobber sammen på for å løse utfordringer."

Masterprogram / Sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!

Studieprogram: Petroleumsfag

Arbeidssted: Statoil ASA, Stjørdal

Navn: Anders Opsal Mæland

"Det beste med jobben min er helt klart de gode kollegaene mine og måten vi jobber sammen på for å løse utfordringer."

Studieretning: Petroleumsteknologi, med spesialisering innenfor petrofysikk og reservoarteknologiBilde av Anders Opsal Mæland

Uteksaminert: 2014

Tittel: Reservoaringeniør

Tidligere relevante jobber: Interwell, Det norske oljeselskap

Hva jobber du med? Feltene Kristin og Tyrihans ligger i norskehavet og har vært i produksjon siden 2005 og 2009. Som reservoaringeniør jobber man med å forutsi produksjon, samt optimalisering av produksjon og dreneringstrategier. Til hjelp bruker vi reservoarmodeller som vi kjører simuleringer på. Effekter vi simulerer er blant annet vanninjeksjon, gassinjeksjon, planlegging av nye brønner og brønnintervensjoner.

Hva er det beste ved jobben din? Det beste med jobben min er helt klart de gode kollegaene mine og måten vi jobber sammen på for å løse utfordringer. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!

Hvordan fikk du jobben etter studiene? Jeg fikk fast stilling igjennom en helt ordinær søknadsprosess. Jeg hadde relevante sommerjobber og deltidsjobber helt fra 3 klasse som jeg fikk litt enklere igjennom kontakter og korte intervjuer. Dette hadde nok betydning både under studiet og når jeg søkte fast stilling. Det skal også sies at jeg fikk en del avslag på veien, så det er viktig å søke flere jobber.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? Etter 5 år som petroleumsstudent sitter man igjen med en grunnleggende forståelse og interesse for mange sider av olje-bransjen. Dette gir helt klart et forsprang (på visse områder) i forhold til de som har gått andre studier og senere fått tilsvarende jobber. Det at vi også er kjent med teorien bak det vi jobber med øker forståelsen og med verktøykassen vi får fra universitetet er man klar til å ta fatt på de aller fleste oppgaver.

Studiet er bredt og det er muligheter for å gå inn i mange bransjer

Studieprogram: Produktutvikling og produksjon

Arbeidssted: A/S Norske Shell

Navn: Erik Langaard Solberg

"Jeg bruker det jeg har lært om gassproduksjon og prosessteknikk aktivt i jobben for å vurdere risikoene mot produksjonen og menneskene som jobber her."

masterprogram / sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Studiet er bredt og det er muligheter for å gå inn i mange bransjer

Studieprogram: Produktutvikling og produksjon

Arbeidssted: A/S Norske Shell

Navn: Erik Langaard Solberg

"Jeg bruker det jeg har lært om gassproduksjon og prosessteknikk aktivt i jobben for å vurdere risikoene mot produksjonen og menneskene som jobber her."

Erik Langaard Solberg

Studieretning: Energi og Prosessteknikk / Industriell prosessteknikk

Uteksaminert: 2015

Stilling: Prosjektingeniør

Studiene:

Opprinnelig valgte jeg PuP fordi studiet er bredt og det er muligheter for å gå inn i mange bransjer. Etter hvert ble jeg interessert i termodynamikk og prosessteknikk. Interesse for større energimengder og maskiner gjorde at jeg valgte EPT. Etter en spennede klassetur i 3. klasse til Shanghai fattet jeg også stor interesse for Kina. Dermed var det perfekt for meg å først utveksle, for så å gå Double Degree ved Shanghai Jiao Tong University. Jeg gjorde forsøk og skrev masteroppgaven min om LNG, og tilbrakte to veldig spennende år i Shanghai.

Jobbsøking:

Jeg fikk jobb etter internship for Shell i Stavanger. Shell har «assessed internships»: krevende, men gode internships som vurderes til bestått/ikke bestått ved slutt. Dersom man består er det svært gode muligheter for å få jobb. Jeg ble tilbudt stilling som prosjektingeniør på Nyhamna Expansion Project for Shell.

Livet som yrkesaktiv:

Jeg har ansvaret for prosjektets sikkerhetsavvik for anlegget vi jobber på; anlegget er i produksjon og tilfører rundt 20% av Storbritannias gassforbruk. Jeg bruker det jeg har lært om gassproduksjon og prosessteknikk aktivt i jobben for å vurdere risikoene mot produksjonen og menneskene som jobber her. På prosjektet mitt er det mange parter (prosjektorganisasjon, driftsorganisasjon og kontraktører). Viktigst av alt er evnene jeg lærte fra frivillig studiearbeid i linjeforening og UKA: det å jobbe godt og strukturert med mennesker.

 

Den viktigste kunnskapen fra NTNU har vært evnen til å lære

Studieprogram: Produktutvikling og produksjon

Arbeidssted: Trondheim kommune

Navn: Martin Bergland

"Arbeidsgiver i Reftec (snart ny arbeidsgiver) sa at min bakgrunn som sivilingeniør var svært attraktiv, spesielt med tanke på at vi har mye erfaring med å formulere oss presist både muntlig og skriftlig etter mye praktisk prosjektarbeid på NTNU."

masterprogram / sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Den viktigste kunnskapen fra NTNU har vært evnen til å lære

Studieprogram: Produktutvikling og produksjon

Arbeidssted: Trondheim kommune

Navn: Martin Bergland

"Arbeidsgiver i Reftec (snart ny arbeidsgiver) sa at min bakgrunn som sivilingeniør var svært attraktiv, spesielt med tanke på at vi har mye erfaring med å formulere oss presist både muntlig og skriftlig etter mye praktisk prosjektarbeid på NTNU."

Martin Bergland

Studieretning Energi -, prosess – og strømningsteknikk

Uteksaminert: 2015

Studiene:

Grunnen til at jeg valgte produktutvikling og produksjon var vel kombinasjonen av interessen for realfag kombinert med motiverende tv – programmer på Discovery channel og National Geographic.

Etter andre året på studiet fikk jeg interessen for termodynamikk og valgte derfor energi -,  prosess – og strømningsteknikk. Der fikk jeg etter hvert interesse for energisystemer og spesielt innen varmepumper. Masteroppgaven min omhandlet kompresjons - / absorposjonsvarmepumper ved høye temperaturer.

Jobbsøking:

Den første jobben min som energirådgiver i Trondheim kommune fikk jeg etter å ha søkt på ”vanlig” måte. Under andregangsintervjuet der, måtte jeg lage en presentasjon med utgangspunkt i en case om energisparing. Da benyttet jeg kunnskapen som jeg hadde opparbeidet meg gjennom flere fag på NTNU. I etterkant fortalte sjefen meg at det var et lurt triks å ringe til arbeidsgiver før man sender søknaden. Det gir deg mulighet til å gi inntrykk av ut du er en motivert søker.

Livet som yrkesaktiv:

I jobben som energirådgiver hadde jeg tilegnet meg en del kunnskaper, men også møtt på utfordringer innen fagfelt jeg tidligere ikke har lært. Derimot har det vært den viktigste kunnskapen fra NTNU vært evnen til å lære. Komplekse oppgaver og systemer blir mer håndterlige når man allerede har tidligere erfaringer med andre systemer fra studiene, selv om de ikke ligner. En jobb som energirådgiver handler heldigvis om mer enn bare å sitte inne på et kontor. Store deler av arbeidsdagen er jeg også ute på bygg og inspiserer tekniske anlegg for optimalisering av driften. Kombinasjonen av jobbing inne på kontoret og ute på bygg er veldig givende. Snart skal jeg starte i ny jobb som salgsingeniør i Reftec AS, et firma som leverer varmepumper og kjølemaskiner til bedriftsmarkedet. Arbeidsgiver i Reftec sa at min bakgrunn som sivilingeniør var svært attraktiv, spesielt med tanke på at vi har mye erfaring med å formulere oss presist både muntlig og skriftlig etter mye praktisk prosjektarbeid på NTNU. I tillegg har jeg fått en stor interesse og gode inngående kunnskaper innen faget kuldeteknikk. Disse interessene og kunnskapene var noe som først dukket opp på slutten av studiet.

Miksen mellom praktisk og teoretisk arbeid var meget tiltalende

Studieprogram: Produktutvikling og produksjon

Arbeidssted: Acona AS

Navn: Lars-Kristian Antonsen

"Det jeg har hatt mest bruk for fra studietiden er egenskapen til å lære nye ting raskt. I tillegg har jeg fått tilbakemelding på at mine overordnede setter stor pris på den strukturerte arbeidsmetoden jeg har lært meg fra NTNU."

 

masterprogram / sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Miksen mellom praktisk og teoretisk arbeid var meget tiltalende

Studieprogram: Produktutvikling og produksjon

Arbeidssted: Acona AS

Navn: Lars-Kristian Antonsen

"Det jeg har hatt mest bruk for fra studietiden er egenskapen til å lære nye ting raskt. I tillegg har jeg fått tilbakemelding på at mine overordnede setter stor pris på den strukturerte arbeidsmetoden jeg har lært meg fra NTNU."

 

Studieretning: Produksjons- og kvalitetsteknikk (IPK)
Uteksaminert: 2013
Stilling: Advisor, Safety and Emergency Preparedness

Studiene: 
Jeg fant forholdsvis tidlig ut at jeg ville bli sivilingeniør. Inspirasjonen min kom fra faren og broren min, som er henholdsvis elektroingeniør og sivilingeniør i geoteknikk. Jeg hadde også inntrykk at arbeidsmarkedet for folk med teknisk utdannelse er godt, og vil være det i lang tid fremover. For å velge riktig studieretning satte jeg meg først inn i hva de ulike retningene innebar. Miksen mellom praktisk og teoretisk arbeid ved produktutvikling og produksjon var meget tiltalende for meg, og heldigvis kom jeg inn på førstevalget mitt. Før 3. klasse måtte vi velge studieretning, og produksjons- og kvalitetsteknikk hadde de mest interessante fagene for min egen del. Styrken min er ikke i de tunge teoretiske emnene, men heller i fagområder med fokus på teknologi fra et ledelses-/styringsperspektiv. Det jeg har lært mest fra studieretningen er å forstå teknologien bak produkter, samt hvordan prosjekter kan styres.

Jobbsøking: 
Da jeg gikk i 5. klasse var det veldig mange bedriftspresentasjoner ukentlig på NTNU. Jeg gikk på en del av de, og knyttet kontakter med representanter fra bedriftene. I jobbsøkingen snakket jeg også med studiekamerater som allerede var ferdigutdannete. Jeg møtte Acona på en bedriftspresentasjon. Hadde ikke hørt om selskapet før, men de hadde en interessant profil, og utlyste en stilling med spennende arbeidsoppgaver. Jeg var på tre intervjuer med selskapet før jeg fikk jobbtilbud i Oslo som rådgiver (advisor). Sisteåret på NTNU jobbet jeg som vitenskapelig assistent på IPK, og det var definitivt avgjørende for å bli tilbudt stillingen i Acona.

Livet som yrkesaktiv: 
Acona er et konsulentselskap med hovedkontor i Stavanger, og som primært jobber i olje- og gassindustrien. Selskapet tilbyr tjenester som støtter opp om alle aspektene ved et olje- eller gassprosjekt, uten å hente opp selve råoljen. Jeg har nå jobbet i litt over et halvt år. Til å starte med gjorde jeg analyser og skrev rapporter innen offshore beredskap. Det hjalp meg med å få et innblikk i offshore-industrien i Norge. I den siste tiden har jeg fått være med å holde kurs i ulykkesgranskning og avvikshåndtering. Fremover skal jeg utvikle disse produktene, og det er et stort ansvar med mange utfordringer. Det jeg har hatt mest bruk for fra studietiden er egenskapen til å lære nye ting raskt. I tillegg har jeg fått tilbakemelding på at mine overordnede setter stor pris på den strukturerte arbeidsmetoden jeg har lært meg fra NTNU.


Noe av det beste er at jobben er veldig variert

Studieprogram: Bygg- og miljøteknikkIntervju med tidligere student Petter Martin Skjeldrum
Navn: Petter Martin Skjeldrum
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted: Multiconsult
Tittel: Rådgivende Ingeniør Energibruk og Bygningsfysikk
 

Masterprogram/Sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Noe av det beste er at jobben er veldig variert

Studieprogram: Bygg- og miljøteknikkIntervju med tidligere student Petter Martin Skjeldrum
Navn: Petter Martin Skjeldrum
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted: Multiconsult
Tittel: Rådgivende Ingeniør Energibruk og Bygningsfysikk
 

Hva jobber du med? Som yrkestittelen tilsier så jobber jeg med energibruk og bygningsfysikk. Det går kort fortalt ut på å bidra til at det bygges energieffektive og fuktsikre bygg. Vi bistår kunder i alle faser av byggeprosjektet med bygningsfysisk rådgivning, energiberegninger og energivurderinger, beregning av termisk inneklima m.m. Vi er ofte involvert i skadesaker hvor vi kartlegger og finner årsaker til skadene, samt utarbeider forslag til utbedring. I tillegg er vi også en del ute på byggeplass for å kontrollere at det bygges som prosjektert. 

Hva er det beste ved jobben din? Det er vanskelig å velge én ting. Noe av det beste er at jobben er veldig variert. Noen dager går med til beregning, simulering og prosjektering, mens andre dager er man ute på byggeplass. I tillegg er oppdragene vi utfører av den størrelsen at vi ofte styrer dem selv. Man blir oppdragsleder tidlig med ansvar for å følge opp budsjett, timer og kunder i oppdrag. Ikke minst er det spennende å jobbe i et selskap med store og kompetente fagmiljøer, samt at man i mitt fag også jobber mye tverrfaglig. Det gjør at man lærer noe nytt hver dag.

Hvordan fikk du jobb etter studiene? Jeg søkte og fikk jobb!

På hvilken måte er studiene dine relevante for jobben din? Studiet var mer relevant enn hva jeg forestilte meg! Jeg bruker fagkunnskap både fra bygnings- og materialteknikk og prosjektledelse daglig.

 

Jeg får jobbe med mennesker

Studieprogram: Bygg- og miljøteknikk

Arbeidsted: Skanska og Aas-Jakobsen

Navn: Kristina Bjerrehorn og Hans Ivar Andersen

I denne videoen får du blant annet møte de tidligere byggstudentene Kristina Bjerrehorn som jobber i Skanska som prosjektingeniør og Hans Ivar Andersen som er rådgivende byggingeniør i Aas-Jakobsen.

Masterprogram / Sivilingeniør 5-årig, Bygg- og miljøteknikk, Trondheim

Jeg får jobbe med mennesker

Studieprogram: Bygg- og miljøteknikk

Arbeidsted: Skanska og Aas-Jakobsen

Navn: Kristina Bjerrehorn og Hans Ivar Andersen

I denne videoen får du blant annet møte de tidligere byggstudentene Kristina Bjerrehorn som jobber i Skanska som prosjektingeniør og Hans Ivar Andersen som er rådgivende byggingeniør i Aas-Jakobsen.

Bruk masteroppgaven til å komme i kontakt med arbeidsmarkedet

Navn: Stian Kristoffer Sande

Studieprogram: Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi

Arbeider som: Kommunikasjonsrådgiver hos Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)

Den viktigste erfaringen fra MKI, som jeg har nytte av i jobbsammenheng, fikk jeg fra de større emnene som f.eks. forskningsoppdrag i bedrift, EiT og masteroppgaven.

Bruk masteroppgaven til å komme i kontakt med arbeidsmarkedet

Navn: Stian Kristoffer Sande

Studieprogram: Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi

Arbeider som: Kommunikasjonsrådgiver hos Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)

Den viktigste erfaringen fra MKI, som jeg har nytte av i jobbsammenheng, fikk jeg fra de større emnene som f.eks. forskningsoppdrag i bedrift, EiT og masteroppgaven.

Hva jobber du med? Stian Sande

Jobben min går ut på å drive med informasjonsformidling til media og til høgskolens studenter og ansatte. Jeg skriver artikler, lager videoreportasjer og tar bilder, som publiseres på høgskolens nettsider og sosiale medier. I hovedsak dokumenterer jeg hva som foregår av aktiviteter og forskning ved høgskolen.
I tillegg til å gjøre studenter og ansatte bevisst på hva som foregår på deres studie- og arbeidssted, er målet å få spredd sakene våre gjennom ulike medier. Dette gjør vi for å synliggjøre høgskolen i de regionene, og på de fagfeltene, som høgskolen har et mål om å være en sentral og betydningfull aktør.
Derfor er en viktig del av jobben å lete etter saker som har et nyhetspoeng. På mange måter er jobben ganske lik det å jobbe som en journalist som har universitets-, høgskole- og forskningsfeltet som sin nisje.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er friheten jeg har, og ansvaret som følger med det, til å selv lete opp og produsere medieinnhold. Hver dag får jeg møte nye mennesker i forbindelse med sakene jeg produserer, og jeg lærer om nye fagfelt og forskningen som foregår. Samtidig er det veldig artig å ha kontakt med pressen, i de forbindelsene hvor de ønsker å omtale høgskolen. Som kommunikasjonsrådgiver er man ofte bindeleddet mellom høgskolen og media, og det er min jobb å forenkle og tydeliggjøre vesentligheten og relevansen ved det som foregår på høgskolen. Det er alltid gøy å oppleve at høgskolen eller representanter derfra blir intervjuet eller omtalt av media når man har jobbet for å få pressedekning av en aktuell sak eller forsker, student osv.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Underveis- og like etter studiene søkte jeg på flere stillinger innen kommunikasjon og journalistikk. Det er tøffe tider i journalistikken, noe som medfører at flere med lang arbeidserfaring fra mediebransjen også søker på stillinger som vi nyutdannede innenfor kommunikasjon gjerne søker på.
Tidlig høsten 2017 fikk jeg jobbtilbudet fra HSN, og jeg erfarte at gode karakterer fra et relevant studie som MKI var meget viktig for å skille seg ut i en stor søkergruppe.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Den viktigste erfaringen fra MKI, som jeg har nytte av i jobbsammenheng, fikk jeg fra de større emnene som f.eks. forskningsoppdrag i bedrift, EiT og masteroppgaven.
Som student på emnene får man god trening i å finne frem til og trekke ut viktig informasjon fra rapporter og undersøkelser, som man nyttiggjør seg av - enten det er å videreformidle informasjonen direkte, eller å bruke den til å underbygge egne meninger eller påstander. Man får også god trening i å produsere slike rapporter selv, både selvstendig og i gruppe.
Denne treningen er gull verdt for deg som ønsker å jobbe som kommunikasjonrådgiver, fordi du her til enhver tid må oppdatere deg på det du skal skrive eller uttale deg om. Arbeidsgiver ser etter dem som har evnen til å hente ut vesentlig informasjon, og samtidig formulere dette på en forståelig måte for et publikum som ikke har inngående kjennskap til tematikken. Dette er noe man får erfaring med som MKI-student, selv gjennom emner der man opplever at fagtematikken ikke er relevant for det man ønsker å jobbe med senere.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ved siden av studiene jobbet jeg som frivillig i Student-TV i Trondheim, Under Dusken og det som siden er blitt Studentmediene i Trondheim. Arbeidserfaringen fra Studentmediene gjorde at jeg fikk en vikarstilling som journalist i Adresseavisen. Jeg jobbet også som kommunikasjonsrådgiver under Studentlekene 2015. Jeg tok i tillegg permisjon et halvt år fra studiene for å jobbe som praktikant ved generalkonsulatet i Houston, Texas. Erfaringene fra disse jobbene har definitivt vært utslagsgivende for at jeg ble tilbudt jobben ved HSN, og det hele startet med erfaringen jeg fikk fra de frivillige årene i Studentmediene.

Jeg anbefaler på det sterkeste at alle som ønsker en jobb innen kommunikasjon starter med å ta et verv ved én eller flere av de frivillige studentorganisasjonene som finnes i Trondheim. Foruten at det er sosialt og morsomt, fungerer også organisasjonene som et springbrett inn i arbeidslivet, ettersom erfaringen og kompetansen man får er ganske lik den arbeidsgivere er på utkikk etter.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Mitt anbefaling til studenter er å nyte studietiden gjennom sunn vekting av studier, frivillig verv i studentorganisasjon og sosial omgang med venner og medstudenter.
Tenk på emnene og studiene som en mulighet til å opparbeide kunnskap og evner som gjør deg mer ettertraktet når du skal ut å søke jobb. Masteroppgaven er til eksempel en god mulighet for deg til å kontakte bedrifter du selv ønsker å jobbe i, og tilby dem å skrive oppgave om et tema de selv ønsker å få kartlagt. På den måten får du forbindelse med arbeidsmarkedet, og ved å levere en god oppgave har du gitt deg selv en gylden mulighet til å få jobb i en slik bedrift senere.

En bred forståelse av idretten er viktig for jobben

Navn: Atle Rolstadaas

Utdanning: Master i idrettsvitenskap

Arbeidssted: Norges Skiforbund

Ta initiativ, engasjer deg ved siden av studiene og våg og ta egne valg.

En bred forståelse av idretten er viktig for jobben

Navn: Atle Rolstadaas

Utdanning: Master i idrettsvitenskap

Arbeidssted: Norges Skiforbund

Ta initiativ, engasjer deg ved siden av studiene og våg og ta egne valg.

Studieprogram: 

Hva jobber du med?

Jeg har en meget variert arbeidshverdag hvor jeg jobber mye med konseptutvikling og implementering av strategiplan. En arbeidsuke består vanligvis av å lede prosesser, utvikle materiell og intern koordinering. En stor del av arbeidet er knyttet mot våre kretsledd og klubber, noe som innebærer en del reising.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste er mine kollegaer og arbeidsoppgaver. I tillegg trives jeg godt med fleksibiliteten og kombinasjonen med teamarbeid og individuell jobbing.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene? Atle Rolstadaas

Veien startet allerede ved studiestart, med ulike engasjementer og verv gjennom de årene jeg studerte. Etter endt studie sendte jeg ut mange søknader, var på flere intervjuer, før jeg til slutt var så heldig å få tilbudt en stilling i Skiforbundet.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg har hatt stor nytte av studiene i jobben. Det å ha en bred forståelse rundt hvordan idretten er organisert, reflektert mye rundt idrettens rolle i samfunnet og det å ha lært mye om metode har vært avgjørende for at jeg kan jobbe med det jeg gjør i dag.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, hele veien. Utdanning er en ting, men den betyr lite om du ikke har en praktisk erfaring å knytte kunnskapen til. For min del har det vært viktig å være ute i felt, bygge relasjoner og ha jobbet i ulike arbeidsmiljøer. 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Tre tips fra meg: 1) Engasjer deg og ta på deg verv ved siden av studiene. 2) Vær nysgjerrig på koblingen mellom teori og praksis. 3) Skriv oppgaver om tema som du oppriktig vil vite mer om og som kan være nyttig for videre jobbsøking. 

En jobb i organisert idrett er høyt oppe på ønskelisten

Navn: Maria Hagen

Studieprogram: Master i idrettsvitenskap

 Gjennom studiet har vi flere interessante fag knyttet til blant annet motivasjon, talentutvikling og organisasjon.

En jobb i organisert idrett er høyt oppe på ønskelisten

Navn: Maria Hagen

Studieprogram: Master i idrettsvitenskap

 Gjennom studiet har vi flere interessante fag knyttet til blant annet motivasjon, talentutvikling og organisasjon.

Hva har du studert tidligere?Maria Hagen

Jeg har en Bachelor i Samfunn og Idrettsvitenskap fra NTNU, med et årsstudium i samfunnskunnskap som breddeår.

Hvorfor valgte du dette studieprogrammet?

Først og fremst valgte jeg idrettsvitenskap på grunn av min interesse for idrett og samfunn. Jeg bestemte meg ganske tidlig i bachelorløpet for å gå videre på masteren her ved NTNU. Trondheim er jo Norges beste studentby, og jeg trivdes godt på bachelorløpet.

Hva er det mest spennende/interessante på ditt studieprogram?

Noe av det beste (og utfordrende) med programmet må være masteroppgaven som gir deg muligheten til å få fordype seg i det området av idretten man opplever som mest spennende. Gjennom studiet har vi flere interessante fag knyttet til blant annet motivasjon, talentutvikling og organisasjon. Det er først gjennom arbeidet med masteroppgaven man virkelig får lov til å lage noe helt eget, noe jeg opplevde som det mest spennende gjennom studiet.

Hva handler din masteroppgave om?

Min masteroppgave handler om anlegg innen ryttersporten. Nærmere bestemt har jeg sett nærmere på tematikken knyttet til å eie eller leie anlegg, sett opp i mot offentlig idrettspolitikk og klubblederes opplevelser.

Hva er drømmejobben?

Drømmejobben min er en jobb jeg får mulighet til å utvikle meg selv i, og ta i bruk den kunnskapen og verktøyene jeg har opparbeidet meg gjennom tiden min ved NTNU. Arbeid innen organisasjonsutvikling ville nok passet meg bra. En jobb innen den organiserte idretten er definitivt høyt oppe på ønskelisten.

Drømmejobben er å jobbe med forskning

Navn: Lisa Vaagan Moen

Studieprogram: Master i sosiologi

Det er det som er så fint med programmet, du kan velge din egen vei gjennom spesialiseringsemnet.

Drømmejobben er å jobbe med forskning

Navn: Lisa Vaagan Moen

Studieprogram: Master i sosiologi

Det er det som er så fint med programmet, du kan velge din egen vei gjennom spesialiseringsemnet.

Hva har du studert tidligere? Lisa Vaagan Moen

Jeg har kun studert sosiologi tidligere, og har en bachelor i sosiologi. Jeg har gått et år med samfunn- og idrettsvitenskap, og bruker dette året som mitt breddeår i bachelorgraden min.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg valgte dette masterprogrammet først og fremst fordi det er sosiologi som interesserer meg, og jeg har en bachelor i sosiologi fra før. Jeg synes det er et masterprogram som gir meg en bred innføring i samfunnsvitenskapelige tenkemåter, både tenkemåter jeg har vært innom tidligere og nye. Jeg synes det er veldig spennende å få mer kunnskap om samfunnet og samfunnets virkemåte. Det er samtidig interessant å se samfunnet som en selv er en del av, ut fra ulike perspektiver og teoretiske retninger. I tillegg til dette,gir også masterprogrammet en god mulighet til spesialisering gjennom de ulike spesialiseringsemnene. Jeg personlig har valgt «arbeid og organisasjon» som spesialiseringsemne, og jeg er kjempefornøyd med det.

Hva er det som er mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Spesialiseringsemnet synes jeg er det som er mest spennende og interessant. Det skal være sagt at det er mye annet som også er det, men det å studere noe som en selv synes er litt ekstra interessant er naturligvis spennende. Det er det som er så fint med programmet, du kan velge din egen vei gjennom spesialiseringsemnet. Jeg er spesielt interessert i kjønn i arbeidslivet og i organisasjoner, og gjennom spesialiseringsemnet «arbeid og organisasjon» har jeg lært enda mer på kun et semester, og jeg har fått mulighet til å skrive oppgave om temaet. Dette hjelper meg også på vei mot skriving av masteroppgaven.

Hva er drømmejobben?

Jeg har aldri tenkt på et spesifikt yrke jeg vil jobbe i som sosiolog egentlig. Jeg har tidligere vært inne på tanken undervisning, men det er mange muligheter du har som sosiolog. Drømmejobben vil nok likevel være å jobbe med forskning, og da naturligvis innenfor temaer jeg interesserer meg for, som er kjønn og arbeid og organisasjon. Det hadde samtidig vært interessant å jobbe med organisasjonsutvikling, og i konsulent eller rådgivningsvirksomhet. Med andre ord, mulighetene er mange.

Tverrfaglig kunnskap med stor nytte i arbeidslivet

Studieprogram: Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi
Navn: Ida Mathilde Sandnæs

Min drømmejobb er å jobbe i en bedrift som gir meg mulighet til å praktisere det jeg har lært i løpet av min tid som student. Det er kommunikasjonsrådgiver jeg svarer at jeg ønsker å jobbe med når jeg får spørsmålet.

Tverrfaglig kunnskap med stor nytte i arbeidslivet

Studieprogram: Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi
Navn: Ida Mathilde Sandnæs

Min drømmejobb er å jobbe i en bedrift som gir meg mulighet til å praktisere det jeg har lært i løpet av min tid som student. Det er kommunikasjonsrådgiver jeg svarer at jeg ønsker å jobbe med når jeg får spørsmålet.

Hva har du studert tidligere? 

Bachelor i medievitenskap med årsstudium i statsvitenskap som breddeår.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet? 

Jeg søkte på master i MKI på bakgrunn av kombinasjonen mellom medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Dette gir meg tverrfaglig kunnskap som jeg tar med meg inn i arbeidslivet. Dessuten tilbur studiet praktisk erfaring i tillegg til teoretisk kunnskap. Det er flere studenter som jeg har gått bachelor i medievitenskap sammen med som har begynt på MKI. Masterprogrammet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi gir meg mulighet til å ta med meg kunnskap fra medievitenskap, samtidig som jeg kan fordype meg i andre fagfelt.

Hva er det som er mest spennende på ditt studieprogram? 

Det er mye å velge mellom. Skal jeg velge ett er det faget «forskningsoppdrag for bedrift» som jeg hørt veldig mye positivt om. Ser frem til det dette semesteret! Et fag jeg tror blir interessant og lærerikt. 

Hva er drømmejobben? 

Min drømmejobb er å jobbe i en bedrift som gir meg mulighet til å praktisere det jeg har lært i løpet av min tid som student. Det er kommunikasjonsrådgiver jeg svarer at jeg ønsker å jobbe med når jeg får spørsmålet.

Sosiologien har vært særdeles nyttig i min praksis som behandler

Navn: Siri Haugan

Utdanning: Master i sosiologi

Artbeider som: Miljøterapeut

Tolkning av andres uttrykk / meninger er komplisert, og man har behov for teori for å forstå.

Sosiologien har vært særdeles nyttig i min praksis som behandler

Navn: Siri Haugan

Utdanning: Master i sosiologi

Artbeider som: Miljøterapeut

Tolkning av andres uttrykk / meninger er komplisert, og man har behov for teori for å forstå.

Studieprogram: Master i sosiologi

Siri HauganHvordan gikk det å skaffe seg jobb da du var ferdig med studiet? 

Jeg hadde allerede en jobb som miljøterapeut da jeg jobbet med og leverte min mastergrad i sosiologi, så jeg fortsatte egentlig i den samme jobben med nye oppgaver. Fra å primært jobbe som miljøterapeut / sykepleier, fikk jeg oppgaver som veileder i fagforum, delansvar for implementering av nytt perspektiv, mentalisering, ved klinikken, samt tilbud om ny videreutdanning som gruppeterapeut.

Hvordan har du fått nytte av sosiologien i arbeidslivet? 

Sosiologien har vært særdeles nyttig for meg i min praksis som behandler for mennesker med avhengighet. Sosiologiske perspektiv / teorier som Goffmanns begrep backstage / front stage / det dramaturgiske perspektivet, Focalults lære om intstitusjoner / maktperspektiv, Luhmanns inklusjon / eksklujon, Dag Album sin bok om nære fremmede, og videre Habermas har vært av betydning. I min rolle bruker jeg ulike versjoner av relasjonskunnskap, slik at alle perspektiv som innebærer kunnskap om interaksjon har naturligvis vært, og er, nyttig. Tolkning av andres uttrykk / meninger er komplisert og man har behov for teori for å forstå. Moderne forestillinger om pasienten, Aksel Tjoras bidrag til helsesosiologien, har vært nyttig kunnskap, både i møte med pasienten og systemet. 

Er det noe du har fått bruk for som har overrasket deg?

Studiet i sosiologi gir deg evner til å tenke kritisk, en spesifikk kunnskap der vi lærer å diffensiere og bedre kunne finne essensen i det arbeidet vi utfører. Det å kunne sortere, prioritere og videre kunne bruke tekst som verktøy er vel egenskaper man tilegner seg via studiet, og som muligens bidrar mer enn antatt. 

Hva var det viktigste du lærte under sosiologiutdanningen? 

Det viktigste jeg lærte var en ydmykhet og et kritisk blikk til etablerte sannheter, en interesse for utforskning og streben etter ny kunnskap. Den ahr lært meg et akademisk språk og gitt meg inspirasjon til å fortsette å jobbe med avhengighet og ruslidelser, med et sosiologisk blikk. 

Hvordan har sosiologien preget livet ditt utenfor arbeidslivet? 

Sosiologien preger meg utenfor arbeidslivet, og det er nesten vanskelig å differensiere da mine verdier, blikk og mening i rollen som behandler / kliniker sammenfaller med min rolle som mor, venninne og partner. 

 

Oversetter

Navn: Solveig Skartsæterhagen

Utdanning:

Arbeidssted: Egen bedrift

"Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet."

Oversetter

Navn: Solveig Skartsæterhagen

Utdanning:

Arbeidssted: Egen bedrift

"Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet."

 

Solveig Skarsæterhagen. PortrettfotoHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I løpet av masterstudiet våkna interessen for oversetting. Samtidig som jeg avslutta arbeidet med masteroppgaven høsten 2006, søkte jeg på jobber i oversettingsbransjen og fikk raskt jobb i et oversetterbyrå. Tyskoversettere er en ganske sjelden rase, så firmaet var veldig fornøyd med å få en tyskoversetter til. Siden jeg ikke hadde erfaring fra oversettingsarbeid, starta jeg i en slags trainee-stillling, slik at jeg kunne lære å bruke ulike CAT-verktøy (Computer Assisted Translation), oversettelsesminner, termbaser og andre arbeidsmetoder og verktøy som oversettere bruker. Jeg gikk ganske raskt over i en stilling som fast oversetter. Hverdagen som oversetter er både variert og til dels uforutsigbar. Det er stadig nye prosjekter med ulike temaer, og som oversetter er det en stor fordel å kunne litt om alt. Man kommer borti enormt mye forskjellig, alt fra steinknusere til biler, forretningsstrategier og leker. Og det er stadig nye temaer og nye verktøy/dataprogrammer og metoder å sette seg inn i, så man får hele tiden testa evnen til å sette seg raskt inn i nytt stoff. Etter cirka fire år som alt-mulig-oversetter, skifta jeg jobb til et annet oversetterbyrå som spesialiserer seg på blant annet IT-oversetting. Der jobba jeg mer spesialisert med én stor programvarekunde, og jeg hadde både oversetter- og prosjektlederoppgaver. Med seks års erfaring fra oversetterbransjen valgte jeg å starte opp som selvstendig næringsdrivende oversetter høsten 2013. Jeg er fortsatt litt i startgropa med å etablere virksomheten, og holder på å bygge opp en kundebase. Jeg har fått en del jobber gjennom kontakter i oversettingsbransjen, og jobber med å utvide til kunder i utlandet også. Fordelen i denne bransjen er at veldig mye foregår via e-post og Internett, så sted er ingen begrensning. Man trenger bare en PC, programvare og Internett – så kan man jobbe nesten hvor som helst. Det gir også en enorm frihet å være sin egen sjef og kunne legge opp arbeidsdagen som man vil, og det er fint å kombinere med barn og familieliv.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker språkkunnskapene hver dag i jobben min. Både grammatikk, – kanskje særlig setningsanalyse og kasuslære, samt ordforråd, forståelse og semantikk er fint å ha i bagasjen når man skal oversette. Jeg jobber hovedsakelig med oversetting fra tysk til norsk, men oversetter også fra engelsk, dansk og svensk. Tyskstudiene har ikke bare gitt meg ferdigheter i tysk språk, men de har også gjort meg mer oppmerksom på mitt eget morsmål og på språk generelt, og jeg har blitt mer bevisst på å uttrykke meg presist og riktig på norsk også. Jeg har også god nytte av de mer generelle ferdighetene man lærer i studietida, som å lete etter informasjon (og vite hvor man skal lete), vurdere kilder, skumlese materiale, plukke ut det som er relevant og evnen til logisk tenkning.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Gjør det! Hvis du er interessert i språk, er det et spennende studium. Miljøet er også hyggelig og oversiktlig – man drukner ikke i mengden, men får mye og kyndig oppfølging fra forelesere og veiledere. Tysk er også et smart valg fordi man får særkompetanse som ikke så mange har, og man blir attraktiv på arbeidsmarkedet. Personer med tyskkompetanse er nesten mangelvare, så det trengs flere med master i tysk! Jeg tror også språk i kombinasjon med for eksempel økonomi eller samfunnsfag kan være smart, da har man både språkkompetanse og annen faglig kompetanse, og stiller enda sterkere. En masteroppgave i tysk trenger jo heller ikke å handle om tysk grammatikk eller litteratur, den kan like gjerne dreie seg om politikk, kultur eller historie – slik at man kombinerer språk med andre fag.

Snakk tysk så mye du kan, utnytt alle sjanser du har til å bruke språket. Ikke vær redd for å si noe feil, min erfaring er at det ikke gjør noe. Engelsk er overalt rundt oss, men tysk kommer vi ikke like ofte borti til daglig. Skaff deg kontakt med tyskere, enten via universitetet eller på egenhånd. Da jeg studerte ved NTNU, ble det arrangert Tandem-treff, og jeg hadde stort utbytte av å snakke tysk med tandempartneren samtidig som jeg skulle lære bort norsk. Det ga nye perspektiver både på tysk kultur og på eget språk og egen kultur. Jeg hadde tandempartnere under utenlandsoppholdet i Berlin også, og det var veldig hyggelig og lærerikt.

Reis til Tyskland (eller andre tyskspråklige land), bli kjent med tyskere, det gir kjennskap til kulturen på en helt annen måte enn man får på universitetet. Ta deler av studiet i utlandet (så mye du kan), reis på språkkurs, for eksempel sommerkurs i regi av DAAD.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave innenfor tysk språk/grammatikk om en setningskonstruksjon som kalles "absolutt akkusativ". Det er et ganske snevert tema, og jeg fikk et skikkelig dypdykk i tyske setningskonstruksjoner – samtidig som jeg lærte mer generelle ferdigheter som å finne relevant informasjon, analysere tekst, systematisere materiale, trekke slutninger og formulere selve avhandlingen på tysk. Det er nok særlig arbeidsmetodene og det å jobbe selvstendig med et prosjekt over lang tid som har vært nyttige erfaringer fra masteroppgaven.

Tekstforfatter

Navn: Kaja Falck-Ytter

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Visma

"Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv."

Tekstforfatter

Navn: Kaja Falck-Ytter

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Visma

"Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv."

 

Kaja Falck-Ytter

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien din?

Jeg jobber i dag som tekstforfatter i Visma. Det vil si at jeg har ansvar for at det vi produserer av innhold, er forståelig og godt og at budskapet når ut til kundene våre på best mulig måte. Tidligere jobbet jeg i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som også var en av informantene mine da jeg skrev masteroppgave. Da jeg leverte oppgaven, lyste de tilfeldigvis ut en stilling i avdelingen som har ansvaret for arbeidet med prosjektet Klart språk i staten.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

I jobben som tekstforfatter, er nettopp det å ha språkfaglige ferdigheter helt grunnleggende. Du må vite hva som skiller en dårlig tekst fra en god tekst, og hva konkret som skal til for å forbedre kommunikasjonen. Du må være genuint opptatt av språk og formidling, og får virkelig bruk for språknerden i deg. Gjennom studiene - og særlig masteroppgaven min - fikk jeg den nødvendige kompetansen og verktøyene for å jobbe med tekst og formidling. 

Jobben i departementet var også veldig tekstbasert. Vi lager utredninger, analyser og faglig underlag til politikerne. Vi skriver utkast til taler og kronikker. Vi utarbeider strategier og stortingsmeldinger. Mye av det vi produserer, skal formidles og forstås av noen som ikke har samme faglige bakgrunn som oss, og det stiller krav til oss om å formulere oss på en faglig, god og forståelig måte. Gjennom studiene ble jeg bevisst hvordan man kan bruke språket som verktøy for forståelse og god formidling, og det har jeg stor nytte av i jobben min i dag. Den generelle analytiske evnen man får gjennom arbeid med masteroppgave er i tillegg stor verdi i jobben min, der mye handler nettopp om å ha en analytisk og fagig tilnærming til ulike politikkområder.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jeg vil anbefale alle som er interessert i språk, tekst og formidling å starte på Nordisk eller Allmenn litteraturvitenskap. Det er mange ulike fagområder du kan fordype deg i, og uansett hvilken vei du velger, vil det gi deg et solid og godt fundament som du vil ha nytte av uansett hvilket yrke du velger. Et råd fra meg er å ikke tenke altfor strategisk når du skal velge studier og fag, men kjenn mer etter hva som faktisk interesserer deg og hva som gir deg gnist. Om du følger gnisten, vil det gi deg glede, motivasjon og arbeidslyst både i studietid og arbeidsliv.

Hva skrev du master-/hovedoppgave om?

Kaja valgte å skrive masteroppgaven sin om "Klarspråk". Målet med Klarspråk er å gjøre brev, skjema og tjenester fra staten klare og forståelige, slik at folk skjønner hva staten skriver til dem, og staten slipper å bruke tid og penger på å oppklare misforståelser. Dette skaffet henne blant annet en jobb i departement. 

Frilansskribent, forfattar og føredragshaldar

Navn: Kristin Fridtun

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Frilans

"Kvar einaste dag dreg eg nytte av studiet på eit eller anna vis."

Frilansskribent, forfattar og føredragshaldar

Navn: Kristin Fridtun

Utdanning: Mastergrad i nordisk språk og litteratur

Arbeidssted: Frilans

"Kvar einaste dag dreg eg nytte av studiet på eit eller anna vis."

Kristin FridtunHva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I skrivande stund er eg fri fugl! Eller meir presist: frilansskribent, sakprosaforfattar, føredragshaldar, korrekturlesar og så bortetter. Då eg var ferdig med masteroppgåva våren 2011, gjekk eg inn i eit vikariat i Stadnamntenesta i Språkrådet. Same hausten skulle eg gje ut ei populærvitskapleg språkbok på Samlaget, så eg hoppa i det og vart frilansar på heiltid. Arbeidsveka mi kan sjå slik: Ein dag sit eg heime på Lillehammer og skriv på ein artikkel, neste dag held eg føredrag om Ivar Aasen på ein vidaregåande skule i Tønsberg, så er eg i Trondheim og held nynorskkurs for lærarstudentar, så les eg korrektur på ei diktsamling, så skriv eg vidare på artikkelen. Eg trivst godt, jamvel om det er eit usikkert og lite lønsamt arbeid.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det er så godt som alfa og omega. Kvar einaste dag dreg eg nytte av studiet på eit eller anna vis. Mykje av jobben min går ut på å forenkla og formidla det eg sjølv lærte på nordisk, som når eg kåserer om norsk språkhistorie eller skriv eit lite stykke om morosame runeinnskrifter. Likevel: Studiet har mest av alt gjeve meg naudsynte reiskapar og eit godt grunnlag å stå på, slik at eg på eiga hand kan fordjupa meg i språklege og litterære emne på forsvarleg vis. Det same gjeld allmenn litteraturvitskap og latin, som eg studerte attåt nordisk. Det er ein fryd å få arbeida vidare med desse faga. Sant å seia kjenner eg meg som student enno, berre at eg no får betalt for det eg skriv - og at eg slepp eksamen.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Dersom norsk var eit av favorittfaga dine på skulen, vil du ha stor glede av nordisk-studiet. Det er i alle fall røynsla mi. Og så vil eg ta opp att det rådet som eg sjølv fekk, då eg var fersk student: Engasjer deg, gjerne i noko som har med språk/litteratur å gjera, anten det no er fagutval, tidsskrift, skrivekurs, ein organisasjon. I fyrstninga var eg skeptisk til alt slikt, eg ville helst sitja for meg sjølv og lesa pensum ... Så vart eg dregen inn i det likevel, og aldri har eg angra. Til dømes hadde eg neppe vore skribent og forfattar om det ikkje var for Studentmållaget i Nidaros. Og til slutt: Nordistar er utruleg trivelege folk!

Hva skrev du masteroppgave om?

Eg vart tidleg dregen mot det norrøne språket, og deretter mot den norrøne litteraturen, så eg skjøna fort at det var norrøn filologi eg skulle fordjupa meg i. Med god hjelp frå rettleiaren min fann eg ut at eg skulle granska ei såkalla etter-klassisk islendingesoge, Króka-Refs saga. Det er ei fantastisk tekst, full av action og sprelske påfunn! Men desse "seine" islendingesogene har lenge vore lite påakta, og i oppgåva mi prøver eg grovt sagt å finna ut kvifor det er slik, mellom anna ved å studera resepsjonen av soga og sjangersystemet og kanon for den norrøne litteraturen. Sidan eg aldri har greidd å avgjera om eg er mest interessert i språk eller litteratur, var denne oppgåva midt i blinken: Eg fekk arbeida med litterære emne og samstundes auka kjennskapen min til det norrøne språket.

Noe av det beste er at jobben er veldig variert

Studieprogram: Bygg- og miljøteknikkIntervju med tidligere student Petter Martin Skjeldrum
Navn: Petter Martin Skjeldrum
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted: Multiconsult
Tittel: Rådgivende Ingeniør Energibruk og Bygningsfysikk
 

Masterprogram/Sivilingeniør 5-årig, Trondheim

Noe av det beste er at jobben er veldig variert

Studieprogram: Bygg- og miljøteknikkIntervju med tidligere student Petter Martin Skjeldrum
Navn: Petter Martin Skjeldrum
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted: Multiconsult
Tittel: Rådgivende Ingeniør Energibruk og Bygningsfysikk
 

Hva jobber du med? Som yrkestittelen tilsier så jobber jeg med energibruk og bygningsfysikk. Det går kort fortalt ut på å bidra til at det bygges energieffektive og fuktsikre bygg. Vi bistår kunder i alle faser av byggeprosjektet med bygningsfysisk rådgivning, energiberegninger og energivurderinger, beregning av termisk inneklima m.m. Vi er ofte involvert i skadesaker hvor vi kartlegger og finner årsaker til skadene, samt utarbeider forslag til utbedring. I tillegg er vi også en del ute på byggeplass for å kontrollere at det bygges som prosjektert. 

Hva er det beste ved jobben din? Det er vanskelig å velge én ting. Noe av det beste er at jobben er veldig variert. Noen dager går med til beregning, simulering og prosjektering, mens andre dager er man ute på byggeplass. I tillegg er oppdragene vi utfører av den størrelsen at vi ofte styrer dem selv. Man blir oppdragsleder tidlig med ansvar for å følge opp budsjett, timer og kunder i oppdrag. Ikke minst er det spennende å jobbe i et selskap med store og kompetente fagmiljøer, samt at man i mitt fag også jobber mye tverrfaglig. Det gjør at man lærer noe nytt hver dag.

Hvordan fikk du jobb etter studiene? Jeg søkte og fikk jobb!

På hvilken måte er studiene dine relevante for jobben din? Studiet var mer relevant enn hva jeg forestilte meg! Jeg bruker fagkunnskap både fra bygnings- og materialteknikk og prosjektledelse daglig.

 

Forsyning av strøm og fornybar energi er spennende

Navn: Cathrine Kristiansen Lund
Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - studieretning elkraft, uteksaminert i 2011
Arbeidssted: Prosjektingeniør hos Eidsiva Nett AS

Jeg jobber med prosjektering av strømnettet. Det skjer mye nytt innen feltet og det er spennende!


 

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Forsyning av strøm og fornybar energi er spennende

Navn: Cathrine Kristiansen Lund
Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - studieretning elkraft, uteksaminert i 2011
Arbeidssted: Prosjektingeniør hos Eidsiva Nett AS

Jeg jobber med prosjektering av strømnettet. Det skjer mye nytt innen feltet og det er spennende!


 

Hvorfor valgte du å studere elektroingeniør?

Jeg valgte  å studere elektro da de fikk studieretningen Elkraft og jeg syntes dette var et spennende tema, med forsyning av strøm og fornybar energi.

Hva var mest spennende med utdanningen?

Jeg syntes det var spennende med fornybar energi, samt bruken av energi og overføringen av den.

Jeg gikk tresemesterordningen siden jeg ikke hadde hatt fysikk på videregående. Det vil si at vi startet skoleåret på sommeren og hadde ekstra fysikk og matte. Her ble man godt kjent med de andre studentene uavhengig av studieretninger, og vi ble en sammensveiset gjeng som hadde mye moro sammen!

Jeg og tre andre på elektro dro på utveksling til Wollongong i Australia. Dette var en helt fantastisk opplevelse! Australia er absolutt et land å anbefale, med hyggelige folk, bra klima, stort universitet og mye aktiviteter for studenter. Men man må beregne litt ekstra arbeid for å klare å følge med forelesninger og fag på engelsk og i store forelesningssaler. Det er ikke så lett å få noe forklart ekstra når det er 30.000 studenter på Universitetet.

Hva er elektroingeniører spesielt gode på?

Det tror jeg er veldig individuelt ettersom hvilken studieretning du velger tredje året og hvilken interesser du har, men generelt er vi gode på å tilegne oss den kunnskapen vi trenger for å løse ulike oppgaver.

Hva jobber du med og hva er det beste ved jobben din?

Jeg var så heldig å få jobb som prosjektleder i Gudbransdal Energi på Vinstra rett etter skoleslutt. Her lærte jeg utrolig mye og ble godt tatt vare på. Så søkte jeg på ledig jobb i Eidsiva på Gjøvik høsten 2013. Dette var mye av den samme jobben, men også veldig ulik siden de to selskapene er veldig forskjellig i størrelse og organisering. Nå jobber jeg med prosjektering av strømnettet og å få prosjektene gjennomført. Det er en fleksibel dagjobb som er utfordrende og jeg lærer mye hele tiden. Det skjer mye nytt innen feltet og det er spennende!

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Den ga et grunnlag for å forstå hvordan strømnettet virker, og hvordan energi overføres i infrastrukturen.

 

– Dypdykk i interessante tema

Navn: Ann Karin Svenning
Studieprogram: Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon – studieretning yrkesfag
Uteksaminert: 2016
Arbeid: Lektor med opprykk ved Steinkjer videregående innenfor helse- og oppvekstfag
Bakgrunn: Jobbet som apotektekniker ved Radiumhospitalets apotek i seks år før jeg begynte yrkesfaglærerutdanningen. Har også et årsstudium i sosiologi

– Det beste med studiet var å kjenne på all den nye kunnskapen jeg satt igjen med.


 

MASTERPROGRAM 2-ÅRIG, TRONDHEIM

– Dypdykk i interessante tema

Navn: Ann Karin Svenning
Studieprogram: Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon – studieretning yrkesfag
Uteksaminert: 2016
Arbeid: Lektor med opprykk ved Steinkjer videregående innenfor helse- og oppvekstfag
Bakgrunn: Jobbet som apotektekniker ved Radiumhospitalets apotek i seks år før jeg begynte yrkesfaglærerutdanningen. Har også et årsstudium i sosiologi

– Det beste med studiet var å kjenne på all den nye kunnskapen jeg satt igjen med.


 

Portrett Ann Karin SvenningHvorfor valgte du å studere ved NTNU? 

– Studiet ved NTNU er nærme der jeg bor, og jeg trivdes veldig godt som student da jeg gikk yrkesfaglærer ved NTNU. Jeg hadde hørt via tidligere studenter at de var fornøyde med forelesere og opplegget.

Hvorfor valgte du dette studieprogrammet?

– Jeg hadde lyst til å ha mulighet til å ta et dypdykk ned i et tema som jeg fant interessant, og gjennom dette studiet fikk jeg det. Et av disse temaene var læreplanverket. Jeg synes dette har vært komplisert og vanskelig å skjønne, men etter å ha fått lest grundigere om temaet og hørt hva andre lærere mener, har jeg fått en bedre innsikt og jobber nå mer systematisk med læreplanene i min lærerhverdag enn tidligere. Vi lærte også om vitenskapsteori og ulike måter å innhente opplysninger. Dette er noe jeg har brukt en del til mine elever, sånn at de kan gå ut i verden og finne opplysninger på egenhånd. Vi diskuterte også hva en drømmelærer er og ulike typer undervisning. Jeg synes også at det var spennende å kunne møte andre yrkesfaglærere for å utveksle ideer i skolesammenheng.

Hvordan var det å være student ved dette studiet?

– Studiet var krevende, men interessant. Jeg fikk bli kjent med andre yrkesfaglærere og lært mye av gode forelesere. I tillegg lærte jeg også nye ting om meg selv, som for eksempel at jeg er en tydelig lærer i klasserommet, at jeg klarer å ha øye til både de elevene som er faglig gode og de som er mindre faglig gode. Jeg fant også ut at jeg har veldig mye å lære enda, men at det er morsomt å lære nye ting og å dele erfaringer med andre lærere fra andre skoler.

Hva var det beste med studiet?

– Det beste med studiet var å kjenne på all den nye kunnskapen jeg satt igjen med. Studiet inneholder mye stoff, men alt var relevant for jobben som lærer. Jeg har blitt enda mer glad i forskning og det å lete etter materiale som jeg kan bruke i undervisningen min, for å gjøre undervisningen enda mer interessant for elevene.

Hva vil du trekke fram som spesielt ved ditt studieprogram?

– Det nære vennskapet til mine medstudenter var spesielt. Vi var en gruppe som ble godt kjent og samarbeidet godt både når vi var på NTNU, men også gjennom Skype, telefon og e-post. Det å møte andre lærere som en kan utveksle ideer med er alfa omega for meg for å kunne bli en enda bedre lærer selv. Gjennom å utveksle ideer, undervisningsmetoder og høre eksempler fra andre læreres hverdag får jeg tips til nye ting jeg kan benytte meg av i min lærerhverdag, både opp mot kollegaer og elever. Dette gjør meg enda tryggere i rollen som lærer, og en det er også godt å vite at man har mennesker rundt seg som man kan diskutere temaer med.

Står det du lærte i sammenheng med det du bruker i arbeidslivet?

– Ja, absolutt. Mens jeg har studert, har jeg blitt mer nøye med å legge vekt på hva, hvordan og hvorfor i min undervisning. Jeg er mer bevisst dette etter å ha måttet jobbe med disse spørsmålene selv i mine egne oppgaver gjennom studiet. Dette gjør at man blir mer bevisst på hva man jobber med, hva vil jeg ha svar på og hvordan skal jeg finne svar på det som det spørres etter. Hvorfor er det viktig å finne svar på dette og hva skal jeg bruke det til. Jeg mener at hvis mine elever skjønner hvorfor de skal gjøre de oppgavene jeg setter de til, blir det mer mening med det de skal gjøre. De skjønner at det er et formål med oppgavene, og det kjente jeg også på selv.

Hvordan var studiehverdagen?

– Studiehverdagen var hektisk, krevende, morsom, spennende, lærerik og interessant. Det å studere er hele spektret mellom å hate til å elske det, og jeg tror det er dette som gjør at det blir morsomt å studere.

Hvordan var det å kombinere jobb og studier?

– For min del har jeg tre barn i tillegg til jobb og studier. Dette gjorde at jeg måtte være effektiv når jeg var på NTNU på forelesninger og at jeg måtte jobbe en del på kveldstid. Mye støtte fra gode kollegaer og leder gjorde det også enklere å studere. Ikke minst har jeg en mann som la godt til rette for en studerende hustru. Jeg legger ikke skjul på at det var krevende, men jeg angrer ikke. Jeg vil anbefale studiet til andre som tenker å videreutdanne seg.

Samfunnet trenger elektroingeniører

Navn: Anders Rolland Jacobsen
Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - elektro

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.


 

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Samfunnet trenger elektroingeniører

Navn: Anders Rolland Jacobsen
Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - elektro

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.


 

Hvorfor startet du på dette studiet?

Du får større muligheter enn du får som elektriker. Man kan tenke nytt og ikke bare gå på rutine. Jeg har gått y-vei, som går ut på at man har fagbrev innenfor sitt yrke, og kan gå videre uten å ta allmennfaglig påbygg eller forkurs. Det sparer man et år på, og jeg mener man får en kompetanse som er bedre enn man får ved å gå vanlig allmennvei.

Hva liker du best?

Jeg synes automasjonsbiten er interessant, men også elkraftbiten, med høye spenninger, motorer, forflytning av elektrisitet, vannkraft for produksjon.

Hva vil du gjøre når du er ferdig?

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg har lyst til å jobbe med det jeg har gjort før, men på et høyere nivå. Jeg vil jobbe med industri, planlegging, prosjektering. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.

Hvorfor trenger samfunnet så mange ingeniører?

Samfunnet trenger ingeniører for å utvikle seg og finne på nye løsninger som er gode nok, man trenger folk til å planlegge.

Wed, 10 May 2017 10:26:42 +0200

Har alltid kjent en dragning mot bilder

Navn: Gustav Svihus Borgersen

Utdanning: Master i kunsthistorie (2010)

Jobber som: Kunstkritiker og skribent

Valget om å bli kunstkritiker og skribent materialiserte seg i løpet av masterskriveprosessen

Har alltid kjent en dragning mot bilder

Navn: Gustav Svihus Borgersen

Utdanning: Master i kunsthistorie (2010)

Jobber som: Kunstkritiker og skribent

Valget om å bli kunstkritiker og skribent materialiserte seg i løpet av masterskriveprosessen

Tittel på masteroppgave:

”Mellom høykultur og massekultur – Frans Masereels La Ville (1925) som ekspresjonistisk storbyskildring og gjenoppdaget graphic novel”

Hvorfor valgte du å ta master i kunsthistorie?

Gustav Svihus Borgersen Jeg har alltid kjent en dragning mot bilder – fotografier, malerier, tegninger, collager etc. Etter hvert, gjennom tenårene, registrerte jeg at det dukket opp referanser til kjente bilder, kunstnere, ismer, begreper overalt i kulturen som omgav meg. Dette var grunnen til at jeg først meldte meg på kunsthistorie – for å få en slags oversikt. Valget om å fortsette fra bachelor til master var rett og slett med et ønske om å utstyre oversikten med mer teori. Og selvfølgelig den selvrealiseringen som lå i det å kunne fordype seg i et ”eget” prosjekt – det lå en utfordrende spenning i det.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom arbeidet med masteroppgaven og graden generelt som du har bruk for i jobben din i dag?:

Å kunne artikulere seg om en visuell kultur tror jeg aldri man kan bli utlært i

I mitt tilfelle vil jeg si at det aller største utbyttet var den språklige utviklingen jeg gjennomgikk i denne perioden. Det å kunne diskutere tekst med en veileder var en gjensidig utfordrende og utviklende opplevelse. Det å kunne artikulere seg om en visuell kultur tror jeg aldri man kan bli utlært i. Det var med masteroppgaven – med beskrivelsene og de analytiske utleggene som fulgte dem – at jeg for første gang tenkte at dette er noe jeg kunne ha tenkt meg å jobbe profesjonelt med. Valget om å bli kunstkritiker og skribent materialiserte seg vel en gang i løpet av masterskriveprosessen.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?:

Å utdanne seg til kunsthistoriker er en flerfasettert mulighet. Jeg, med mitt fokus på moderne kunst og samtidskunst, studerte side om side med studenter som skrev om tusen år gamle bilder. Det sier seg selv at man har et litt forskjellig fokus da. Likevel var det teoretiske overbygget så fleksibelt og variasjonsmulighetene så store at masterstudiet både gav oss et felles teoretisk grunnlag og på samme tid mulighet til å utvikle oss i forskjellige retninger. Det opplevde jeg som svært positivt: Å diskutere de samme tekstene fra forskjellig innfallsvinkel.

Klassen jobbet tett i to år - fra utvikling av manus til ferdig film

Navn: Eli Nygård

Utdanning: Master i film- og videoproduksjon (2014)

Jobber nå som: Deleier i produksjonsselskapet Ninjafilm, frilans, vikar hos produksjonsselskapet News on Request.

Klassen jobbet tett i to år - fra utvikling av manus til ferdig film

Navn: Eli Nygård

Utdanning: Master i film- og videoproduksjon (2014)

Jobber nå som: Deleier i produksjonsselskapet Ninjafilm, frilans, vikar hos produksjonsselskapet News on Request.

Eli Nygård

Tittel på masteroppgave:

Masterfilm "Utburd - myten våkner"

Hvorfor valgte du å ta master i film- og videoproduksjon?

Jeg valgte å ta master for å kunne fordype meg i den fagfunksjonen jeg ønsket å jobbe med etter endt utdanning. Vi fikk mulighet til å lage spillefilm og dermed spesialisere oss mer enn på bachelornivå.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Å ha jobbet på et spillefilmsett har jeg hatt enorm nytte av i ettertid. Det er gruppearbeid på sitt mest avanserte!

Jeg ønsket å fordype meg i lyd og jobbet som lyddesigner på masterfilmen. Det har gitt meg erfaring innen opptakslyd på sett og lydarbeid i postproduksjon. Klassen jobbet tett i to år, fra utvikling av manus til ferdig resultat. Jeg opparbeidet meg kunnskap om hvordan hele prosessen med en spillefilm er og hvordan en lydperson jobber med et så stort prosjekt.

Å ha jobbet på et spillefilmsett har jeg hatt enorm nytte av i ettertid. Det er gruppearbeid på sitt mest avanserte! Og i postproduksjon må man kunne jobbe selvstendig samtidig som alle fagfunksjonene jobber sammen om å få til det beste sluttresultatet. Min første jobb etter studiet var å dubbe en animasjonsserie til trøndersk og der fikk jeg bruk for all erfaringen fra masterfilmen. I løpet av graden lærer man hvor viktig det er å ta ansvar for sin del av arbeidet, noe som vurderes veldig høyt i denne bransjen.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Jeg vil spesielt anbefale master fordi man får spisset kompetansen sin i enda større grad. Det er nyttig å ha med seg den generelle kompetansen om de ulike fagfunksjonene fra bachelornivå ut i arbeidslivet og kunne beherske de, men den erfaringen man opparbeider seg på master kan det ta lang tid å bygge opp etter endt studie. I tillegg åpner det for mer kontakt med bransjen. Mitt nettverk vokste i takt med arbeidet med masterfilmen og det er mye av grunnen til at jeg får jobbe med flere spennende prosjekter nå.


Se traileren til "Utburd - myten våkner"

Ville jobbe med fortellinger

Navn: Tiger Garté

Utdanning: Master i medieproduksjon (2010 - heter i dag master i film- og videoproduksjon).

Jobber nå som: Forlagssjef og redaktør i Tigerforlaget. I tillegg forfatter på Tiden Norsk Forlag og Gresvik Forlag.

Ville jobbe med fortellinger

Navn: Tiger Garté

Utdanning: Master i medieproduksjon (2010 - heter i dag master i film- og videoproduksjon).

Jobber nå som: Forlagssjef og redaktør i Tigerforlaget. I tillegg forfatter på Tiden Norsk Forlag og Gresvik Forlag.

Tittel på masteroppgave: «Gretne menn fra bok til film : Adapsjon i film; problemstillinger rundt arbeidsprosessen fra bok til film.»

Hvorfor valgte du å ta master i medieproduksjon?

Tiger GartéJeg ville jobbe med fortellinger. Jeg tok først tre år med økonomi på TØH, og vil bruke disse til å bli filmprodusent etter master i Medieproduksjon på NTNU. I mellomtiden ble jeg forfatter, og jeg tok noen veivalg som gjorde at jeg i dag styrer et eget imprint-forlag som jeg startet med to andre.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Via film- og tv-utdanningen lærte jeg veldig mye om å samarbeide tett med andre mennesker i grupper. Det har hjulpet meg mye i flere jobber, fra å være forlagsredaktør i Juritzen Forlag og frem til å bli forlagssjef i Tigerforlaget. I tillegg studerte jeg sammen med noen veldig kreative og hyggelige mennesker, som jeg også lærte masse av. Faglig sett var utdanningen også spot on.

Via film- og tv-utdanningen lærte jeg veldig mye om å samarbeide tett med andre mennesker i grupper

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Fordi man da vil studere noe man brenner for, liker, og har lyst til å arbeide med resten av livet. Det er dét det handler om for meg. Å kunne stå opp hver morgen, og skikkelig glede seg til arbeidsdagen som kommer. Når jeg en gang i blant har litt ferietid, er jeg nesten ikke til å holde ut med på slutten, fordi jeg formelig higer etter å komme tilbake i arbeid. Jeg kunne ikke tenke meg en annen utdanning og jobb.

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Masterprogram, 2-årig - Gjøvik

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Hvorfor begynte du på dette studiet?

Etter tre år på bachelor i informasjonssikkerhet, så lå alt til rette for å gå videre på mastergraden. Jeg visste tidlig at jeg ville gå på master. Fagfeltet treffer meg godt, det er mye flinke folk i fagmiljøet og det er mange retninger innen informasjonssikkerhet som man kan fordype seg i.

Hva likte du best med studiet?

Det må være muligheten til å lære så mye. For eksempel, hvordan tenke nytt for å forhindre eller begrense skadevirkningen av datakriminalitet i forhold til at bruk av data øker stadig. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.

Hvilken fordypning valgte du på masteren?

Jeg valgte teknologi. Vi kunne velge mellom management og teknologi retning, der management fokuserer mer på ledelse og organisasjonskultur i bedrifter mens i teknologi-fordypningen lærte vi mer direkte om data og informasjonssikkerhet på det tekniske plan.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev om botnet og data etterforskning. Botnet er i korte trekk nettverk av datamaskiner kontrollert som roboter av kriminelle, hvor disse kaprede maskinene kan brukes til kriminelle formål. I masteroppgaven så jeg på løsninger for å kjenne igjen unormale mønstre i skadelig programkode som knyttes til botnet og metoder for å effektivisere deteksjon av botnet programkode i etterforskningssammenheng.

Var det greit å få seg jobb etterpå?

De fleste av oss i klassen fikk jobbtilbud allerede før påske, flere måneder før masteroppgaven skulle leveres. Arbeidsmarkedet var bra og det var utlyst flere sikkerhetsrelaterte jobber innen både offentlig og privat sektor. Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende.

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som sikkerhetskonsulent i Accenture. Ettersom dette er et globalt konsulentselskap er mulighetene store for å kunne jobbe med informasjonssikkerhet for ulike kundegrupper i ulike settinger. I tillegg er sikkerhetsmiljøet her stort, noe som øker mulighetene for videre kompetanseøkning. Per i dag jobber jeg hovedsakelig innen bank og finans med fokus på GRC, sikkerhetsarkitektur, infrastruktur, og identitet og tilgangsstyring.

Dataingeniør: Mie Balle Kristensen

Navn: Mie Balle Kristensen
Studium: Bachelor i ingeniørfag – data

 

Jeg liker programmering, som er både utfordrende og morsomt. Her må man løse problemene selv, det liker jeg.


 

Ingeniør/Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Dataingeniør: Mie Balle Kristensen

Navn: Mie Balle Kristensen
Studium: Bachelor i ingeniørfag – data

 

Jeg liker programmering, som er både utfordrende og morsomt. Her må man løse problemene selv, det liker jeg.


 

Hvorfor begynte du på studiet?

Jeg har alltid vært interessert i data og alt som har med det å gjøre. Jeg visste ikke helt hva jeg ville studere innen data, og på dataingeniør får man et vidt spekter.

Hva lærer dere om?

Vi lærer mye om programmering og software. Vi lærer også om ting relatert til ingeniørstudiet, som bærekraft, fysikk og kjemi. I tillegg jobber jeg som labvakt på IT-tjenesten, det er en morsom jobb hvor jeg lærer mye nytt.

Hvilke fag liker du best?

Jeg liker fysikk veldig godt. Jeg liker også programmering, som er både utfordrende og morsomt. Her må man løse problemene selv, det liker jeg.

Hvordan er arbeidsmetodene?

Man må selvfølgelig lese, men det er like viktig å jobbe praktisk med ting og gjøre seg kjent med metodene. Vi har også hatt prosjektarbeid hvor vi får jobbe sammen, det er lærerikt.

Hva har du lyst til gjøre etter studiet?

Jeg tror det hadde vært morsomt å jobbe med noe innen programmering eller kanskje med drift av nettverk. Det er også mulig å gå videre med en master, f.eks. Master i Applied Computer Science her på Gjøvik.

Hvordan er studentmiljøet?

Studentmiljøet er veldig bra, det er sosialt og ikke vanskelig å bli kjent med folk. Det er lett å ta kontakt. Klassen vår er veldig stor, men vi har en klasseleder som tar mye initiativ til å finne på ting sammen med klassen.

Hvordan trives du på Gjøvik?

Det er en fin studieby. Det er ikke så veldig stort, noe som passer meg veldig godt. Det er gåavstand til det meste, og det er en veldig koselig by.

 

Fra Gjøvik til MIT: Nå revolusjonerer han programmeringsspråket

Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - data

Arbeidssted: Tar en doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT)

Navn: Fredrik Kjølstad

Fredrik Kjølstad studerte til dataingeniør på Gjøvik. Nå tar han en doktorgrad i datavitenskap ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA, og forsker på et revolusjonerende programmeringsspråk. Det kan få datasimuleringer til å bli 200 ganger raskere eller redusere kode som trengs med 90 prosent.

 

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Fra Gjøvik til MIT: Nå revolusjonerer han programmeringsspråket

Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - data

Arbeidssted: Tar en doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT)

Navn: Fredrik Kjølstad

Fredrik Kjølstad studerte til dataingeniør på Gjøvik. Nå tar han en doktorgrad i datavitenskap ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA, og forsker på et revolusjonerende programmeringsspråk. Det kan få datasimuleringer til å bli 200 ganger raskere eller redusere kode som trengs med 90 prosent.

 

 

– Jeg jobber med et nytt programmeringsspråk for å simulere fysiske systemer. Du kan bruke det for å simulere bevegelse, som hår som flagrer i vinden, slik at det ser realistisk ut. Et eksempel er simuleringene som brukes i 3D-filmer, forklarer Kjølstad.

Mens du med tradisjonell metode må velge mellom å skrive koden raskt eller kjøre programmet raskt, kan du med programmeringsspråket Kjølstad har utviklet få i pose og sekk.

– Vi har nå et programmeringsspråk som er enklere, men som også går fortere – slik at den som bruker det kan skrive en kode på en dag i stedet for å bruke en måned, sier Kjølstad.

Holdt på å gi opp

Det er en møysommelig jobb å forske, og Kjølstad legger ikke skjul på at det av og til har vært tungt. Han jobber med en sjuårig doktorgrad, og er så langt fem år inn i løpet. Først de siste par årene har forskningen gitt avkastning.

– Det er av og til en frustrerende måte å jobbe på. De to første årene kom jeg ingen vei med noen ting, jeg holdt på å gi opp. Så løsnet det plutselig og ting begynte å falle på plass, sier Kjølstad.

Kjølstads forskningsområde kan virke tungt og ugjennomtrengelig for utenforstående, men resulterer utad i svært visuelle simuleringer.

– Jeg kan gjøre simuleringer som viser hår som flyr i vinden eller gummidrager som blir kastet i en vegg, og jobber for at dette skal se ordentlig, uten at du reagerer på at noe ikke stemmer. På slutten av dagen er det greit å kunne vise moren min en simulering av en drage, i stedet for å prøve å gi kompliserte forklaringer - det er en del morsomme bruksområder ved dette, sier Kjølstad. Han forteller at han i tiden fremover skal jobbe videre med å utvikle programmeringsspråket, og har ideer til hvordan det kan bli enda raskere og mer anvendelig.

Takker foreleserne på Gjøvik for hjelpen

Kjølstad forteller at han tidlig tenkte på MIT som en mulighet, men avskrev det nærmest som en urealistisk drøm. Veien fra Gjøvik til sagnomsuste Massachusetts Institute of Technology har vært preget av både hardt arbeid og litt flaks.

– Men like viktig var alle som hjalp meg på veien, både med studier og med søknader og jobber. Flere av foreleserne jeg hadde, Frode Haug, Tom Røise og Ivar Farup, inspirerte meg, men også Erik Hjelmås som skrev et anbefalingsbrev for meg, sier Kjølstad.

– MIT er den hardeste plassen jeg noen gang har vært. Det første året mitt der fikk meg til å ønske meg tilbake til rekruttperioden i førstegangstjenesten. Det uformelle mottoet er IHTFP, som ofte står for I Hate This F...ing Place. Men det er også den mest fantastiske plassen jeg noen gang har vært. Alle er laserfokusert på teknologi og fremgang, og alle hjelper hverandre fram. Noen ganger oversettes IHTFP til I Have Truly Found Paradise.

Tenk på den tredje eller fjerde jobben du skal ha

Hva vil han si til bachelorstudenter i dag, som kanskje også har en drøm de ikke helt vet om de tør tror på?

– Hardt arbeid, nysgjerrighet og stahet vinner fram over talent og intelligens hver dag

– Si aldri at du ikke har anlegg for noe. Intelligens er bare en væremåte, de smarteste folkene jeg har møtt er også de som jobber hardest og studerer dypest, sier Kjølstad.

Han ber dagens studenter heller ikke kimse av å lære seg grunnleggende teoretiske prinsipper.

– Noen ganger fokuserer man for mye på den første jobben sin i stedet for jobbene man skal ha resten av livet. Det er lurt å løfte blikket, og samtidig gå dypere i materien. Prøv å gå dypere i stedet for bredere, er Kjølstads tips.

 

Utdanningen gjør meg sikrere i rollen som interaksjonsdesigner

Studieprogram: Master i interaksjonsdesign, uteksaminert i 2016
Yrke: Interaksjonsdesigner i Dagbladet, Aller Media.
Navn: Sebastian Brage Hansen

Sebastian Brage Danielsen skrev masteroppgave om bruk av “usynlige brukergrensesnitt” med bluetooth og Internet-of-Things for å minske risiko for smitte gjennom berøring på sykehus. Han jobber i dag med interaksjonsdesign på web og med tjenester som gir brukerne muligheter å kunne gi og få tilbakemelding på interaksjon i Dagbladet, Aller Media.


 

Utdanningen gjør meg sikrere i rollen som interaksjonsdesigner

Studieprogram: Master i interaksjonsdesign, uteksaminert i 2016
Yrke: Interaksjonsdesigner i Dagbladet, Aller Media.
Navn: Sebastian Brage Hansen

Sebastian Brage Danielsen skrev masteroppgave om bruk av “usynlige brukergrensesnitt” med bluetooth og Internet-of-Things for å minske risiko for smitte gjennom berøring på sykehus. Han jobber i dag med interaksjonsdesign på web og med tjenester som gir brukerne muligheter å kunne gi og få tilbakemelding på interaksjon i Dagbladet, Aller Media.


 

Hvordan bruker du din utdanning i interaksjonsdesign i jobben?

På to måter. Dels i møte med mennesker utenfor kontoret. Mennesker vi snakker med for å kvalitetssikre det vi designer. Her er Dagbladet en god arbeidsplass fordi brukere av avisens tjenester finnes overalt. Dels bruker jeg utdanningen innad for å lage en bedre produkt og tjeneste. Jeg designer basert på arbeid med målingsinstrumenter, kvantitative tall og statistikk fra lesere av Dagbladet. Det er målingsinstrumenter som gjør det mulig for lesere å gi tilbakemelding på fakta og opplysningsfeil i vår journalistikk. Tallene bruker vi for å designe prototyper for web som vi tester og sammenligner før vi designer endelig versjon.

Fra utdanningen i Interaksjonsdesign har jeg fått et faglig vokabular for å forstå hva som er viktig i en testsituasjon og hvordan man skal tolke spørsmål og kommunisere med ulike brukere. Det er viktig å forstå alle tanke- og designprosesser bedre for å kunne analyserer et problem. Jeg tenker fundamentalt annerledes nå fra før jeg tok utdanning. Jeg er sikrere og mer åpen. Åpen for at min designløsning ikke nødvendigvis er den beste. Brukerne har ulike mentale modeller for å forstå et design, og jeg tror at jeg blitt mer ydmyk overfor å designe noe sammen med bruker.

Hvorfor søkte du deg til Gjøvik?

Jeg gjorde et overveid valg. Jeg ville ta en utdanning innen Interaksjonsdesign rettet mot digitale tjenester på web i umiddelbar nærhet av Oslo. Da er alternativene Arkitektur og designhøgskolen (AHO) i Oslo som arbeider både fysisk og med tjenestedesign, Universitetet i Oslo (UiO) som arbeider litt mindre fysisk og litt digitalt og Gjøvik som arbeider mest med design av digitale tjenester på web og mobil. Jeg har alltid vært interessert i å jobbe med det, og tror at internett er kommet for å bli. Derfor ble det Interaksjonsdesign i Gjøvik.

Hva har du mest nytte av fra din utdanning?

Kjennskap om designverktøy og det faglige vokabularet gjør at jeg kjenner meg sikrere i min rolle som designer.

Hvordan synes du en student i interaksjonsdesign skal forberede seg på jobb?

Du kan forberede deg på å forstå hvorfor interaksjonsdesign er viktig for en vanlig bruker, hvordan du som designer skal kunne forklare nytten av hva du gjør, slik at en ikke-designer forstår. Gå ut i arbeidslivet og vær nysgjerrig. Utdanningen er ferskvare, lær også av dem du møter ute i virkeligheten. De sitter med mye kunnskap om sin domene. Øv deg på å være ydmyk, det er viktig for å bli en god designer. Man kan ikke finne ut av problemer hvis man er hovmodig og ikke interesserer seg for hva som er viktig for menneskene som skal bruke designet ditt.

 

 

Tverrprofesjonell veiledning - Jan Helge Fjørtoft

Studieprogram: Videreutdanning i tverrprofesjonell veiledning

Arbeidssted: Tøndergård skole og ressurssenter

Navn: Jan Helge Fjørtoft

 "Temaene som studiet har er relevant både i jobben med elevene, skole / hjem og kollegasamarbeid."

 

Tverrprofesjonell veiledning - Jan Helge Fjørtoft

Studieprogram: Videreutdanning i tverrprofesjonell veiledning

Arbeidssted: Tøndergård skole og ressurssenter

Navn: Jan Helge Fjørtoft

 "Temaene som studiet har er relevant både i jobben med elevene, skole / hjem og kollegasamarbeid."

 

portrett av Fjørtoft

Tittel: Lærer

Tidligere relevante jobber: Prosjektstilling i kommunalt barnevern

Hva jobber du med? Spesialundervisning av elever med konsentrasjon og lærevansker.  Jeg har etter studiestart blitt en del av et veiledningsteam som veileder lærere fra eierkommunene i Nordmøre og Romsdal.

Hva er det beste ved jobben din? Fin blanding mellom undervisning/kunnskapsformidling og faglig utfordringer knytt til de ulike elvene.

Hvordan fikk du jobben etter studiene? Det husker jeg ikke, håper det var kvalifikasjoner. Jeg har jobbet ved skolen svært lenge - 25 år.

Hva er “sosialantropologer” spesielt gode på? Det å tilrettelegge individuell opplæring. At elevene opplever lærerike skoledager og at de kan nyttiggjøre seg kunnskapen videre i arbeid og fritid.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? Det at jeg kan kombinere veiledningsstudiet med relevant praksis i et veiledningsteam for lærere, er nyttig. De temaene som studiet har er relevant både i jobben med elevene, skole / hjem og kollegasamarbeid.

 

Torill Aarskog Skorpen: Avansert klinisk sykepleie

Studerte på NTNU: 2016

Studieprogram: Master i avansert klinisk sykepleie

Denne utdanningen har gjort meg tryggere i møte med uforutsette episoder, og gjør meg i større grad i stand til å formidle videre kliniske vurderinger til lege og legevakt når det er behov for det.

 

Masterprogram 2-årig, Ålesund

Torill Aarskog Skorpen: Avansert klinisk sykepleie

Studerte på NTNU: 2016

Studieprogram: Master i avansert klinisk sykepleie

Denne utdanningen har gjort meg tryggere i møte med uforutsette episoder, og gjør meg i større grad i stand til å formidle videre kliniske vurderinger til lege og legevakt når det er behov for det.

 


Portrett av SkorpenSom sykepleier på sykehjem i kommunehelsetjenesten ser jeg verdien av å ha gjennomgått utdanning i avansert klinisk sykepleie. Jeg føler meg tryggere til å arbeide selvstendig i arbeidshverdagen, og har fått større fokus på fag og fagutvikling.

Denne utdanningen har gjort meg tryggere i møte med uforutsette episoder, og gjør meg i større grad i stand til å formidle videre kliniske vurderinger til lege og legevakt når det er behov for det. Jeg anser derfor utdanningen som svært relevant for å heve kompetanse i kommunehelsetjenesten, og jeg tenker hver institusjon burde hatt en avansert klinisk sykepleier.

Studiet har betydd mye for meg og har endret min måte å arbeide og tenke på.

Denne utdanningen vil også være viktig i spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere på somatiske sengeavdelinger vil ha stor nytte av utdanningen da den gir en breddekompetanse for å møte behovene til pasienter som har mange diagnoser.

Sykepleiere med denne kompetansen vil også ha kunne planlegge å utføre forskning sammen med kvalifiserte forskere. Kommuner kan nå søke tilskudd hos helsedirektoratet for å få støtte til å utdanne avanserte kliniske sykepleiere.

 

Sykepleie: Malene Stavdal Nerbøvik

Navn: Malene Stavdal Nerbøvik
Studium: Bachelor i sykepleie

Jeg vil jobbe med mennesker, og ha en variert, spennende og aktiv hverdag.

Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Sykepleie: Malene Stavdal Nerbøvik

Navn: Malene Stavdal Nerbøvik
Studium: Bachelor i sykepleie

Jeg vil jobbe med mennesker, og ha en variert, spennende og aktiv hverdag.


Hvorfor begynte du på dette studiet?

Fordi jeg ville jobbe med mennesker, og ha en variert, spennende og aktiv hverdag. Sykepleie gir store muligheter når man er ferdig. I tillegg har skolen et veldig godt rykte, størrelsen på campus er helt perfekt.

Hvordan samarbeider dere i klassen?

Vi er inndelt i basisgrupper der vi jobber med obligatoriske arbeidskrav, vi øver sammen i Simuleringssenteret med praktiske prosedyrer. Veldig bra for å bli kjent og jobbe sammen.

Hva liker du best?

Det kjekkeste er å gjøre praktiske øvelser, da får man øve på sykepleieroppgavene. Det er viktig å øve før det er en syk pasient man skal behandle.

Hvordan er det å være i praksis?

Det er veldig artig! Vi er i praksis store deler av studieåret, vi får testa ut det vi har lært på skolen, utvikla oss på en måte som du ikke får ved å bare lese det. Vi har også en egen veileder som følger deg opp og virkelig hjelper deg, sier hva du skal øve på og hva du gjør bra. Jeg syns det er veldig kjekt å få den individuelle oppfølgingen.

Hva vil du gjøre etter bachelorgraden?

Det er så mye å velge i, jeg har lyst å ta videreutdanning i anestesi. Også har jeg lyst å reise ut og jobbe i utlandet.

Hvordan er studentmiljøet?

Veldig bra, det er mange fritidsgrupper å være med på. Jeg er med i friluftslivgruppa og i kondisgruppa «Kortpusta».

Ergoterapi: Tia Solheim Varga

Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Ergoterapi: Tia Solheim Varga

 

 

Master i klinisk sykepleie: Ann-Marie Storsveen

Navn: Ann-Marie Storsveen
Spesialisering: Master i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie
Uteksaminert: 2015
Arbeidssted: Generell intensiv 1 ved Oslo Universitetssykehus. Det er en del av Akuttklinikken, og er lokalisert på Rikshospitalet.

 

Master i klinisk sykepleie: Ann-Marie Storsveen

Navn: Ann-Marie Storsveen
Spesialisering: Master i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie
Uteksaminert: 2015
Arbeidssted: Generell intensiv 1 ved Oslo Universitetssykehus. Det er en del av Akuttklinikken, og er lokalisert på Rikshospitalet.

 

- Studiet var relevant på mange måter. Det var interessant å få diskutere og presentere situasjoner fra klinisk praksis.

Hva jobber du med?

Jeg er intensivsykepleier med fagansvar på Generell intensiv 1. Vi behandler akutt, kritisk syke voksne, og avdelingen er preget av medisinskteknisk utstyr og høy aktivitet i perioder. Jeg har jobbet med fagutvikling på Generell Intensiv 1 i ca. ti år, og fortsatte med det etter studiene. I dag er master en ønskelig kompetanse for å bli ansatt i en slik jobb i vår seksjon.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg får jobbe i et miljø der det satses på fagutvikling, med flinke og interesserte kolleger og fokus på best mulig pasientpleie og behandling.

Hvordan var studiet relevant for jobben din?

Studiet var relevant på mange måter. Det var nyttig å fordype seg i kvalitative og kvantitative metoder, og kunnskapen har jeg nytte av i mitt daglige arbeid. Jeg er veileder i klinisk stige, der vi vurderer og gransker vitenskapelige artikler og ser på forskning opp mot egen praksis. Det å arbeide kunnskapsbasert er viktig i utvikling av nye retningslinjer og prosedyrer. Mye av fagutviklingen går ut på å jobbe for at gapet mellom forskning og praksis blir mindre. Det foregår alltid en del forskningsprosjekter på PO/intensivavdelingen, og det er en trygghet å vite både hvordan saker bør gjøres og kunne forstå de ulike forskningsmetodene.

Etter masterstudiet står jeg bedre rustet til å finne, forstå og forholde meg til forskningslitteratur. Jeg har fått økt interesse for forskning og det er en stor fordel å ha en masterutdannelse i møtet med de intensivstudentene som tar en master i sin videreutdannelse.

Hva var det mest interessante på studiet?

Det er lenge siden jeg gikk på skolen og det var mange interessante temaer. Vitenskapsteori, etikk, forskningsetikk, metodefordypning. Det var interessant å få diskutere og presentere situasjoner fra klinisk praksis, som synligjør etiske problemstillinger man står oppe i. Forskningsetikk der vi gjennomgikk forskningsetiske prinsipper og uredelighet i forskning, informasjon fra personvernombud og klinisketisk komité kom godt med når masteroppgaven skulle skrives.

Jeg kunne ha ønsket noen flere samlinger i Gjøvik under skriveprosessen, men det å skrive masteroppgaven var er lærerik, krevende og morsom prosess. Jeg studerte deltid, det passet meg veldig bra. Arbeidsgiveren min tilrettela slik at jeg fikk studietid, og det fungerte veldig fint å ta toget til Gjøvik på samlingene.

Hva handlet masteroppgaven din om?

Jeg oversatte, validerte og reliabilitetstestet et smertevurderingsverktøy til intensivpasienter, "The Critical-Care Pain Observation Tool (CPOT)”. Det var en spennende, lærerik og tidskrevende jobb, både det å skrive og å sette seg inn i de statistiske metoder som skulle brukes.

På bakgrunn av oppgaven er CPOT innført på flere intensivavdelinger på Rikshospitalet, og jeg har sammen med min veileder Marie Louise Hall-Lord skrevet en artikkel som er godkjent til publisering i Sykepleien Forskning.

Videointervju, Grafisk design: Hanne Neverdal Frestad

Studieprogram: Bachelor i grafisk design, Gjøvik  
Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Videointervju, Grafisk design: Hanne Neverdal Frestad

Stort behov for datakompetanse og utviklingskompetanse

Studieprogram: Dataingeniør
Arbeidsted: Kantega
Navn: Kim André Kjelsberg

Kim André Kjelsberg ble uteksaminert i 2015 og jobber konsulentbedriften Kantega i Trondheim som teknisk tester. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Trondheim

Stort behov for datakompetanse og utviklingskompetanse

Studieprogram: Dataingeniør
Arbeidsted: Kantega
Navn: Kim André Kjelsberg

Kim André Kjelsberg ble uteksaminert i 2015 og jobber konsulentbedriften Kantega i Trondheim som teknisk tester. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra mobilapp-utvikling, TVer, vaskemaskiner, brødristere, web-, grafisk, og spilldesign. Du kan være designer, informasjonsarkitekt, prosjektleder eller jobbe som ren Java-utvikler.

Hacker våpen og beskytter journalister

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: New York Times
Navn: Runa Sandvik

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel
jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Hacker våpen og beskytter journalister

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: New York Times
Navn: Runa Sandvik

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel
jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Portrett av Runa Sandvik. Foto

Hun har blitt beskrevet som virkelighetens Lisbeth Salander, hun flyttet til Washington DC etter fullført bachelor i informatikk ved NTNU, og i høst holdt hun foredrag for trøndere ved Developer Conference om hvordan hun klarte å hacke en skarpskytterrifle og endre dens mål.

Lær deg navnet: Runa Sandvik.

 

Hacket skarpskytterrifle

– Jeg liker å holde på med prosjekter, og denne gangen bestemte mannen min og jeg oss for å vise viktigheten med kryptering ved å hacke et skytevåpen, sier Sandvik.

Våpenet Sandvik hacket var av typen «smartrifle» fra selskapet TrackPoint, et våpen verdt vel over 100 000 kr som har en innebygget datamaskin man kan styre ved hjelp av apps fra mobiltelefonen over WiFi.

– Vi har klart å hacke oss inn på det trådløse nettverket mobiltelefonen og våpenet bruker for å snakke sammen og endre på innstillingene uten at brukeren er klar over det, sier hun.

– På den måten kan vi endre på variablene til den grad at du aldri treffer målet. Vi kan for eksempel fortelle våpenet at kulen veier mye mer enn den egentlig gjør eller endre vindhastigheten. Vi kan også legge til permanente endringer i våpenet gjennom programvareoppdateringer, og til og med deaktivere våpenets avtrekker, fortsetter Sandvik.

 

Urokkelig personvernbeskytter

Sandvik bor til daglig i Washington sammen med mannen hennes Michael Auger, og jobber som sikkerhetsekspert i Freedom of The Press Foundation. Der holder hun kurs for mediehus og journalister om digital sikkerhet og kildevern. Tidligere bodde hun i London, hvor hun flyttet etter endt bachelor i 2010, for å jobbe for stiftelsen The Tor Project (TOR er et program som gjør at man kan surfe anonymt på nettet).

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Forrige gang jeg var i Oslo slang jeg litt med leppa og kritiserte norske mediehus for dårlig bevaring av kildevern, og fortalte dem at de måtte kryptere nettsidene sine. Ved å kryptere nettsidene, kan ikke ITadministrasjonen se hvilke artikler brukeren er inne på.

Det er et viktig grep for å bevare personvern, mener Sandvik.

– Nordmenn er nok veldig naive når det kommer til kildevern. Vi tror ikke sånt skjer i det lille landet vårt, sier hun.

– IKT går litt sakte her i Norge, det er en av grunnene til at jeg og mannen min bor i USA.

 

– USA har sluttet å bry seg 

Til tross for at det kan virke som at Norge henger litt etter når det kommer til IT, er vi ikke alene om å ignorere store personvernproblemer. Snowdens avsløringer vekte mange reaksjoner verden rundt, men diskusjonene har dabbet av, også i USA, kan Sandvik opplyse.

– Det er vanskelig å ta inn over seg konsekvensene av dataovervåkingen som gjøres mot samfundets borgere faktisk har, sier personverneksperten.

– Mange i USA er bekymret, men mange har sluttet å bry seg. NSA holder fortsatt på, men store selskaper som Google og Apple har tatt grep etter Snowdens avsløringer. Norge må for all del ikke henge etter, oppfordrer hun.

 

– Master er ikke nødvendig

Sandvik virker utvilsomt svært sakkyndig i det hun uttaler seg om. Hun har bred erfaring innen IT, og deltatt blant annet i Google Summer Code. Likevel, som man sier i Norge, har hun kun en bachelor i informatikk.

– Jeg begynte faktisk på datateknologi ved NTNU, men bestemte meg for å hoppe over til informatikk etter at jeg fant ut at jeg ikke ønsket å ta master. I andre land, som England og USA, er det faktisk uvanlig å ta mastergrader. For svært mange er det for dyrt å studere etter fullført bachelorgrad.

– Så lenge du har vilje og evne til å lære på egen hånd, veier det tyngre i IT–bransjen enn en mastergrad, sier hun. Sandvik vil likevel presisere at hun ikke fraråder studenter å ta mastergrad.

– Liker du å studere, så skader det ikke med flere år på skolebenken! NTNU har mange bra masterstudier, så det er bare å finne noe du liker å holde på med, avslutter hun.

Skrevet av Offline v/ Baldur Kjelsvik

Nye utfordringer hver dag som webutvikler

Studieprogram: dataingeniør etterfulgt av master i informatikk – programvaresystemer
Arbeidstittel- og sted: Software developer i Sportradar AG
Navn: Jan Michael Olsen

”Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.”

Masterprogram, 2-årig – Trondheim

Nye utfordringer hver dag som webutvikler

Studieprogram: dataingeniør etterfulgt av master i informatikk – programvaresystemer
Arbeidstittel- og sted: Software developer i Sportradar AG
Navn: Jan Michael Olsen

”Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.”

Portrett Jan Michael Olsen. Foto

Hva jobber du med?

Akkurat nå jobber jeg med en nettside for fremvisning av sportsstatistikk, der det for det meste går i React.js, Node.js og php backend (red.anm webutvikling).

Hva er det beste ved jobben din?

Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.
I tillegg er jeg veldig interessert i sport, som gjør jobben ekstra spennende.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg søkte rundt et halvt år før jeg var ferdig med mastergraden. Da ble jeg kalt inn til intervju etterfulgt av en programmeringstest. Den gikk ut på å sitte og løse oppgaver på en pc i kontorlandskapet hos dem, der det var tillatt å både bruke Google og spørre de andre ansatte om hjelp, litt som i en vanlig arbeidsdag egentlig. Deretter fikk jeg jobbtilbud.

Hva er programvareutviklere spesielt gode på?

Vi er jo problemløsere. Fra studiene er vi vant til å sette oss inn i problemer og løse de på best mulig måte. I Sportradar er vi også ganske gode på Mario Kart.