BACHELORPROGRAM 3-ÅRIG, TRONDHEIM
– Studiets oppbygging

1. studieår

I det første studieåret blir studentene kjent med grunnleggende teori og kunnskap innen ergoterapifaget. Det er lagt opp til at studentene skal lære dette gjennom forelesninger, gruppearbeid og ferdighetsundervisning. I første semester deltar studentene også i aktivitetsgrupper ute i kommunen og får sin første praktiske erfaring. Det er lagt opp til at man skal lære ulike teorier, analyser og kartleggingsredskaper. Rett etter juleferien er det lagt opp til en uke med observasjonspraksis.

2. studieår

Andre studieår starter med temaet mental helse som så går over i en praksisperiode som avsluttes før jul. I andre semester er fokuset på rehabilitering knyttet til nevrologiske tema. I likhet med første studieår er det lagt opp til at studentene skal lære gjennom deltakelse på forelesninger, ferdighetsundervisning og gruppearbeid. Studieåret avsluttes så med en ny praksisperiode på seks uker før det er sommerferie.

3. studieår

I det tredje og siste studieåret vektlegges allmennhelse, folkehelse og arbeidshelse i høstsemesteret. Parallelt med dette løper emnet i prosjektledelse. Etter jul er det fokus på tverrfaglig samarbeid, praksis (ti uker) og bacheloroppgaven.

Generell del av studieplanen

Innledning

Bachelor i ergoterapi er en treårig profesjonsutdanning. Ergoterapi handler om å fremme helse gjennom aktivitet og gjøre mennesker i stand til å opprettholde eller gjenvinne ønsket hverdagsliv til tross for funksjonshemming, sykdom eller uheldige livsforhold. Ergoterapeuter kartlegger hva som hemmer menneskers aktivitet, hva som skal til for å gjøre mennesker aktive og velger tiltak i forhold til dette. Ergoterapeuter hjelper mennesker som på grunn av sykdom, skade eller funksjonshemming har problemer med å utføre daglige gjøremål. Det kan skje gjennom behandling og rehabilitering, ved tilrettelegging av omgivelser, ved bruk av tekniske hjelpemidler og universell design og velferdsteknologi. Kunnskapsområder i studiet er ergoterapi - fundament og utvikling, ergoterapi - yrkesutøvelse, naturvitenskapelige og medisinske emner, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Disse er beskrevet i Rammeplan for ergoterapeututdanning.

Formålet med ergoterapeututdanningen er å utdanne reflekterte, brukerorienterte og selvstendige yrkesutøvere som kan inngå i tverrprofesjonelt og faglig samarbeid. Utdanningen er vitenskapelig forankret og studenter involveres i ansattes forskningsprosjekter.

Studiet er inndelt i ti emner som evalueres av studenter, ansatte og programråd i samsvar med Studieevaluering ved Program for ergoterapeututdanning samt NTNUs kvalitetssikringssystem. Studiet blir også evaluert av relevante samarbeidspartnere og revidert for å være i samsvar med samfunnets krav og behovet for ergoterapeutiske tjenester.

Ergoterapi baserer seg på et menneskesyn der alle har grunnleggende behov for og rett til aktivitet og deltagelse i samfunnet. Det er gjennom daglige aktiviteter i hjem, utdanning, arbeid og lek at vi bevarer helse, velvære og selvtillit og selvforståelse.

Ergoterapeututdanningen i Trondheim ble opprettet som den andre ergoterapeututdanninga i Norge i 1974. I dag fins det seks ergoterapeututdanninger her i landet. Studiet er vektet til 180 studiepoeng. Ergoterapeututdanningen i Trondheim er internasjonalt godkjent av The World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og studiet er tråd med ENOTHE Curriculum Guidelines. Utdanninga har et bredt faglig nasjonalt og internasjonalt nettverk som gir muligheter for å ta deler av studiet andre steder.

Studiet tilrettelegges for studenter med nedsatt funksjonsevne, jmf Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (LOV-2008-06-20-42). Studenter med nedsatt funksjonsevne oppfordres til å ta kontakt med studieveileder for tilrettelegging ved studiets start.

Gjennom fullføring av studiet har studenten et bredt og faglig fundament for livslang læring gjennom sitt yrkesliv. Med bachelor i ergoterapi er det  mulig å oppnå godkjenning som ergoterapeutspesialist ut fra Norsk Ergoterapeutforbund sine kriterier. Videre gir en bachelor i ergoterapi grunnlag for opptak til ulike masterstudier med påfølgende mulighet til doktorgrad ved ulike høgskoler og universitet.

Ferdig utdannede ergoterapeuter kan arbeide på alle nivåer innenfor helsetjenestene som kommunehelsetjenesten, bedrifts- og spesialisthelsetjenesten, NAV, hjelpemiddelsentraler og i hjelpemiddelfirma.

Studieplanen, og spesielt studiemodellen, kan endres fra år til år. Studenter som ikke følger normal studieprogresjon må renge med at de kan bli direkte berørt av endringene i form av at emner flyttes eller endres, eventuelt fjerenes og erstattes med andre emner.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som er interessert i å arbeide med mennesker og er opptatt av å utforske sammenhenger mellom helse og aktivitet. Studentene bør være interessert anatomi og fysiologi, sykdomslære og funksjonshemming, sosiologi og sosialantropologi, psykologi og pedagogikk, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, etikk og ergoterapi.

Målgruppe er også utvekslingsstudenter fra andre universitet og høgskoler.

Opptakskrav

Søkere til studiet må oppfylle krav til generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Politiattest

Utdanningen omfattes av § 6-1 første og annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler. Søkere som får tilsagn om plass og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak, må sende politiattesten til NTNU innen tre uker. Søkere som får tilsagn om plass og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for vedkommende utdanning, skal legge frem politiattest senest tre uker etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Det er svært viktig at disse fristene overholdes.

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)/Tuberkulose

I praksisstudier er studenter definert som helsearbeidere og det stilles lovpålagt krav til testing i samsvar med forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet.  Studenter må levere en egenerklæring i forkant av praksisstudier. Den enkelte student er selv ansvarlig for å la seg teste.

Studenter som skal ha praksisopplæring eller klinisk undervisning ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Kravet gjelder for de som har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon de siste tolv månedene i utlandet utenom Norden og Nederland. Testing gjennomføres hos fastlegen.

Studenter som ikke er vaksinert for tuberkulose eller som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll.

Studenter kan ta kontakt med studieveileder for å besvare skjema om forhåndsundersøkelse (egenerklæring) og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår.

Taushetserklæring

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høyskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Studenter må undertegne taushetserklæring før de skal ut i praksis eller ved studiestart.

Studieprogrammets nivå, varighet og omfang

Studiet fører fram til graden bachelor i ergoterapi og kvalifiserer til autorisasjon som offentlig godkjent ergoterapeut i forhold til Helsepersonelloven. Ergoterapeutstudiet i Trondheim er et treårig fulltidsstudium på 180 studiepoeng. Hvert år tilsvarer 60 studiepoeng og er på 1. syklusnivå i følge Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og innebærer en forventet arbeidsinnsats på 40 – 42,5 timer pr. uke. En ukes arbeid tilsvarer 1,5 studiepoeng. Studentens samlede arbeidsinnsats fordeles på læringsaktiviteter som egenstudier, gruppe/PBL-arbeid, mappearbeid, ferdighetsundervisning, praksisstudier, forelesninger, obligatoriske arbeidskrav, obligatorisk tilstedeværelse, veiledning og eksamener.
 

Forventet læringsutbytte

I denne generelle delen beskrives de læringsutbyttene som kandidaten skal ha etter avsluttet studium. Læringsutbyttene beskriver forventet kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttene er systematisert innen sju hovedområder innen fagområdet og er likt beskrevet ved  fem ergoterapeututdanninger i Norge fra 2011:

Ergoterapeuten kan utføre ergoterapi som bidrar til å fremme helse, muliggjøre aktivitet gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagsaktiviteter. Kandidaten:

  • har bred kunnskap om sentrale aktivitetsteorier i ergoterapi (kunnskap)
  • har bred kunnskap om ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller i forhold til individer, grupper og befolkning generelt (kunnskap)
  • kan utføre kartlegging og funksjonsvurdering med vekt på aktivitetsutføring, prioriteter mål og tiltaksplan i samarbeid med brukere og andre samarbeidspartnere (ferdighet)

Ergoterapeuten kan anvende aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutføring og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser. Kandidaten:

  • har bred kunnskap om menneskets aktivitet og helse, og om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser (kunnskap)
  • kan anvende relevant kunnskap fra naturvitenskapelige, medisinske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner sammen med kunnskap om aktivitet og deltagelse (ferdigheter)
  • kan formidle ergoterapi og annet sentralt fagstoff, inkludert yrkesrelevante modeller, teorier og forskning gjennom skriftlig, muntlig og andre relevante uttrykksmåter (generell kompetanse)

Ergoterapeuten kan arbeide innen forebyggende, helsefremmende, behandlende re/habiliterende virksomhet, benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering og har kunnskap om forvaltning og samfunnsplanlegging. Kandidaten:

  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re/habiliterende arbeid med mål å bedre deltagelse og inkludering (generell kompetanse)

Ergoterapeuten kan resonnere profesjonelt, samhandle med brukere og samarbeide tverrfaglig. Kandidaten:

  • har bred kunnskap om inkludering og brukerdeltagelse (kunnskap)
  • utøver etisk forsvarlig praksisstudier og møter mennesker med empati og respekt, er selvreflektert og utøver profesjonell atferd som er i tråd med arbeidslivet (ferdighet)
  • har innsikt i Ergoterapeutens samfunnskontrakt- yrkesrolle og etiske retningslinjer samt annet relevant lovverk for helsepersonell (generell kompetanse)
  • kan initiere, planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver eller prosjekter i samarbeid med brukere og andre fagprofesjoner (generell kompetanse)

Ergoterapeuten kan formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi. Kandidaten:

  • kjenner til norsk helse- og velferdstjeneste samt forvaltningsnivåer, aktuelt lovverk, beslutningsstrukturer og relevante politiske føringer (kunnskap)
  • kjenner til hvordan de kan utvikle prosjekt gjennom nytenkning og innovasjonsprosesser (kunnskap)
  • har kunnskap om ergoterapiens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet (kunnskap)
  • kan oppdatere sin kunnskap innen ergoterapi og kan identifisere lærings- og kompetansebehov i egen yrkesutøvelse (ferdighet)
  • tar en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse (generell kompetanse)

Ergoterapeuten kan arbeide kunnskapsbasert og innovativt, og kan utvikle kompetanse. Kandidaten:

  • har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og funksjon innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet (kunnskap)
  • har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innen nærliggende fagområder (kunnskap)
  • kan søke, vurdere og anvende relevant forskningslitteratur for å belyse en problemstilling (ferdighet)
  • kan resonnere klinisk og anvende relevante og godt funderte arbeidsmodeller i ergoterapi; kartlegging, problemstilling, mål, tiltak og evaluering (ferdighet)
  • kan reflektere over egen faglig yrkesutøvelse samt evne å justere denne under veiledning (generell kompetanse)
  • identifiserer egne lærings- og kompetansebehov for å videreutvikle egen fagkompetanse (generell kompetanse)

Ergoterapeuten kjenner til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring og har kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging. Kandidaten:

  • har kunnskap om lokale og globale helse- og miljøutfordringer og det multikulturelle samfunn (kunnskap)
  • reflekterer over og diskuterer menneskerettigheter og kulturelle ulikheter og betydningen dette har for yrkespraksisstudier (generell kompetanse)

Oppbygging

1. studieår

I første semester vektlegges en relasjonell forståelse av funksjonshemming og menneskers rett til og behov aktivitet og deltagelse. Aktivitetsteorier, aktivitetsanalyser og metoder for kartlegging og læring av aktivitet introduseres. Studentene skal intervjue ergoterapeuter og brukere og de skal drive aktivitetsgrupper i praksisstudier. Andre semester starter med en uke observasjonspraksisstudier. Videre vektlegges ergoterapeuters arbeid innen somatisk helse med rehabilitering og behandling i forhold til kroppslige problem. Etikk og stats- og kommunalkunnskap er også inkludert.

2. studieår

Tredje semester inneholder en praksisperiode på 6 uker med vekt på klinisk og etisk resonnering. I slutten av fjerde semester er det en 6 ukers praksisperiode med fokus på aktivitet og deltakelse gjennom ergoterapi. Teoriemnene mellom praksisperiodene vektlegger behandling, rehabilitering og habilitering i forhold til barn, ungdom, voksne og eldre med vekt på psykisk helse og nevrologi. Sykdomslære og funksjonshemming inngår i teoriemnene og det er et stort fokus på rehabilitering.

3. studieår

I femte semester vektlegges arbeidshelse og folkehelse med forebyggende og helsefremmende arbeid. Særlige tema som løftes fram er individuell og universell utforming, livsstilsendring, veiledning, ledelse og innovasjon. Prosjektarbeid (praksisstudier) er innlagt som et emne. Sjette semester starter med Tverrsam, som er et tverrprofesjonelt samarbeid, før studentene går ut i sin siste praksisperiode. I dette semesteret vektlegges anvendelse av relevant faglig og vitenskapelig litteratur. Semesteret inkluderer også refleksjon om ergoterapi i nye områder og markedsføring av ergoterapeuters kompetanse for å løse samfunnsproblem.

Progresjonskrav

Progresjonskrav 1.studieår

  • Obligatoriske arbeidskrav i HERG1001 må være godkjent før studenten kan starte i HERG1002.
  • HERG1001 må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i HERG1002.

Progresjonskrav 2.studieår

  • HERG1001 og obligatoriske arbeidskrav i HERG1002 må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i HERG2003
  • HERG1001 og obligatoriske arbeidskrav i HERG1002 må være bestått før studenten kan starte på emnet HERG201P.
  • 1.studieår (HERG1001 og HERG1002) og HERG201P må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i HERG2002.
  • 1.studieår (HERG1001 og HERG1002), HERG2003 og HERG201P må være bestått før studenten kan starte i emnet HERG202P.

Progresjonskrav 3.studieår

  • 2.studieår (HERG2003, HERG201P, HERG202P og HERG2002) må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i HERG301P og HERG3003.
  • 2. studieår (HERG2003, HERG201P, HERG202P og HERG2002) og HERG301P må være bestått før studenten kan starte i emnet HERG302P.
  • Alle emner (HERG1001, HERG1002, HERG201P, HERG2003, HERG202P, HERG2002, HERG3003, HERG301P og HERG302P) må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i HERG3004.

Alle emner må være bestått for at kandidaten får graden bachelor i Ergoterapi. For flere detaljer om obligatoriske arbeidskrav, praksisstudier og eksamen, se beskrivelser under hvert emne. Det vises videre til Lov om universitet og høgskoler, Forskrift om studier ved NTNU og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Praksis

Studiet har obligatorisk praksisstudier. Ifølge Rammeplan for ergoterapeututdanning skal ferdighetstrening og praksisstudier utgjøre 75 studiepoeng, hvorav praksisstudier skal utgjøre 45 studiepoeng. Dette dekker også World Federation of Occupational Therapist’s (WFOTs) krav om minimum 1000 timers praksisstudier. Ved Ergoterapeututdanningen i Trondheim utgjør praksisstudier totalt 45 studiepoeng.

I første studieår gjennomfører studentene arbeidsplassbesøk og intervju av ergoterapeut, deltagelse i aktivitetsgrupper, intervju/ hjemmebesøk hos bruker den første høsten, samt en uke med observasjonspraksisstudier i vårsemesteret. Til sammen utgjør dette 6 studiepoeng.

I andre studieår er det to lengre praksisperioder. Den første vektlegger klinisk og etisk resonnering. Den neste vektlegger funksjonsvurdering av personers aktivitet samt refleksjon om ergoterapeutens yrkesrolle. Til sammen utgjør dette 20 studiepoeng.

I tredje studieår har studentene en praksisperiode med prosjektledelse på 4 studiepoeng knyttet til oppdrag i samarbeid mellom praksispeltet og univeristetet. Den siste praksisperioden, kunnskapsbasert ergoterapi, starter etter nyttår og utgjør 15 studiepoeng.

Studentene får veiledning i de tre lengre praksisperiodene. Til disse praksisperiodene er det skriftlige individuelle arbeider som inngår som  del av prosessvurderingen i det enkelte praksisemnet. Praksisstudier og studentarbeider knyttet til den enkelte praksisperiode må være bestått for at praksisperioden i sin helhet vurderes til bestått. Detaljert beskrivelse av prosessvurderingen i praksisemner finnes i den enkelte emnebeskrivelse.

Ved ikke bestått må hele praksisperioden tas om igjen, se emnebeskrivelsene.

Politiattest

Utdanningen omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler. I henhold til § 20a i helsepersonelloven skal søkere legge frem politiattest med tilsvarende innhold som nevnt i politiregisterlovens § 39 første ledd i forbindelse med opptak.

Søkere som får tilsagn om plass og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak, må sende politiattesten til NTNU innen tre uker. Søkere som får tilsagn om plass og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for vedkommende utdanning, skal legge frem politiattest senest tre uker etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Det er svært viktig at disse fristene overholdes.

Ytterligere informasjon om politiattest.

Læringsformer

Arbeids- og læringsformer

Arbeids- og læringsformer som brukes i studiet omfatter alt fra egenstudier til lærerstyrt undervisning. De fleste emnene har ulike former for ferdighetstrening. Ulike former for ferdighetstrening framkommer i timeplan. I ferdighetstreningen legges det vekt på at studentene får øving og trening i den praktiske og terapeutiske delen av yrkesutøvelsen, møte brukere i undervisningssituasjonen, trening i å legge fram og diskutere fag med medstudenter, deltakelse i ferdighetsseminar, osv. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng, jamfør Forskrift til rammeplan for ergoterapeututdanning.

Arbeids – og læringsformene er:

  • Egenstudier
  • Ferdighetstrening
  • Gruppearbeid
  • Problembasert læring
  • Veiledning
  • Kollokviearbeid
  • Forelesninger
  • Praksisstudier
  • Presentasjoner av faglig arbeid
  • Prosjektarbeid
  • Oppgaveskriving

Læringsplattformen Blackboard benyttes for informasjon, forelesningsnotater, studentkontakt og innlevering av studiearbeid.

Vurderingsformer

Vurderingsordningen ved Ergoterapeututdanningen i Trondheim reguleres av:

  • Lov om universitet og høgskoler
  • Forskrift til rammeplan for ergoterapeututdanning
  • Forskrift om studier ved NTNU
  • Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved fakultet for medisin og helsevitenskap
  • Forskrift om skikkethet

Utdanningens pedagogiske virksomhet innebærer vurderingsformer som:

  • obligatoriske arbeidskrav i gruppe eller individuelt
  • individuell skriftlig skoleeksamen
  • individuell muntlig og praktisk ferdighetseksamen
  • hjemmeeksamen i gruppe
  • multiple choice
  • ferdighetseksamen i gruppe
  • mappe
  • praksisstudier
  • Bacheloroppgave

Vilkår for å gå opp til eksamen er; godkjent obligatoriske arbeidskrav individuelt og/eller i gruppe, godkjent obligatorisk oppmøte i ferdighetstrening og beståtte eksamenener jmf progresjonskrav i studiet.

Obligatoriske arbeidskrav må vurderes til godkjent for at studenten kan gå opp til den aktuelle eksamen, jamfør emnebeskrivelser. Studenter som ikke får godkjent obligatorisk arbeidskrav ved første gangs innlevering, gis mulighet til å levere/gjennomføre en gang til før den aktuelle eksamen. Studenter som ikke får godkjent det obligatoriske arbeidskravet ved første eller andre gangs innlevering, får ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i emnet, se nærmere beskrivelse i emnebeskrivelsene. Det er totalt tre forsøk på arbeidskrav, tredje gangs innlevering av arbeidskrav er ved neste ordinære gjennomføring av emnet.

Studenter som melder seg til ny undervisning/eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav eller manglende oppmøte, underlegges samme krav om oppmøte og deltakelse som beskrevet i emnebeskrivelsen. Skriftlige arbeidskrav som er godkjent fritas studenten fra.

Ved gruppe/mappe/PBL-arbeid/eksamen skal studentene føre en felles logg for gruppemedlemmenes tilstedeværelse, gruppas og den enkeltes arbeid. Denne loggen legges fram for veileder når denne etterspørres. Det er hovedsakelig ikke anledning til en individuell innlevering hvis arbeidskravet er et arbeidskrav basert på gruppe/PBL-arbeid, det samme gjelder for mappearbeid og gruppeeksamen. Dersom en student ikke har deltatt og bidratt faglig og/eller ved mangelfull tilstedeværelse i gruppe/mappe/PBL-arbeid/eksamen, kan emneansvarlig i samråd med studieleder pålegge en student å levere individuelt obligatorisk arbeidskrav/mappearbeid/eksamen. Studenter som ikke deltar og bidrar i gruppe/mappe/PBL-arbeid vil normalt ikke gis veiledning på sitt obligatoriske arbeidskrav/mappe/eksamen. Et individuelt pålagt obligatorisk arbeidskrav/mappe/eksamen må ha karakter av å være et selvstendig arbeid. En student som har dokumentert gyldig grunn for ikke å delta i gruppe/mappe/PBL-arbeid, kan søke skriftlig om å få veiledning på det obligatoriske arbeidskravet/mappe/eksamen. Dokumentert søknad sendes emneansvarlig som innstiller til vedtak. Søknaden avgjøres av studieleder.

Det er obligatorisk oppmøte i ferdighetstrening. Ved fravær fra ferdighetstrening på mellom 20 og 40 % vil det bli gitt individuelt arbeidskrav. Det individuelle arbeidskravet knyttes til ferdighetstreningen der studenten hadde fravær. Arbeidskravet må vurderes til godkjent av veileder for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Se nærmere beskrivelse i emnebeskrivelsene. Ved fravær utover 40 % vil ikke studenten kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Det er obligatorisk oppmøte i Tverrsam og det er utarbeidet felles retningslinjer for alle studieprogram som deltar Tverrsam.

Ved fravær fra muntlige obligatoriske framlegg må studenten framføre sin del av fremlegget for klassen ved en egnet anledning. Studenter som ikke oppfyller dette kravet får ikke framstille seg til eksamen i det aktuelle emnet.

Skikkethet

For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Etter bestått Bachelor i ergoterapi må den enkelte kandidat søke Helsedirektoratet om autorisasjon.

Autorisasjonen gjelder i Norge. Mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige er det en felles overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet og veterinærer (revidert i 1998 og trådt i kraft fra 1.april 2001). Ergoterapeuter omfattes av denne overenskomsten. Dette innebærer at ergoterapeuter som ønsker å arbeide i land omfattet av denne overenskomsten, må søke om autorisasjon i det aktuelle landet og de har rett på autorisasjon. I øvrige land må det søkes det enkelte land om autorisasjon.

Internasjonalisering

Praksisstudier i 3. studieår og andre deler av studiet kan tas ved høgskoler og universitet i andre land og verdensdeler. Studiepoeng som er tatt i forbindelse med studentmobilitet godkjennes av fakultetet og innpasses i bachelorgraden. For å kunne ta deler av utdanningen i utlandet må studenten ha oppnådd bestått karakter i forutgående emner.

Ergoterapeututdanningen i Trondheim har utvekslingsavtaler med Nordplus, Erasmus, samt noen intensjonsavtaler med enkelte universitet som muliggjør studentmobilitet. I tillegg er det mulig å ta deler av studiet i utlandet utenom avtaler (free moover). Dette gjøres i samarbeid med instituttet.

Andre forutsetninger

Det forventes at studenten har tilgang til egen datamaskin samt nett-tilgang.

1. år

Første semester (høst) og andre semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HERG1001 Aktiviteter, aktivitetsanalyse og aktivitetsutførelse 25
HERG1002 Aktivitet, somatisk helse og motoriske ferdigheter 35

2. år

Tredje semester (høst) og fjerde semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HERG2003 Psykisk helse, aktivitet og deltagelse, forebygging, behandling og rehabilitering 15
HERG201P Klinisk og etisk resonnering - praksisstudier 10
HERG2002 Nevrologiske problemstillinger, aktivitet og deltakelse, behandling, habilitering og rehabilitering 25
HERG202P Aktivitet og deltakelse gjennom ergoterapi - praksisstudier 10

3. år

Femte semester (høst) og sjette semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HERG3003 Allmennhelse, folkehelse og arbeidshelse 21
HERG301P Prosjektledelse - praksisstudier  4
HERG302P Kunnskapsbasert ergoterapi - praksisstudier 15
HERG3004 Bacheloroppgave i ergoterapi 20