Bachelorprogram 3-årig, TRONDHEIM

Audiologi

– Studiets oppbygging

Studieløpet består av mange ulike undervisningsformer. Forelesninger, ferdighetstrening på vårt moderne laboratorium, arbeidskrav og gruppearbeid. Du vil også få anledning til å dra ut i praksis ved ulike offentlige høresentraler og private hørselsklinikker rundt om i landet.

Fagfeltet er svært bredt og fagene på utdanningen består blant andre av: lydlære, audiologisk medisin, kommunikasjon, teknisk rehabilitering, rådgivning og psykologi. I tredje klasse får du anledning til å fordype deg i ulike valgfrie emner som du enten kan ta på utdanningen, ved klinikker rundt om i landet eller i Australia ved vår samarbeidsutdanning.

1. studieår

I første studieår blir du kjent med audiografyrket gjennom forelesninger, ferdighetstrening på vårt laboratorium, gruppearbeid og praksis. Det fokuseres på hørselsutredning hvor du lærer deg å gjøre forskjellige tester, for å avdekke ulike typer hørselstap. Du får kjennskap til fag som blant annet lydlære, kommunikasjon og audiologisk medisin. I disse fagene lærer du om hørselens funksjon, hvordan mennesker kommuniserer, om ulike diagnoser og tilstander i hørselssystemet. Du får også kjennskap til fysikken bak lyd og hvordan lyd oppfattes av mennesket.

2. studieår

I andre studieår er det fokus på rehabilitering av hørselshemmede. Du lærer om tiltak som kan iverksettes for å gjøre hverdagen lettere for personer med hørselstap. Dette inkluderer tilpasning av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, samt at du får kompetanse i rådgivning for pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Et hørselstap hos mennesker har ofte psykososiale konsekvenser, derfor er psykologi og sosial rehabilitering også viktige elementer i 2. studieår.

3. studieår

I tredje studieår har du i høstsemesteret anledning til å fordype deg i ulike valgfrie emner som du enten kan ta på selve utdanningen, ved klinikker rundt om i landet eller i Australia ved vår samarbeidsutdanning. Fordypningsemnene er for tiden: Tinnitus, arbeidsrelatert rehabilitering, cochleære implantater, høreapparat, hørselshjelpemidler og store og kompliserte hørselstap. I siste semester er det fokus på metodekurs og bacheloroppgave.

Generell del av studieplanen

Innledning

Bachelor i audiologi er en treårig profesjonsutdanning for audiografer. Audiologi handler praktisk sett om områdene hørsel, tale, lyd og støy, for samfunn og individ. Audiografens overordnede oppgave er å bidra til å redusere avstanden mellom det faktiske utgangspunktet som foreligger og de krav og forventninger som eksisterer. Audiografen arbeider i hovedsak med utredning av hørsel og ulike hørselsfunksjoner ved hjelp av hørselsmålinger og intervju, samt med (re)habilitering for hørselshemmede, hvor momenter som behovsutredning, iverksetting av tiltak, rådgivning og oppfølging inngår. Tilpassing av høreapparat og tekniske hjelpemidler er viktige område, og den teknologiske og medisinske utviklingen bidrar til at fagfeltet utvikler seg raskt. Metodene for utredning og (re)habilitering er også i stadig utvikling.

Audiografen arbeider med universell tilrettelegging og iverksetting av planmessige og systematiske tiltak for å bedre brukerens evne til kommunikasjon ut fra individuelle behov og forutsetninger. Audiografen har også en pedagogisk funksjon og gir informasjon og veiledning til aktuelle brukergrupper, pårørende og helsepersonell.

En viktig del av audiografens arbeid er å bidra til å øke hørselshemmede menneskers forutsetning for livsutfoldelse og deltakelse i et meningsfylt sosialt liv. Audiografen arbeider med enkeltmennesker eller grupper av mennesker på alle alderstrinn og med ulik kulturell bakgrunn.

Ferdig utdannede audiografer kan arbeide på flere nivåer i helsetjenesten, både offentlig og privat. Arbeidsplasser er hørselssentraler, hjelpemiddelsentraler og privatpraktiserende øre-nese-hals-spesialister. De kan også arbeide hos høreapparat-forhandlere og høreapparat- og hjelpemiddelimportører og som selvstendige audiografer.

En ser på sikt for seg at også flere audiografer vil arbeide i kommunal helsetjeneste.

Flere og flere audiografer utdanner seg videre innen forskning, undervisning og forskningsbasert praksis. Aktuelle masterprogram finnes bl.a. innen NTNU, der en kan gjennomføre masterprosjekt med audiologiske problemstillinger.

Studiet har studentevalueringer på ulike nivå; kull, studieprogram, fakultet, NTNU og alumni (tidligere studenter) og er beskrevet for studieprogrammet som en del av NTNUs totale kvalitetssystem.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som er interessert i å arbeide for å øke hørselshemmede menneskers forutsetning for livsutfoldelse og deltakelse i et meningsfylt sosialt liv. Studentene bør være interessert i å ta en utdanning som kombinerer samfunnsvitenskapelige, humanistiske, medisinske og tekniske emner.

Nedsatt hørsel hos audiografstudenten kan føre til visse begrensninger for studiesituasjon og fremtidig yrkesutøvelse.

Opptakskrav

Søkere til studiet må oppfylle krav til generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Opptaket skjer gjennom Samordna Opptak.

Politiattest

Utdanningen omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler. I henhold til § 20 a i helsepersonelloven skal søkere legge frem politiattest med tilsvarende innhold som nevnt i politiregisterlovens § 39 første ledd i forbindelse med opptak.

Søkere som får tilsagn om plass og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak, må sende politiattesten til NTNU innen tre uker. Søkere som får tilsagn om plass og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for vedkommende utdanning, skal legge frem politiattest senest tre uker etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Det er svært viktig at disse fristene overholdes.

Ytterligere informasjon om politiattest.

Testing av MRSA og Tuberkulin

I praksisstudier er studenter definert som helsearbeidere og det stilles lovpålagt krav til testing i samsvar med forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere innen helsevesenet. Studenter må levere en egenerklæring i forkant av praksisstudier. Den enkelte student er selv ansvarlig for å la seg teste.

MRSA

Studenter som skal ha praksisopplæring eller klinisk undervisning ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Kravet gjelder for de som har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon seg de siste tolv månedene i utlandet utenom Norden og Nederland. Testing gjennomføres hos fastlegen.

Tuberkuloseundersøkelse (pirquetprøve)

Studenter som ikke er vaksinert for tuberkulose eller som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll.

Studenter kan ta kontakt med studieadministrasjonen for å besvare skjema om forhåndsundersøkelse (egenerklæring) og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår.

Taushetserklæring

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høyskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Det forventes at studenter undertegner taushetserklæring før de skal ut i praksis eller ved studiestart.

Språkkunnskaper

På audiografutdanningen er mye av pensumlitteraturen på engelsk, derfor bør studenten kunne tilegne seg engelskspråklig fagstoff.

En audiograf arbeider med mennesker som har særskilte kommunikasjonsutfordringer, og det er derfor en stor fordel at audiografstudenter snakker flytende norsk og forstår ulike norske dialekter.

Studieprogrammets nivå, varighet og omfang

Audiografstudiet er et treårig fulltidsstudium som gir 180 studiepoeng. Hvert år tilsvarer 60 studiepoeng og er på 1. syklusnivå (bachelor) ifølge Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR).

Forventet læringsutbytte

Beskrivelse av læringsutbytte er tilpasset nivåbeskrivelsene i Nasjonalt Kvalitetsrammeverk for høyere utdanning og taksonomi basert på dette. Kompetanse er studentenes handlingsberedskap for yrkespraksis ved avsluttet studium.

Kompetanse defineres i læringsutbytter bestående av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Audiografutdanningen omfattes ikke av nasjonal rammeplan med overordnede lærings- eller kompetansemål, ettersom studiet er det eneste av sitt slag i Norge. Ved avsluttet utdanning skal kandidaten ha kompetanse innen følgende områder:

Kunnskaper:

  • Kandidaten har bred kunnskap om lyd, hørsel, hørselstap og valg av hensiktsmessige metoder for utredning
  • Kandidaten har bred teknisk og humanistisk kunnskap innenfor (re)habilitering og tilrettelegging ved hørselsrelaterte funksjonshemninger
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskap om sosiokulturelle forhold, menneskets psykologiske og sosiale utvikling og funksjon gjennom livsløpet
  • Kandidaten har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det audiologiske fagfeltet og har kjennskap til dets betydning for yrkesutøvelsen
  • Kandidaten har relevant kunnskap om miljø-, samfunnsmessige og juridiske forhold på områdene hørsel, tale, lyd og støy
  • Kandidaten har kunnskap om audiologien, dens historie og audiografens plass i samfunnet

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende relevante audiologiske utrednings- og (re)habiliteringsverktøy
  • Kandidaten kan kartlegge pasientens helhetlige behov og ivareta brukermedvirkning
  • Kandidaten kan, ut fra et menneskelig og samfunnsmessig helhetssyn, vurdere pasient/bruker-, yrkesetiske og vitenskapelige aspekter
  • Kandidaten kan planlegge, iverksette og dokumentere hørselsfremmende tiltak og gjennomføre kvalitetssikring; alene, i samarbeid med enkeltpersoner og i grupper
  • Kandidaten kan utføre grunnleggende målinger og analyser vedrørende miljø- og samfunnsmessige forhold på områdene hørsel, tale, lyd og støy
  • Kandidaten har evne til innhenting, bearbeiding og presentasjon av relevant informasjon for å belyse faglige problemstillinger

Generell kompetanse

  • Kandidaten har selvinnsikt, evne til empati og til å se seg selv utenfra (desentrering)
  • Kandidaten har evne til å identifisere sitt kunnskapsbehov og gjøre seg nytte av veiledning og tilbakemeldinger for å utvikle sin kompetanse
  • Kandidaten har evne til skriftlig og muntlig kommunikasjon og til samarbeid med kolleger, pasienter/brukere og deres nærpersoner
  • Kandidaten kjenner til innovasjonsprosesser og entreprenørskap

Oppbygging og sammensetning

1. studieår

I første studieår blir studenten kjent med audiografyrket gjennom forelesninger, ferdighetstrening på laboratoriet, gruppearbeid og praksis. Det fokuseres på hørselsutredning hvor en lærer å gjøre forskjellige tester, for å avdekke ulike typer hørselstap. Studenten får kjennskap til fag som blant annet lydlære, kommunikasjon og audiologisk medisin. Disse fagene handler om hørselens funksjon, hvordan mennesker kommuniserer, om ulike diagnoser og tilstander i hørselssystemet. En får også kjennskap til fysikken bak lyd og hvordan lyd oppfattes av mennesket.

2. studieår

I andre studieår er det fokus på rehabilitering av hørselshemmede. Studenten lærer om tiltak som kan iverksettes for å gjøre hverdagen lettere for personer med hørselstap. Dette inkluderer tilpasning av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, samt oppbygging av kompetanse i rådgivning for pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Et hørselstap hos mennesker har ofte psykososiale konsekvenser, derfor er psykologi og sosial rehabilitering også viktige elementer i 2. studieår.

3. studieår

I tredje studieår gis det i høstsemesteret anledning til å fordype seg i en rekke ulike valgfrie emner som en enten kan ta på selve utdanningen, ved klinikker rundt om i landet eller i Australia ved vår samarbeidsutdanning. I siste par ukene av høstsemesteret og hele den siste våren er det fokus på metodekurs og bacheloroppgaven,  som er en gruppeoppgave. Vårsemesteret avsluttes med innlevering av prosjektrapport i mai, muntlig høring, poster (plakat) - innlevering og gruppeframføring.

Progresjonskrav

Krav til studieprogresjon vil fremgå av emnebeskrivelsene under punktet om forkunnskaper. For teoriemnene vil forkunnskapskravet være knyttet til adgangen til å ta eksamen, mens for praksisemnene vil forkunnskapskravene være knyttet til adgangen til å starte på emnene. For å kunne flyttes opp til neste studieår må foregående år være avsluttet med 60 studiepoeng. Det betyr at alle eksamener og praksis skal være bestått. Om man har avlagt en eksamen i et gjenstående emne tilhørende forrige studieår, kan en starte på neste studieår i påvente av endelig sensur. Om man ikke består denne siste eksamen må man avbryte videre studieprogresjon i påvente av 3 forsøk.

Praksis

Studiet har obligatorisk praksis, og den er organisert i to perioder med ulik lengde. For audiografutdanningen utgjør eksterne praksisstudier 22 studiepoeng.

I andre semester har studentene en praksisperiode som går over syv uker. Denne perioden har fokus på audiologisk utredning. Det legges vekt på at etiske betraktninger og brukerrettigheter er grunnleggende for yrkesutøvelsen. Praksisstudiene i denne perioden utgjør 10 studiepoeng og er beskrevet i emnet Praksisstudier audiologisk utredning.

I fjerde semester skal studenten gjennomføre en ni ukers praksisperiode med hovedvekt på audiologisk (re)habilitering. Her får studenten mulighet til å erfare helheten i audiografyrket. Denne perioden gir 12 studiepoeng og er beskrevet i emnet Praksisstudier audiologisk rehabilitering.

Studenten får veiledning av autorisert audiograf i praksisperiodene.

Læringsformer

Utdanning av audiografer forutsetter en læringsprosess preget av veksling mellom teori og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene ved audiografutdanningen skal bidra til at studenten anvender teori i praksis og bearbeider sine praksiserfaringer gjennom refleksjon og analyse. Enkelterfaringer kan derfor vurderes i forhold til en større helhet.

Arbeids- og læringsformer som brukes i studiet er forelesninger, ferdighetstrening, gruppearbeid, ekskursjoner, seminar, praksis, e-læring, veiledning, skriftlig innlevering, egenaktivitet og selvstudier.

Kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon er viktig for gjennomføring av studiet og i seinere yrkesliv. Det er derfor viktig at studentene gjennom prosjektoppgaver, bruk av IT og bibliotektjenester etc. dyktiggjøres i disse ferdighetene.

Utdanningens pedagogiske virksomhet innebærer vurderingsformer som obligatoriske arbeidskrav individuelt og i gruppe, obligatorisk tilstedeværelse, individuell skoleeksamen, individuell ferdighetseksamen og hjemmeeksamen i gruppe.

Obligatoriske arbeidskrav må vurderes til godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til den aktuelle eksamen, jfr. emnebeskrivelsene.

Utdanningen kan kreve at studentene redegjør for hva som har vært den enkeltes bidrag i en gruppeprosess/arbeidskrav i gruppe. Det er som hovedregel ikke anledning til individuell innlevering hvis arbeidskravet er basert på gruppearbeid. Dersom en student ikke har deltatt faglig og/eller har mangelfull tilstedeværelse i gruppearbeid, kan emneansvarlig i samråd med studieleder pålegge studenten å levere individuelt obligatorisk arbeidskrav. Studenter som ikke deltar i gruppearbeid vil normalt ikke gis veiledning på sitt obligatoriske arbeidskrav. Et individuelt pålagt obligatorisk arbeidskrav må  være et selvstendig arbeid.

Skikkethet

SKIKKETHET
Program for audiografutdanning stiller krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som  helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Autorisasjon

Etter bestått Bachelor i audiologi må den enkelte kandidat søke Helsedirektoratet om autorisasjon.

Internasjonalisering

Program for audiografutdanning har avtale om studentutveksling med Flinders University i Adelaide, Sør-Australia, fordypningsemne i barneaudiologi (i 5. semester).

NTNU deltar i nasjonale utvekslingsprogram som Nordplus og Erasmus+. 

Studenter som søker utveksling, skal ha bestått alle eksamener og praksisstudier forut for utvekslingen. Studentens søknad vurderes av Program for audiografutdanning. 

Andre forutsetninger

NTNUs internettbaserte læringsplattform er Blackboard. Dette medfører krav om at studenten har tilstrekkelige dataferdigheter og disponerer datamaskin med nett-tilgang. I enkelte tema brukes ulike elektroniske lydbehandlingsprogram, og det er derfor et krav at studenten har bærbar datamaskin.

1. år

Første semester (høst) og andre semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HAUD1002 Audiologisk utredning 1 30
HAUD1003 Audiologisk utredning 2 20
HAUD101P Praksisstudier audiologisk utredning 10

2. år

Tredje semester (høst) og fjerde semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HAUD2002 Audiologisk rehabilitering 1 30
HAUD2003 Audiologisk rehabilitering 2 18
HAUD201P Praksisstudier audiologisk rehabilitering 12

3. år

Femte semester (høst) og sjette semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
  Obligatoriske emner  
HAUD3003 Yrkesforberedende emne 10
HAUD3004 Bacheloroppgave i audiologi 30
     
  Velg 2 av følgende fordypningsemner  
HAUD3119 Audiologisk klinisk fordypning 1 10
HAUD3121 Audiologisk klinisk fordypning 2 10
HAUD3120 Audiologisk fordypning 1 10
HAUD3122 Audiologisk fordypning 2 10
     
  Alternativ til valgemner (utenlandssemester):  
HAUD3112 Fordypningsemne i barneaudiologi 30