Vurderingsordning

Faglig innhold

Designtenkning er en menneskesentrert tilnærming til å utvikle innovative produkter og tjenester. Emnet gir et forsknings- og praksisorientert perspektiv på designtenking, og introduserer studentene for grunnleggende designforskning, design og refleksjon, samt et bredt spekter av designrelaterte temaer. Tematisk fokuserer kurset på serviceorientert designtenking, der studentene vil bli introdusert for strategiske og menneskesentrede metoder og prosesser, samt utfordret til å løse samfunnsmessige, teknologiske, økonomiske, miljømessige og politiske spørsmål. Studentene vil bli trent til å anvende den grunnleggende designtenkningsprosessen i problemløsing.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Kandidaten har utviklet grunnleggende forståelse av designeres tankegang, iboende prosesser og metoder. Kandidaten skal kunne forstå forholdet mellom tjenesteinnovasjon og hvordan sosiale, teknologiske, økonomiske, miljømessige og politiske utviklinger påvirker eller påvirkes av design. Dette innebærer at studenten skal kunne håndtere storskala "verdensproblemer" gjennom et design-tankeobjektiv.

Ferdigheter:

Ved å bruke designtenking i et tverrfaglig team, er kandidaten i stand til å debattere og løse spesifikke designproblemer, forutse fremtidige behov og løse disse behovene kreativt og med designmetodikk ved å introdusere verdi i ulike nivåer: for mennesker, i organisasjoner, i virksomhets-økosystem og sosialt.

I tillegg har kandidaten lært: (1) å bruke grunnleggende bruker-sentrerte metoder, (2) å løse "wicked problems", (3) å implementere grunnleggende visualisering, representasjon og kommunikasjonsteknikker.

Læringsformer og aktiviteter

Kurset er bygget rundt et prosjekt. Studentene skal jobbe i grupper på 3-4 på et strategisk rettet service design prosjekt. Prosjektet kan være forsknings- eller praksisbasert, eller begge deler. Hver studentgruppe må definere omfang av sitt prosjekt i samråd med faglærer. En rekke forelesninger, som diskuterer et bredt spekter av designtanker, i forhold til både innhold og prosess, underbygger prosjektarbeidet. Formålet med disse forelesningene er å utfordre studentene til å tenke og reflektere over sosiale, økonomiske, teknologiske, miljømessige og politiske tema som har betydning for menneskelig atferd og velvære.

Videre vil det bli organisert 4 veiledningstimer for hver gruppe gjennom semesteret. Formålet med dette er å gi studentene forsknings- og designmetoder og -verktøy for å løse umedgjørlige og/eller kontekstuelle problemer. De første to veiledningstimene fokuserer på "Empati"-, "Problemdefinering"- og "Idégenerering"-fasene i Designtenking-prosessen. De tar sikte på å trene studenter til å jobbe med forskningsmetoder som observasjoner, intervjuer, personas, bruker reiser, scenarier, fortellinger osv. I tillegg vil studentene også lære å konsolidere data og funn i et problem og kravliste. De to etterfølgende veiledningstimene dreier seg om "Design"-, "Prototyping"-, og "Testing"-fasen av designprosessen. Metoder og verktøy, som "Sketching", "Service Blueprinting", "Paper Prototyping", "Participatory Design", "Future Stakeholder Mapping" etc. vil bli introdusert.

I emnet vil det også kunne inngå besøk hos designvirksomheter i Trondheim etter tilgjengelighet hos mottakeren og hvis tiden tillater det. Kandidaten må være innmeldt i en gruppe innen 3 uker etter oppstartsdagen for å delta videre i emne.

Obligatoriske aktiviteter

• Oblig

Mer om vurdering

Det er obligatorisk at studentene deltar på ALLE veiledningsøktene. Prosjektarbeidet leveres i grupper. Avhengig av prosjektets art og omfang, vil leveranser avtales mellom faglærer og hver enkelt gruppe. En foreløpig (interim) og endelig presentasjon med påfølgende tilbakemelding vil være en del av prosjektvurderingen.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet er åpent for alle studenter på masternivå.

Forkunnskapskrav

Emnet er tenkt som et ikke-teknologisk emne som kan velges som komplementært emne i 7. eller 9. semester for sivilingeniørstudenter utenfor Industriell design.

Kursmateriell

Foreleseningsnotater er en viktig del av pensum. Dessuten vil en rekke tematisk litteratur i form av nyere artikler bli lagt på Blackboard eller presentert i forelesningene. I tillegg til kursmateriell, vil studentene bli oppfordret til å lese mye om sosiale, økonomiske, politiske, miljømessige forhold, etc. Både nasjonalt og internasjonalt.