Faglig innhold

Emnet undervises annet hvert år, neste gang høsten 2011.
Emnet innledes med en beskrivelse av sentrale fenomenologiske sider ved utmatting samt
viktige konsekvenser av disse. Videre defineres sentrale fysikalske parametre i en enkel utmattingstest, hysteresekurven, plastisk tøyning, syklisk materialrespons og tøyningshastighet.
Deretter behandles: Grunnleggende mikromekanismer for utmattingsskade. Betydning av slip-mode.
Lokalisering av plastisitet. Overflatefenomener. Dislokasjonsstruktur utvikling og materialrespons i
FCC, BCC og HCP enkrystaller. Rene polykrystaller, kommersielle aluminimum- og stållegeringer.
Avanserte metall-matriks kompositter (MMC). Mikrostruktur-effekter (kornstørrelse, partikler, atomer i fast løsning, stablefeilsenergi osv.). Fysisk liten sprekk og kort sprekk. Beregningsmodeller for overflateforgrovning og for vekst av korte/lange sprekker.

Læringsutbytte

Kandidaten skal erverve seg solide, grunnleggende kunnskaper omkring fenomenet utmatting. Videre, kunnskaper knyttet til deformasjonsmekanismer og sammenhenger mellom mikrostruktur og utmattingsegenskaper skal beherske i stor detalj.

Læringsformer og aktiviteter

En øving innen:
Alt. 1: Matematisk modellering av utmatting.
Alt. 2: Utmatting av avanserte materialer.
Alt. 3: Termisk utmatting.
Alt. 4: Selvvalgt tema.

Obligatoriske aktiviteter

• Øvinger, rapport

Anbefalte forkunnskaper

Emnet forutsetter noe grunnlag i materialteknologi og dislokasjonsteori, f.eks. gjennom emnene
TMT4170 Materialteknologi 1, TMT4240 Met. Mikrostruktur/egenskaper 1 eller TMM4105 Materialteknikk.

Kursmateriell

Pensumlitteratur:
Utvalgte tidsskriftartikler og deler av lærebøker.

Studiepoengreduksjon