course-details-portlet

MHL4041 - Planlegging av lokalt utviklingsarbeid

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Hjemmeeksamen
Karakter: Bestått/Ikke bestått

Vurdering Vekting Varighet Delkarakter Hjelpemidler
Skriftlig hjemmeeksamen 100/100

Faglig innhold

Emnet skal bidra til at studenten utvikler en reflektert forståelse av hvordan teorier om helsefremmende arbeid og omsorg med særlig fokus på utsatte befolkningsgrupper kan omsettes i praktisk handling i lokalsamfunnet. Emnet gir innsikt i handlingsorienterte helsefremmende metoder og strategier som bygger på teori- og verdigrunnlaget som er presentert i de foregående emnene og på perspektiver om kunnskapsdannelse i praksis. Studenten får kompetanse i å formulere etterprøvbare mål ut fra en vurdering av behov og ressurser, og i å bruke teori, empiri og erfaring til å identifisere handlingsorienterte strategier. Studentene skal på denne basis utvikle et kunnskapsbasert grunnlag for valg og vurdering av metoder samt handlingsberedskap for å planlegge, lede, organisere og evaluere lokalt helsefremmende omsorgs- og forandringsarbeid.
 Planlegging av helsefremmende utviklingsprosjekter

 Kunnskapsdannelse i praksis

 Perspektiver på "den reflekterte praktiker", på forskeren som deltager og forandringsagent og på praktisk kunnskap som gyldig kunnskap

 Metoder og strategier innen prosjektarbeid og helseprosjektledelse (health governance)

 Aksjonsforskning som strategi i deltagerbasert/brukerorientert utviklings- og forandringsarbeid i lokalsamfunnet; med bidrag til lokal problemløsning og generell kunnskapsdannelse

 Modeller for ressursmobilisering knyttet til individ og miljø, bl.a. samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Metoder for evaluering og kvalitetsutvikling av tiltak/tjenester i lokalsamfunnets helse- og sosialtjenester, med fokus på sosial klasse, kjønn og kulturell bakgrunn som marginaliserende faktorer
 Involvering og medvirkning; gruppe som arbeidsform, nettverksarbeid, veiledning og rådgivning, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap
Studenten har etter gjennomført emne inngående kunnskap om hvordan teorier i helsefremmende arbeid og omsorg kan omsettes i praktisk handling i lokalsamfunnetFerdigheter

 Studenten kan etter gjennomført emne bruke relevante handlingsorienterte helsefremmende metoder og strategier basert på teori- og verdigrunnlag
 Studenten kan etter gjennomført emne formulere etterprøvbare mål ut fra en vurdering av behov og ressurser, i å bruke teori, empiri og erfaring i å identifisere handlingsorienterte strategier.Generell kompetanse
 Studenten kan etter gjennomført emne gjøre et kunnskapsbasert valg og vurdering av metoder samt handlingsberedskap for å planlegge, lede, organisere og evaluere lokalt helsefremmende omsorgs- og forandringsarbeid

Læringsformer og aktiviteter

Annet

Utfyllende informasjon:

Forelesninger, gruppearbeid, samlinger, seminarer, basisgruppearbeid, nettbasert veiledning, individuell pensumlesning

Obligatoriske arbeidskrav:

Det er obligatorisk frammøte på samlingene. Fravær utover 20 % per emne kan eventuelt kompenseres på annen måte, etter nærmere avtale med emneansvarlig

Mer om vurdering

Utfyllende om kontinuasjon:

Innen utgangen av påfølgende semester. Avtales nærmere med emneansvarlig.

Vurderingsformer:

 Eksamen skjer i form av skriftlig, individuell oppgave.

 Oppgaven består i å utarbeide en prosjektplan med forslag til et lokalt utviklings- og forandringsarbeid. Målet er at arbeidet skal være handlingsorientert med en helsefremmende profil.
 Av planen skal det fremgå hvilket område, nivå og målgruppe prosjektet retter seg mot, med vekt på beskrivelse av metode for gjennomføring og plan for evaluering av prosjektresultater. Prosjektplanen skal være på inntil 2000 ord.

Spesielle vilkår

Krever opptak til studieprogram:
Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC)

Kursmateriell

Omfatter ca 1500 sider (obligatorisk) pensum i emne MHL4041, og 1500 sider selvvalgt pensum i emne MHL4051.Pensumlitteratur
* = i kompendium :  Vil komme på Fronter.
 Aakvaag, Gunnar C. (2008); Moderne sosiologisk teori Abstrakt forlag (kap. 6 og 10) 69s

 Aamodt, L.G. (2005) Familien mellom mange hjelpere. Refleksjoner i sosialfaglig arbeid. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1,2,3,5,6,7,8,10,11 og 12) 125 s

 Andersen, Torbjørn Herlof (2011); Against the wind: Male victimization and the ideal of manliness, Journal of Social Work 13 s

 * Aarø, L. E. (1994) Health Promotion- moderne forebygging med radikal profil.  I: Jensen, T. Ø.; Mellom påbud og påvirkning. Tradisjoner, institusjoner og politikk i forebyggende helsearbeid. Oslo: Ad Notam 10 s

 * Andersen, Torbjørn Herlof (2008) Vegskifte. Det kvalitative forskningsinterjvuet som ideal for den profesjonelle samtalen? I: Nordisk Sosialt Arbeid, vol 28, nr. 1, (side 15-27) 12 s

 * Andreassen, R. (2004) Nettverksmøter - en arena for lokalbasert psykisk helsearbeid. I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol. 1, nr. 2,( s. 26-35) 9 s

 Bauman, Zygmunt og Tim May (2004); Å tenke sosiologisk Abstrakt forlag.  (kap. 5-6) 35 s

 Briner, W., Hastings.C og Geddes, M. (2000); Prosjektledelse Oslo: Gyldendal akademisk 191s

 * Elden, M. & Chisholm, R.F. (1993) Emerging Varieties of Action Research: Introduction to the Special Issue. I: Human relations, 46  19 s

 Garsjø, Olav (2011); Sosiologisk tenkemåte. En introduksjon for helse- og sosialarbeidere Gyldendal (kap. 2 og 3 s. 61-168)  107 s

 Green, Jackie and Keith Tones (2010): Health Promotion, SAGE (Introduction, chap. 3, 4) 92 s  

 Hauge H.A. & Mittelmark, M.B. (red.) (2003) Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog. Bergen: Fagbokforlaget. S. 5-122 og s. 141-192   168 s

 * Hummelvoll, J. K. (2008) The multistage focus group interview. A relevant and fruitful method in action research based on a co-operative inquiry perspective. I: Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning. Vol 10, nr. 1, s. 3-14 11 s

 Høilund, Peter & Søren Juul (2005); Anderkendelse og dømmekraft i socialt arbejde  Hans Reitzels forlag 150 s

 * Isaksen, L.W (2001) Om angsten for de andres avsky.  I: Wyller, T. (red) Skam. Perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne. Oslo: Fagbokforlaget  24 s

 Lindberg C. & Rundkvist P. (1999) Projektverkare. Att leva och arbeta med förändring. Gøteborg: Korpen  185 s

 Lorentzen, Håkon (2004); Fellesskapets fundament: sivilsamfunnet og individualismen. Oslo: Pax. (kap.2,3,4 og 8) 95 s

 * Kierkegaard, S; (1991) Samlede værker bind 18. Bladartikler der staar i forhold til "Forfatterskabet¿ Om min Forfatter-Virksomhed. Synspunktet for min forfatter-Virksomhed København: Gyldendal 6 s

 * Lundstøl, J. (2004) Er praktisk kunnskap gyldig kunnskap? I: Gamst, B., Halskov, T., Lentz, B: På sporet av kundskabens veje i socialt arbejde. København: Socialpolitisk forlag 10 s

 * Lundstøl, J Arbeidsnotat om Donald Schøn: Den reflekterte praktiker. 5 s

 * Lymbery, M. (2002) Shared governance.  I: The community in Journal of nursing Management, Vol. 10 Issue 5. 11 s

 * Løchen, Y. (1973) Aksjonsforskningen.  I: Aubert, V. (red.): Sosiologien i samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget 19 s

 * Rapoport, R.N. (1970) Three dilemmas in action research. I: Human Relations, 23 11 s

 Rønning, Rolf og Bengt Starrin (2009) Sosial kapital i et velferdsperspektiv:Om å forstå utsatte gruppers sosiale forankring. Oslo: Gyldendal (kap. 1, 2,3 og 4) 53 s.

 * Schön, D. A. (1991) Educating the Reflective Practitioner San Francisco. Oxford: Jossey-Bass Publishers, (s. 1- 40) 40 s

 * Tee, S. R. and Lathlean, J. A. (2004) The ethics of conducting a co-operative inquiry with vulnerable people. I: Jounal of Advanced nursing 47 (5) 8 s

 * Thurston, W., MacKean, G. Vollman, A., Casebeer, A., Weber, M., Maloff, B. Bader, J. (2005) Public participation in regional health policy: a theoretical framework. I: Health Policy 73  14 s
 * Wyller, T. (2001) Se det blev fantefølgets jul. I: Wyller, T. (red): Skam. Perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne. Fagbokforlaget, Oslo  24 sOffentlige publikasjoner

 St. meld. nr 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer.

 St. meld. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, Folkehelsepolitikken.

 St. meld. nr 37 (1992-1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid.

 NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmedes barrierer.

 Barne- og likestillingsdepartementet (2009). Om menn, mannsroller og likestilling.  St.meld. nr. 8, 2008-2009. 
 Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003).Liste over anbefalt litteratur

 Askheim, O.P. (2003). Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 Aubert, A-M. og Bakke, I.M (2008). Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 Bech-Jørgensen, B. og Kristiansen, S. (2000). Sociale perspektiver. Ålborg universitet: ALFUFF.

 Beston.G., Holthe, Erikson & Hummelvoll (red.) Det nødvendige brukerperspektivet i psykisk helsearbeid. Høgskolen i Hedmark: Rapport nr. 8 - 2005.

 Bratterud, Å., Emilsen, K., Lillemyr, O. F. (2006). Menn og omsorg - i familie og profesjon. Bergen: Fagbokforlaget.

 Busch, T., Johnsen, E. og Vanebo, J.E (2003). Endringsledelse i det offentlige. Oslo: Universitetsforlaget.

 Chambers, R. (1983). Rural development. Putting the last first. Essex: Pearson Education Limited.

 Chambers, R. (1997). Whose reality counts?: Putting the first last. London: Intermediate Technology Publications.

 Dahler-Larsen, Krogstrup (red.) (2001). Tendenser i evaluering. Syddansk Universitetsforlag.

 Dysthe, O. m. fl. (2000). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.

 Eklund, S (2002). Arbeta i projekt - en  introduktion. Studentlitteratur.

 Eriksson, B. G. & Karlsson, P-Å. (2008). Att utvärdera välfärdsarbete. Stockholm: Gothia Förlag.

 Farmer, P. (2005). Pathologies of power. Health, human rights, and the new war on the poor. Berkeley: University of California Press.

 Flyvbjerg, B. (1991). Rationalitet og makt. Et case-baseret studie af planlægning, politik og modernitet. København: Akademisk Forlag.

 Fosse, E. (2000). Implementering av helsefremmende og forebyggende arbeid. Hemil-senteret, Bergen: Rapport nr. 73.

 Fyrand, Live (2005) Sosialt nettverk, teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 2, 3 7, 8, 9 og 10 (227 s.).

 Garsjø, O. (1987). Folk imellom: nærmiljøarbeid som forebyggende sosial prosess. Oslo: Tano.

 Garsjø, O. (2001). Sosiologisk tenkemåte: en introduksjon for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk.

 Garsjø, O. (2008). Institusjon som hjem og arbeidsplass: et arbeidstaker- og brukerperspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk.

 Garsjø, O. (2008). Institusjonssosiologi: perspektiver på helse- og omsorgsinstitusjoner. Oslo: Gyldendal akademisk.

 Hedelin, B. (1997). ¿Byta ett ord eller två gjorde det lätt att gå¿ - erfarenheter från ett lokalt förändringsarbete vars syfte var att lindra och förebygga depressivitet hos äldre. Hälsohögskolani Värmland: Rapport nr. 4.

 Hedelin, B. Hummelvoll, J. K & Severinsson, E. (2003). Psykiatrisk omvårdnad och psykiskt hälsoarbete i lokalsamhället. Högskolen i Hedmark: Rapport nr 10.

 Hummelvoll, J K. (2003) Kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget. Del 2 s 185-275. Kap. 2, 10, 11, 12 og 13 (ca. 150 s.).

 Ihle, R. (2008). Søkelys. Perspektiver på arbeid med etniske minoriteter i velferdstjenestene. Kristiansand: Høgskoleforlaget.

 Juvkam, R., Magnussen, S., Lian, R., Johansson, I. og Hedelin, B. (2004). Fekjærprosjektet, fase 1. En studie av pasienttilfredshet. Betydningen av det miljøterapeutiske behandlingstilbudet ved Fekjær psykiatriske senter. Høgskolen i Gjøvik: Rapport nr. 3.

 Juvkam, R. og Lian, R. (2005). Fekjærprosjektet, fase 2. Beskrivelse av utviklingsprosess og forslag til tiltak for å styrke det miljøterapeutiske behandlingstilbudet. Høgskolen i Gjøvik.

 Juvkam, R., Magnussen, S. (2006). Fekjærprosjektet fase 3. En sosiologisk studie av samspillet mellom Fekjær psykiatriske senter og lokalsamfunnet - i en historisk, kulturell kontekst. Høgskolen i Gjøvik: Rapport nr. 7

 Karlsson, O. (1999). Utvärdering - mer än metod. En översikt. Svenska kommunförbundet, ÀJOUR. 

 Karlsson, P.-Å. & Eriksson, Bengt G. (2008). Att utvärdera välfärdsarbete. Gothia Förlag (285 sider).

 Kvande, E. og Rasmussen, B. (1997). Omorganisering av helse- og omsorgsarbeid: nye muligheter for kvinner i ledelse, i Byrkjeflot, Haldor (red.): Fra styring til ledelse. Bergen: Fagbokforlaget.

 Lundstøl, J. (2002). I dannelsens tegn. Profesjonell selvforståelse i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal akademisk, 

 Lundstøl, J. (1999). Kunnskapens hemmeligheter. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

 Ohnstad, A. & Kirsti Malterud (red.) (2006) Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta. Oslo: Samlaget

 Olsson, H. og Sörensen, S. (2003) Forskningsprosessen. Kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 9-99 og s.164-191 (117 s.).

 Oltedal, Siv (2005). Kritisk sosialt arbeid. Å analysere i lys av teori og erfaringer.

 Oslo: Gyldendal Akademisk.

 Rasmusson. B. (redaktör) (2001). Utan oss ingen framtid. Rapportering från integrations-och demokratiarbete i utsatta bostadsområden. Kommentus. 

 Reason, P. & Bradbury, H. (eds.) (2008). The SAGE Handbook of Action Research. Participative Inquiry and Practice. Second Edition. Los Angeles: Sage.

 Sandell, O. (2001). Helse-og sosialfaglig veiledning. Nye perspektiv på den varme kunnskapen. Høgskolen i Østfold: Rapport nr. 2.

 Sjølund, A. (1985). Gruppepsykologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

 Skog, O. J. (2006). Skam og skade. Noen avvikssosiologiske temaer. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 Starrín, B (red. 2004). Emotionssociologiska uppsatser. ¿Papers¿ från forkarutbildningskurs i emotionernas sociologi. Karlstad Universitet, Arbetsrapport nr. 1.

 Tiller, T. (1999). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen (kap. 3 og 4) Kristiansand: Høyskoleforlaget.

 Underlid, K. (2005). Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Noreg. Det Oslo: Norske Samlaget.

 Vedung, E.(1991). Utvärdering i politikk och förvaltning. Lund: Studentlitteratur. Art.nr. 3426. ISBN 91-44-34261-6

 Westhagen, H. og Faafeng, O. (2002). Prosjektarbeid; utvikling og endringskompetanse. Oslo: Gyldedal Akademisk.
 Willumsen, Elisabeth (red.)(2004). Brukernes medvirkning! Stavanger: Universitetsforlaget.Offentlige publikasjoner:

 Helse i plan. En veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven (2007)

 Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet (2006)

 NOU 2003: 24. Mer effektiv bygningslovgivning I

 NOU 2005: 12. Mer effektiv bygningslovgivning II

 NOU 2005: 8. Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle.

 Ot.prp. nr. 32 (2007-2008). Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

 Ot.prp. nr. 45 (2007-2008): Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen)

 LOV-1985-06-14-77: Plan- og bygningslov.

 LOV-2009-06-27 nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven).

 Regjeringens handlingsplan: Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner (2009-2012). Barne- og likestillingsdepartementet.

 Sosial- og helsedirektoratet (2007): Helse i Plan. Tidrommet april 2006 til april 2007. Rapport 15-1452.

 St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen.

 St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg.

 St. meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- levekår for barn og ungdom i Norge.

 St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.
 St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.

Flere sider om emnet

Ingen

Fakta om emnet

Versjon: 1
Studiepoeng:  15.0 SP
Studienivå: Høyere grads nivå

Undervisning

Termin nr.: 1
Undervises:  HØST 2016

Undervisningsspråk: -

-

Fagområde(r)
  • Medisin, helse- og sosialfag
Kontaktinformasjon
Emneansvarlig/koordinator:
  • Olav Garsjø
Faglærer(e):

Ansvarlig enhet
Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Hjemmeeksamen

Termin Statuskode Vurdering Vekting Hjelpemidler Dato Tid Eksamens- system Rom *
Høst ORD Skriftlig hjemmeeksamen 100/100 15.12.2016 23:59
Rom Bygning Antall kandidater
Vår KONT Skriftlig hjemmeeksamen 100/100 01.03.2017 23:59
Rom Bygning Antall kandidater
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato. Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.
Eksamensinfo

For mer info om oppmelding til og gjennomføring av eksamen, se "Innsida - Eksamen"

Mer om eksamen ved NTNU