Vurderingsordning

Faglig innhold

Dette er eit metodekurs for PhD-kandidatar som har tekstar situerte i ulike utdanningskontekstar som studieobjekt. Kurset søkjer både å gi oversikt over relevante tilnærmingar til tekst i kontekst, og å gi kandidatane praktisk øving i og erfaring med tekstanalyse. Overordna perspektiv frå humaniora, som forståing og tolkingskompetanse, sett i lys av ulike sosiale og kulturelle kontekstar, dannar bakgrunn for analysearbeidet.
Kurset introduserer ulike tekstteoretiske perspektiv og analytiske tilnærmingar, som vil kunne hjelpe kandidatar med ulik fagbakgrunn til å komme inn i tekstbasert empiri, synleggjere innhald og strukturar i tekstane – og såleis gi grunnlag for meir spesifikke faglege og/eller didaktiske studiar. Fagstoffet blir eksemplifisert gjennom døme frå ulike greiner av tekstforskinga. Drøfting av empiri og ulike metodiske tilnærmingar vil stå sentralt i kurset, saman med praktisk analysearbeid.
Kurset legg eit vidt tekstomgrep til grunn. Det omfattar tekstar i ulike modalitetar – t.d. skriftlege, munnlege og digitale. Døme på aktuell empiri er:
- Elevtekstar – frå ulike skulefag og frå elevar med ulik språkleg og kulturell bakgrunn
- Tekstrespons – munnleg og skriftleg, digital og papirbasert
- Samtalar frå ulike læringskontekstar i ulike fag (t.d. vurdering, rettleiing, planlegging, gruppe- og klassesamtalar)
- Læringsressursar (t.d. lærebøker, ulike typar nettressursar)
- Utdanningspolitiske dokument relaterte til spesifikke læringskontekstar
- Tekstar som på ulike måtar grensar til utdanningsfeltet, som barn og unges fritidstekstar og tekstbaserte kommunikasjonsformer av ulike slag (t.d. sosiale medium)

Det er også aktuelt å fokusere på tekstar i prosess, t.d. for å studere elevars språk- og tekstutvikling over tid, eller studere utviklinga av tekstar gjennom ulike fasar i ein skriveprosess.
Aktuelle inngangar til den tekstbaserte empirien er:
- Samtaleanalyse
- Multimodalitetsanalyse
- Språkanalytiske inngangar – tekstlingvistikk, grammatikk m.m.
- Strukturell analyse – narrative strukturar, argumentstruktur m.m.
- Analyse av ulike sjangrar og skrivehandlingar
- Retorisk analyse
- Posisjoneringsanalyse
- Sosialsemiotisk analyse

Kurset har eit fleksibelt design, som gjer at gjennomføringa frå gong til gong vil bli tilpassa empirien deltakarane har med seg frå sine respektive doktorgradsprosjekt. Undervisnings- og arbeidsspråket i kurset er norsk/nordisk, då det er forventa at ein stor del av empirien er henta frå norske skulekontekstar.

Læringsutbytte

Kunnskapar
- Kunnskap om tekst som empirisk grunnlag for didaktisk forsking
- Kunnskap om ulike tekstanalytiske inngangar
- Kunnskap om relevante analyseverktøy forankra i teori om språk, tekst og kommunikasjon

Ferdigheiter
- Kunne ta i bruk, diskutere og vurdere ulike tekstanalytiske inngangar
- Kunne gjennomføre heilskaplege og transparente analysar av ulike typar tekstlege data
- Kunne drøfte resultat av kvalitative tekstanalysar på kritisk vis, også i lys av utdanningspolitiske føringar og diskusjonar

Generell kompetanse
- Ha inngåande kunnskap om analyse og tolking av tekstar
- Ha forståing for kva ulike typar tekstanalysar kan brukast til, både i undervisnings- og læringssamanhengar og i relevante samfunnskontekstar
- Ha innsikt i korleis ulike teoretiske og analytiske inngangar til aktuelle tekstar kan bidra til å synleggjere svakheiter og styrkar ved undervisningspraksisar og læringskontekstar

Læringsformer og aktiviteter

- Introduksjonsforelesingar
- Sentral aktivitet: Verkstadarbeid basert på eksempel frå relevant utdanningsforskning og frå studentane sin eigen empiri
- Tekstseminar der studentane legg fram aktuelle fagtekstar og leier gruppediskusjonar

Obligatoriske aktivitetar:
- Framlegg av analysar basert på eigen empiri
- Framlegg på tekstseminar i grupper
- Utval av relevant faglitteratur tilpassa eige prosjekt, annotering av fagtekstar

Obligatoriske aktiviteter

• 80 % oppmøte
• Framlegg egen empiri
• framlegg tekstseminar
• annotering av fagtekstar

Spesielle vilkår

Forkunnskapskrav

Mastergrad eller tilsvarende. PhD-studenter rangeres først ved opptak.Kurset vil, bli tilpassa deltakarane sine doktorgradsprosjekt.

For at kandidatane skal få fullt utbytte av kurset, må dei vere i gang med relevant datainnsamling og ha noko relevant materiale, men dei kan gjerne vere i ein tidleg fase av PhD-studiet, t.d. ha gjennomført ein pilotstudie.

Opptaksbegrensning*: Emnet har en opptaksbegrensning på 25 studenter, av disse er 6 plasser forbeholdt søkere fra andre institusjoner tilknyttet NorTED (www.nor-ted.com). Ved mindre enn 5 søkere forbeholder Institutt for lærerutdanning seg retten til å avlyse kurset.
*Rangeringsregler og søknadsfrist finner du her: https://www.ntnu.no/ilu/phd-emner