Vurderingsordning

Faglig innhold

Prosjektering og form: 75% Fagintegrert formaspekt. Todimensjonalt og tredimensjonalt uttrykk; 15% Fagintegrert arkitekturhistorisk og -teoretisk aspekt; 10% Grunnleggende øvelser og ferdighetstrening gjennom registrering av sted og arkitektur-prosjektering. Bærekraft-aspektet er gjennomgående i alt vi foretar oss.

Inndeling og struktur på øvingene kan variere fra semester til semester, men er vanligvis inndelt slik:

Øving 1: Fullskalabygging. Prosjektering M=1:10 + fullskalabygging. Forelesninger/ seminarer. Gruppearbeid. Øving 2: Registrering og formidling. Registrering, oppmåling og formidling av bygninger og landskap. Avlesing av arkitektur i et samfunnsperspektiv. Ekskursjon. Forelesninger/ seminarer. Øving 3: Arkitekturteori. Litteraturstudier i arkitekturteori. Gruppearbeid. Øving 4: Individuell avsluttende prosjekteringsoppgave. Forelesninger/ seminarer. Workshops. Reflekterende teams.

Øving 5: Refleksjonsdel. Individuelt. Leveres digitalt. Visuell dokumentasjon og skriftlig refleksjon over egen læring. Det oppfordres til å gjøre egne koblinger mellom prosjekterings-oppgavene i Ark 1 og fagene som ordinært følges parallelt. Form og farge 1, Konstruksjonslære og Ex.Phil./estetisk teori.

Læringsutbytte

KUNNSKAP Kandidaten har - grunnleggende kunnskap om arkitekturens teoretiske, praktiske, etiske og estetiske basis med vekt på aspektene Bruk, Sted, Rom og Tektonikk og samspillet mellom disse. - grunnleggende forståelse av arkitektfagets samfunnsrolle, fler-perspektiviske karakter og kunstneriske dimensjon. - oversikt over sentrale tema innen det 20. århundrets arkitekturhistorie. - en praktisk erfaring med og grunnleggende forståelse av elementære aspekter knytta til bærekraftspørsmålet i arkitekturen. FERDIGHETER Kandidaten - har grunnleggende ferdigheter i arkitekturprosjektering som prosess og metode. - behersker fagets arbeidsmetoder, verktøy og uttrykksformer på et grunnleggende nivå og kan anvende disse i arkitekturprosjektering. - kan på et grunnleggende nivå anvende kunnskap om fagets naturvitenskapelige, samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske forutsetninger i arkitekturprosjektering. - kan anvende grunnleggende estetisk, kroppslige erfaringer og etiske vurderinger i arkitekturprosjektering. - kjenner til og kan bruke grunnleggende tegnekonvensjoner i fremstilling av arkitektoniske tegninger som plan, snitt og fasader. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan formidle eget arkitektfaglig arbeid i form av plansjer og modeller på et begynnende profesjonelt nivå og i en akademisk sammenheng - tar selvstendig ansvar for egen læring og faglige utvikling og kan anvende sin kunnskap innenfor rammen av faget. - kan reflektere over og posisjonere eget faglig bidrag i forhold til etiske og bærekraftsrelaterte problemstillinger i praktiseringen av faget. - kan bidra konstruktivt i samarbeidsprosjekter og ha forståelse for ulike kunnskapsområders perspektiver. - har forståelse av flerperspektiv tenking (kompleksitets aspektet) og arkitekturens kulturbærende rolle (dybde aspektet).

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen foregår hovedsakelig som prosjektarbeid med veiledning på tegnesalen og baseres på ferdighetstrening samt utvikling av forståelse for fagets egenart. Det oppfordres til nysgjerrighet og åpen holdning i oppgaveløsningene. Det legges vekt både på gruppearbeid, slik at forskjellige syn og erfaringer blir en del av kunnskapsbasisen, og selvstendig arbeid der individuelle læringsprosesser står i sentrum. Teoretisk del: Forelesninger, seminarer, litteraturstudier.

Semesterets øvinger, workshops, befaringer, ekskursjoner, forelesninger, veiledninger og felles dialoger lager grunnlaget for eget læringsutbytte og felles tegnesal-kultur.

Dokumentasjon over alle øvinger og en egen, kort refleksjon levers som individuell portefølje på BLACKBOARD ved semesterets avslutning.

Emneansvarlig skal ved semesterstart informere studentene om det gjennomføres en ekskursjon. Studenter som deltar på ekskursjon, må regne med å betale en egenandel. Studenter som ikke deltar på ekskursjon, vil få tilbud om et alternativt undervisningsopplegg.

Mer om vurdering

Det avsluttende individuelle prosjektarbeidet utgjør grunnlaget for vurderingen som Bestått/Ikke bestått i INSPERA etter utstillingsåpning og muntlig presentasjon (dag 1) og muntlig tilbakemelding på arbeidet fra sensor (på dag 2). Det som her vurderes er: a) kvaliteten på arbeidet som vist i utstillingen (90% vekt), og b) kandidatens faglige modenhet testet ved intervjuet (10% vekt).

Det fysiske materiale, som presenteres på utstillingen, består av plansjer, skalamodeller og dokumentation av prosess. Et fotografi av dette innlevers på Inspera.

Hver students arbeid blir vurdert kvalitativt av en sensor, i samarbeid med en sensorgruppe. Det settes tid begge dager til å diskutere arbeidet i sensor-gruppen for å avklare kvaliteten på arbeidet og kandidatens faglige modenhet. Sensorveiledning og krav til innlevert materiale ligger på Blackboard ved sensur.

Ved klage vil det samme fysiske materialet bli vurdert som «bestått / ikke bestått».

Ved eventuell "ikke bestått", og påfølgende tilbud om kontinuasjonseksamen i august, skal en videreutviklet eller ny besvarelse av det avsluttende individuelle prosjektarbeidet leveres og vurderes på nytt. Dette sker med samme innlevering som beskrevet ovenfor med direkte muntlig tilbakemelding etter studentens presentasjon.

Utsatt eksamen på grunn av godkjent fravær legges normalt til kontinuasjonseksamen i august.

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

1: Ulike tegne- og modellverktøy 2: Erfaring med kreative prosesser

Forkunnskapskrav

Krever opptak til studieprogram: Arkitektur (MAAR)

Kursmateriell

Faglige tekster i pdf-format samt anbefalte bøker. Ved inntak vil studenten bli informet om nødvendig og anbefalt utstyr og verktøy som kreves for å gjennomføre studiet,