Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Musikkvitenskap

– Tidligere studenter

Kari Harneshaug

Songar, låtskrivar og tekstforfattar, musikkvitar, og lektor med opprykk.

Kari Harneshaug. Foto.Eg studerte musikkvitskap ved NTNU Dragvoll i tidsrommet 2007-2012. Musikkvitskapstudiet er noko eg heilhjarta vil anbefale til alle som brenn for musikken og alt den omfattar.

Studiet gav meg evne til vitskapleg tilnærming der kunnskapen ikkje nødvendigvis er konkret og sett, men kan konstruerast og diskuterast gjennom diskurs og forsking. Det er refleksjonane og evna til å sjå musikken i konteksten den eksisterer i, som er viktig: At kunnskapen om musikk som sosiologi og i interaksjon med samfunnet, er essensiell for å sjå på korleis musikken sirkulerer, påverkar og blir forstått.

"Eg har lært mykje om musikk av fantastiske professorar som er ekspertar på sine felt"

Sett vekk frå den vitskaplege kunnskapen har studiet også gitt meg god tid og muligheit til å øve og utvikle meg som musikar. Eg har lært mykje om musikk av fantastiske professorar som er ekspertar på sine felt, men også hatt vokallærarar som har vore essensiell for mi musikalske utvikling. Eg vil også skryte av miljøet ved musikkvitskap på Dragvoll: Det har vore eit fint miljø å vere i, både vitskapleg, musikalsk og sosialt.

Ettersom det utøvande har vore viktig for meg heile vegen, valte eg å gjere eit anna type masterarbeid enn det som til no har vore vanleg. Eg gjorde ei «kunstnerisk oppgåve», der mi plateutgiving var ein integrert del av masteroppgåva. Reint praktisk vil det seie at eg gjennomførte det kunstneriske prosjektet, og skreiv ei avhandling om det. Med det fekk eg muligheit til å skape ein overeinskomst mellom kunsten og vitskapen, noko som passa godt i mitt tilfelle.

Etter at eg avslutta mi utdanning ved musikkvitskap har eg det siste året gått på PPU, praktisk pedagogisk utdanning, slik at eg også kan undervise i musikk. I tillegg til praksis i ungdom- og vidaregåande skule (musikklinja), er eg tilsett som vokallærar ved AKKS. Frå hausten av ser eg for meg å undervise omtrent 50 %, og å bruke resten av tida til å jobbe med musikken min og spele konsertar. Til no har eg kombinert musikaryrket med utdanninga mi, noko som har vore travelt men ein god kombinasjon. I dag ser eg på meg sjølv som songar, låtskrivar og tekstforfattar, musikkvitar, og snart lektor med opprykk.


Tor Einar "Dr" Bekken

Musiker/høgskolelektor HiST.

Dr. Bekken. Foto.Hovedfag i musikk (NTNU, 1996) Mastergrad i engelsk (NTNU, 2012)
 Mellomfag Drama/Film/Teater (1987)
Utøvende musiker siden sist på 1970-tallet; hovedinstrument piano.
Har ni plateutgivelser under eget navn, den tiende kommer i september 2013; hovedsakelig jazz/blues/improvisasjon/folk

"Jeg kunne ikke valgt en bedre veg til en karriere som utøver"

Studier ved Musikkvitenskapelig institutt på NTNU ga meg ro til å tenke konstruktive tanker rundt det å være utøver, UTEN å utsette meg for det eventuelle prestasjonspresset som ligger i en ren musikerutdanning. Jeg kunne ikke valgt en bedre veg til en karriere som utøver.

Samtidig ga den teoretiske tilnærmingen meg en faglig ballast jeg ikke ville vært foruten. Det skader ikke å ha en tankeramme å sette den praktisk/estetiske virksomheten inn i.


Ragni Stoltenberg

Folkehøgskolelærer.

Ragni Stoltenberg. Foto.Praktisk pedagogisk utdanning. (NTNU)
Bachelorgrad og tilleggsutdanning på masternivå i musikkvitenskap, med fordypning innen bl.a. jazz-sang, impresjonistisk musikk, progressiv rock, komposisjon, filmmusikk og gregoriansk sang. (HiNT og NTNU)
Sund Folkehøgskole - jazzlinja

"Det å studere musikkvitenskap på NTNU har gitt meg den faglige bredden og tyngden jeg trengte til å få, slik jeg ser det, verdens beste jobb"

Jeg er linjeansvarlig for Musikk Kunst Teater-linjen på Toten folkehøgskole, og underviser i bl.a. samspill, låtskriving, kor, vokalimprovisasjon, musikkteori og historie, og arbeider mye med å lede elevene i mål ved større scenerelaterte prosjekter og fremføringer.

Nå er jo det å jobbe på folkehøgskole så mye mer enn det som skjer i undervisningstimene, da man har en helt unik mulighet til å komme tettere på elevenes utvikling og prosess slik skoleåret er sammensatt. Det å være folkehøgskolelærer gir varierte arbeidsdager med ansvar, nye utfordringer og utvikling.

Det å studere musikkvitenskap på NTNU har gitt meg den faglige bredden og tyngden jeg trengte til å få, slik jeg ser det, verdens beste jobb.

 


Erle Hind

Musikkarkivar, fylkesarkivet
Sogn og Fjordane fylkeskommune
.

Erle Hind. Foto.Etter et år på musikklinja ved Sunnhordland folkehøgskole begynte jeg på en bachelorgrad i musikkvitenskap ved NTNU i Trondheim. Gjennom studiene opparbeidet jeg bred kunnskap om populærmusikk, jazz, folkemusikk og klassisk. Særlig hadde jeg stort faglig utbytte av hovedinstrument- og improvisasjonsundervisningen, og perspektivemnene.

"Både musikkvitenskap og tverrfaglige kulturstudier er utdanninger som gir svært allsidige jobbmuligheter"

Fra 2008 til 2010 tok jeg en mastergrad i tverrfaglige kulturstudier ved  Høgskolen i Telemark, avd. Bø der jeg skrev masteroppgave om rekrutteringen av kvinnelige instrumentalister til det norske jazzfeltet.

Samtidig som jeg studerte hadde jeg deltidsjobb på høgskolebiblioteket i Bø, og sommeren 2009 jobbet jeg med et notekatalogiseringsprosjekt ved Ringve museum i Trondheim.

Både musikkvitenskap og tverrfaglige kulturstudier er utdanninger som gir svært allsidige jobbmuligheter. Takket være arbeidserfaringen fra bibliotek og museum fikk jeg mot slutten av 2009 tilbud om jobb som musikkarkivar ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, som er en del av Sogn og Fjordane fylkeskommune sin kulturavdeling.

Dette er altså min første jobb etter endt utdanning, og jeg føler meg veldig heldig og privilegert som har fått fast heltidsjobb i så ung alder.

De ansatte ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane arbeider med fotobevaring, privatarkiv, bibliotek og stedsnavn, offentlige arkiv, og musikk. Jeg setter veldig stor pris på fleksibiliteten og variasjonen i arbeidet som musikkarkivar. Jeg er den eneste som jobber med musikk, og fordi musikkarkivet er såpass lite har jeg kapasitet til å arbeide med innsamling, vern og registrering, og synliggjøring og formidling av folkemusikk- og folkedanstradisjoner fra Sogn og Fjordane. Dessuten finner jeg mye glede i å håndtere forespørsler fra brukerne av arkivet.


Ole Albrekt Nedrelid

Administrasjons- og markedskoordinator.

Ole Albrekt Nedrelid. Foto.Bachelor i musikkvitenskap fra NTNU
Master i musikkvitenskap fra UiO


Har etter endt utdannelse jobbet som produsent og vært med på utvikling og avvikling av lokale, landsdekkende og internasjonale prosjekter på vegne av flere musikkorganisasjoner. Jobber for tiden fulltid i Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

"...en musikkvitenskapelig utdannelse gir en musikalsk bredde og en faglig tyngde som sammenlagt er en trygg ballast i flere jobbsituasjoner innenfor kulturfeltet."

Parallelt med studiene skrev jeg også musikkanmeldelser, noe som ble et inspirerende faglig verksted i tillegg til å gi god skrivetrening. Min erfaring er at en musikkvitenskapelig utdannelse gir en musikalsk bredde og en faglig tyngde som sammenlagt er en trygg ballast i flere jobbsituasjoner innenfor kulturfeltet.


Gyrid Nordal Kaldestad

Frilans musikar og komponist, produsent ved Norsk senter for teknologi i musikk og kunst og timelærar i musikkdesign ved Norges Kreative Fagskole i Oslo.

Gyrid Nordal Kaldestad. Foto.Eg tok mellomfag i musikkvitskap på Dragvoll i tidrommet 1999 2002. Fullførte mastergrad i musikkteknologi ved NTNU i 2011. Har også mellomfag drama/teater frå NTNU.

"Eg vart inspirert av kunnskapen og leikenheten til fleire av førelesarane mine..."

Musikkvitskap ved Dragvoll var mitt første møte med universitetet, og eg hugsar at det var mange flotte medstudentar og lærarar då eg studerte der. Eg vart inspirert av kunnskapen og leikenheten til fleire av førelesarane mine, og minnest godt førelesningsrekka om Kurt Weill der læraren som hadde denne fekk ståande applaus etter siste førelesning!

Det å studere ved musikkvitskap fekk meg til å reflektere over korleis musikk, samfunn og dei ulike kunstgreinene påverkar einannan, og eg fekk også brukt den sida av meg som er glad i å analysere og skrive.

Eg hadde mitt første møte med improvisasjon, noko som opna opp for ei verd eg ikkje kjente frå før, og hugsar at eg fekk spele inn mellomfagsoppgåva mi i arrangering/komponering i studio med ein erfaren teknikar.

Kombinasjonen mellom teori og prakis har vore sentral i mykje av det kunstnariske arbeidet eg har vore involvert i dei seinare åra som komponist og/ eller musikar. Det å kunne skrive om det eg arbeider med kunstarisk har vore svært viktig i det arbeidet eg heile tida gjer som utøvande og skapande kunstnar, der søknadsskriving er ein stor del av arbeidet ein gjer.


Eli Hårklau

Musikk- og dramapedagog.

Eli Hårklau. Foto.Etter å ha studert drama i to år, begynte eg på musikkvitenskap i 2002, og fullførte masterstudiet i 2007. Eg har gode minne og erfaringar frå åra på institutt for musikk, og faget vart berre meir interessant dess lenger eg kom i studieløpet. Eg lærte spesielt mykje av fordjupingsemna, og i hovudinstrument.

"Det at eg har studert musikk på Dragvoll er sjølvsagt avgjerande for at eg fekk denne stillinga..."

Eg har tidlegare jobba som folkehøgskulelærar, men no er eg tilsett i eit skule- og samfunnsutviklingsprosjekt, som musikk- og dramapedagog. Det at eg har studert musikk på Dragvoll er sjølvsagt avgjerande for at eg fekk denne stillinga, og det føles bra å kunne bruke si eiga masteroppgåve som hjelpemiddel i jobben.

I tillegg jobbar eg litt ved sida av med oppdrag innan song og instruksjon.

Eg er svært glad for at eg valde å studere musikkvitenskap, så eg kan jobbe med noko som eg har stor interesse for!