Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Engelsk

– Jobbmuligheter

Hvilken kompetanse gir språkstudier?

Studier i fremmedspråk gir innblikk i hvordan mennesker kommuniserer, og gir deg kompetanse i å analysere og tolke ulike typer språklige og kulturelle uttrykk.

Ved å bli kjent med en fremmedspråklig kultur får du også bedre forståelse av egen kultur og eget språk. Språkstudiene gir deg et bevisst forhold til språk og til ulike måter å bruke språket på.

Typiske arbeidsoppgaver for våre kandidater er saksbehandling og annet administrativt arbeid, undervisning, ledelse/prosjektledelse og informasjonsarbeid.

Hva kan jeg jobbe med?

Her er noen eksempler på jobber som tidligere engelskstudenter fra NTNU har fått etter endt utdanning:

  • Språk- og kommunikasjonsrådgiver i UD
  • Universitetsbibliotekar
  • Lektor i videregående skole
  • Lærer i ungdomsskolen
  • Foreleser på BI
  • Oversetter
  • Stortingsreferent
  • Forsker ved NTNU
  • Dubbingoversetter
  • Språkkonsulent i Statoil
  • Forlagsredaktør i Aschehoug
  • Studiekonsulent på NTNU

Noen av jobbene over vil normalt kreve fullført mastergrad.

Tue, 19 Apr 2016 10:57:27 +0200

Master i komparativ syntaks og semantikk

Navn: Charlotte Sant

Utdanning:

Arbeidssted: University of York

"Trondheim er unik som studieby, med masse moglegheiter for verv uansett kven du er."

Master i komparativ syntaks og semantikk

Navn: Charlotte Sant

Utdanning:

Arbeidssted: University of York

"Trondheim er unik som studieby, med masse moglegheiter for verv uansett kven du er."

Charlotte Sant

Hva jobber du med?

Eg er masterstudent i York kor eg studerer komparativ syntaks og semantikk. Syntaks er studiet av byggesteinane i språk, nemleg ord og frasar, og kva slags system som får dei til å henge saman og skape meining. Semantikk handlar om korleis betydning kjem fram i språket. Kjernen i studiet mitt ligg i å sjå på språkvariasjon og vurdere korleis dette kan forklarast gjennom underliggande strukturforskjellar som kjem fram på overflaten.

Studiet mitt handlar ikkje om å fokusere på eitt språk spesifikt, men heller språk som eit heilskapleg system. Vi kan sjølv velje kva språk vi vil hente data frå, så eg skal skrive masteroppgåve om ein syntaktisk konstruksjon i norsk, med eit komparativt blikk på engelsk og andre germanske språk.

Hva er det beste ved jobben din?

Instituttet eg er del av står veldig sterkt når det gjeld parametrisk og minimalistisk syntaks, og undervisinga vi får reflekterer det. Det er motiverande å snakke med tilsette på instituttet, og vi får god støtte til å gjere det vi sjølv vil.

Masterstudentar ved HF har òg eit eige bygg, Humanities Research Centre, som har blitt min andre heim, med lesesal, torsdagskake og foredrag. Det å kunne studere på ein kjempefin campus i ein kjempefin by er ein motivasjon i seg sjølv.

Sidan studiet mitt dekker eit så snevert felt, får eg òg mykje meir spesialisering enn eg ville fått ein annan stad. Viss du er usikker på kor du skal ta masteren: sjå deg rundt før du tek valet! Det er alltid verdt det å vurdere moglegheitene dine. Eg vurderte lenge å ikkje reise ut, men eg er så glad for at eg endte opp her.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Universitetet i York har ikkje nokon fast søknadsfrist for masterstudiet eg søkte på, men det var uansett lurt å tenke på søknadsprosessen tidleg på grunn av alt som skal skrivast og samlast saman. For søknader til britiske universitet skal ein som oftast òg ha eit anbefalingsbrev frå ein tilsett på instituttet, så det er godt å komme i kontakt med nokon så tidleg som mogleg. Du burde nok begynne å tenke på kor du vil dra kring eit år før du skal reise ut.

Sjølve overgangen frå NTNU til York var spesiell. I engelsk- og nordiskemna på NTNU er gruppene ofte store, mens klassen min no består av fire studentar, så det blir mykje kontakt med læraren og ein får mykje oppfølging. Elles har det ikkje vore ein svær overgang: på tross av forskjellen i storleik, er stemninga i seminarrommet veldig lik stemninga som var på NTNU, så det var ikkje så vanskeleg å bli vand med studiet i seg sjølv. Når ein er vand med at undervisinga er på engelsk i bacheloren, er heller ikkje språket nokon stor overgang heldigvis.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Ein bachelor i framandspråk gjer deg godt rusta til vidare studium i Storbritannia, uansett om du vil fokusere på språk, litteratur eller kultur. Generelt har ein bachelor i engelsk gitt meg ferdigheiter innanfor språk- og litteraturanalyse, akademisk skriving og studieteknikk. Valfridommen tilbydd av NTNU gjorde òg at eg kunne forme bacheloren slik eg sjølv ville. Det at eg valde språkfag i andreåret, skreiv bacheloroppgåve om engelsk og norsk syntaks og tok nordisk som fag 2, har gitt meg ein spesiell kompetanse innanfor skandinavisk og engelsk som eg bruker kvar dag.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Trondheim er unik som studieby, med masse moglegheiter for verv uansett kven du er. Det er mykje du kan gjere som språk- og litteraturstudent. Personleg ville eg ha så mykje kontakt med instituttet som eg kunne, så eg var både referansegruppemedlem, instituttillitsvald og læringsassistent i laupet av bacheloren. Eg gjorde òg småjobbar som å hjelpe til på Skrivenatt og omsetje for eit museum i York. Alt dette trur eg hjelpte til for å gjere CV-en litt meir spennande då eg søkte på masteren.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Ta verv eller deltidsjobb utanom studia! Det tok meg halve bacheloren før eg innsåg kor viktig dette var. Som student i Trondheim kan du finne noko uansett kva du er interessert i. Og viss du er som eg var og tenkjer at du ikkje har tid utanfor studiet: du har det. Berre gjer det.

 

Lektor ved Blussvoll skole

Navn: Daniel Gauseth

Utdanning:

Arbeidssted: Lektor i Trondheim kommune ved Blussuvoll skole

"Om man tenker på å arbeide i skolen - forsøk å få praksis så tidlig som mulig"

Lektor ved Blussvoll skole

Navn: Daniel Gauseth

Utdanning:

Arbeidssted: Lektor i Trondheim kommune ved Blussuvoll skole

"Om man tenker på å arbeide i skolen - forsøk å få praksis så tidlig som mulig"


Hva jobber du med?

Daniel Gauseth

Jobber som lektor ved en ungdomsskole i Trondheim i fagene engelsk og samfunnsfag.

Hva er det beste ved jobben din?

Interaktiv læring med elever, og formidling av historiefaget.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Bachelor-grad med fordypning i engelsk og historie, fulgt av PPU, etterfulgt av mastergrad mens jeg arbeidet i skolen.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Kunnskap fra studiene i historie gir faglig trygghet og muliggjør gode fordypningsoppgaver for elevene - f. eks ved å bruke mikrohistorie til å belyse noe i en større sammenheng. Erfaringsmessig er det lettere for elevene å få et forhold til en tidsepoke gjennom kjennskap til enkeltpersoners skjebne gjennom historien. Hva angår engelsk er kjennskap til det engelske samfunn, engelsk litteratur, tekst og prosaanalyse gode utgangspunkt for undervisning i engelsk både ved ungdomsskole og videregående.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Etter fullført bachelorgrad jobbet jeg deltid i skolen gjennom resten av studiene.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Om man tenker på å arbeide i skolen - forsøk å få praksis så tidlig som mulig. Dersom man ikke trives i klasserommet - som klasseleder og i relasjon med ungdom - velg bort læreryrket. Svaret på dette får man gjennom praksis i skolen.

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

Navn: Terje Breigutu Moseng

Utdanning:

Arbeidssted: Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

"Arbeid med å utvikle skriveferdighetene dine; det er ingen som kommer til å bry seg om faginnholdet i det du har studert, men at du er i stand til å kommunisere i skrift og tale på en klar og god måte er alltid bra"

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

Navn: Terje Breigutu Moseng

Utdanning:

Arbeidssted: Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen

"Arbeid med å utvikle skriveferdighetene dine; det er ingen som kommer til å bry seg om faginnholdet i det du har studert, men at du er i stand til å kommunisere i skrift og tale på en klar og god måte er alltid bra"


Hva jobber du med?

Terje Breigutu Moseng

Jeg skriver doktorgrad om fremstillinger av biskoper i historieskriving fra Det tyske riket mellom 950 og 1150. I tillegg har jeg pliktarbeid som inkluderer undervisning og diverse administrative oppgaver, som f.eks. organisering av konferanser.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg får lov til å fordype meg i mer eller mindre akkurat det jeg har lyst til, at jeg kan videreutvikle evnene jeg trente opp i løpet av mastergradsstudiet, at jeg har varierte arbeidsoppgaver og at jeg har enorm frihet til å disponere min egen tid. Samtidig er det en fordel at jeg gjennom doktorgradsarbeidet kvalifiserer meg til nye og spennende arbeidsoppgaver.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Siden jeg fikk en relativt god karakter på masteren fikk jeg jobb som timelærer på historie og senere også latin ved NTNU, som sammen med diverse strøjobber - for en musikkfestival, i barnehage og på museum - holdt liv i meg til det ble utlyst en stipendiatstilling ved et universitet som jeg kunne søke på. Deretter var det bare å skrive en god prosjektsøknad og håpe på det beste.

Det ble også trukket frem som positivt at jeg hadde hatt diverse mindre undervisningsstillinger ved NTNU både i løpet av, og etter mastergraden.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Mange av både de generelle og de mer spesifikke ferdighetene jeg tilegnet meg i løpet av masterstudiet kommer godt med i arbeidet med doktorgraden. Av de spesifikke er det så klart å ha med seg evnen til å lese middelaldersk historieskriving og til å arbeide meg latinske kilder. Av de generelle er kildekritikk, fremstillingsevne, evne til kritisk drøfting av forskning og funn særlig relevante, men jeg nyter også godt av den store arbeidskapasiteten jeg bygde opp i arbeidet med masteroppgaven.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde sommerjobb på noen museer som ble lagt vekt på siden jeg skal undervise som del av pliktarbeidet mitt. Det ble også trukket frem som positivt at jeg hadde hatt diverse mindre undervisningsstillinger ved NTNU både i løpet av, og etter mastergraden. Ellers hadde jeg et par verv i studentforeninger og andre organisasjoner, men jeg tror ikke de hadde så mye å si siden opptak til doktorgrad følger ganske formaliserte regler for vurdering.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Vær bevisst på hvilke overførbare, generelle ferdigheter du lærer i løpet av studiet. Arbeid med å utvikle skriveferdighetene dine; det er ingen som kommer til å bry seg om faginnholdet i det du har studert, men at du er i stand til å kommunisere i skrift og tale på en klar og god måte er alltid bra. Engasjer deg gjerne også i frivillig arbeid eller skaff deg en noenlunde relevant deltidsjobb hvor du kan skaffe kontakter og som kan skille deg ut i en søknadsbunke, men pass på at det ikke går utover studiene.

Karrieren starter i studietiden – bruk mulighetene!

Vet du hva tidligere studenter gjør etter endt studium? Eller hva arbeidsgivere ser etter når de ansetter nye folk?

Kanskje lurer du på om det er store forskjeller i arbeidslivet for dem som har bachelor og master, eller trenger tips til din første jobbsøknad?

Alt dette og litt til finner du på karrieresidene til Det humanistiske fakultet:

Karriere for HF-studenter

To menn som sitter i møte.