Leverandørsamarbeid og -styring

 

En tydeligere avgrensning av den lokale kjerneverdikjeden vil danne grunnlaget for å gjøre den mer effektiv gjennom økt samarbeid og leverandørstyring. Tematikken har vært et viktig fokus i supply chain management litteraturen i flere år.

Ulike konsepter er utviklet for samarbeid og integrasjon, som Collaborative planning, forecasting and replenishment (CPFR) og leverandørstyrt lager (VMI). Hensikten med konseptene er ofte å redusere lagerbeholdinger og bedre tilpasse forsyning til etterspørsel. Slike løsninger er først og fremst utviklet for høyvolumsindustrier, med relativt stabile produktportefølier og etterspørsel, og lange livssyklus. I høyteknologiske bransjer på samarbeid i større grad fokusere på å redusere tid og forbedre kvalitet. Leverandørinvolvering i produktutvikling kan bidra til redusert utviklingstid, reduserte kostnader og et høyere teknologisk nivå på sluttproduktene.
Likeså vil felles prosess- og verdikjedeutvikling bidra til mer kostnadseffektive og pålitelige leveranser. Lærdommen fra andre prosjekter er at tett leverandør-kunde samarbeid har størt potensiale for å lykkes når produktene er innovative og inneholder de aller nyeste teknologier, slik det er tilfellet i KMS og Hapro sine sensorverdikjeder. Derimot er det i dag mangel på etablerte modeller som gir føringer for slike samarbeid. Sentrale spørsmål er blant annet hvilken type forhold man skal ha til de forskjellige leverandørene hvilken og hvor mye informasjon som skal utveksles og hvordan og hvordan man kan utvikle leverandørene sine.

Utfordringene knyttet til samarbeid og integrasjon i verdikjeden til maritime sensorsystemer er altså:

  • Hvordan kan leverandør og kunde samarbeide om å designe sensorsystemer som vil muliggjøre rask og effektiv levering?
  • Hvordan kan leverandør og kunde få til effektive ramp-up prosesser, med rask igangkjøring og effektivisering av produkt, prosess og verdikjede?
  • Hvilke former for leverandørstyring og –utvikling vil gi høy leveringsevne i alle ledd?