Helhetlige lokaliseringsbeslutninger

 

Stadig flere vestlige produksjonsbedrifter ser seg nødt til å flytte deler av sin leverandørportefølje og egen produksjon til lavkostland som Kina og India på grunn av lavere lønnskostnader, markedsnærhet eller tilgang til materialer, varer og kunnskap. Dette kalles ofte offshoring.

Person som studerer verdenskart

Avgjørelsen om å offshore er kompleks og krever beslutninger om grad av vertikal integrasjon, prosessteknologi, kapasitet, fasiliteter, innkjøp, forretningsprosesser og policier, verdikjedekoordinering, informasjonsteknologi og produksjonskapabiliteter. Til tross for dette gjøres de ikke systematisk nok, og lett kvantifiserbare kostnadseffekter får ofte for stor vekt i forhold til lokale fordeler som nærhet til produktutvikling, beskyttelse av materiell eiendom, og høyt kompetansenivå. Enkelte har sågar valgt å flytte tilbake aktiviteter de tidligere har relokalisert på grunn av uforutsette kostnader og utfordringer med koordinering, som igjen har ført til svekket konkurranseevne.

Det er en klar mangel på metoder og og beslutningsstøtte som hjelper industrien med å bestemme hva som skal produseres hvor og av hvem fra et helhetlig perspektiv. Både innovasjon og kostnadseffektivitet må ivaretas. Kunnskapskrevende, innovative komponenter må utvikles raskt og leveres fra egen fabrikk lokalisert eller utvalgte, lokale leverandører i tett samarbeid med kunden. For andre komponenter kan utflagging til lavkostland være et viktig tiltak for å redusere totale kostnader og dermed kunne tilby konkurransedyktige priser av sluttproduktet også i fremtiden.

Utfordringene knyttet til lokalisering av produksjon er altså:

  • Hvordan kan lokaliseringsbeslutninger tas på en helhetlig, systematisk måte, slik at langsiktige, strategiske faktorer ikke blir nedprioritert fremfor kostnadshensyn?
  • Hvordan kan man identifisere hvilke komponenter og moduler som bør produseres i den lokale kjerneverdikjeden, slik at denne kan rendyrkes og styrkes best mulig?
  • Hvordan kan man velge leverandører som egner seg til tett samarbeid i kjerneverdikjeden?