CTRL.net

CTRL.net

– Tverrfaglig nettverk for kontrollromsforskning

CTRL.net bilde

Bilde VR lab. Foto.

CTRL.net

Kontrollrommet spiller en essensiell rolle for å håndtere kritiske infrastrukturer i samfunnet vårt, som signalsystemer for tog og fly, beredskap og kraftverk. Med utgangspunkt i menneskene, teknologien og livet i kontrollrom vil vi forstå hva som foregår: arbeidet, kunnskapen, kommunikasjon og kritiske kollektive beslutninger. Å forstå arbeidet i kontrollrom og hvordan nettverk av kontrollrom koordinerer seg i mellom er viktig ettersom de ivaretar samfunnskritiske funksjone

Vi undersøker også kontroll som kulturelt fenomen og kontrollrommet som metafor. Kontrollrommets logikk, basert på innsamling av data og kontroll over avstand, ser også ut til bre om seg i samfunnet: Digital teknologi gjør det mulig å kontrollere hver enkelt av oss på detaljnivå vi aldri har sett maken til: hva vi liker på facebook, hva vi ser på nyhetene, hvor vi beveger oss og hvem vi omgås. Er det også slik at kontrollrommets logikk er i sving når vi gjennom smarttelefonene våre forholder oss til informasjon fra en stor verden?

CTRL.net har fysisk utgangpunkt i kontrollrommet til SiRIS på Dragvoll I Trondheim. Dette kontrollrommet er rettet mot romfart, men vi studerer også andre kontrollrom: beredskap, fiskeoppdrett, helsevesen, atomkraft og spill for å nevne noen.

Nettverket CTRL.net

Nettverket CTRL.net

CTRL net er først og fremst et tverrfaglig nettverk, forankret i Institutt for sosialantropologi, NTNU og med tyngde i humanistiske fag. Noen av fagene som er representert er:

Sosialantropologi: Antropologisk forståelse av samtiden knyttet teknologisk utvikling til kulturelle praksiser og framtidsvisjoner. Kontrollrom og aktiviteter i og rundt dette studeres i lys av en større kulturell helhet, der kontroll, ferdigheter, kommunikasjon og samarbeid spiller en rolle sammen med aspekter som makt, avmakt og overvåking. Et annet aspekt er produksjonen av nærhet og avstand gjennom teknologi.

Anvendt språkvitenskap: I kontrollrom er kommunikasjonen forsøkt standardisert gjennom protokoller og kodeord som slik skal gjøre den effektiv og presis. Dette er slik en god kontekst språkvitenskapelige studier av teamkommunikasjon, problemløsning og beslutningstaking, risikokommunikasjon, kommunikative praksiser i distribuert samarbeid og i svært regulerte og høy-risiko kontekster.

Medievitenskap: Hvordan muliggjør teknologi "tele-action", altså hvordan utføres handlinger på avstand, på steder og/eller på en skala som normalt ikke er tilgjengelig for mennesker. Dette ses i forlengelse av "image-guided" teknologiske systemer, som f.eks. brukes i operasjonsrom og som bidrar til navigering og til å "co-constitute" kunnskapsobjektet og "identiteten" til observatøren. Her er det også interessant i å se hvordan den medierende teknologien "align visions", og hvordan disse teknologisk medierte operasjonene både bidrar til og krever formalisering og standardiserte handlinger. 

Filosofi: Her forstås teknologisk mediering som alltid og allerede muliggjørende og begrensende konstituerende faktor for den menneskelige eksistens. I kontrollrommet kan det undersøkes hvordan teknologisk mediering konstituerer ulike selfhoods: vi forstår oss selv (som en bestemt person, eller i en bestemt rolle) gjennom de muligheter og begrensninger som ligger i de teknologiene som omgir oss – ikke bare i konkret bruk, men også som potensiell bruk. I en kontrollromsetting vil det være en stadig ko-veksling mellom individer og kollektiv som utfører oppgaver. Her vil distribusjonen av roller og identiteter selvsagt co-defineres av teknologi/teknologiske skript, og det interessante aspektet blir slik hvordan teknologien påvirker dynamikken mellom individuelle roller og kollektivt ansvar. Dette kan også bringe inn et teknologietisk perspektiv: kollektiv handling impliserer ulike «trust-relations», og dermed ulike moralsk forpliktelser, der hovedforpliktelsen vil selvsagt være mellom individet og kollektivet. Det teknologietiske interessante er hvordan teknologiene påvirker konstitusjon og konsolidering av disse. Dette gir også en inngang til å se på om det deskriptive kan brukes normativt.

Teatervitenskap: Teaterfag vil ha to fokusområder. Det ene er teaterfaglige betraktninger om kontrollrommet som en iscenesettelse av en kontrollsituasjon, der oppsettet med skjermer, sensorer og så videre har til hensikt og optimalisere kontroll. Aspekter som dramaturgi, lyssetting og så videre vil kunne gjøres relevante. Det andre området dreier seg om å se på hva kontrollrommet skaper som en performativ, postdramatisk og teatral hendelse. Kort sagt: Hva gjør kontrollrommet med oss?

SiRIS

SiRIS

SiRIS er et kontrollrom som har operert i 15 år, og er lokalisert hos CiRIS ved NTNU Samfunnsforskning. Her har operatører eksperimenter ved den Internasjonale romstasjonen (ISS) i samarbeid med ESA og NASA og andre kontrollrom i Europa og USA. I løpet av 2017 ble et nytt kontrollrom med tilhørende treningssenter og samarbeidslaboratorium etablert, og det er i tilknytning til dette arealet at dette nettverket ønskes etablert. CiRIS og det nye kontrollrommet kommer til å spille en viktig rolle i utviklingen av den norske romfartsatsingen i 2018. Her har vi muligheter til å få opp forskning med humanistisk fundert teori- og filosofiutvikling, og som undersøker kontrollrommet som fenomen i samarbeid med teknologiutviklere, kontrollromsoperatører og brukergrupper innenfor sektorer som romfart, atomkraft, beredskap, oljeindustrien, helse, og sjøfart.

I tilknytning til CiRIS’ kontrollrom er det etablert en VR-lab, noe som skal utvides med nye VR-laber som skal eies og driftes av SU- og HF-fakultetet. VR-teknologi er spesielt interessant teknologi både som en teknologi som nå introduseres inn i nye kontrollrom, men også som skal brukes for å sette opp heterogene trenings-, simulerings-, og eksperimenteringssituasjoner for kontrollromsoperasjoner. Nettverkets knutepunkt er humanistiske problemstillinger som undersøkes og utvikles i samarbeid med konkrete kontrollrom, gjennom observasjonsstudier, utviklingssamarbeid, eksperimentering og utvikling av nye universitetsfag