29. november

18:30 - 22:00: Antropologi, teknologi og kunst. Arrangementet holdes på Litteraturhuset i Trondheim (adresse: Sellanraa Bok og Bar, Kongens gt 2)

30. november

08:00 - 09:00: Registrering
09:00 - 09:15: Velkommen og åpning av konferansen
09:15 - 10:45: Arbeidsgrupper, sesjon 1
10:45 - 11:00: Pause
11:00 - 12:00: Tian Sørhaugs æresforelesning
12:00 - 13:00: Lunsj
13:00 - 14:30: Arbeidsgrupper, sesjon 2
14:30 - 14:40: Pause
14:40 - 16:10: Arbeidsgrupper, sesjon 3
16:10 - 16:15: Pause
16:15 - 18:00: Multimediautstilling og paneldebatt om representasjon
18:00 - 18:15: Jan Brøggers forsknings- og klipparkiv
18:15 - 19:00: Bokutsilling, mingling
19:00: Middag

1. desember

09:00 - 10:30: Årsmøte
10:45 - 11:45: Arbeidsgrupper, sesjon 1 + film "An Indian Lovestory" og filmen "The opening of the ham"
11:45 - 12:00: Pause
12:00 - 13:00: Arbeidsgrupper, sesjon 2 + boksamtale og filmen "The opening of the ham"
13:00 - 14:00: Lunsj
14:00 - 15:50: Forskningsetikkens omveltninger og handlingsrom 
15:50 - 16:00: Avslutning

Program 30. november - 1. desember

Registreringen er nå stengt

Konferansen holdes på Scandic Nidelven, Trondheim
Registreringen starter klokken 08:00 den 30. november, og konferansen avsluttes klokken 16:00 den 1. desember.

Scandic Nidelven, telefon 73 56 80 00:
Hvis du er ansatt i universitetssektoren, anbefaler vi deg å ringe inn bestilling på overnatting, da rabatten for ansatte i UH-sektoren er bedre enn prisen vi har fått forhandlet oss frem til med hotellet. For deg som ikke er ansatt i UH-sektoren; bestill via denne lenken. 

Andre hoteller i nærheten av konferansen er: Thon Nidaros, Scandic Solsiden, Royal Garden, Scandic Bakklandet, Clarion Hotel Grand Olav, Best Western Bakeriet.

Ta gjerne kontakt på e-post: naf2023@konferanser.ntnu.no hvis du har spørsmål.

Onsdag 29. november 18:30-22:00, kvelden før konferansens første dag, vil det være mulig å delta på et kombinert faglig og sosialt arrangement. Tema for kvelden er `Antropologi, teknologi og kunst`. Arrangementet holdes på Litteraturhuset i Trondheim.

Christian Sørhaug, christian.sorhaug@hiof.no, Høgskolen i Østlandet og Marie Røhnebæk, maria.rohnebak@inn.no, Høyskolen i Innlandet

I denne arbeidsgruppen er vi interessert i å utforske hvordan digitalisering er med på å iscenesette samfunn på forskjellige måter. Digitale teknologier blir i dag anvendt i velferdsinstitusjoner som sykehus, NAV, sykehjem og fengsler, så vel som i de fleste næringslivssammenhenger. Digitalisering av samfunn har ført til omfattende endringer i utformingen av offentlige rom, bygninger og arbeidsplasser, likevel er de kroppslige og romlige aspektene ved digitalisering overraskende lite tematisert. Denne løsrivelsen av det digitale fra kropp og rom gir opphav til forventinger om en friksjonsløs verden med perfekte løsninger på våre uperfekte liv. Vi insisterer dermed på å trekke friksjon (Tsing 2005) inn i studiet av digitale omveltningers nedslagsfelt i våre liv, relasjoner og samfunn.

Slik vi ser det er etnografiske tilnærminger særlig godt rustet til å avdekke hvordan mennesker erfarer digitale teknologiers innvirkning på våre materielle, romlige og kroppslige praksiser. Vitenskap og teknologistudier har gitt opphav til en rekke interessante begreper for å forstå sammenvevingene, eller samorganiseringene av teknologier, materialiteter og sosialiteter. Sammenføyninger av begreper som sosiomaterialitet, sosioteknologi eller aktør-nettverk er konsepter og teoretiske tilnærminger som setter seg fore å utforske heterogene ansamlinger av mennesker og ikke-mennesker som viser seg i overraskende konfigurasjoner. Når nye elementer blir tilført eller bortført fra ansamlingene vil nye konfigurasjoner komme frem, og nye former for handlingskraft bli mulig(gjort). Noen blir mer handlingskraftige, andre mindre handlingskraftige. 

Digitalisering er med på å iscenesette kropper, sanselige erfaringer og opplevelser av tilblivelse i forskjellige praksiser. Iscenesettelse omhandler ontologisk koreografi (Cussins), romlighet som noe som produseres (Lefebvre) og materielle gjenstanders involvering i denne iscenesettelsen (Mol). Digitale teknologier fungerer i stadig større grad som en portvakt som regulerer adgangen til sosial rom, og som slik sett iscenesetter hvordan praksis utfolder seg. Dette åpner for komplekse former for ekskludering og inkludering som det er vanskelig å forstå rekkevidden av. Det er derfor et skrikende behov for etnografiske studer av hvordan den digitale teknologien iscenesetter og regulerer adganger og praksiser til ulike arenaer i samfunnet.

Med dette som bakteppe søker denne arbeidsgruppen å utforske ulike typer omveltninger som følger av økt digitalisering i samfunnet, og vi ønsker bidrag som belyser digitale iscenesettelser i ulike kontekster. Bidragene kan være empiriske eller teoretiske, og gjerne løfte frem metodiske muligheter og begrensninger ved å studere digitale iscenesettelser gjennom etnografiske tilnærminger. 

Abstrakter gruppe 1

Håkon Fyhn, hakon.fyhn@ntnu.no, Kristoffer Nergård og Marie Opdal Ulset, NTNU

Vi står midt i en teknologisk og sosial omveltning der stadig nye former for menneskelig arbeid automatiseres. Automasjon er ikke bare en teknologisk forandring, men også en sosial omveltning. Den endrer ikke bare hvordan vi arbeider, men også hvordan vi forstår arbeid, verdiskaping, og kontroll og frihet - omveltninger som kan skape både frykt og håp. På den ene siden kan automatisering forstås som en pågående omveltning som startet med den industrielle revolusjonen for 200 år siden og inkluderer automatisering og standardiseringsprosesser av produksjon, organisasjon og arbeid. Samtidig innebærer digitalisering og spesielt den siste utviklingen innen kunstig intelligens nye former for automatisering, fremmedgjøring og ikke minst offentlige samtaler og problemstillinger.

I denne arbeidsgruppen ønsker vi å løfte fram antropologiske problemstillinger og undersøkelser av tidsaktuelle såvel som fundamentale sider ved denne utviklingen og omveltningen. aktuelle tema og problemstillinger kan for eksempel være:

• Automatisering og ferdigheter: Deskilling, reskilling
• Automatisering av tenking og læring
• Automatisering som overvåkning og kontrollsystemer
• Automatisering av mennesket og omsorg, håp og kjærlighet
• Automatiseringens infrastrukturering
• Hvilken rolle skal mennesket spille i ut-/av-/inn-viklingen
• Forholdet mellom automatisering i ulike former og sosialt liv, tenkemåte og andre områder som kan vise seg å være knyttet til:
• Perspektiver på automatisering
• Kulturelle narrativer om automatisering (framstilt som omveltning, brudd, kontinuitet, undergang, frelse, osv.) 
• Automatisering, effektivisering og produksjon av bulllshit-jobber
• betydningen av arbeid, håndverk og arbeidsfellesskap 
• Politiske og økonomiske implikasjoner av automasjon: Effektivisering og kostnadskutt som
• Antropologi i det automatiserte universitetet 

Abstrakter gruppe 2

Trine Olsen Møgster, trine.o.mogster@ntnu.no og Emil Røyrvik, emil.royrvik@ntnu.no, NTNU

Det kan virkelig se ut som om vi er i trøbbel. Mange vil si vi er i «big trøbbel». Vi trenger nesten ikke å se og lete etter det engang. Det er kriser overalt, med fattigdom og ulikhet, krig, klima, natur, energi og kulturkriser. Selv krisebegrepet er i krise, og har vært det lenge (Roitman 2013). En måte å utforske og ramme inn antropologisk trøbbelet vi står i er å følge rådet til Donna Haraway (2016) i den forstand at vi må greie å stå i det, ta det på alvor og ikke minst finne språk som muliggjør sammenlignende studier og mulige veier gjennom det. Som mange andre arbeider Haraway med språket, og anbefaler både å «tenke tentakulært» og å skape nye relasjoner til jorden og dens beboere. En annen kilde til inspirasjon er Roy Rappaport (1992) som fremhevet antropologens arbeid med mønstergjenkjenning og med den vår særstilling i å kunne oppdage og studere uorden, rot og plassbytter som truer med å ødelegge verden, for i forlengelsen av dette finne de mønstre som skaper nye forbindelser.

 I denne arbeidsgruppen inviterer vi bidrag som med ulike analytiske linser undersøker slike forbindelsesødeleggende eller skapende mønster av orden/uorden. Det er mange mulige tematiske innganger til denne trøbbelens antropologi, for eksempel studier av verdi og verdsettingspraksiser, fra «uttømmingen» av verdibegrepet selv til hvordan finansdominansens utvinningslogikk penetrerer og skaper trøbbel, uorden og schismogenese i betingelsene for sosialt og kulturelt liv (for eksempel knyttet til ekstrem ulikhet); eller av «teknologi» og «teknifisering» i vid forstand (indikatorsamfunnet, managementaliteten, varedannelsen og middelgjøringen av relasjoner og vårt indre liv) som en forutsetning for nye former for verdensanskuelse og verdensbeherskelse. Vi tror også at akselerasjon, temporalitet og «fremtidsorienteringer» er fruktbare innganger for å tappe inn i mange nivåer av denne mangslungne trøbbelens antropologi. Samtidig er det et utall alternative tematiske innganger til trøbbeltematikken, gjennom studier av andre måter forestille seg verden på, andre måter å skape relasjoner, organisere og leve våre liv på (eksempelvis ulike former for samskaping, omsorgsrasjonalitet, lek, frivillighet, øko-logikk, «allmenninger»). 

Abstrakter gruppe 3

Richard Fraser, richard.a.fraser@uit.no og Tommy Ose, tommy.ose@uit.no, UiT

This panel explores the intersections between cosmopolitics, material flows, and value(s). It considers how the movement of materials, objects, and ‘things’ connect to – and help reveal – cosmopolitics, conflicts, and contestations. We welcome papers grounded in ethnographic fieldwork which explicitly use the practices of buying, selling, gifting, sharing, bartering, and exchanging of things as an entry-point to understanding ontological fissures. We are interested in the permeable relationship between the formal and informal economies, questions of commodification, materiality, and practices in diverse ethnographic contexts. Examples might include food, meat, precious stones and resources, antlers, animal parts, and blood, as well clothing, materials, and ritual items. More broadly, we seek to close the gap between the cosmological and the economic, the ontological turn and value theory.

Abstrakter gruppe 4

Jon Rasmus Nyquist, jon.r.nyquist@ntnu.no og Irmelin Joelsson, NTNU 

Encounters with turbulent worlds – in situations of climate change, landscape change, political instability, financial insecurity, upheaval or uncertainty – are fertile ground for the imagination. In this panel we seek to explore situations where turbulent worlds, either changing or unstable, prompt lively thought. Where do people’s minds go when the world seems to shift and tremble? Where does the imagination go when conditions of existence feel threatened or like they are on the verge of collapse?

Unstable and changing worlds are exceptionally good to think with, but not just in any which way. Turbulent worlds and the imagination explores thoughts and ideas that do not follow set routes or fall into familiar patterns, but branch out in circuitous ways, that are lively and unpredictable, unbounded and even spin out-of-control. 

The imagination differs from imaginaries and scripts. If imaginaries frame observations and experiences, guiding thought into congealed forms, imagination sets thoughts in motion. Yet, imagination is not just artifice, make believe or flights of fancy, but can also be ways of responding to intuitions and feelings about something that is difficult to formulate or something that has been kept from view.

The imagination is an interface of thoughts of what might happen, where tendencies are magnified, where possibilities multiply, and where the lines drawn by likelihood and probability are temporarily overlooked. It may alert us to situations when thinking rubs up against or falls outside of imaginaries and established patterns of thought, where the situation prompts, or even seems to demand, something else. The imagination might be where people expand and ruminate on hopes and fears, where their thinking go to places it will not usually go. 

But while the imagination may have a corrective, or even liberating potential, can we also look critically at the imagination? The imagination can be a refuge and it can be a vanishing act. As a refuge, the imagination can be a state of withdrawal. As a vanishing act, the imagination can be a way of displacing the “things” one would rather not have to confront. The boundaries around lively thought are policed by normative thresholds between the imagination and the “real world.” When those are transgressed, and preoccupations with and in the imagination infringe on “reality,” a set of actions is often triggered, to get the balance right. But do not turbulent times demand turbulent thoughts? Perhaps in some situations, as philosopher Frédéric Neyrat suggests, “we are sane in becoming crazy [...] our delirium is the effect of accurate perceptions.” And while living through turbulent times may prompt lively thought, where does the imagination head when turbulence is not the state of exception but a state of permanence? 

How can we as anthropologists make sense of lively and un-patterned thinking, and what role can it play in our analyses? We hope that this panel might offer some provocations and we welcome experimental (and lively and imaginative) approaches. For instance, papers that experiment with ways of representing the unruly and unpredictable paths of people’s thinking and experiments with ethnography that is less bound by a realist frame, even perhaps ethnography that actively pushes against the edges of the real and the possible.

Abstrakter gruppe 5

Bente Sundsvold, bente.sundsvold@uit.no, Jennifer Hays og Trond Waage, UiT

In a recent editorial in Anthropology Today, Thomas Hylland Eriksen argues that addressing the most pressing global environmental problems today requires an interdisciplinary approach, one that provides “compelling stories, capable of touching and convincing those who can make a difference in their own lives and on a larger scale, enabling us to envision a different future, compatible not only with the planetary situation, but also with the diversity of human lives” (Eriksen 2020:2). 

As a discipline, anthropology, has increased its public visibility in recent years with a growing focus on engagement. Engaged anthropology demands us to formulate projects in such a way as to critically engage with important issues of our time.  It urges for exploring methodologies of ethnographic action, using fieldwork- based methods creatively to describe the social reverberation of global inequality and environmental disruption, and reveal everyday practices that may be mobilized to navigate their entanglements.  Storytelling approaches are at the heart of engaged anthropology. However, it also raises another set of questions –what ‘stories’ need to be told; by whom, and to whom, in what ways – and at what level – and for what reasons? What are compelling stories? How do we ensure that the voices of vulnerable groups come forward in these stories? What arenas are available for storytelling and co-creative actions? What are the methodological and ethical implication of storytelling as ethnographic action?

This panel invites contributors to present and discuss different methodologies of engaged anthropology and ‘ethnographic action’, including audio-visual, artistic and co-creative methods and alliances, multi-species or interdisciplinary approaches, with the aim to rethink ethnography.

Abstrakter gruppe 6

Ann Cathrin Corrales-Øverlid, ann.overlid@uib.no og Synnøve Bendixsen, Synnove.bendixsen@uib.no, UiB

Økende globalisering, deregulering, digitalisering, robotisering og demografiske endringer drevet av blant annet en aldrende befolkning og migrasjon har bidratt til en omveltning av arbeid og arbeidsmarkedet. Finanskrisen, pandemien, og energikrisen har videre påvirket økonomien og arbeidsmarkedet, og vi ser i økende grad en utvanning av trygge arbeidsplasser, økende prekære arbeidsforhold, og nye måter å organisere arbeid på, som i den voksende plattform/gig-økonomien.  Prekært og uformelt arbeid/uformell økonomi blir ofte betegnet som svart arbeid og knyttet opp til begreper som «arbeidslivskriminalitet», «sosial dumping» og «seriøse/useriøse aktører». Samtidig blir prekaritet formet av kjønn, etnisitet, migrasjon og generasjon. Migranter er ofte den mest utnyttede sektoren i arbeiderklassen og migrantarbeidere er et eksempel på hvordan etnografi kan bidra til å forstå hvordan folk navigerer systemer som utnytter dem (Lazar 2023). Hvordan kan vi som antropologer forstå arbeid og prekært arbeid? Hvordan oppleves og erfares prekaritet og usikkerhet? Hvordan manifesterer territorielle og interne grenser seg på arbeidsmarkedet, og hvordan erfares disse grensene i hverdagslivet? Hvordan er prekært arbeid knyttet opp til temporalitet, og hvilke ulike former for motstand, hverdagslige politiske handlinger eller tilpasninger eksisterer?

Denne arbeidsgruppen ønsker å belyse hvordan vi som antropologer kan utforske pågående omveltninger i arbeidsmarkedet og arbeid, og dens konsekvenser, samt hvordan vi kan forstå «det økende prekariat», inkludert levde og kroppsliggjorte erfaringer. Prekært arbeid har gjerne spesifikke karakteristikk og utfall i den Nordiske kontekst. Forestillingen om en distinkt «nordisk modell» er knyttet til kjennetegn som høye skatter, generøse velferdsgoder og et gjennomregulert arbeidsmarked hvor trygge arbeidsplasser med en anstendig inntekt forhandles frem gjennom kollektive avtaler og sterke fagorganisasjoner. Hvilke utslag har prekært arbeid i de nordiske velferdsstatene? Hvilke omveltninger kan arbeidslivsomveltingen ha på en «nordisk modell» og et nordisk ideal om egalitarisme og likhet?

Arbeidsgruppen er åpen for innlegg som diskuterer prekært og uformelt arbeid og dens implikasjoner, gjerne på ulike skala (individ, samfunn, nasjonalstat og globale relasjoner) i de Nordiske landene, samt i andre områder. Vi ønsker også velkomment innlegg som problematiserer det eksisterende begrepsapparatet og som bidrar til å utvikle nye begreper til å forstå pågående omveltninger i arbeidslivet. 

Abstrakter gruppe 7

Liv Haram, liv.haram@ntnu.no, NTNU og Marianne Blom Brodersen, marianne.b.brodersen@nord.no, Nord Universitet

I denne arbeidsgruppa ønsker vi å utforske et klassisk antropologisk credo – fra Marcel Mauss (1909), Arnold van Gennep (1909) og Victor Turner (1969), og mer nylig tatt til orde for av Roy Rappaport (1999) – som fremhever ritualer som den viktigste arenaen for sosiokulturell nyskapning, transformasjon og metamorfose. Hvordan står det til med dette credoet i dag? Og har vi som antropologer metoder, analytiske strategier og teoretiske rammeverk som er egnet for å studere kontemporære former endringspotensiale i ritualer og rituelt liv? Vi inviterer til bidrag som enten kan vise til innovative og nyskapende metodiske eller teoretiske tilnærminger til studier av ritualer, eller som dokumenterer og analyserer ulike ritualers potensiale for sosiokulturell nyskaping og endring. Med Bruce Kapferer (2004) og Don Handelman (2004), kan vi si at ritualer kan studeres i et kontinuum med større eller mindre grad av integritet, selv-referanse og autonomi. Ritualer uttrykker i så måte ulik grad av relasjonell tilknytning og kompleksitet i forhold til den sosiale konteksten. De eksisterer med andre ord ‘i kraft av seg selv’, men i et kontinuum av varierende form og grad (se også Roy Wagner 1986). De aktuelle bidragene til arbeidsgruppa kan for eksempel ta for seg og tenke nytt omkring sentrale antropologiske begreper og tematikker som: communitas; liminalitet og utvidede former for liminalitet; in-betweenness versus samtidighet; virtualitet og rituelle dynamikker; forholdet mellom tegn og betegnet, ritualet og dets omgivelser; metamorfose, transcendens og transformasjon; samt andre relevante begreper og tematikker. Empirisk favner vi bredt, både i tid og rom, empirisk og teoretisk. Eksempler på empirisk variasjon kan være ritualer knyttet til penger, finans og nyliberal sosialitet; klimakrise og klimaaktivisme; sport og idrett; musikk, kunst og kultur; politikk, fred/konflikt, vold; nyreligiøsitet (ekstase; spiritualitet og feminisme; well-being); heldbredningsritualer knyttet til ånde- og djevel-utdriving; eller kontemporære former for klassiske overgangsritualer.

Abstrakter gruppe 8

Mona Frank, mona.frank94@outlook.com, Skeiv verden Vest og Anne Sigfrid Grønseth, anne.gronseth@inn.no, Høgskolen i Innlandet

The upheaval of our world and the upheaval of our consciousness are one and the same” (Carl Jung). Det 21. århundre har unektelig vært preget av en forverring av samfunnsutfordringer. Fremveksten av naturkatastrofer utløst gjennom klimakrisen og Covid-19-pandemien har kastet samfunnet i ukjent farvann. På et europeisk nivå er Frankrikes legalisering av innbyggernes masseovervåking gjennom den kontroversielle "globale sikkerhetsloven" og "anti-separatismeloven" rettet mot radikal islamisme, samt innføringen av "hbt-frie soner" i Polen bare en noen få eksempler på samfunnsmessige skifter vi har vært overfor.Etter 30 år med fred, har utbruddet av den russisk-ukrainske krigen trukket Europa tilbake til omveltningene som er iboende til krig og konflikt. Nylige politiske endringer som Storbritannias plan om å sende asylsøkere til Rwanda skaper brudd i narrativene om solidaritet og humanitærisme som europeiske land bygger sin flyktning- og integreringspolitikk på. Dessuten konfronterer det selektive engasjementet fra europeiske regjeringer og sivile samfunn i den pågående krigen i Ukraina oss med dype spørsmål knyttet til det sosiale strukturen i våre nåværende og fremtidige samfunn.

Ved siden av grensepraksisen i europeiske land, som forsterker (u)synlige murer mellom deres innbyggere og "uønskede undersåtter" gjennom piggtrådgjerder og tilbakedytting på Middelhavet og digitalisering av grenseinfrastruktur, reises spørsmål om de sosiale og politiske prosessene i håndtering, distribusjon, inkludering og utvisning av migranter og asylsøkere, mens de søker etter trygghet, hjem, velvære og anerkjennelse av deres menneskelighet.

“The upheaval of our world and the upheaval of our consciousness are one and the same” (Carl Jung). Undeniably, the 21st century has been marked by an exacerbation of societal challenges. The rise of natural disasters triggered through the climate crisis and the Covid-19 pandemic have thrown society into uncharted waters. At a European level, France’s legalization of its citizens’ mass surveillance through the controversial “global security bill” and the “anti-separatism bill” targeting radical Islamism, as well as the introduction of “lgbt-free zones” in Poland are only a few examples of the shakeouts we have been facing.  Further, after 30 years of peace, the outbreak of the Russo-Ukrainian war has drawn Europe back into the upheavals which are inherent to war and conflict. Recent policy changes such as the UK's plan to send asylum seekers to Rwanda create ruptures in the narratives of solidarity and humanitarianism that European countries build their refugee and integration policies on. Moreover, the selective engagement of European governments and civil societies with the ongoing war in Ukraine is confronting us with profound questions pertaining to the social fabric of our present and future societies. Alongside the border practices of European countries, which reinforce (in)visible walls between their citizens and “undesirable subjects” through barbed-wired fences, pushbacks on the Mediterranean Sea, and digitalization of border infrastructures, questions are raised about the social and political processes in managing, distributing, including, and expelling migrants and asylum seekers, as they search for safety, security, home, wellbeing, and recognition of their humanity.  Hence, we invite researchers to look “inwards” and explore inquiring about the manufacturing of present and future societies in light of war, selective solidarity and the commodification of suffering. How do we make sense of the exclusionary inclusion of refugees through the selective (im)permeability practiced by the refugee policies of “Fortress Europe”?  Where and how do we draw the limits of our solidarity as societies? How do we decide who gets to be a part of the future communities that the neo-liberalized social and economic policies of our current governments are imagining?  In this sense, we welcome papers that explore and discuss various state and civil processes of for example, socio-digital techniques for governing migration, biopolitics, and arrival infrastructures or technologies that enforce boundaries through flexible and moving borders that (re-)create, sustain, and reinforce old distinctions between us and them, the worthy and non-worthy, the desirable and non-desirable citizen. 

We invite papers in both Norwegian and English

Abstrakter gruppe 9

10. Martin Eggen Mogseth, martin.mogseth@uib.no og Fartein Hauan Nilsen, UiB

Vi inviterer til en workshop hvor vi utforsker leken i det virkelige, spillet i det seriøse. Hvor er og hvordan navigeres grensen mellom det alvorlige og det lekne? Vi søker antropologer som har eller tilstreber innsikt i menneskers forhold under og til nye teknologiske inngripener og omveltninger. Med nye teknologier kommer nye regler, nye rammer for sosialitet, det dukker også opp andre «andre», som speiler og former oss i intrikat gjensidighet. Når vi poster på forum og bruker apper, når vi chatter med og styrer digitale avatarer, når vi benytter buss og t-bane, holder møter over Zoom, navigerer rom via GPS, onanerer foran skjermer, når biologisk liv blir delt opp og skapt mekanisk, og formet og presentert digitalt, kort sagt: når sosialitet er forvaltet av teknologiske institusjoner og initiativer, hvordan navigerer og forhandler mennesker forhold seg imellom og mellom lek, spill og virkelighet?

Teknologisk utvikling omtales som kjent som både eksponentiell og uunngåelig. Lekenheten i denne utviklingen står ofte i kontrast til dens alvorlige og dyptgående konsekvenser, og disse konsekvensene er gjerne selv manifestert i lek. Folks interaksjoner med ChatGPT taler til en slik sammenfallende distinksjon mellom lek, spill og virkelighet. Sistnevnte peker også til en ambivalens som har underholdt og forstyrret Kunstig intelligens-entusiaster i årevis: hva er det vi snakker til og interagerer med når vi omgås roboter? Hvordan kvalifiserer man en entitet som virkelig, og hvordan skiller man mellom det virkelige og det kunstige? Og hva er konsekvensene av et slikt skille? Er fysisk kontakt «mer virkelig» enn virtuell kontakt? Er biologi ontologisk vektigere enn det digitalt medierte? Med nye omveltninger kommer nye problemstillinger. Samtidig er det viktig å ikke falle for fristelsen til å anse mennesket som «mottaker» av teknologi, men heller å opprettholde et holistisk og integrerende perspektiv som favner både teknologi, samfunn og menneske prosessuelt. 

Gjennom lek og spill praktiseres, navigeres og formes virkelighet. Vi spør: hvordan kommer denne dynamikken til syne empirisk, og hvilke metodiske og analytiske muligheter åpnes i undersøkelsen av lek og spill? Hva innebærer, produserer og når opphører «uskyldigheten» slike praksiser gjerne assosieres med? Hva skjuler spill og lek av maktdynamikker? Og hva forteller lek og spill oss om menneskelig kreativitet og frihet?

Abstrakter gruppe 10